Gå til innhold
Hundesonen.no

Turhund - hvilken rase?


Recommended Posts

Skrevet

@Mud, @ har stående invitasjon til å komme og hilse på sirkusjentene for å få en følelse av hva jaktinstinktet egentlig innebærer, for sjøl om jeg sjelden anbefaler egen rase, så har det alltid vært helt selvsagt hver gang hun har tenkt på neste hund at det bør være en shiba. Selvsagt for meg i alle fall. :D Det ER jo verdens beste turkompis!

  • Like 1
  • Svar 98
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

De fleste småttiser er søte med kløv da

Hmm...?

Tja, det spørs vell hva du sammenligner med.. Det er stor forskjell på spisshunder og de fleste gr 1 hunder, selv om man sammenligner stødige gode eksemplarer uten negative trekk. De er rett å slett b

Skrevet

Sitat samboer to dager siden: "Åh, kunne ikke Dalmatinere hatt underull, da hadde det vært SÅ lett!" :teehe:

Min dalmis fryser ikke så lenge han er i bevegelse :-D Det er mange gode dekken å finne og med jervehiet så har dere løst problemet!

dalmatiner *woop woop*

Skrevet

Jeg syntes egentlig Shibaene til @Kiyomi var uovetrufne turhunder jeg.

Svært lite lyd ( Kiyomi knurret litt på en fossekall som var plageånd den ene natta , men jeg knurret mer på den :P ), god avknapp i alle situasjoner, ikke plagsomt mye jakt, perfekt pels for turbruk i all slags Vær, og happy go Lucky all the way.

Selv når vi stappet begge i en kano ( ny opplevelse for de ) med all mulig stæsj var det 0 stress. Kiyomi solte seg med hodet på rekka og Yari var lykkelig gallionsfigur.

Stakkars Yari ble tilmed dratt med på skogsbryllup og oppførte seg så eksemplarisk at jeg måtte skrive ned rasenavnet til flere av gjestene.

Nå er det bare de to Shibaene jeg har drasset rundt på , men jeg tipper det finnes flere av det kaliberet.

Vi er avhengig av å ha en rase med omtrent ikke-eksisterende Jaktlyst, hvis ikke hadde vi sannsynligvis endt med en sånn nettopp fordi de imponerte oss voldsomt som miljøsterke og ukompliserte turhunder.

@Mud, @ har stående invitasjon til å komme og hilse på sirkusjentene for å få en følelse av hva jaktinstinktet egentlig innebærer, for sjøl om jeg sjelden anbefaler egen rase, så har det alltid vært helt selvsagt hver gang hun har tenkt på neste hund at det bør være en shiba. Selvsagt for meg i alle fall. :D Det ER jo verdens beste turkompis!

For min del er Shibaen en kjempekandidat, og jeg har planer om å få tatt denne turen til Sandra snart for å hilse og spørre og grave litt :)

Nevner de for samboer stadig vekk, men han synes de er for små.. Så jeg tar med meg han på hilsing også, i tilfelle han er mulig å overtale. ;)

Skrevet (endret)

For min del er Shibaen en kjempekandidat, og jeg har planer om å få tatt denne turen til Sandra snart for å hilse og spørre og grave litt :)

Nevner de for samboer stadig vekk, men han synes de er for små.. Så jeg tar med meg han på hilsing også, i tilfelle han er mulig å overtale. ;)

De er jo små, men de er DRITSØTE med kløv på, da! :D

FFD2679B-6EB4-45AA-8CF3-6C27B02458B4_zps

6EE8FB3D-1798-4A0B-8F7A-14A9CBAFCA35_zps

081D6273-74C0-43D2-B7EA-ABF63F0FD41C_zps

Også et bilde av en som ikke akkurat er så strøken som turkompis, men som tar det igjen på sjarm og deilig bollekropp:

603694_10154181068675301_214845930337291

Endret av SandyEyeCandy
  • Like 1
Skrevet

Jeg ville ikke utelukket buhunden heller jeg, ihvertfall ikke om man ønsker å trene litt. Det er ingen gr 1 hund det heller, men jeg opplever dem som hakket mer førbare og også mer lettmotiverte i treningssammenheng. Dvs lettere å motivere når man ikke har synlig belønning eller lengre imellom belønningen, slik man må på konkurranse.

