Gå til innhold
Hundesonen.no

Beste og verste rasemiljø


Ginaml
 Share

Recommended Posts

Det er jeg helt uenig i. Det finnes masse flotte gjeterhundlag rundt om i landet som har samlinger, treninger, kurs og som stiller både sau, kunnskap, jorder og instruktører/dommere til rådighet for folk, uansett hvor i læringskurven de er. Så det syns jeg faktisk er en ganske kjip ting og si for oss som bruker av fritiden vår på å skape et fornuftig miljø med og for folk og bikkjer.

Gjeterhundmiljø og border collie-miljø er ikke det samme, når raseklubben ikke tar for seg alle aspektene ved rasen eller inkluderer alle hundene er det vanskelig å skulle forholde seg til.

Gjeterhundmiljøet sitter jeg med blandet inntrykk av, jeg har opplevd å blitt tatt godt i mot, møtt endel trivelige mennesker og blitt inkludert til en viss grad. Men jeg får høre hva folk har å si om 'min type hund', oss 'unge småjenter' og en rekke andre ting, jeg gir meg blanke, men det er likevel utrivelig og enkelte ganger direkte ufyselig. På samme tid blir man spurt om deltakelse på kurs og trening, åpent for å være med på oppdrag (ikke med nybegynnerhund eller -fører, men likevel). Jeg har mye positivt og endel negativt å si, det samme vet jeg flere andre har i varierende forhold.

Det er hips om haps hva man møter på av folk har jeg erfart, noen er åpne for nytt, andre hunder, spørsmål og nybegynnere med en interesse, andre er mildt sagt sneversynt fordi de har holdt på med dette i alle år og det finnes ikke andre måter, evt har blitt fortalt at slik er det. Da tenker jeg både avl, trening, konkurranse, diskusjon og utenfor Facebook.

Jeg opplever at der er mange småmiljø og et litt større innenfor rasen, men sjeldent samsluttes de, derfor påstanden om at vi ikke har et fornuftig border collie-miljø. Om du syntes det er kjipt av meg, så vell.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 73
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jo eldre man blir i dette "gamet" jo mer ser man at det uasett kun er enkeltpersoner i mange miljøer som ødelegger hele stemningen. Når man greier å bortse ifra dette (dvs ignorere uromomentene), så k

Jeg er så fryktelig glad i miljøet at jeg har meldt meg ut

Guest Gråtass

Gjeterhundmiljø og border collie-miljø er ikke det samme, når raseklubben ikke tar for seg alle aspektene ved rasen eller inkluderer alle hundene er det vanskelig å skulle forholde seg til.

Gjeterhundmiljøet sitter jeg med blandet inntrykk av, jeg har opplevd å blitt tatt godt i mot, møtt endel trivelige mennesker og blitt inkludert til en viss grad. Men jeg får høre hva folk har å si om 'min type hund', oss 'unge småjenter' og en rekke andre ting, jeg gir meg blanke, men det er likevel utrivelig og enkelte ganger direkte ufyselig. På samme tid blir man spurt om deltakelse på kurs og trening, åpent for å være med på oppdrag (ikke med nybegynnerhund eller -fører, men likevel). Jeg har mye positivt og endel negativt å si, det samme vet jeg flere andre har i varierende forhold.

Det er hips om haps hva man møter på av folk har jeg erfart, noen er åpne for nytt, andre hunder, spørsmål og nybegynnere med en interesse, andre er mildt sagt sneversynt fordi de har holdt på med dette i alle år og det finnes ikke andre måter, evt har blitt fortalt at slik er det. Da tenker jeg både avl, trening, konkurranse, diskusjon og utenfor Facebook.

Jeg opplever at der er mange småmiljø og et litt større innenfor rasen, men sjeldent samsluttes de, derfor påstanden om at vi ikke har et fornuftig border collie-miljø. Om du syntes det er kjipt av meg, så vell.

