Gå til innhold
Hundesonen.no

Turhund - hvilken rase?


Recommended Posts

Skrevet

@Mud, @ har stående invitasjon til å komme og hilse på sirkusjentene for å få en følelse av hva jaktinstinktet egentlig innebærer, for sjøl om jeg sjelden anbefaler egen rase, så har det alltid vært helt selvsagt hver gang hun har tenkt på neste hund at det bør være en shiba. Selvsagt for meg i alle fall. :D Det ER jo verdens beste turkompis!

  • Like 1
  • Svar 98
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

De fleste småttiser er søte med kløv da

Hmm...?

Tja, det spørs vell hva du sammenligner med.. Det er stor forskjell på spisshunder og de fleste gr 1 hunder, selv om man sammenligner stødige gode eksemplarer uten negative trekk. De er rett å slett b

Skrevet

Sitat samboer to dager siden: "Åh, kunne ikke Dalmatinere hatt underull, da hadde det vært SÅ lett!" :teehe:

Min dalmis fryser ikke så lenge han er i bevegelse :-D Det er mange gode dekken å finne og med jervehiet så har dere løst problemet!

dalmatiner *woop woop*

Skrevet

Jeg syntes egentlig Shibaene til @Kiyomi var uovetrufne turhunder jeg.

Svært lite lyd ( Kiyomi knurret litt på en fossekall som var plageånd den ene natta , men jeg knurret mer på den :P ), god avknapp i alle situasjoner, ikke plagsomt mye jakt, perfekt pels for turbruk i all slags Vær, og happy go Lucky all the way.

Selv når vi stappet begge i en kano ( ny opplevelse for de ) med all mulig stæsj var det 0 stress. Kiyomi solte seg med hodet på rekka og Yari var lykkelig gallionsfigur.

Stakkars Yari ble tilmed dratt med på skogsbryllup og oppførte seg så eksemplarisk at jeg måtte skrive ned rasenavnet til flere av gjestene.

Nå er det bare de to Shibaene jeg har drasset rundt på , men jeg tipper det finnes flere av det kaliberet.

Vi er avhengig av å ha en rase med omtrent ikke-eksisterende Jaktlyst, hvis ikke hadde vi sannsynligvis endt med en sånn nettopp fordi de imponerte oss voldsomt som miljøsterke og ukompliserte turhunder.

@Mud, @ har stående invitasjon til å komme og hilse på sirkusjentene for å få en følelse av hva jaktinstinktet egentlig innebærer, for sjøl om jeg sjelden anbefaler egen rase, så har det alltid vært helt selvsagt hver gang hun har tenkt på neste hund at det bør være en shiba. Selvsagt for meg i alle fall. :D Det ER jo verdens beste turkompis!

For min del er Shibaen en kjempekandidat, og jeg har planer om å få tatt denne turen til Sandra snart for å hilse og spørre og grave litt :)

Nevner de for samboer stadig vekk, men han synes de er for små.. Så jeg tar med meg han på hilsing også, i tilfelle han er mulig å overtale. ;)

Skrevet (endret)

For min del er Shibaen en kjempekandidat, og jeg har planer om å få tatt denne turen til Sandra snart for å hilse og spørre og grave litt :)

Nevner de for samboer stadig vekk, men han synes de er for små.. Så jeg tar med meg han på hilsing også, i tilfelle han er mulig å overtale. ;)

De er jo små, men de er DRITSØTE med kløv på, da! :D

FFD2679B-6EB4-45AA-8CF3-6C27B02458B4_zps

6EE8FB3D-1798-4A0B-8F7A-14A9CBAFCA35_zps

081D6273-74C0-43D2-B7EA-ABF63F0FD41C_zps

Også et bilde av en som ikke akkurat er så strøken som turkompis, men som tar det igjen på sjarm og deilig bollekropp:

603694_10154181068675301_214845930337291

Endret av SandyEyeCandy
  • Like 1
Skrevet

Jeg ville ikke utelukket buhunden heller jeg, ihvertfall ikke om man ønsker å trene litt. Det er ingen gr 1 hund det heller, men jeg opplever dem som hakket mer førbare og også mer lettmotiverte i treningssammenheng. Dvs lettere å motivere når man ikke har synlig belønning eller lengre imellom belønningen, slik man må på konkurranse.