  • Like 1
Skrevet

Shibaen er søt, men jeg valgte selv Buhund over Shiba for å få litt mer "størrelse" på bikkja, nettopp for turbruk. Skulle jeg valgt kun på utseende så hadde Shibaen vunnet. De er jo utrolig kule, uansett kløvbæring eller ikke. Når TS sier mankehøyde over 45cm så bør man sannsynligvis gå ennå litt større enn Buhund da - tipper at en Lapsk Vallhund er midt i blinken. Kan lite om jaktinstinkt på den rasen, men har sett den anbefalt sterkt som turkamerat i alle fall, og regner da med at om den er saueren kan gå uten bånd uten problemer. Det gjelder sikkert også buhunden da, som jeg selv går med uten bånd der jeg vet det ikke er sau (siden min ikke er saueren ennå, og forøvrig bare valp/unghund) og særlig sjanse for å møte på andre hunder.

Rasevalg-tråder virker som regel å utvikle seg til en stor suppe, med mindre trådstarter er svært spesifikk eller åpenbar i sin kravspek, og svært mange virker å anbefale sin egen rase. Buhund, som jeg har, kan nok fungere, men jeg tror likevel Lapsk Vallhund er et mye bedre valg. Shiba er morsomt og søtt, men langt utenfor spesifikasjonen, størrelsesmessig.

Skrevet

Rasevalg-tråder virker som regel å utvikle seg til en stor suppe, med mindre trådstarter er svært spesifikk eller åpenbar i sin kravspek, og svært mange virker å anbefale sin egen rase. Buhund, som jeg har, kan nok fungere, men jeg tror likevel Lapsk Vallhund er et mye bedre valg. Shiba er morsomt og søtt, men langt utenfor spesifikasjonen, størrelsesmessig.

Kjære Lars, jeg kan også bruke et målebånd og forstår at 37.5 cm (som er standardhøyden for ei shibatispe) er vesentlig mindre enn hva kjæresten til @ ønsker seg. Og det er også derfor jeg ikke har anbefalt shiba i denne tråden, men bare svart på hva Mud skreiv. ;) Dette er ikke den første rasevalgstråden Melvis lager, og jeg pleier ytterst sjelden å anbefale egen rase, men den har kommet opp tidligere da vi har kommunisert.

Lapsk vallhund er forøvrig enda mer løsmunna enn den gjengse buhund og trenger normalt mye mental stimuli, og er ikke akkurat det første jeg ville anbefalt som turkompis, sjøl om den treffer størrelseskravet. :)

Og den som velger shiba kun fordi den er "søt" driter på draget...

  • Like 1
Skrevet

Neimen da ender vi vel opp med en Lhasa Apso da! Mangler kun sånn ca 20 cm på høyden. :aww:

:lol:

Nja, heller mer i retning italiensk mynde her egentlig :yes:;)

Neida, tull til siden så er vi åpne for forslag som ikke fyller alle kriteriene altså. Hunder er levende vesener og det er vanskelig å få de til å passe med en hel liste av ønsker man lager seg på forhånd. Så da kan det hende noe må vike unna. Det absolutt viktigste her er en god nok pels for norsk vinter og at det er mulig å ha den løs uten altfor store vansker :)

Skrevet

Nja, heller mer i retning italiensk mynde her egentlig :yes:;)

Neida, tull til siden så er vi åpne for forslag som ikke fyller alle kriteriene altså. Hunder er levende vesener og det er vanskelig å få de til å passe med en hel liste av ønsker man lager seg på forhånd. Så da kan det hende noe må vike unna. Det absolutt viktigste her er en god nok pels for norsk vinter og at det er mulig å ha den løs uten altfor store vansker :)

Jeg ville også prioritert lettstelt pels hvis dere tenker mye friluftsliv. Mora til lapphunden min er kastrert og har fått den veldig fryktede kastratpelsen, usj, måtte for første gang i mitt liv ha med børste på telttur når vi teltet i helga, alt festet seg og møkk ble sittende fast i pelsen. Har hatt henne med på telttur før og da fikk hun ikke en floke, selv om vi sov i telt i tre netter og gikk 2 mil hver dag. Sønnen med god pelskvalitet trengte såvidt en tørk med håndkle, selv om han både badet i myr og var mer i lyngen enn på stien selv om han gikk med kløv. Så det er også noe å ha i bakhodet :)

  • Like 1
Skrevet

Kjente den ikke igjen på navn så måtte søke opp bilde, og en sånn har vi trent agility med! Synes den hunden ser så merkelig og sammenklemt ut og har tenk det var noe feil med den, men jaggu ser de slik ut hele gjengen :P er det pga pelsen? Eller er de korte i kroppen?

