Gå til innhold
Hundesonen.no

Norsk Miniature American Shepherd Klubb


Anki
 Share

Recommended Posts

Det er da like mye en miniatyrhund som de andre jeg har nevnt.

Da er vi litt uenig i definisjonene. I miniatyrhund legger jeg enten veldig liten hund, ala chi, pomme osv., eller en mindre variant av en eksisterende rase. Dsg er ingen av delene.

Tror poenget var nettopp det at en hund kan være liten uten å være "miniatyr og ubrukelig", og at det dermed ikke er en selvfølge at miniature american shepherd blir avlet for å være en "søt liten motehund" med alle helseplagene som gjerne følger med en sånn type avl :)

Edit: jeg er forresten litt usikker på hvorfor du siterte meg @simira - gikk noe bort i siteringen, eller kom innlegget mitt med, med et uhell kanskje? :)

Bare roter. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 306
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vel, man kan jo lure på om australian shepherd burde ha nettopp det navnet når rasens hjemland er USA.

Vel, nå ble jo "rasen" avlet for å gjete mindre husdyr? Igjen, dette er liksom ikke et nytt lite påfunn fra folk som vil ha dvergaussie? Jeg har ikke all verdens Google muligheter, men første ga

Jeg kan ingenting om denne "rasen", og sånn forutenom sykdom/skavanker som jeg ikke kan se (og dermed ikke aner om er et problem eller ikke), hva er verre med denne enn sheltie feks? Jeg kan jo ikke s

Posted Images

Jeg får ikke inntrykk av at denne rasen har et typisk miniatyrhund-utseende, med dårlig snuteparti, epleformet hodeskalle, bulende øyne eller noe annet. Men dette er jo kun basert på et par bilder, så jeg syns det skal bli spennende å følge med i utviklingen videre. Med seriøs avl tror jeg absolutt at rasen har et potensiale, samtidig som det kan bli svært ødeleggende dersom rasen følger samme skjebne som visse miniatyrraser som ble avlet som motehunder.

10403233_274568802742661_208485477930210

kevinHarber.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er Australian Shepherd utgangspunktet til denne mini american shepherd?

Hvordan har det seg at det har skiftet fra Australian til american?

Antagelig fordi det er i amerika de begynte å avle denne nye varianten, den blir også en ny rase (om den blir godkjent) og da trenger den et nytt navn. Selv om stamfedre og mødre er av aussie (med sitt opphav i australia) så er jo dette en ny rase som har sitt opphav i amerika, uavhengig av hvor genene startet for hundrevis av år siden. Det er jo som med de fleste andre belger, tysk gjeter osv, de har jo stamfedre fra mange andre land, men det er jo i de landene rasen ble skapt som en helhet, med et formål, med en klar rasestandard osv som blir rasens hjemland og opprinnelse. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aussien kommer jo i mange ulike størrelser. Hvorfor ikke kjøpe en som ikke blir så stor?

Hvis størrelsen er det eneste som skiller de to?

Jeg er meget skeptisk til å avle frem en mindre utgave av aussien. Andre egenskaper vil gå tapt når fokuset er så ensidig rettet mot størrelse.

De miniture american shepherds jeg har sett (i Sverige), har hatt bulende øyne.

De har ikke sett ut som en mini-versjon av aussien, men heller en dvergutgave. Dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Antagelig fordi det er i amerika de begynte å avle denne nye varianten, den blir også en ny rase (om den blir godkjent) og da trenger den et nytt navn. Selv om stamfedre og mødre er av aussie (med sitt opphav i australia) så er jo dette en ny rase som har sitt opphav i amerika, uavhengig av hvor genene startet for hundrevis av år siden. Det er jo som med de fleste andre belger, tysk gjeter osv, de har jo stamfedre fra mange andre land, men det er jo i de landene rasen ble skapt som en helhet, med et formål, med en klar rasestandard osv som blir rasens hjemland og opprinnelse. :)

Bare tenkte å tilføye at aussien er en amerikansk rase, den og. Navnet er misvisende. Riktig nok stemmer det som du sier at stamfedrene til en aussie kom fra Australia riktig nok. Mulig at jeg misforstår innlegget ditt, så klart. Rett meg gjerne om jeg tolket det feil :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

My thoughts exactly :)

Det avhenger rett og slett av målet med avlen. Jeg kunne absolutt vært interessert i en aussie av mindre størrelse, men med mye av den samme bruken. Dersom målet med avlen er å få en hund som skal ligne på en liten aussie men uten å være aussie eller noe i nærheten, kun for å få noe "lite og søtt" så blir det en annen ting.

