Gå til innhold
Hundesonen.no

Ødelegger utstilling for rasenes utvikling/bevaring?


Helianthus
 Share

Recommended Posts

Hadde det vært bedre for rasene/hundene (både mtp matadoravl, genpool, sykdommer, avl på eksteriøre skavanker, osv) om dagens eksteriørbedømmelse ble erstattet med en vurdering som kun bekreftet om en gitt hund var innenfor rasestandarden, og at alle premier og titler utover "godkjent" ble fjernet fra eksteriørbedømmelse?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, man kunne med fordel stoppet dagens utstillingskjør etter kvalitetsbedømming. Den siste "konkurransedelen" er jo helt overflødig og maner kun fram uspiselige show-varianter av hunderaser som skal "skille seg ut" for å vinne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe jeg har tro på er hvis vi hadde hatt mer kriterier for å i det hele tatt få lov til å delta på utstilling. Dvs, at man måtte ha bestått en helsetest, evt også en bruks/mentalitetstest, før man fikk stille hunden i voksen klasse. Dermed ville de med tydelige mentale eller helsemessige problemer ikke få noen premieringer. Da først kan vi begynne å snakke om at utstillingsresultater har en viss kvalitetsmessig betydning.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, man kunne med fordel stoppet dagens utstillingskjør etter kvalitetsbedømming. Den siste "konkurransedelen" er jo helt overflødig og maner kun fram uspiselige show-varianter av hunderaser som skal "skille seg ut" for å vinne.

Helt klart ja.

Vi ødelegger ikke bare et funksjonelt eksteriør, men også gemyttet og mentaliteten må lide under eksteriørdrevet avl.

Kanskje eksteriøret til og med kunne havnet i 3. eller 4. rekke - slik at utvelgelsesprosessen starter med å se om en hund oppfyller bruksmessige og mentale krav, og så se på om eksteriøret er innenfor rammene av rasestandarden? I motsetning til nå hvor jeg har inntrykk av at hunden først og fremst skal se pen ut, og så må andre, "indre" kvaliteter være alt fra gode til tilfredsstillende avhengig av oppdretteren og hvilken rase det er snakk om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er som vanlig veldig delt, siden jeg sitter med to raser hvor den ene rasen har svært lite slike problemer :P

Hos norsk elghund grå (NEG), som er en av mine raser, har vi svært få problemer med at det blir avlet showhunder (ihvertfall her i Norden, det finnes jo show-NEG i andre land... grøss og gru...). De fleste som skaffer seg en NEG skaffer seg ikke den for å løpe rundt i sirkler i en ring, de skal ha en som fungerer i skogen og så er det en bonus hvis bikkja gjør det bra på utstillinger. Det finnes naturligvis oppdrettere som vektlegger utstilling mer enn andre, men sjeldent slik at det går ut over bikkja sine andre egenskaper (da kommer de jo ikke langt på utstilling, for da kan de ikke få cert).

Jeg setter også pris på at vi har en skala, og ikke bare "godkjent". På den måten kan man sette krav til bikkjene som skal motta et jaktchampionat også (de må ha 2x vg på utsilling). For hvor setter man da grensen for "godkjent" hvis man fjerner skalaen? En elghundchampion enten det er jakt eller utstilling, er en hund av høy kvalitet og det synes jeg man kan få lov til å synliggjøre :)

På shibaen ser jeg at det ikke alltid er like gunstig med dette "ekstrashowet", men vil jo gjerne ha en skala her også.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser for meg en slags todeling jeg, hvor folk kan få konkurrrere i utstilling så mye de bare gidder, på samme måte som å konkurrere i lp eller ag eller hvilken som helst annen hundesport. Men hvor hundene for å kunne brukes i avl må gjennom en eksteriørbedømming hvor alt som blir for ekstremt blir slått ned på.