Det du sier her forstår jeg ikke. Hva er forskjellen på et BC miljø og gjetermiljø? Rasen er en gjeterhund og brukes som gjeterhund. Hva er det raseklubben ikke inkluderer (om du spør meg, så kunne spørsmålet like gjerne vært hva er det raseklubben inkluderer?) Når man vet at raseklubben ikke er en hundeklubb, det er faktisk ikke en raseklubb for hunder, men for sauer. Det fungerer litt som sauenes svar på NKK. Så jeg forstår ikke hva du forventer at saueklubben skal gjøre? Den består jo av lokallag som arrangerer ulike aktiviteter. Min erfaring er at medlemmer i klubber enten det er for sauer eller hunderaser, de syns det er greit med alt som er servert, men de er ofte lite villige til å bidra med noe. Og som regel klages det over det som mangler, i stedet for å prise det som eksisterer.

Så er det det at NSG ikke tilbyr lydighetskurs/ agility kurs el? For det skjønner jeg godt, det finnes det jo utallige andre aktører på markedet som gjør. Om tilbudet fra din lokalavdeling er dårlig, kan du ikke gjøre noe for å få i gang aktiviteter da? Jeg syns det var lite kurs i området her, så jeg har leid inn instruktører fra nederland, sverige og norge for å avholde kurs selv. Da skjer det noe jeg syns er positivt, så tenker jeg at om andre har interesse for agility så gjør vel de det samme..

Jeg har ALDRI hørt noen si et negativt ord om hverken unge jenter med bc eller noe annet i gjetermiljøet som jeg har vært en del av i nærmere 10 år. Du har hund fra en omstridt oppdretter, det er ikke til å legge skjul på, men det trenger ikke å bety at folk ikke vil ha noe med hverken deg eller hunden din å gjøre. Det miljøet jeg opplever som kanskje minst inkluderende og mest båssettende når det gjelder bc er blandt LP folket. Og facebook ikke minst, men der har som regel folk helt andre sosiale terskler enn i RL.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dalmatinermiljøet er trivelig :) Det er seff litt uenighet og rarheter der og, men jevnt over bra miljø. Selv om jeg selv har vært i en del diskusjoner mtp avl der vi absolutt ikke blir enige. hehe! men vi er siviliserte fordi.

Kelpiemiljøet er nytt for meg enda :-) Og siden rasen ikke er sååå stor i Norge så bor jeg nok for langt unna Oslo til å være særlig inne i miljøet. men førsteinntrykket er bra

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:|

Var vel dobbermannklubben årsmøte hvor politiet måtte komme å rydde litt opp i fysiske tumulter :P Eller er det flere?`

Jeg har ikke vært så mye borti rasemiljøet (Schäferhund), men jeg har hørt nå litt av vært om det :lol: Men jeg tenkte å prøve meg litt i det nå som jeg faktisk har en selv. Har møtt noen hyggelig mennesker med Schäferhund da :)

Min erfaring er at alle er veldig hyggelige og i møtekommende, men hold deg unna styre og stell ;) Tror nok det å høre på folk, kanskje ikke fører med seg så mye godt, du går inn med ett forutinntatt inntrykk.. Avdelingen du hører til (om du bor i Stokke), er en svært hyggelig avdeling og tror nok du kommer til å trives der, om du kommer inn med ett åpent sinn :) Ja, det er personkonflikter der som i alle andre miljø, men har da slettes ikke hørt om så mye tull som i f.eks collie-klubben. Jeg vet at det har vært en gedigen konflikt i en av klubbene nå, men slik blir det jo av og til over bittesmå bagateller og man får ryddet litt i rask med hjelp fra hovedstyre. Husk vi er en veldig stor klubb, og med sære personligheter så blir det fort vekk tull. Som jeg sier, ligger man unna styre og stell, da har man kommet langt :D

Vi har i hvert fall en klubb for alle, uansett hva de driver med :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Det er en ting å være medlem av en klubb, det er en helt annen ting å gidde å engasjere seg, ta verv og sitte i posisjoner som gjør at du er utsatt for hugg.

Som medlem i hundeklubb og raseklubber har jeg bare positive erfaringer, det er ikke noe stress - det er stort sett hyggelig og man kan velge hvem man skal forholde seg til.

I det øyeblikket man engasjerer seg så blir settingen en helt annen.

Jeg bestemte meg for 6 år siden at min tid som engasjert klubbmedlem var over, fra det tidspunktet skulle jeg bare være medlem - og det har jeg vært. Synes alt er fest - i alle fall når jeg ikke tenker på at jeg VET hva som foregår i kulissene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har liksom ingen dårlige erfaringer jeg.