Sent from my iPhone using Tapatalk

MAS'en er avlet som en sportshund først og fremst. Flere og flere mennesker bor i by og tettbygde strøk. Aussien er avlet til gårdsarbeid og har som alle andre gjeterhunder mange ønskelige egenskaper for mennesker som bruker hundene sine til sport og aktive livsstiler. Man har rett og slett bare fortsatt å avle på de minste individene for å isolere dem (få forutsigbare og like størrelser på kullene), slik at man kan kombinere byliv med et aktivt hundeliv. Det er en aussie i en mindre kropp. Hadde det vært opp til oppdretterne, hadde heller ikke hunden byttet navn - for det er en aussie tvers igjennom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Antagelig fordi det er i amerika de begynte å avle denne nye varianten, den blir også en ny rase (om den blir godkjent) og da trenger den et nytt navn. Selv om stamfedre og mødre er av aussie (med sitt opphav i australia) så er jo dette en ny rase som har sitt opphav i amerika, uavhengig av hvor genene startet for hundrevis av år siden. Det er jo som med de fleste andre belger, tysk gjeter osv, de har jo stamfedre fra mange andre land, men det er jo i de landene rasen ble skapt som en helhet, med et formål, med en klar rasestandard osv som blir rasens hjemland og opprinnelse. :)

Jeg må rette deg her, Aussien er en amerikansk rase. Navnet er meget misvisende. Søk opp historien så ser du selv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De miniture american shepherds jeg har sett (i Sverige), har hatt bulende øyne.

De har ikke sett ut som en mini-versjon av aussien, men heller en dvergutgave. Dessverre.

Da har du ikke sett mange nok. Dårlig avl finner du blant alle raser. Det er bare om å gjøre å velge ut de som gjøre en god jobb. Det er spesielt viktig når rasen er så ny som den er. Jeg kunne sendt deg drøssevis av bilder av ulike svenske MAS'er. Ja, jeg har også sett hunder som ikke er rasetypiske i utseendet, men disse blir ikke brukt i avl. De kan dog selvfølgelig være noens beste venn. Vi har vel alle hørt om selskapshunder? Her er en normal aussie (hannhund), ved siden av en MAS tispe fra Kennel Sheltoon i Sverige:

post-5699-0-64691400-1410449569_thumb.jp

post-5699-0-64691400-1410449569_thumb.jp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hvorfor, men jeg får ikke åpnet noen av bildene du legger ved @Anki. Får en feilmeldingen som sier at "Du har ikke tillatelse til å se dette vedlegget."

Er litt newbee på bilder i innlegg. Tror jeg fikk fikset det nå? :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dvs at det ikke er noen forskjell på mini aussie og en miniature american shepherd. Hvilket formål har denne avlen da?

Disse miniatyrene du nevner ble jo avlet frem til et formål - ikke for å være en søt liten motehund.

Klart det er en forskjell; den er mindre. Aussien tillater et stort størrelsesspenn innenfor hva som er godkjent, mens MAS'ens største individer, er Aussiens minste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare tenkte å tilføye at aussien er en amerikansk rase, den og. Navnet er misvisende. Riktig nok stemmer det som du sier at stamfedrene til en aussie kom fra Australia riktig nok. Mulig at jeg misforstår innlegget ditt, så klart. Rett meg gjerne om jeg tolket det feil :)

Det er mulig, jeg aner ikke veldig mye om aussie heller, men poenget ifht det jeg quotet er jo det samme, rasenavn trenger jo ikke ha noe med hvor de kommer fra å gjøre, mange raser har jo også navn som ikke har noe med land, kontinenter eller andre ting å gjøre heller, og noen har sikkert missvisende navn, men ofte når det er slike navn så kommer navnet fra det landet som er rasens opphav, det landet (evt området) den som starter rasearbeidet mot en standard for både utseende og bruksområder kommer ifra. Og rasens opphav trenger ikke å ha noe med hvor den har fått genene sine fra :)