Men kanskje det bare blir rart... Det er jo ikke bare utstilling som gjør rasene mer ekstreme og fører til matadoravl og redusert genpool. Det skjer jo i alle miljøer hvor konkurranse er involvert. Så også arbeidslinjene av en rase vil gjerne være mer ekstreme enn det standarden sier, men i en annen retning enn utstillingslinjene. Så hva avler man på da, egentlig? De moderate hundene som er perfekte i forhold til standarden, men som ingen egentlig vil ha fordi de ikke er raske/lette/kraftige/pelsrike/whatever nok til å kunne hevde seg?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser for meg en slags todeling jeg, hvor folk kan få konkurrrere i utstilling så mye de bare gidder, på samme måte som å konkurrere i lp eller ag eller hvilken som helst annen hundesport. Men hvor hundene for å kunne brukes i avl må gjennom en eksteriørbedømming hvor alt som blir for ekstremt blir slått ned på.

Men kanskje det bare blir rart... Det er jo ikke bare utstilling som gjør rasene mer ekstreme og fører til matadoravl og redusert genpool. Det skjer jo i alle miljøer hvor konkurranse er involvert. Så også arbeidslinjene av en rase vil gjerne være mer ekstreme enn det standarden sier, men i en annen retning enn utstillingslinjene. Så hva avler man på da, egentlig? De moderate hundene som er perfekte i forhold til standarden, men som ingen egentlig vil ha fordi de ikke er raske/lette/kraftige/pelsrike/whatever nok til å kunne hevde seg?

Dette synes jeg også hørtes ut som en interessant løsning. Utstilling som en ren "missekonkurranse", også har man heller kvalitetsbedømmelse basert på helse, mentalitet, bruksegenskaper og eksteriør med helt konkrete kriterier og krav på hver del som man bruker som avlsverktøy.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser for meg en slags todeling jeg, hvor folk kan få konkurrrere i utstilling så mye de bare gidder, på samme måte som å konkurrere i lp eller ag eller hvilken som helst annen hundesport. Men hvor hundene for å kunne brukes i avl må gjennom en eksteriørbedømming hvor alt som blir for ekstremt blir slått ned på.[..]

Skal hundene i denne løsningen fortsatt kunne bli utstillingschampioner, dvs få nuch, such, osv som tittel foran navnet? I så tilfelle så vil det vel bli likt som dagens "ordning", hvor de som er sånn passe interesserte i eksteriør kan si seg fornøyd med en 1. premie eller 2. premie, mens bir og bim og nuch og such må til for at en hund skal være "bra" nok til avl for entusiastene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utopi, men jeg skulle ønske konkurranse-elementet i utstilling forsvant. Utstilling slik intensjonen er at det skal være, er det ingenting galt i, tvert i mot er utstilling et av mange gode hjelpemidler i hundeavl. Dermed tror jeg heller ikke at det automatisk vil løse alt å bare skape noe nytt, det trenger ikke endre så mye egentlig.

Vi har jo allerede kvalitetsbedømmelser basert på helse, mentalitet, bruksegenskaper og eksteriør. De er ikke på en og samme plass, men for å bedømme i dybden, så kan de vel heller ikke være det? Så da er det bruken det blir noe feil med, og også der vi sikkert bør starte.

Det er definitivt utfordringer rundt det at utstilling har fått den funksjonen den har. Men for å snu utviklingen i en rase tror jeg ikke det er nok kun å se på utstilling. Man må se på hele bildet, dommere, oppdrettere, klubber og valpekjøpere. Alle disse er med på å skape tilgjengelighet og etterspørsel, og til syvende og sist er det dessverre det det bunner i til slutt.

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal hundene i denne løsningen fortsatt kunne bli utstillingschampioner, dvs få nuch, such, osv som tittel foran navnet? I så tilfelle så vil det vel bli likt som dagens "ordning", hvor de som er sånn passe interesserte i eksteriør kan si seg fornøyd med en 1. premie eller 2. premie, mens bir og bim og nuch og such må til for at en hund skal være "bra" nok til avl for entusiastene.

Jeg skal ikke påstå at jeg har tenkt så fryktelig godt gjennom alle aspekter ved denne løsningen, akkurat :icon_redface: Men jeg ser vel for meg noe som blir mer en handlings- og pelsstellkonkurranse, hvor man premierer ekvipasjen og ikke hunden. Blir da omtrent som i lydighet, man kan få både premieringer, Norgesmestertitler og championater, men det kvalifiserer ikke til avl hvis ikke den der kvalitetsprøva også blir godkjent.

