Gå til innhold
Hundesonen.no

Norsk Miniature American Shepherd Klubb


Recommended Posts

Skrevet

Fra og med 1. juli 2015 vil Miniature American Shepherd føres i AKC under Gjeterhundgruppe 1. Håpet er at rasen vil godkjennes av FCI i løpet av de neste to årene og at den da vil aksepteres av NKK/SKK også. I dag fikk vi en egen raseklubb i Norge; NMASK. Foreløpig har vi kun en facebookside, men hjemmeside kommer etter hvert. Er du interressert i å følge godkjennelsesprosessen av rasen, eller ønsker å komme i kontakt med andre MAS-entusiaster; lik og del facebooksiden! :jump:

post-5699-0-00071100-1410443397_thumb.pn
Oppdatering: Facebooksiden er midlertidig lukket etter tips om opprettelse av klubbstyre. Ansvaret for siden vil overrekkes noen andre som har tid og ressurser til å drive en slik organisasjon. :)

post-5699-0-00071100-1410443397_thumb.pn

  • Like 1
  • Svar 304
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vel, man kan jo lure på om australian shepherd burde ha nettopp det navnet når rasens hjemland er USA.

Vel, nå ble jo "rasen" avlet for å gjete mindre husdyr? Igjen, dette er liksom ikke et nytt lite påfunn fra folk som vil ha dvergaussie? Jeg har ikke all verdens Google muligheter, men første ga

Jeg kan ingenting om denne "rasen", og sånn forutenom sykdom/skavanker som jeg ikke kan se (og dermed ikke aner om er et problem eller ikke), hva er verre med denne enn sheltie feks? Jeg kan jo ikke s

Posted Images

Skrevet

En noe unødvendig kommentar kanskje?

Hvordan begrunner du dette egentlig?

Unødvendig? Å avle på dvergvekst er å avle på sykdom. Motivasjonen bak rasen er det visuelle, at folk synes det er søtt med mindre varianter av hunder. Med dvergvekst kommer gjerne infantile drag over snuteparti, som kraftigere stopp, mer bulende øyne og et overall mer babypreget ansikt. Skal man ikke kunne ha en åpen diskusjon om hvorvidt vi trenger mer utseendeavl på hunderasene våre?

Skrevet

En noe unødvendig kommentar kanskje?

Hvordan begrunner du dette egentlig?

En noe unødvendig kommentar kanskje?

Hvordan begrunner du dette egentlig?

De er jo avlet frem fra en sykdom.

  • Like 2
Skrevet

Hvorfor skal man ha en mini aussie egentlig?

Hvorfor skal man ha andre hunder? Og det er ikke en mini aussie, den registreres som en miniature american shepherd :)

Skrevet

Hvorfor skal man ha andre hunder? Og det er ikke en mini aussie, den registreres som en miniature american shepherd :)

Og forskjellen på en mini aussie og en miniature american shepherd er? Hvilke raser er den fremavlet fra?

Skrevet

Dverg,-mini,-toy - helt unødvendig å avle frem slike hunder.

Velkommen til sonen forresten

Skrevet

post-5699-0-96340000-1410446042_thumb.jp

Ser du noen bulende øyne, unaturlig korte bein, en kropp med gale proposjoner? MAS'en er bare liten, den er ikke deformert. De som har utviklet denne rasen siden 1990 - og gjort det skikkelig vel og merke - har avlet på de minste variantene av aussien. Det er en uriktig påstand å si at hundene har dvergvekst. (De amerikanske toy- og teacup-versjonene er en fullstendig annen historie som jeg ikke vil ha noe med å gjøre.)

Les mer om historien til denne kommende rasen her: http://www.dyreriks.no/?p=224

Skrevet

Jeg kan ingenting om denne "rasen", og sånn forutenom sykdom/skavanker som jeg ikke kan se (og dermed ikke aner om er et problem eller ikke), hva er verre med denne enn sheltie feks? Jeg kan jo ikke si at jeg ser så veldig mye galt på hverken proposjoner, vekst, bulende øyne eller andre unaturlige ting.