Jeg må rette deg her, Aussien er en amerikansk rase. Navnet er meget misvisende. Søk opp historien så ser du selv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er en litt masete video, men dere kan se størrelsen godt. Jeg er enig i at ordet "miniature" gir assosiasjoner til noe veldig lite og skjørt. Men det er det ikke så mye å gjøre med. Det er et navn amerikanerne har valgt. Jeg liker å bruke akronymet MAS.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Disse miniatyrene du nevner ble jo avlet frem til et formål - ikke for å være en søt liten motehund.

Men i dag avles ikke disse hundene for særlig annet enn show. Så spiller det egentlig så veldig stor rolle om disse rasene har ulikt utgangspunkt for å starte avl, når de i praksis avles for nøyaktig samme årsak i dag?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Antagelig fordi det er i amerika de begynte å avle denne nye varianten, den blir også en ny rase (om den blir godkjent) og da trenger den et nytt navn.

Den ER godkjent i AKC med effekt fra 1. juli 2015. Men den blir ikke godkjent i norden før også FCI har anerkjent den.

post-5699-0-26330000-1410451046_thumb.pn

post-5699-0-26330000-1410451046_thumb.pn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det finnes ingenting. Det var derfor jeg bestemte meg for å gjøre noe med det. Laget facebooksiden i dag. Men å lage en fin, ordentlig hjemmeside koster tid og penger, så det vil måtte komme etter hvert. De er populære i Sverige og det finnes en aktiv, lukket facebookgruppe kalt Miniature american shepherd med rundt 300 medlemmer. Det er også en del flere oppdrettere der. 7 stk tror jeg. I Norge har vi 2, men jeg kjenner ikke til de noe særlig. Skal selv ha valp fra Sverige til våren :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er da vel en miniatyr versjon av aussie? Hva får dere i den som ikke er i den vanlige størrelsen? Jeg spør bare. Ikke for å være frekk.

Ja, det er akkurat det det er. Men siden aussiens raseklubb ikke vil anerkjenne den som en miniversjon, hadde ikke MAS klubben noe annet valg enn å bytte navn for å kunne søke om godkjenning i AKC og FCI. Hvis du leser gjennom det som er skrevet tidligere, samt denne artikkelen http://www.dyreriks.no/?p=224, så tenker jeg du får svar på det du lurer på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De som holder til i Norge og Sverige, er de uregistrert eller har de vanlig aussie-stamtavle?

Jeg tror det er litt av hvert. Vanskelig å si, siden det hittill ikke har vært noen hovedorgan i Norge. Vi prøver nå å samle trådene litt mot en forestående godkjenning i FCI. Jeg tror mange er eiere av registrerte aussier, men som er for små til å stilles eller avles på. Disse vil kunne omregistrere hundene sine som MAS når NKK har godkjent rasen. Det er disse hundene som brukes for å bygge avlsgrunnlaget til MAS'ene. Rasen har en åpen stambok og kriterier til eksteriør som stort sett er like de du finner hos australsk gjeterhund, med unntak av størrelseskriteriene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klart det er en forskjell; den er mindre. Aussien tillater et stort størrelsesspenn innenfor hva som er godkjent, mens MAS'ens største individer, er Aussiens minste.

Men i og med at miniature american shepherd er en mini aussie så er det vel i realiteten det samme. De startet jo som mini aussie - avl på de minste individene for å komme seg ned i størrelse.

Men i dag avles ikke disse hundene for særlig annet enn show. Så spiller det egentlig så veldig stor rolle om disse rasene har ulikt utgangspunkt for å starte avl, når de i praksis avles for nøyaktig samme årsak i dag?

Med det i mente så bør man jo godkjenne alt av nye raser, inkl doodler av forskjellige varianter og andre designerblandinger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

attachicon.gifmas4.jpg

MAS'en er bare liten, den er ikke deformert. De som har utviklet denne rasen siden 1990 - og gjort det skikkelig vel og merke - har avlet på de minste variantene av aussien. Det er en uriktig påstand å si at hundene har dvergvekst. (De amerikanske toy- og teacup-versjonene er en fullstendig annen historie som jeg ikke vil ha noe med å gjøre.)