Men jeg lukker øra for drittpreik , det preller av.

Jeg har veldig godt inntrykk av Pulimiljøet da. Ingen sier noe stygt om andre ( til oss i hvertfall ) og DET har jeg ikke opplevd i andre raser.

Men det er kanskje fordi rasen er så liten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg aldri vært veldig engasjert i rasemiljø som sådan. Men har opplevd trekkhund-miljøet, mellom-og kortdistanse/sprint som veldig hyggelig og inkluderende. Tevling skal være morsomt og alle heier på alle. Mange familieaktiviteter, og jeg tar med unger og venninner og deres unger på treff i området her når trekkhundklubben arrangerer fordi det rett og slett er koselig.
Collie-miljøet skal jeg ikke si så mye om, der har andre sagt nok før meg. Selv har jeg trukket meg helt ut, inkludert fra alle FB-grupper. Når noe stjeler energi fordi det er negativt, så gidder jeg ikke. Hund skal være positivt og givende for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg lest litt på enkelte klubbers egne raseforum osv, og selv om jeg må innrømme at det er tildels underholdende så er det også litt trist. Jeg tror veldig mange har problemer med å se hva de selv utstråler av negativ energi.

Jeg synes det er svært negativt av oppdrettere å baksnakke andre oppdrettere, uansett grunn. Man kan godt komme med råd og velmente anbefalinger uten å gå i persondebatt eller kritisere andre som driver med akkurat det samme. Mennesker vil automatisk tro at man er så mye bedre enn alle andre, men det er nå en gang langt fra faktum.

Noen kommentarer på en side er litt symptomatisk; "Ja, nå ble XXX både BIR og BIG - nå kan dere idioter bare sende inn klager, vi får se hva dere koker sammen denne gangen". Her har vi altså en som vinner med sin hund, og som ettersigende har opplevd å fått klage mot seg tidligere. For det første så skaper det veldig mye mer splid å poste noe sånt, og for det andre så må man ha tiltro til at både dommer gjør som han skal, samt at NKK behandler en klage som de skal. Hvis klagen blir tatt til rette var det kanskje noe i det? Hvis den ikke blir det; hvem bryr seg?

Man kommer faktisk veldig langt ved å være hyggelig og hjelpsom, selv mot de som man kanskje ikke har personlig sans for, men det er nå ingen som sier at man trenger å ha noe til felles bare fordi man har hund eller samme rase. Å være i verv kan være annerledes, og det krever også at man oppfører seg litt annerledes og har respekt for den jobben man er satt til å gjøre. Når det er sagt så tror jeg mange slenger med leppen bare fordi de er uenige, føler seg oversett, ikke får det som de vil osv.. Å være en god leder er det veldig få som får til, og enda færre kvinner.

Men selv om det kan være kniving i bruksmiljøet opplever jeg det som veldig gemyttlig og åpent, og jeg har også blitt tatt imot med åpne armer i jaktgrupper selv om jeg på papiret har en helt udugelig labrador som ser ut som han skal. Det er flere menn der, og det er ingen hemmelighet at jo flere kvinner som samles jo mer baksnakking og kverulering blir det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan egentlig bare si noe om raseklubb -miljøet til kooikerklubben, det er veldig inkluderende. Alle heier på alle, bortsett fra noen som sier litt ufine ting om andre bak ryggen.. Men ellers en veldig inkluderende klubb!

Man blir godt tatt i mot, og de aller fleste er hyggelige (men såklart veldig mange forskjellige personligheter og meninger - man kan ikke forvente annet av hundefolk :-p )

Men finnes de folk som er så blinde på sin egen hund til de grader, og mentaliteten til rasen er stakkarslig... (Helt normalt at ingen kan møte det samme kjønn nesten..) Og kartlegging av rasen har heller ikke blitt gjort på flere år (og rasen har vokst litt). Jeg håper folk i klubben får opp øynene og setter mentalitet høyest på avlskriteriene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke aktiv i shibaklubben så den synes jeg er veldig grei og inkluderende. Den som i mine øyne er den største bråkebøtta er ikke med i klubben så det er jo greit :P

Akita er jo en veldig liten rase i Norge, de som sitter i styret der har gjerne gjort det i mange mange år og de som ikke sitter der er gjerne ikke superaktive uansett. Det er jo selvsagt folk som ikke liker/er uenige med den og den, men synes folk flest er flinke å ta det på privaten.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en ting å være medlem av en klubb, det er en helt annen ting å gidde å engasjere seg, ta verv og sitte i posisjoner som gjør at du er utsatt for hugg.

