Gå til innhold
Hundesonen.no

Ødelegger utstilling for rasenes utvikling/bevaring?


Helianthus
 Share

Recommended Posts

Hadde det vært bedre for rasene/hundene (både mtp matadoravl, genpool, sykdommer, avl på eksteriøre skavanker, osv) om dagens eksteriørbedømmelse ble erstattet med en vurdering som kun bekreftet om en gitt hund var innenfor rasestandarden, og at alle premier og titler utover "godkjent" ble fjernet fra eksteriørbedømmelse?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, man kunne med fordel stoppet dagens utstillingskjør etter kvalitetsbedømming. Den siste "konkurransedelen" er jo helt overflødig og maner kun fram uspiselige show-varianter av hunderaser som skal "skille seg ut" for å vinne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe jeg har tro på er hvis vi hadde hatt mer kriterier for å i det hele tatt få lov til å delta på utstilling. Dvs, at man måtte ha bestått en helsetest, evt også en bruks/mentalitetstest, før man fikk stille hunden i voksen klasse. Dermed ville de med tydelige mentale eller helsemessige problemer ikke få noen premieringer. Da først kan vi begynne å snakke om at utstillingsresultater har en viss kvalitetsmessig betydning.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, man kunne med fordel stoppet dagens utstillingskjør etter kvalitetsbedømming. Den siste "konkurransedelen" er jo helt overflødig og maner kun fram uspiselige show-varianter av hunderaser som skal "skille seg ut" for å vinne.

Helt klart ja.

Vi ødelegger ikke bare et funksjonelt eksteriør, men også gemyttet og mentaliteten må lide under eksteriørdrevet avl.

Kanskje eksteriøret til og med kunne havnet i 3. eller 4. rekke - slik at utvelgelsesprosessen starter med å se om en hund oppfyller bruksmessige og mentale krav, og så se på om eksteriøret er innenfor rammene av rasestandarden? I motsetning til nå hvor jeg har inntrykk av at hunden først og fremst skal se pen ut, og så må andre, "indre" kvaliteter være alt fra gode til tilfredsstillende avhengig av oppdretteren og hvilken rase det er snakk om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er som vanlig veldig delt, siden jeg sitter med to raser hvor den ene rasen har svært lite slike problemer :P

Hos norsk elghund grå (NEG), som er en av mine raser, har vi svært få problemer med at det blir avlet showhunder (ihvertfall her i Norden, det finnes jo show-NEG i andre land... grøss og gru...). De fleste som skaffer seg en NEG skaffer seg ikke den for å løpe rundt i sirkler i en ring, de skal ha en som fungerer i skogen og så er det en bonus hvis bikkja gjør det bra på utstillinger. Det finnes naturligvis oppdrettere som vektlegger utstilling mer enn andre, men sjeldent slik at det går ut over bikkja sine andre egenskaper (da kommer de jo ikke langt på utstilling, for da kan de ikke få cert).

Jeg setter også pris på at vi har en skala, og ikke bare "godkjent". På den måten kan man sette krav til bikkjene som skal motta et jaktchampionat også (de må ha 2x vg på utsilling). For hvor setter man da grensen for "godkjent" hvis man fjerner skalaen? En elghundchampion enten det er jakt eller utstilling, er en hund av høy kvalitet og det synes jeg man kan få lov til å synliggjøre :)

På shibaen ser jeg at det ikke alltid er like gunstig med dette "ekstrashowet", men vil jo gjerne ha en skala her også.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser for meg en slags todeling jeg, hvor folk kan få konkurrrere i utstilling så mye de bare gidder, på samme måte som å konkurrere i lp eller ag eller hvilken som helst annen hundesport. Men hvor hundene for å kunne brukes i avl må gjennom en eksteriørbedømming hvor alt som blir for ekstremt blir slått ned på.