BS! Bare av den grunn at mini aussie har blitt en "greie" så avles det som fy på SMÅ aussier, bare for å få SMÅ aussier. Er det sunn avl? Nei. Jeg har også sett flere med denne rasen fordømme de fleste oppdrettere... Alt alt aaaalt for mange vil bare lage små søte aussier. Helse kommer etterpå..

Og jo, ekstremt mange av de har dverg-preg. Mange av bildene du har postet viser hunder med små trekk forskjellige usunne greier de også. Store hoder og korte bein i forhold til kroppen etc. Men de er jo små, så da er det jo greit..

Jeg kan ingenting om denne "rasen", og sånn forutenom sykdom/skavanker som jeg ikke kan se (og dermed ikke aner om er et problem eller ikke), hva er verre med denne enn sheltie feks? Jeg kan jo ikke si at jeg ser så veldig mye galt på hverken proposjoner, vekst, bulende øyne eller andre unaturlige ting.

Min aussie er 47cm mankehøyde. Hun kunne nesten vært en mini aussie. Det er ingen forskjell, bortsett fra at disse hundene blir en motegreie, en slags enkel versjon av aussien.. Liker du at amerikanerne lager mini malamuter? For det gjør de sikkert også. Det føles liksom som et slags hån av rasen, på et merkelig vis. Det gjør meg bare trist..?

Om du googler miniature australian shepherd og ser på bilderesultatene vil du se veldig mye rart.

Forøvrig er jeg for så vidt enig i at å avle på dvergvekst er svært lite heldig for en rase. Men jeg ser jo at man også avler på hundene som rett og slett bare er under standard uten å nødvendigvis være av dvergvekst. Jeg har sett disse miniaussiene som ikke har noen ekstreme trekk, de ser rett og slett ut som en mindre versjon av aussien. Nå har jeg riktignok kun sett bilder, så jeg har ikke noe personlig erfaring å vise til. Men er det også en forferdelig uting? Det er jo sånn man har fått frem andre små raser vi har i dag, og det er langt fra alle som sliter med epleformet skalle osv.

Miniaussien ligger vel forøvrig på en 30-40cm så det er jo ikke snakk om en miniatyr som har enormt stor risiko for å få disse vanlige plagene og helseskavankene som følger med.

Jeg er bare nysgjerrig jeg altså :) kanskje spesielt fordi aussien er en hund jeg selv kunne tenkt meg, men syns blir for stor - uten at det tilsier at jeg derfor kommer til å kjøpe meg en av disse ;)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Mini-aussien kan være opptil 47cm såvidt jeg har forstått? Det er jo en aussie, bare i liten versjon. I sverige er det en kjempe lekker aussietispe fra amerikanske gjeterlinjer og hun er 13kg og gudene vet hvor lav... Men hun er ikke en mini aussie. -__-

Hvorfor skal man lage en ny rase av en rase som allerede eksisterer? Appåtil en MINI versjon? Alle oppegående hundemennesker vet hvilke problemer som følger med små søte hunder. De blir populære, og folk avler over en lav sko.. Vips har man laget noe som ikke burde sett lyset. Som ikke har noen _grunn_ til å se lyset.

Om en aussie er for stor for en, for aktiv, krever for mye; så kjøper man en annen rase.. Man lager ikke en versjon av rasen som passer en. Aussien er en gjeter og brukshund, sportshund i ordets rette forstand. En potet. Hvorfor skal man ha en liten og en stor potet? Spesielt når den lille poteten bare blir ødelagt av mennesker uansett.

Jeg kjenner ikke noe særlig til denne rasen, men er det slik at den skal se ut som en australian shepherd i mindre versjon? Ser på wikipedia at en american miniature shepherd skal ha mankehøyde fra 33-46 cm, mens en australian shepherd skal være 46-58 cm. Vil det si at man ikke egentlig kan se forskjell på en australian shepherd på 46 cm og en american miniature shepherd på 46 cm?

Rasenavn skal forresten skrives med små bokstaver. :)

Jupp!

Hvor skikkelig det er gjort er nok omdiskutert. Jeg har snakket med mini-aussie-eiere som har sagt mindre pene ting om rasen, avlen, og som ikke kommer til å skaffe seg den igjen. Bare blant de få norske individene er det visstnok en del dårlig gemytt?