  • Like 6
Skrevet

Og forskjellen på en mini aussie og en miniature american shepherd er? Hvilke raser er den fremavlet fra?

Den er avlet fra aussien, men aussieklubben vil ikke anerkjenne minien som en størrelsesvariant (slik som puddel, schnauzer osv). Det ble derfor valgt et annet navn til den nye rasen slik at den ikke assosieres med utspringet.

Skrevet

Men er Australian Shepherd utgangspunktet til denne mini american shepherd?

Hvordan har det seg at det har skiftet fra Australian til american?

Skrevet

 

Unødvendig? Å avle på dvergvekst er å avle på sykdom. Motivasjonen bak rasen er det visuelle, at folk synes det er søtt med mindre varianter av hunder. Med dvergvekst kommer gjerne infantile drag over snuteparti, som kraftigere stopp, mer bulende øyne og et overall mer babypreget ansikt. Skal man ikke kunne ha en åpen diskusjon om hvorvidt vi trenger mer utseendeavl på hunderasene våre? 

Såklart skal man kunne ha en diskusjon, men jeg syns det ble så spydig formulert - og sånt legger opp til en lite konstruktiv og saklig debatt rundt saken.

Forøvrig er jeg for så vidt enig i at å avle på dvergvekst er svært lite heldig for en rase. Men jeg ser jo at man også avler på hundene som rett og slett bare er under standard uten å nødvendigvis være av dvergvekst. Jeg har sett disse miniaussiene som ikke har noen ekstreme trekk, de ser rett og slett ut som en mindre versjon av aussien. Nå har jeg riktignok kun sett bilder, så jeg har ikke noe personlig erfaring å vise til. Men er det også en forferdelig uting? Det er jo sånn man har fått frem andre små raser vi har i dag, og det er langt fra alle som sliter med epleformet skalle osv.

Miniaussien ligger vel forøvrig på en 30-40cm så det er jo ikke snakk om en miniatyr som har enormt stor risiko for å få disse vanlige plagene og helseskavankene som følger med.

Jeg er bare nysgjerrig jeg altså :) kanskje spesielt fordi aussien er en hund jeg selv kunne tenkt meg, men syns blir for stor - uten at det tilsier at jeg derfor kommer til å kjøpe meg en av disse ;)

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Dverg,-mini,-toy - helt unødvendig å avle frem slike hunder.

Velkommen til sonen forresten

Finnes da flere sunne miniatyrhunder. Dvergpinscher, dvergschnauzer, dansk svensk gårdshund, puddel, for å nevne noen :)

Jeg er mer skeptisk til avl på særdeles store, tunge raser. Om man skal kategorisere slik.

Jeg syns dog det er en uting å avle frem motehunder. Enten det er teacup chi, mini aussie, eller hva det måtte være. Tenk så mange flotte raser vi faktisk har, hvorfor kan vi ikke konsentrere oss om dem?

  • Like 6
Skrevet

Jeg kjenner ikke noe særlig til denne rasen, men er det slik at den skal se ut som en australian shepherd i mindre versjon? Ser på wikipedia at en american miniature shepherd skal ha mankehøyde fra 33-46 cm, mens en australian shepherd skal være 46-58 cm. Vil det si at man ikke egentlig kan se forskjell på en australian shepherd på 46 cm og en american miniature shepherd på 46 cm?

Rasenavn skal forresten skrives med små bokstaver. :)

Skrevet

attachicon.gifmas4.jpg

Ser du noen bulende øyne, unaturlig korte bein, en kropp med gale proposjoner? MAS'en er bare liten, den er ikke deformert. De som har utviklet denne rasen siden 1990 - og gjort det skikkelig vel og merke - har avlet på de minste variantene av aussien. Det er en uriktig påstand å si at hundene har dvergvekst. (De amerikanske toy- og teacup-versjonene er en fullstendig annen historie som jeg ikke vil ha noe med å gjøre.)

