Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis du var 19 år og visste det du vet i dag ...


Aya
 Share

Recommended Posts

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Evt fulgt litt mer med på skolen og lært seg å lese hvilken tråd hun var i pff liksom

Jeg har så lite ambisjoner så jeg bryr meg egentlig ikke om hva jeg gjør, det viktigste er at jeg trives med jobben og arbeidstiden

Endrer svaret mitt, jeg ville vært litt mindre "flink pike" og gikk f i forventninger og fulgt hjertet. Jeg fulgte forventninger, ikke hjertet.

Når jeg var 19 var jeg allerede godt inn i min utdanning, men hvis jeg var 18 år og visste det jeg visste i dag hadde jeg fulgt akkurat samme sporet. Fordi det har vært alt jeg ønsket meg, og alt jeg vil gjøre i livet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan jo svare selv og - jeg er veldig fornøyd med min utdanning, i alle fall når jeg en gang blir ferdig med master, men skulle jeg valgt helt om igjen ville jeg valgt juss. Jeg tror jeg hadde passet veldig bra og trivdes veldig godt som jurist.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er 38 og vet fortsatt ikke hva jeg vil gjøre i livet.

Morsomt nok visste jeg det bombesikkert når jeg var 19 år , og jeg visste det når jeg var 25. Jo eldre jeg blir jo mer usikker blir jeg :P

Hadde noen sagt til meg når jeg var 19 år at jeg skulle jobbe med det jeg jobber med nå hadde jeg blånektet. .Da var jeg godt i gang med en høyere utdannelse innen et område som er så fjernt fra det jeg jobber med som mulig.

Det eneste som har "holdt seg" er at jeg trives bedre med å samarbeide med hannkjønn enn hunkjønn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ærlig talt ikke jeg. Jeg er nå 35, arbeidsledig og vet egentlig ikke hva jeg vil jobbe med. Selvfølgelig hadde det vært gøy å jobbe med dyr, men jeg hadde nok ikke orket en lang utdanning(blir fort skolelei), så da faller nok den kategorien også bort. Jeg trodde lenge jeg ville jobbe innen helsevesenet og har vært en del innom der også + tatt utdanningen.Men nå vet jeg at jeg IKKE vil jobbe med det likevel :)

Så da er jeg på en måte like langt... :P Utdanning frister som sagt ikke, selv om jeg vet at det er noe lettere å få jobb da. Jeg føler at jeg er ferdig med å sitte på skolebenken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, det var ikke meningen at dette skulle bli en trist eller vanskelig tråd! Ikke meningen å tråkke noen på tærne her altså!! Jeg sitter bare og tenker mye på det selv innimellom, valgene man tar er jo ofte veldig tilfeldige, og hvert steg videre skjer på grunn av det forrige - i alle fall har det vært sånn for meg. Da jeg var 19 ville jeg bli lærer og begynte på det studiet, så ville jeg bli sosionom, og nå jobber jeg i nav - og tror jeg kommer til å trives godt når jeg bare kommer inn i det. Jeg er kjempefornøyd med den utdanningen jeg har tatt, men nå som jeg kjenner meg selv mye bedre, og vet hvilke fagområder jeg trives aller best med, så tror jeg at jeg ville valgt juss om jeg skulle valgt om igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde jeg visst det jeg vet nå, så hadde jeg sørget for å tatt pedagogikk med en gang. Resten ville jeg nok ikke endret, jeg har alltid valgt ut fra det jeg har likt, med bakgrunn i at man tilbringer så mange timer på jobb hver dag at man må jobbe med noe man liker og trives med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde jeg visst det jeg veit i dag som 19åring, så hadde jeg tatt påbygningsåret etter agronom-utdannelsen fremfor å kjøre alaska husky en vinter ;)

Og det tror jeg er den eneste forskjellen, det er egentlig det eneste jeg angrer på - og jeg angrer ikke så innmari på det heller (selv om det hadde vært kjekt å ha studiekompetanse), for skoleslutten førte til at jeg fikk Gubbelille, og da er det jo ikke bare negativt :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde gjort det jeg angrer på at jeg ikke gjorde - jeg hadde satsa fullt og helt på hest som yrke. Jeg er jo tilbake i det sporet nå, men er ti år eldre og det tar liksom litt tid å komme dithen at man kan leve av sånt, samt at jeg har flere forpliktelser som gjør at jeg ikke bare kan fise et år eller tre til utlandet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sykepleien! Sykepleien var alltid en plan b, men har funnet ut nå t jeg kunne jo blitt det med engang, istede for å "kaste" bort tid på jobb og annen utdanning. Er et noe jeg angrer på nå, så er det det..

Samtidig så kan jeg fortsatt bli sykepleier, tar bare litt lengre tid siden ejg må fikse på karakterer etter vgs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingenting! :) Studier viste seg å være vanskeligere enn jeg trodde, det føles ikke som om det ligger for meg, men i frykt for å bryte med min "flink pike-tradisjon" måtte jeg jo studere. Nå skulle jeg ønske jeg hadde begynt med noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke. De valgene jeg har tatt undervegs har gjort meg til den jeg er i dag, og gitt meg det jeg har i dag (Mann, barna, jobbene jeg har hatt, kompetansen jeg har opparbeidet meg). Hadde jeg visst på forhånd hvor svingete vegen ville bli hadde jeg nok klokelig valgt noe annet. Hva vet jeg ikke.
Det er bra vi ikke vet. I forkant :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke tatt den utdanningen jeg har i dag, men hva annet jeg skulle gjort vet jeg ikke.

Hadde jeg vært 16 skulle jeg ha jobbet enda bedre på skolen og fått karakterer gode nok til å gjøre psykolog av meg. Tror jeg.. Samtidig så liker jeg å være i bevegelse, så kanskje jeg burde vært snekker, elektriker eller maler?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...