Men kanskje det bare blir rart... Det er jo ikke bare utstilling som gjør rasene mer ekstreme og fører til matadoravl og redusert genpool. Det skjer jo i alle miljøer hvor konkurranse er involvert. Så også arbeidslinjene av en rase vil gjerne være mer ekstreme enn det standarden sier, men i en annen retning enn utstillingslinjene. Så hva avler man på da, egentlig? De moderate hundene som er perfekte i forhold til standarden, men som ingen egentlig vil ha fordi de ikke er raske/lette/kraftige/pelsrike/whatever nok til å kunne hevde seg?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser for meg en slags todeling jeg, hvor folk kan få konkurrrere i utstilling så mye de bare gidder, på samme måte som å konkurrere i lp eller ag eller hvilken som helst annen hundesport. Men hvor hundene for å kunne brukes i avl må gjennom en eksteriørbedømming hvor alt som blir for ekstremt blir slått ned på.

Men kanskje det bare blir rart... Det er jo ikke bare utstilling som gjør rasene mer ekstreme og fører til matadoravl og redusert genpool. Det skjer jo i alle miljøer hvor konkurranse er involvert. Så også arbeidslinjene av en rase vil gjerne være mer ekstreme enn det standarden sier, men i en annen retning enn utstillingslinjene. Så hva avler man på da, egentlig? De moderate hundene som er perfekte i forhold til standarden, men som ingen egentlig vil ha fordi de ikke er raske/lette/kraftige/pelsrike/whatever nok til å kunne hevde seg?

Dette synes jeg også hørtes ut som en interessant løsning. Utstilling som en ren "missekonkurranse", også har man heller kvalitetsbedømmelse basert på helse, mentalitet, bruksegenskaper og eksteriør med helt konkrete kriterier og krav på hver del som man bruker som avlsverktøy.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser for meg en slags todeling jeg, hvor folk kan få konkurrrere i utstilling så mye de bare gidder, på samme måte som å konkurrere i lp eller ag eller hvilken som helst annen hundesport. Men hvor hundene for å kunne brukes i avl må gjennom en eksteriørbedømming hvor alt som blir for ekstremt blir slått ned på.[..]

Skal hundene i denne løsningen fortsatt kunne bli utstillingschampioner, dvs få nuch, such, osv som tittel foran navnet? I så tilfelle så vil det vel bli likt som dagens "ordning", hvor de som er sånn passe interesserte i eksteriør kan si seg fornøyd med en 1. premie eller 2. premie, mens bir og bim og nuch og such må til for at en hund skal være "bra" nok til avl for entusiastene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utopi, men jeg skulle ønske konkurranse-elementet i utstilling forsvant. Utstilling slik intensjonen er at det skal være, er det ingenting galt i, tvert i mot er utstilling et av mange gode hjelpemidler i hundeavl. Dermed tror jeg heller ikke at det automatisk vil løse alt å bare skape noe nytt, det trenger ikke endre så mye egentlig.

Vi har jo allerede kvalitetsbedømmelser basert på helse, mentalitet, bruksegenskaper og eksteriør. De er ikke på en og samme plass, men for å bedømme i dybden, så kan de vel heller ikke være det? Så da er det bruken det blir noe feil med, og også der vi sikkert bør starte.

Det er definitivt utfordringer rundt det at utstilling har fått den funksjonen den har. Men for å snu utviklingen i en rase tror jeg ikke det er nok kun å se på utstilling. Man må se på hele bildet, dommere, oppdrettere, klubber og valpekjøpere. Alle disse er med på å skape tilgjengelighet og etterspørsel, og til syvende og sist er det dessverre det det bunner i til slutt.

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal hundene i denne løsningen fortsatt kunne bli utstillingschampioner, dvs få nuch, such, osv som tittel foran navnet? I så tilfelle så vil det vel bli likt som dagens "ordning", hvor de som er sånn passe interesserte i eksteriør kan si seg fornøyd med en 1. premie eller 2. premie, mens bir og bim og nuch og such må til for at en hund skal være "bra" nok til avl for entusiastene.