Men ja, jeg tenker som jeg sa i forrige innlegg at man kan ende opp med å få en hel masse "akkurat passe" hunder som ikke er bra nok for noen...

Men samtidig er det jo såpass mange som synes utstilling er kjempegøy at det virker litt drøyt å fjerne det helt.

En annen ting er at man havner fort i samme uføret igjen hvis man skal ha masse bastante krav om helse, eksteriør, arbeidsegenskaper osv osv som MÅ være på plass for å kunne avle... Svært få hunder er kjempegode på alle områder, så det kan hende det blir for få som slipper gjennom nåløyet. Det kan være gode grunner for å akseptere et kull eller to med dårligere arbeidsegenskaper for å forbedre helsa, for eksempel.

Nei, dette ble bare rot. Ser visst ingen gode løsninger, jeg.

Endret av Petra
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser for meg en slags todeling jeg, hvor folk kan få konkurrrere i utstilling så mye de bare gidder, på samme måte som å konkurrere i lp eller ag eller hvilken som helst annen hundesport. Men hvor hundene for å kunne brukes i avl må gjennom en eksteriørbedømming hvor alt som blir for ekstremt blir slått ned på.

Men kanskje det bare blir rart... Det er jo ikke bare utstilling som gjør rasene mer ekstreme og fører til matadoravl og redusert genpool. Det skjer jo i alle miljøer hvor konkurranse er involvert. Så også arbeidslinjene av en rase vil gjerne være mer ekstreme enn det standarden sier, men i en annen retning enn utstillingslinjene. Så hva avler man på da, egentlig? De moderate hundene som er perfekte i forhold til standarden, men som ingen egentlig vil ha fordi de ikke er raske/lette/kraftige/pelsrike/whatever nok til å kunne hevde seg?

Veldig enig i dette. Det er få som verken kan eller bør ha f. eks maller eller schäfere etter tjenestehundlinjer/ringsportlinjer. Disse blir avlet etter helt andre kriterier enn det hvermansen ønsker i en hund; høy skarphet, høy forsvarslyst, høy lek, høy sosial kamp, høyt mot, høy jaktlyst osv.

Hvermansen ønsker seg vel strengt tatt bare en frisk hund som fungerer i hverdagen, og da er ikke nødvendigvis verken utstillingslinjer eller brukslinjer riktig...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir for lett om man skal skylde på utstilling og bare fjerne konseptet og da tro at en rase vil komme seg på beina igjen.

Slik fungerer det nok dessverre ikke i praksis.

Jeg syntes Mari skrev det veldig fint, man må se på hele bildet. Som valpekjøper er man ganske verdifull, ettersom man faktisk selv velger hvilken avl man ønsker å støtte. Dessverre styrer man jo kun sitt eget valg, så skulle man virkelig gjort en stor endring måtte man fått med seg en god del andre.

Der ligger jo utfordringen, hvordan endre avlen på en hel rase? Jeg tror RAS kan være med på å utvikle dette i riktig retning, samt øke bevissthet ute hos hverdagsmenneske.

Egentlig tror jeg ikke utstilling trenger og fjernes eller endres. Men folk kan kanskje få opp øynene for at en hund med Excellent faktisk er en ekstremt god representant for rasen, og at en Very Good heller ikke trengs å utelukkes fra avl. Nå forutsetter jeg at dette er de resultatene den enkelte hunden får flesteparten av gangene når den stiller.