Har akkurat samme inntrykk. Samme sier de i sverige hører jeg. Og garantert i alle andre land.. Finnes sikkert noen fine individer, men liksom.. (why?)

Dvs at det ikke er noen forskjell på mini aussie og en miniature american shepherd. Hvilket formål har denne avlen da?

Disse miniatyrene du nevner ble jo avlet frem til et formål - ikke for å være en søt liten motehund.

Nettopp! :)

10403233_274568802742661_208485477930210

kevinHarber.jpg

Vet du str. på disse hundene?

Aussien kommer jo i mange ulike størrelser. Hvorfor ikke kjøpe en som ikke blir så stor?

Hvis størrelsen er det eneste som skiller de to?

Jeg er meget skeptisk til å avle frem en mindre utgave av aussien. Andre egenskaper vil gå tapt når fokuset er så ensidig rettet mot størrelse.

De miniture american shepherds jeg har sett (i Sverige), har hatt bulende øyne.

De har ikke sett ut som en mini-versjon av aussien, men heller en dvergutgave. Dessverre.

Signerer denne! :)

MAS'en er avlet som en sportshund først og fremst. Flere og flere mennesker bor i by og tettbygde strøk. Aussien er avlet til gårdsarbeid og har som alle andre gjeterhunder mange ønskelige egenskaper for mennesker som bruker hundene sine til sport og aktive livsstiler. Man har rett og slett bare fortsatt å avle på de minste individene for å isolere dem (få forutsigbare og like størrelser på kullene), slik at man kan kombinere byliv med et aktivt hundeliv. Det er en aussie i en mindre kropp. Hadde det vært opp til oppdretterne, hadde heller ikke hunden byttet navn - for det er en aussie tvers igjennom.

Som en sportshund du liksom. De blir avlet som selskapshunder... Som appåtil skal være så små, fargerike og søte som mulig. Det ender aaaldri bra. Sheltien f.eks sliter jo enda med at ingen vil snakke om at rasen kan ha HD osv. For nei, det fins ikke HD på sheltie...

Aussien har en god del helse-issues som må tas nøye hensyn til under avl, og jeg vil eller tør ikke tenke på hvor mye av dette som blir oversett i jakten på den perfekte lille søte dukkehunden med fine farger.. :(

Man kan FINT kombinere byliv med et aktivt hundeliv! Man trenger ikke ha en mini aussie for å gjøre det! Man kan ha en vanlig aussie, eller om den blir for stor, velge en annen rase..

En aussie tvers igjennom er avlet for å jobbe hele dagen, kunne snu sinte stae okser og passe på gården. En mini aussie er avlet for å være liten. Men samtidig avles de for å være små av individer som kanskje enda har en del ordentlig aussie i seg, og vips får man masse på kjøpet som man ikke hadde tenkt på heller.. Huuuff. Liker ikke å tenke på dette jeg :P

Da har du ikke sett mange nok. Dårlig avl finner du blant alle raser. Det er bare om å gjøre å velge ut de som gjøre en god jobb. Det er spesielt viktig når rasen er så ny som den er. Jeg kunne sendt deg drøssevis av bilder av ulike svenske MAS'er. Ja, jeg har også sett hunder som ikke er rasetypiske i utseendet, men disse blir ikke brukt i avl. De kan dog selvfølgelig være noens beste venn. Vi har vel alle hørt om selskapshunder? Her er en normal aussie (hannhund), ved siden av en MAS tispe fra Kennel Sheltoon i Sverige:

Spesielt tispen så jo noe snodig ut i formen. Det er ikke verdens mest sunneste bygget aussie det der, om hun er voksen.. :/ Hvor store er disse da?

Klart det er en forskjell; den er mindre. Aussien tillater et stort størrelsesspenn innenfor hva som er godkjent, mens MAS'ens største individer, er Aussiens minste.

Man finner nok av ordentlige aussier som er mindre enn hva standaren sier. Standaren til Australian Shepherd sier vel også at størrelse ikke skal gå foran kvalitet ellers. Så en aussie på 42cm kan være like bra som en på 48.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...