Jeg skal ikke påstå at jeg har tenkt så fryktelig godt gjennom alle aspekter ved denne løsningen, akkurat :icon_redface: Men jeg ser vel for meg noe som blir mer en handlings- og pelsstellkonkurranse, hvor man premierer ekvipasjen og ikke hunden. Blir da omtrent som i lydighet, man kan få både premieringer, Norgesmestertitler og championater, men det kvalifiserer ikke til avl hvis ikke den der kvalitetsprøva også blir godkjent.

Men ja, jeg tenker som jeg sa i forrige innlegg at man kan ende opp med å få en hel masse "akkurat passe" hunder som ikke er bra nok for noen...

Men samtidig er det jo såpass mange som synes utstilling er kjempegøy at det virker litt drøyt å fjerne det helt.

En annen ting er at man havner fort i samme uføret igjen hvis man skal ha masse bastante krav om helse, eksteriør, arbeidsegenskaper osv osv som MÅ være på plass for å kunne avle... Svært få hunder er kjempegode på alle områder, så det kan hende det blir for få som slipper gjennom nåløyet. Det kan være gode grunner for å akseptere et kull eller to med dårligere arbeidsegenskaper for å forbedre helsa, for eksempel.

Nei, dette ble bare rot. Ser visst ingen gode løsninger, jeg.

Endret av Petra
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser for meg en slags todeling jeg, hvor folk kan få konkurrrere i utstilling så mye de bare gidder, på samme måte som å konkurrere i lp eller ag eller hvilken som helst annen hundesport. Men hvor hundene for å kunne brukes i avl må gjennom en eksteriørbedømming hvor alt som blir for ekstremt blir slått ned på.

Men kanskje det bare blir rart... Det er jo ikke bare utstilling som gjør rasene mer ekstreme og fører til matadoravl og redusert genpool. Det skjer jo i alle miljøer hvor konkurranse er involvert. Så også arbeidslinjene av en rase vil gjerne være mer ekstreme enn det standarden sier, men i en annen retning enn utstillingslinjene. Så hva avler man på da, egentlig? De moderate hundene som er perfekte i forhold til standarden, men som ingen egentlig vil ha fordi de ikke er raske/lette/kraftige/pelsrike/whatever nok til å kunne hevde seg?

Veldig enig i dette. Det er få som verken kan eller bør ha f. eks maller eller schäfere etter tjenestehundlinjer/ringsportlinjer. Disse blir avlet etter helt andre kriterier enn det hvermansen ønsker i en hund; høy skarphet, høy forsvarslyst, høy lek, høy sosial kamp, høyt mot, høy jaktlyst osv.

Hvermansen ønsker seg vel strengt tatt bare en frisk hund som fungerer i hverdagen, og da er ikke nødvendigvis verken utstillingslinjer eller brukslinjer riktig...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir for lett om man skal skylde på utstilling og bare fjerne konseptet og da tro at en rase vil komme seg på beina igjen.

Slik fungerer det nok dessverre ikke i praksis.

Jeg syntes Mari skrev det veldig fint, man må se på hele bildet. Som valpekjøper er man ganske verdifull, ettersom man faktisk selv velger hvilken avl man ønsker å støtte. Dessverre styrer man jo kun sitt eget valg, så skulle man virkelig gjort en stor endring måtte man fått med seg en god del andre.

Der ligger jo utfordringen, hvordan endre avlen på en hel rase? Jeg tror RAS kan være med på å utvikle dette i riktig retning, samt øke bevissthet ute hos hverdagsmenneske.

Egentlig tror jeg ikke utstilling trenger og fjernes eller endres. Men folk kan kanskje få opp øynene for at en hund med Excellent faktisk er en ekstremt god representant for rasen, og at en Very Good heller ikke trengs å utelukkes fra avl. Nå forutsetter jeg at dette er de resultatene den enkelte hunden får flesteparten av gangene når den stiller.