En rase jeg er godt kjent med, Kleiner Münsterländer sliter lite med sin avl. Der avles det normalt sett rasetypiske hunder som er friske både mentalt og fysisk, og samtidig fungerer på jakt. Det har nok mest med synet de har på avl og bruken av utstilling, der kravet er minst 2xGood, samt beviste jaktegenskaper, i tillegg er det krav om at hundene er fri for HD og klinisk frisk, samt at ingen negative bemerkninger om gemytt må være nevnt på utstilling eller jaktkritikk. Den som ønsker kan lese mer her: http://nmlk.no/avlrsradene/kleiner-munsterlander/avlskrav/

Poenget mitt er altså at for denne rasen så fungerer dette, og jeg tror det beror på rasemiljøets syn på ting, og hvordan de velger å bruke verktøyene de har tilgjengelig, som f.eks. utstilling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En annen ting er at man havner fort i samme uføret igjen hvis man skal ha masse bastante krav om helse, eksteriør, arbeidsegenskaper osv osv som MÅ være på plass for å kunne avle... Svært få hunder er kjempegode på alle områder, så det kan hende det blir for få som slipper gjennom nåløyet. Det kan være gode grunner for å akseptere et kull eller to med dårligere arbeidsegenskaper for å forbedre helsa, for eksempel.

Blir man for streng tror jeg man risikerer å få veldig mange som avler utenfor NKK. Og da har vi muligens brent noen broer og mistet den lille oversikten vi faktisk har. Pluss at vi innsnevrer genpoolen noe innmari, og det fører til videre problemer i framtiden.

Det er ikke nok å bare fortelle folk hvordan de skal avle gjennom krav og tester. De må få forklart hvorfor det er så viktig, slik at de selv ser verdien av og ønsker å innfri disse kravene og testene. Forståelse og innsikt er helt essensielt tror jeg.

Jeg tror ikke det er onde intensjoner som ligger bak det meste av useriøs avl, men heller uvitenhet. Jeg tror de fleste vil det beste, og aner ikke selv at de er en del av bildet som er med på å ødelegge evt holde ved like.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig enig i dette. Det er få som verken kan eller bør ha f. eks maller eller schäfere etter tjenestehundlinjer/ringsportlinjer. Disse blir avlet etter helt andre kriterier enn det hvermansen ønsker i en hund; høy skarphet, høy forsvarslyst, høy lek, høy sosial kamp, høyt mot, høy jaktlyst osv.

Hvermansen ønsker seg vel strengt tatt bare en frisk hund som fungerer i hverdagen, og da er ikke nødvendigvis verken utstillingslinjer eller brukslinjer riktig...

men hvorfor må Hvermansen ha raser som egenlig er laget for et bruk da? det finnes drøssevis med raser en kan velge mellom, hvorfor skal alle tilpasses hvermansen? Det hadde aldri falt meg inn å kjøpe BC. Jeg trenger ikke gjeterhund. jeg kjøper heller ikke malle. For jeg trenger ikke tjenestehund. Setter skal jeg heller ikke ha. jeg jakter ikke. Osv.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke det er usunt å vektlegge ekstriør i avl og utstilling er jo en sport som alle andre...

Men jeg skulle ønske at de enkelte raseklubbene hadde strengere krav til egne championater. Feks skjønner jeg ikke hvorfor brukshundrasene ikke har krav til en eller annen form for bruk for å få championat.
Feks tolleren mener jeg burde ha krav til feks gjennomført apporteringstest eller liknende for å få championat. Det er jo egentlig en jakthund.

Jeg tror at hvis flere raser knyttet brukskrav opp mot championat at man da kanskje ville luke ut en del mentalitetsfeil (ikke alle for mange konkurrerer på høyt nivå og er totalkneppe i hverdagen) og beholde en del egenskaper i rasen.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at utstilling egentlig ikke er problemet. Rasestandard på diverse raser må endres, dommerne må deretter kurses om endringene, oppdrettere må ha mer kunnskap og retningslinjer. Raseklubben kan sette strengere krav :)

Jeg tenker at vi kunne hatt en form for korning (KORAD) versjon som passet alle raser der man fikk kvalitetsbedømming av eksteriør samt en mh :-) Dette måtte hunden ha gjennomgått for å blitt avlsgodkjent... Hvilke titler folk evnt har i utstilling spiller ingen rolle alene om hunden MÅ gjennom denne kvalitetsbedømminga først. MEN... For at dette skal fungere så må nkk inn i bildet da det er de som må sette krav i forhold til registrering :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke det er usunt å vektlegge ekstriør i avl og utstilling er jo en sport som alle andre...