  • Like 1
Skrevet

Shibaen er søt, men jeg valgte selv Buhund over Shiba for å få litt mer "størrelse" på bikkja, nettopp for turbruk. Skulle jeg valgt kun på utseende så hadde Shibaen vunnet. De er jo utrolig kule, uansett kløvbæring eller ikke. Når TS sier mankehøyde over 45cm så bør man sannsynligvis gå ennå litt større enn Buhund da - tipper at en Lapsk Vallhund er midt i blinken. Kan lite om jaktinstinkt på den rasen, men har sett den anbefalt sterkt som turkamerat i alle fall, og regner da med at om den er saueren kan gå uten bånd uten problemer. Det gjelder sikkert også buhunden da, som jeg selv går med uten bånd der jeg vet det ikke er sau (siden min ikke er saueren ennå, og forøvrig bare valp/unghund) og særlig sjanse for å møte på andre hunder.

Rasevalg-tråder virker som regel å utvikle seg til en stor suppe, med mindre trådstarter er svært spesifikk eller åpenbar i sin kravspek, og svært mange virker å anbefale sin egen rase. Buhund, som jeg har, kan nok fungere, men jeg tror likevel Lapsk Vallhund er et mye bedre valg. Shiba er morsomt og søtt, men langt utenfor spesifikasjonen, størrelsesmessig.

Skrevet

Rasevalg-tråder virker som regel å utvikle seg til en stor suppe, med mindre trådstarter er svært spesifikk eller åpenbar i sin kravspek, og svært mange virker å anbefale sin egen rase. Buhund, som jeg har, kan nok fungere, men jeg tror likevel Lapsk Vallhund er et mye bedre valg. Shiba er morsomt og søtt, men langt utenfor spesifikasjonen, størrelsesmessig.

Kjære Lars, jeg kan også bruke et målebånd og forstår at 37.5 cm (som er standardhøyden for ei shibatispe) er vesentlig mindre enn hva kjæresten til @ ønsker seg. Og det er også derfor jeg ikke har anbefalt shiba i denne tråden, men bare svart på hva Mud skreiv. ;) Dette er ikke den første rasevalgstråden Melvis lager, og jeg pleier ytterst sjelden å anbefale egen rase, men den har kommet opp tidligere da vi har kommunisert.

Lapsk vallhund er forøvrig enda mer løsmunna enn den gjengse buhund og trenger normalt mye mental stimuli, og er ikke akkurat det første jeg ville anbefalt som turkompis, sjøl om den treffer størrelseskravet. :)

Og den som velger shiba kun fordi den er "søt" driter på draget...

  • Like 1
Skrevet

Neimen da ender vi vel opp med en Lhasa Apso da! Mangler kun sånn ca 20 cm på høyden. :aww:

:lol:

Nja, heller mer i retning italiensk mynde her egentlig :yes:;)

Neida, tull til siden så er vi åpne for forslag som ikke fyller alle kriteriene altså. Hunder er levende vesener og det er vanskelig å få de til å passe med en hel liste av ønsker man lager seg på forhånd. Så da kan det hende noe må vike unna. Det absolutt viktigste her er en god nok pels for norsk vinter og at det er mulig å ha den løs uten altfor store vansker :)

Skrevet

Nja, heller mer i retning italiensk mynde her egentlig :yes:;)

Neida, tull til siden så er vi åpne for forslag som ikke fyller alle kriteriene altså. Hunder er levende vesener og det er vanskelig å få de til å passe med en hel liste av ønsker man lager seg på forhånd. Så da kan det hende noe må vike unna. Det absolutt viktigste her er en god nok pels for norsk vinter og at det er mulig å ha den løs uten altfor store vansker :)

Jeg ville også prioritert lettstelt pels hvis dere tenker mye friluftsliv. Mora til lapphunden min er kastrert og har fått den veldig fryktede kastratpelsen, usj, måtte for første gang i mitt liv ha med børste på telttur når vi teltet i helga, alt festet seg og møkk ble sittende fast i pelsen. Har hatt henne med på telttur før og da fikk hun ikke en floke, selv om vi sov i telt i tre netter og gikk 2 mil hver dag. Sønnen med god pelskvalitet trengte såvidt en tørk med håndkle, selv om han både badet i myr og var mer i lyngen enn på stien selv om han gikk med kløv. Så det er også noe å ha i bakhodet :)

  • Like 1
Skrevet

Kjente den ikke igjen på navn så måtte søke opp bilde, og en sånn har vi trent agility med! Synes den hunden ser så merkelig og sammenklemt ut og har tenk det var noe feil med den, men jaggu ser de slik ut hele gjengen :P er det pga pelsen? Eller er de korte i kroppen?