En rase jeg er godt kjent med, Kleiner Münsterländer sliter lite med sin avl. Der avles det normalt sett rasetypiske hunder som er friske både mentalt og fysisk, og samtidig fungerer på jakt. Det har nok mest med synet de har på avl og bruken av utstilling, der kravet er minst 2xGood, samt beviste jaktegenskaper, i tillegg er det krav om at hundene er fri for HD og klinisk frisk, samt at ingen negative bemerkninger om gemytt må være nevnt på utstilling eller jaktkritikk. Den som ønsker kan lese mer her: http://nmlk.no/avlrsradene/kleiner-munsterlander/avlskrav/

Poenget mitt er altså at for denne rasen så fungerer dette, og jeg tror det beror på rasemiljøets syn på ting, og hvordan de velger å bruke verktøyene de har tilgjengelig, som f.eks. utstilling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En annen ting er at man havner fort i samme uføret igjen hvis man skal ha masse bastante krav om helse, eksteriør, arbeidsegenskaper osv osv som MÅ være på plass for å kunne avle... Svært få hunder er kjempegode på alle områder, så det kan hende det blir for få som slipper gjennom nåløyet. Det kan være gode grunner for å akseptere et kull eller to med dårligere arbeidsegenskaper for å forbedre helsa, for eksempel.

Blir man for streng tror jeg man risikerer å få veldig mange som avler utenfor NKK. Og da har vi muligens brent noen broer og mistet den lille oversikten vi faktisk har. Pluss at vi innsnevrer genpoolen noe innmari, og det fører til videre problemer i framtiden.

Det er ikke nok å bare fortelle folk hvordan de skal avle gjennom krav og tester. De må få forklart hvorfor det er så viktig, slik at de selv ser verdien av og ønsker å innfri disse kravene og testene. Forståelse og innsikt er helt essensielt tror jeg.

Jeg tror ikke det er onde intensjoner som ligger bak det meste av useriøs avl, men heller uvitenhet. Jeg tror de fleste vil det beste, og aner ikke selv at de er en del av bildet som er med på å ødelegge evt holde ved like.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig enig i dette. Det er få som verken kan eller bør ha f. eks maller eller schäfere etter tjenestehundlinjer/ringsportlinjer. Disse blir avlet etter helt andre kriterier enn det hvermansen ønsker i en hund; høy skarphet, høy forsvarslyst, høy lek, høy sosial kamp, høyt mot, høy jaktlyst osv.

Hvermansen ønsker seg vel strengt tatt bare en frisk hund som fungerer i hverdagen, og da er ikke nødvendigvis verken utstillingslinjer eller brukslinjer riktig...

men hvorfor må Hvermansen ha raser som egenlig er laget for et bruk da? det finnes drøssevis med raser en kan velge mellom, hvorfor skal alle tilpasses hvermansen? Det hadde aldri falt meg inn å kjøpe BC. Jeg trenger ikke gjeterhund. jeg kjøper heller ikke malle. For jeg trenger ikke tjenestehund. Setter skal jeg heller ikke ha. jeg jakter ikke. Osv.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke det er usunt å vektlegge ekstriør i avl og utstilling er jo en sport som alle andre...

Men jeg skulle ønske at de enkelte raseklubbene hadde strengere krav til egne championater. Feks skjønner jeg ikke hvorfor brukshundrasene ikke har krav til en eller annen form for bruk for å få championat.
Feks tolleren mener jeg burde ha krav til feks gjennomført apporteringstest eller liknende for å få championat. Det er jo egentlig en jakthund.