Aner ikke, men er jo som noen andre en "større versjon av pomeranian" så kan hende de bare er litt korte i kroppen?

Gneldrer ikke de noe helt infernalsk? Det har i alle fall de jeg har møtt gjort :P

Nå er den jeg kjenner ganske ung enda, men de gangene jeg har sett henne har hun ikke slått meg som en bjeffert. Kan fyre opp under lek da, men ikke ellers. :)

Skrevet

Aner ikke, men er jo som noen andre en "større versjon av pomeranian" så kan hende de bare er litt korte i kroppen?

Nå er den jeg kjenner ganske ung enda, men de gangene jeg har sett henne har hun ikke slått meg som en bjeffert. Kan fyre opp under lek da, men ikke ellers. :)

Er det kees dere prater om?

Makan til skravlebikkjer skal man lete lenge etter! Har hatt tre på kurs, selv når de har godbit i munnen så bjeffer de, virker det som. Onkelen til en venninne hadde fire, har samme inntrykk derfra, dessverre :lol:

Skrevet

Har dere tenkt på alaskan husky? Hvis dere kjøper en på 1-3 år så kan dere jo gå for en som kan gå løs :)

Tilbake til denne :P Hvor vanskelig er det å finne en slik hund? Florerer det av de eller er man heldig om man kommer over en? :)
Skrevet

Tilbake til denne :P Hvor vanskelig er det å finne en slik hund? Florerer det av de eller er man heldig om man kommer over en? :)

Uforutsigbart. Mange 1 år gamle ha kan gå løs, men ved 3 år er instinktene utviklet og de jakter på alt med ull eller pels.

Jeg har hatt en som kunne gå løs. Og mange som aldri kunne glippe av kobbelet uten mulig katastrofe i siktet.

Skrevet

Uforutsigbart. Mange 1 år gamle ha kan gå løs, men ved 3 år er instinktene utviklet og de jakter på alt med ull eller pels.

Jeg har hatt en som kunne gå løs. Og mange som aldri kunne glippe av kobbelet uten mulig katastrofe i siktet.

Hmm, så man burde gå for 3 år + om man vil gå for en husky man høyst sannsynlig kan ha løs? Ser for meg det kan være vanskelig å få tak i egentlig.. Detta skal jammen ikke være lett! Godt det er lenge til :P
Skrevet

Hmm, så man burde gå for 3 år + om man vil gå for en husky man høyst sannsynlig kan ha løs? Ser for meg det kan være vanskelig å få tak i egentlig.. Detta skal jammen ikke være lett! Godt det er lenge til :P

*trommevirvel* Dalmatiner :-P igjen... hehe

  • 2 weeks later...
Skrevet

Hmm, så man burde gå for 3 år + om man vil gå for en husky man høyst sannsynlig kan ha løs? Ser for meg det kan være vanskelig å få tak i egentlig.. Detta skal jammen ikke være lett! Godt det er lenge til :P

AH er jo slett i vanskelig å få tak i. Stadig vekk at det selges voksne AH, enten fordi noen avvikler hundeholdet og selger unne hele spann, fordi de har en som ikke passer inn i flokken/spannet eller fordi den ikke er bra nok trekkhund til deres bruk osv.

  • Like 2
Skrevet

Ja,bør nok gå for en på ca tre. Mange AHer som selges i den alderen. Men ville jo gått for en som de har hatt en del løs :) hvis det er viktig.

Skrevet

Rottweiler? De er rolige samtidig som de klarer krevende aktiviteter og er førerorienterte. Samt de kan bære mye med kløv. Den virker korthåret men har underull og er kulde tolerant nok til å ikke fryse med det første. Vokste opp med ei tispe. Herlige hunder. Den kan være dominant overnfor hunder av samme kjønn. Var ikke problematisk for oss. Hun var slett ingen bråkmaker men hadde noe kort lunte om det skulle komme en løshund rett imot oss. men aldri hatt problem med at hu stakk av. Det er ingen utpreget bjeffer heller men sier ifra om det er noe mistenkelig

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...