Men jeg skulle ønske at de enkelte raseklubbene hadde strengere krav til egne championater. Feks skjønner jeg ikke hvorfor brukshundrasene ikke har krav til en eller annen form for bruk for å få championat.

Feks tolleren mener jeg burde ha krav til feks gjennomført apporteringstest eller liknende for å få championat. Det er jo egentlig en jakthund.

Jeg tror at hvis flere raser knyttet brukskrav opp mot championat at man da kanskje ville luke ut en del mentalitetsfeil (ikke alle for mange konkurrerer på høyt nivå og er totalkneppe i hverdagen) og beholde en del egenskaper i rasen.

Er du ikke redd for at brukskrav sammen med eksteriøre krav skal føre til at det avles på enda færre hunder? Noe av problemet nå, sånn jeg ser det, er at det avles for mye på for få hunder fordi for få hunder anses som "bra nok" til å avles videre på. Dette fører gjerne til matadoravl og mindre genpool.

(NB: jeg sier ikke at brukskrav på (flere?) bruksraser ikke er løsningen, men tenker litt høyt på mulige ulemper ved å knytte brukskrav til championat eller avlsgodkjenning (eller hva det heter)).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde det vært bedre for rasene/hundene (både mtp matadoravl, genpool, sykdommer, avl på eksteriøre skavanker, osv) om dagens eksteriørbedømmelse ble erstattet med en vurdering som kun bekreftet om en gitt hund var innenfor rasestandarden, og at alle premier og titler utover "godkjent" ble fjernet fra eksteriørbedømmelse?

Jeg tror det. Nå er det jo ikke alle raser som er like "rammet", men fler å fler kommer etter. Det virker som det er de typiske bruks/trekk/jakt rasene som er minst rammet, men man ser jo flere å flere kommer etter, deling av linjer osv.

Nå er nok dette et helhetlig problem, man kan ikke skylde bare på utstilling, men utstilling har jo utvilsomt sin del av "skylda" ifht at det tydeligvis påvirker avlen stort. Å fjerne konkuransebiten hadde vært et stort steg i riktig retning, tror jeg, for mennekser er galde i å vinne og mange gjør hva som helst for å komme dit samme hva det koster for raser eller individer. Det er langt ifra perfekt utenom utstilling heller, de som avler bare på bruksresultater feks, så jeg synes absolutt at eksteriørbedømming bør være et krav, slik at man kan få en bedre helhet i raser, både eksteriørt og bruksmessig/mentalt evt andre kvaliteter man vil ha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er du ikke redd for at brukskrav sammen med eksteriøre krav skal føre til at det avles på enda færre hunder? Noe av problemet nå, sånn jeg ser det, er at det avles for mye på for få hunder fordi for få hunder anses som "bra nok" til å avles videre på. Dette fører gjerne til matadoravl og mindre genpool.

(NB: jeg sier ikke at brukskrav på (flere?) bruksraser ikke er løsningen, men tenker litt høyt på mulige ulemper ved å knytte brukskrav til championat eller avlsgodkjenning (eller hva det heter)).

Vi har jo strenge brukskrav (1.premie på jakt) for avlsgodkjenning, men jeg opplever alikevel at det er god spredning i hundene som blir avlet på. Nå skal det jo sies at det i "alle tider" først og fremst har vært fokus på jaktegenskapene, og man har da hele tiden hatt en god base med velfungerende elghunder (og man på den måten har "råd" til å være selektive).

Det kan jo tenkes at for raser hvor plutselig brukskrav kommer til vil genpoolen bli snevret inn, siden kanskje en del av hundebasen i den rasen mangler de nødvendige egenskapene.

Vil det da kanskje være fornuftig å sette inn gradvise krav?

Litt på siden, men samtidig litt innenfor tema. Norsk Elghundklubbers Forbund jobber nå med å få til en avlsverdi (indeks) på elghundene (sort og grå): http://elghundforbundet.no/2014/04/7-mill-til-utvikling-av-avlsprogram/

Og her er avlskriteriene til NEG: http://elghundforbundet.no/raser/norsk-elghund-gra/avlsmal-og-avlskriterier/ for de som er interesserte.