Jeg tror at hvis flere raser knyttet brukskrav opp mot championat at man da kanskje ville luke ut en del mentalitetsfeil (ikke alle for mange konkurrerer på høyt nivå og er totalkneppe i hverdagen) og beholde en del egenskaper i rasen.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at utstilling egentlig ikke er problemet. Rasestandard på diverse raser må endres, dommerne må deretter kurses om endringene, oppdrettere må ha mer kunnskap og retningslinjer. Raseklubben kan sette strengere krav :)

Jeg tenker at vi kunne hatt en form for korning (KORAD) versjon som passet alle raser der man fikk kvalitetsbedømming av eksteriør samt en mh :-) Dette måtte hunden ha gjennomgått for å blitt avlsgodkjent... Hvilke titler folk evnt har i utstilling spiller ingen rolle alene om hunden MÅ gjennom denne kvalitetsbedømminga først. MEN... For at dette skal fungere så må nkk inn i bildet da det er de som må sette krav i forhold til registrering :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke det er usunt å vektlegge ekstriør i avl og utstilling er jo en sport som alle andre...

Men jeg skulle ønske at de enkelte raseklubbene hadde strengere krav til egne championater. Feks skjønner jeg ikke hvorfor brukshundrasene ikke har krav til en eller annen form for bruk for å få championat.

Feks tolleren mener jeg burde ha krav til feks gjennomført apporteringstest eller liknende for å få championat. Det er jo egentlig en jakthund.

Jeg tror at hvis flere raser knyttet brukskrav opp mot championat at man da kanskje ville luke ut en del mentalitetsfeil (ikke alle for mange konkurrerer på høyt nivå og er totalkneppe i hverdagen) og beholde en del egenskaper i rasen.

Er du ikke redd for at brukskrav sammen med eksteriøre krav skal føre til at det avles på enda færre hunder? Noe av problemet nå, sånn jeg ser det, er at det avles for mye på for få hunder fordi for få hunder anses som "bra nok" til å avles videre på. Dette fører gjerne til matadoravl og mindre genpool.

(NB: jeg sier ikke at brukskrav på (flere?) bruksraser ikke er løsningen, men tenker litt høyt på mulige ulemper ved å knytte brukskrav til championat eller avlsgodkjenning (eller hva det heter)).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde det vært bedre for rasene/hundene (både mtp matadoravl, genpool, sykdommer, avl på eksteriøre skavanker, osv) om dagens eksteriørbedømmelse ble erstattet med en vurdering som kun bekreftet om en gitt hund var innenfor rasestandarden, og at alle premier og titler utover "godkjent" ble fjernet fra eksteriørbedømmelse?

Jeg tror det. Nå er det jo ikke alle raser som er like "rammet", men fler å fler kommer etter. Det virker som det er de typiske bruks/trekk/jakt rasene som er minst rammet, men man ser jo flere å flere kommer etter, deling av linjer osv.

Nå er nok dette et helhetlig problem, man kan ikke skylde bare på utstilling, men utstilling har jo utvilsomt sin del av "skylda" ifht at det tydeligvis påvirker avlen stort. Å fjerne konkuransebiten hadde vært et stort steg i riktig retning, tror jeg, for mennekser er galde i å vinne og mange gjør hva som helst for å komme dit samme hva det koster for raser eller individer. Det er langt ifra perfekt utenom utstilling heller, de som avler bare på bruksresultater feks, så jeg synes absolutt at eksteriørbedømming bør være et krav, slik at man kan få en bedre helhet i raser, både eksteriørt og bruksmessig/mentalt evt andre kvaliteter man vil ha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er du ikke redd for at brukskrav sammen med eksteriøre krav skal føre til at det avles på enda færre hunder? Noe av problemet nå, sånn jeg ser det, er at det avles for mye på for få hunder fordi for få hunder anses som "bra nok" til å avles videre på. Dette fører gjerne til matadoravl og mindre genpool.

(NB: jeg sier ikke at brukskrav på (flere?) bruksraser ikke er løsningen, men tenker litt høyt på mulige ulemper ved å knytte brukskrav til championat eller avlsgodkjenning (eller hva det heter)).