Les mer om historien til denne kommende rasen her: http://www.dyreriks.no/?p=224

Hvor skikkelig det er gjort er nok omdiskutert. Jeg har snakket med mini-aussie-eiere som har sagt mindre pene ting om rasen, avlen, og som ikke kommer til å skaffe seg den igjen. Bare blant de få norske individene er det visstnok en del dårlig gemytt?

Skrevet

Finnes da flere sunne miniatyrhunder. Dvergpinscher, dvergschnauzer, dansk svensk gårdshund, puddel, for å nevne noen :)

Jeg er mer skeptisk til avl på særdeles store, tunge raser. Om man skal kategorisere slik.

Jeg syns dog det er en uting å avle frem motehunder. Enten det er teacup chi, mini aussie, eller hva det måtte være. Tenk så mange flotte raser vi faktisk har, hvorfor kan vi ikke konsentrere oss om dem?

My thoughts exactly :)

Det avhenger rett og slett av målet med avlen. Jeg kunne absolutt vært interessert i en aussie av mindre størrelse, men med mye av den samme bruken. Dersom målet med avlen er å få en hund som skal ligne på en liten aussie men uten å være aussie eller noe i nærheten, kun for å få noe "lite og søtt" så blir det en annen ting.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Den er avlet fra aussien, men aussieklubben vil ikke anerkjenne minien som en størrelsesvariant (slik som puddel, schnauzer osv). Det ble derfor valgt et annet navn til den nye rasen slik at den ikke assosieres med utspringet.

Dvs at det ikke er noen forskjell på mini aussie og en miniature american shepherd. Hvilket formål har denne avlen da?

Finnes da flere sunne miniatyrhunder. Dvergpinscher, dvergschnauzer, dansk svensk gårdshund, puddel, for å nevne noen :)

Jeg er mer skeptisk til avl på særdeles store, tunge raser. Om man skal kategorisere slik.

Jeg syns dog det er en uting å avle frem motehunder. Enten det er teacup chi, mini aussie, eller hva det måtte være. Tenk så mange flotte raser vi faktisk har, hvorfor kan vi ikke konsentrere oss om dem?

Disse miniatyrene du nevner ble jo avlet frem til et formål - ikke for å være en søt liten motehund.

Skrevet

My thoughts exactly :)

Det avhenger rett og slett av målet med avlen. Jeg kunne absolutt vært interessert i en aussie av mindre størrelse, men med mye av den samme bruken. Dersom målet med avlen er å få en hund som skal ligne på en liten aussie men uten å være aussie eller noe i nærheten, kun for å få noe "lite og søtt" så blir det en annen ting.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Finnes da flere sunne miniatyrhunder. Dvergpinscher, dvergschnauzer, dansk svensk gårdshund, puddel, for å nevne noen :)

Jeg er mer skeptisk til avl på særdeles store, tunge raser. Om man skal kategorisere slik.

Jeg syns dog det er en uting å avle frem motehunder. Enten det er teacup chi, mini aussie, eller hva det måtte være. Tenk så mange flotte raser vi faktisk har, hvorfor kan vi ikke konsentrere oss om dem?

Uhm, dsg er da ingen miniatyrrase. Den er krysset fram mellom bla foxterrier og pinscher. ;)

Skrevet

Dvs at det ikke er noen forskjell på mini aussie og en miniature american shepherd. Hvilket formål har denne avlen da?

Disse miniatyrene du nevner ble jo avlet frem til et formål - ikke for å være en søt liten motehund.

Uhm, dsg er da ingen miniatyrrase. Den er krysset fram mellom bla foxterrier og pinscher. ;)

Tror poenget var nettopp det at en hund kan være liten uten å være "miniatyr og ubrukelig", og at det dermed ikke er en selvfølge at miniature american shepherd blir avlet for å være en "søt liten motehund" med alle helseplagene som gjerne følger med en sånn type avl :)

Edit: jeg er forresten litt usikker på hvorfor du siterte meg @simira - gikk noe bort i siteringen, eller kom innlegget mitt med, med et uhell kanskje? :)

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...