Edit : Nå virker det som jeg helliggjør min kjære rase her. Vi har jo problemer vi som alle andre raser, men jeg føler ihvertfall at vi har et godt grep på dette som omhandler samspillet mellom utstilling og jakt.

Endret av Bikipile
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har jo strenge brukskrav (1.premie på jakt) for avlsgodkjenning, men jeg opplever alikevel at det er god spredning i hundene som blir avlet på. Nå skal det jo sies at det i "alle tider" først og fremst har vært fokus på jaktegenskapene, og man har da hele tiden hatt en god base med velfungerende elghunder (og man på den måten har "råd" til å være selektive).

Det kan jo tenkes at for raser hvor plutselig brukskrav kommer til vil genpoolen bli snevret inn, siden kanskje en del av hundebasen i den rasen mangler de nødvendige egenskapene.

Vil det da kanskje være fornuftig å sette inn gradvise krav?

Tja, jeg tenker at denne innsnevringen kan skje uansett, hvis man setter kriteriene litt feil? Vanskelig å formulere kjenner jeg, men si at du har en drøss hunder i et område som alle funker greit i hverdagen til hva de nå skal drive med (jakt, gjeting whatever). Når man så begynner å arrangere prøver/konkurranser så ser man jo fort at noen er bedre enn andre, til tross for at de fleste er gode nok. Setter man avlskrav som gjør at alle som faktisk ER gode nok blir avlsklarert så er jo alt greit. Men settes grensa til f.eks 1. premie, og kun de aller beste kan oppnå dette, har man straks et problem. Og uansett hjelper det lite om grensa er lav nok til å favne alle som er gode nok, om "god nok" ikke er bra nok for folk som faktisk vil ha det ypperste av det ypperste for å vinne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis en utstilling hadde hatt samme funksjon som f eks en MH hadde vi kommet langt - ingen vinner og mange flere hunder kan brukes i avl (dette jaget etter NUCH og SUCH gagner faktisk ikke rasene som helhet).

Kåring av funksjonalitet og eksteriør på lik linje med hva vi gjør hos nyttedyrene. Problemet er jo at denne sporten generer så vannvittig mye penger, og det som gir klingende mynt i kassen er det vanskelig å kvitte seg med. Hva skal NKK livnære seg på da? (Og endel mennesker får seriøse fritidsproblemer, men det er en annen sak).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, utstilling ødelegger ikke for rasers utvikling/bevaring.

Det er mennesker som gjør det.

Det er ikke bare utstilling som gjør at raser blir ekstremavlet av folk, alt man kan skryte av gjør det.

Det blir så altfor altfor enkelt å skylde på utstilling.

Forøvrig er resten av verden i stadig utvikling så at en rase endrer seg noe over tid er normalt og forventet. Vi mennesker gjør også det.

Men det burde vært et hovedpoeng å utvikle de sunnere mentalt og fysisk, dessverre er ikke dette alltid tilfelle hverken for oppdrettere som fokuserer på utstilling eller andre ting.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
    • Kan jeg spørre hvilken medisin hun gikk på? Har selv en hund på 3 år som allerede har fått påvist alvorlig grad av HD. Gått fast på Previcox hittil, men synes virkningen kan diskuteres. Ønsker gjerne innspill på smertestillende - ev injeksjonsbehandlinger som gir tilstrekkelig med lindring uten noe særlig bivirkninger. Vet en del av smertestillende som blir forskrevet i behandling HD og artrose blant annet er  NSAIDS som igjen gir ofte belastning på lever, og nyre over tid. Synes det er vanskelig å finne rette behandlingen da hunden er relativt ung.
    • Du kan nok ta det helt med ro ang. rosa nese.  Jeg har hatt flere valper med rosa nese og de har blitt fullpigmentert fram mot leveringstid, noen litt senere, men sorte har de blitt.
×
×
  • Opprett ny...