Aner ikke, men er jo som noen andre en "større versjon av pomeranian" så kan hende de bare er litt korte i kroppen?

Gneldrer ikke de noe helt infernalsk? Det har i alle fall de jeg har møtt gjort :P

Nå er den jeg kjenner ganske ung enda, men de gangene jeg har sett henne har hun ikke slått meg som en bjeffert. Kan fyre opp under lek da, men ikke ellers. :)

Skrevet

Aner ikke, men er jo som noen andre en "større versjon av pomeranian" så kan hende de bare er litt korte i kroppen?

Nå er den jeg kjenner ganske ung enda, men de gangene jeg har sett henne har hun ikke slått meg som en bjeffert. Kan fyre opp under lek da, men ikke ellers. :)

Er det kees dere prater om?

Makan til skravlebikkjer skal man lete lenge etter! Har hatt tre på kurs, selv når de har godbit i munnen så bjeffer de, virker det som. Onkelen til en venninne hadde fire, har samme inntrykk derfra, dessverre :lol:

Skrevet

Har dere tenkt på alaskan husky? Hvis dere kjøper en på 1-3 år så kan dere jo gå for en som kan gå løs :)

Tilbake til denne :P Hvor vanskelig er det å finne en slik hund? Florerer det av de eller er man heldig om man kommer over en? :)
Skrevet

Tilbake til denne :P Hvor vanskelig er det å finne en slik hund? Florerer det av de eller er man heldig om man kommer over en? :)

Uforutsigbart. Mange 1 år gamle ha kan gå løs, men ved 3 år er instinktene utviklet og de jakter på alt med ull eller pels.

Jeg har hatt en som kunne gå løs. Og mange som aldri kunne glippe av kobbelet uten mulig katastrofe i siktet.

Skrevet

Uforutsigbart. Mange 1 år gamle ha kan gå løs, men ved 3 år er instinktene utviklet og de jakter på alt med ull eller pels.

Jeg har hatt en som kunne gå løs. Og mange som aldri kunne glippe av kobbelet uten mulig katastrofe i siktet.

Hmm, så man burde gå for 3 år + om man vil gå for en husky man høyst sannsynlig kan ha løs? Ser for meg det kan være vanskelig å få tak i egentlig.. Detta skal jammen ikke være lett! Godt det er lenge til :P
Skrevet

Hmm, så man burde gå for 3 år + om man vil gå for en husky man høyst sannsynlig kan ha løs? Ser for meg det kan være vanskelig å få tak i egentlig.. Detta skal jammen ikke være lett! Godt det er lenge til :P

*trommevirvel* Dalmatiner :-P igjen... hehe

  • 2 weeks later...
Skrevet

Hmm, så man burde gå for 3 år + om man vil gå for en husky man høyst sannsynlig kan ha løs? Ser for meg det kan være vanskelig å få tak i egentlig.. Detta skal jammen ikke være lett! Godt det er lenge til :P

AH er jo slett i vanskelig å få tak i. Stadig vekk at det selges voksne AH, enten fordi noen avvikler hundeholdet og selger unne hele spann, fordi de har en som ikke passer inn i flokken/spannet eller fordi den ikke er bra nok trekkhund til deres bruk osv.

  • Like 2
Skrevet

Ja,bør nok gå for en på ca tre. Mange AHer som selges i den alderen. Men ville jo gått for en som de har hatt en del løs :) hvis det er viktig.

Skrevet

Rottweiler? De er rolige samtidig som de klarer krevende aktiviteter og er førerorienterte. Samt de kan bære mye med kløv. Den virker korthåret men har underull og er kulde tolerant nok til å ikke fryse med det første. Vokste opp med ei tispe. Herlige hunder. Den kan være dominant overnfor hunder av samme kjønn. Var ikke problematisk for oss. Hun var slett ingen bråkmaker men hadde noe kort lunte om det skulle komme en løshund rett imot oss. men aldri hatt problem med at hu stakk av. Det er ingen utpreget bjeffer heller men sier ifra om det er noe mistenkelig

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...