Vi har jo strenge brukskrav (1.premie på jakt) for avlsgodkjenning, men jeg opplever alikevel at det er god spredning i hundene som blir avlet på. Nå skal det jo sies at det i "alle tider" først og fremst har vært fokus på jaktegenskapene, og man har da hele tiden hatt en god base med velfungerende elghunder (og man på den måten har "råd" til å være selektive).

Det kan jo tenkes at for raser hvor plutselig brukskrav kommer til vil genpoolen bli snevret inn, siden kanskje en del av hundebasen i den rasen mangler de nødvendige egenskapene.

Vil det da kanskje være fornuftig å sette inn gradvise krav?

Litt på siden, men samtidig litt innenfor tema. Norsk Elghundklubbers Forbund jobber nå med å få til en avlsverdi (indeks) på elghundene (sort og grå): http://elghundforbundet.no/2014/04/7-mill-til-utvikling-av-avlsprogram/

Og her er avlskriteriene til NEG: http://elghundforbundet.no/raser/norsk-elghund-gra/avlsmal-og-avlskriterier/ for de som er interesserte.

Edit : Nå virker det som jeg helliggjør min kjære rase her. Vi har jo problemer vi som alle andre raser, men jeg føler ihvertfall at vi har et godt grep på dette som omhandler samspillet mellom utstilling og jakt.

Endret av Bikipile
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har jo strenge brukskrav (1.premie på jakt) for avlsgodkjenning, men jeg opplever alikevel at det er god spredning i hundene som blir avlet på. Nå skal det jo sies at det i "alle tider" først og fremst har vært fokus på jaktegenskapene, og man har da hele tiden hatt en god base med velfungerende elghunder (og man på den måten har "råd" til å være selektive).

Det kan jo tenkes at for raser hvor plutselig brukskrav kommer til vil genpoolen bli snevret inn, siden kanskje en del av hundebasen i den rasen mangler de nødvendige egenskapene.

Vil det da kanskje være fornuftig å sette inn gradvise krav?

Tja, jeg tenker at denne innsnevringen kan skje uansett, hvis man setter kriteriene litt feil? Vanskelig å formulere kjenner jeg, men si at du har en drøss hunder i et område som alle funker greit i hverdagen til hva de nå skal drive med (jakt, gjeting whatever). Når man så begynner å arrangere prøver/konkurranser så ser man jo fort at noen er bedre enn andre, til tross for at de fleste er gode nok. Setter man avlskrav som gjør at alle som faktisk ER gode nok blir avlsklarert så er jo alt greit. Men settes grensa til f.eks 1. premie, og kun de aller beste kan oppnå dette, har man straks et problem. Og uansett hjelper det lite om grensa er lav nok til å favne alle som er gode nok, om "god nok" ikke er bra nok for folk som faktisk vil ha det ypperste av det ypperste for å vinne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis en utstilling hadde hatt samme funksjon som f eks en MH hadde vi kommet langt - ingen vinner og mange flere hunder kan brukes i avl (dette jaget etter NUCH og SUCH gagner faktisk ikke rasene som helhet).

Kåring av funksjonalitet og eksteriør på lik linje med hva vi gjør hos nyttedyrene. Problemet er jo at denne sporten generer så vannvittig mye penger, og det som gir klingende mynt i kassen er det vanskelig å kvitte seg med. Hva skal NKK livnære seg på da? (Og endel mennesker får seriøse fritidsproblemer, men det er en annen sak).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, utstilling ødelegger ikke for rasers utvikling/bevaring.

Det er mennesker som gjør det.

Det er ikke bare utstilling som gjør at raser blir ekstremavlet av folk, alt man kan skryte av gjør det.

Det blir så altfor altfor enkelt å skylde på utstilling.

Forøvrig er resten av verden i stadig utvikling så at en rase endrer seg noe over tid er normalt og forventet. Vi mennesker gjør også det.

Men det burde vært et hovedpoeng å utvikle de sunnere mentalt og fysisk, dessverre er ikke dette alltid tilfelle hverken for oppdrettere som fokuserer på utstilling eller andre ting.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...