Dette er et veldig godt poeng. Duverden, så mye enklere det er å være en skarve dame med to bikkjer i stedet for utskremt sekretær, styremedlem og i praksis distriktskontakt. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hørt mye rart om Schäferklubben og ikke minst Puddelklubben. Mye drama, drittslenging, og manipulering for å forklare kort.
Har selv opplevd Papillonmiljøet som noe herk med flere "sentrale" utstillere/oppdrettere inkl. det tidligere styret som har gått inn for å skape drama og hevde seg selv.
Det tidligere styret har også styrt klubben til randen av stupet, så nå er det heldigvis et nytt midlertidig styre som jobber med å nøste opp i rotet.

Ett miljø jeg har oppfattet som veldig bra med koselige og imøtekommende folk er faktisk Beauceronmiljøet. Har ikke opplevd noe som helst negativt der enda, med unntak av et par noe sære personer men det finner man alle steder.

Har egentlig som regel at jeg holder meg LANGT unna rasemiljøer for det er der bråket er. Ikke i generelle klubber.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Meldte meg ut av bichon havanais klubben i fjor jeg, etter et voldsomt drama med kupping av styre og diverse diverse (en stund var det to styrer som begge ikke anerkjente hverandre hvis jeg skjønte rett :P ). Fikk det bare med meg gjennom facebook og medlemsbladet og hørte hva andre havanaiseiere som er aktive i klubb fortalte. Synes det bare blir utrivelig når det blir så mye rot og tull blant voksne folk som oppfører seg som om de går på ungdomsskolen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Kanskje vi kunne hatt en raseklubb for hunder, og ikke sauer? :)

Hvis det er mange nok (flere enn 50 personer) som mener dette, er det ingenting som tilsier at dere ikke kan lage det. Det er heller ikke umulig å gå inn i NSG for å skape endringer innenfra. Men det forutsetter jo at man gidder å gjøre noe mer enn å klage på internett...

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at alle er veldig hyggelige og i møtekommende, men hold deg unna styre og stell ;) Tror nok det å høre på folk, kanskje ikke fører med seg så mye godt, du går inn med ett forutinntatt inntrykk.. Avdelingen du hører til (om du bor i Stokke), er en svært hyggelig avdeling og tror nok du kommer til å trives der, om du kommer inn med ett åpent sinn :) Ja, det er personkonflikter der som i alle andre miljø, men har da slettes ikke hørt om så mye tull som i f.eks collie-klubben. Jeg vet at det har vært en gedigen konflikt i en av klubbene nå, men slik blir det jo av og til over bittesmå bagateller og man får ryddet litt i rask med hjelp fra hovedstyre. Husk vi er en veldig stor klubb, og med sære personligheter så blir det fort vekk tull. Som jeg sier, ligger man unna styre og stell, da har man kommet langt :D

Vi har i hvert fall en klubb for alle, uansett hva de driver med :D

Ja det er det inntrykket jeg mest har selv! :) Selv om jeg har hørt en del rare ting, er det ikke slik at jeg går å tenker på dette, for det fører med seg ikke noe godt. Heldigvis har jeg aldri gjort det selv, for jeg vil ha fungerende og gode miljøer uansett sport/hobby, men som aktiv kaninhopper ser jeg hvordan det å høre på rykter og negativitet fra andre, bare ødelegger miljøet - dessverre. Jeg går alltid inn for å se med egne øyne hvordan ting er - enten det er en klubb eller enkelt person, og jeg dømmer ingen! :) Konflikter er det i alle miljøer, men noen er jo verre enn andre, men selv om folk har kommet å sagt direkte til meg at "Schäferhund-miljøet er noe av det verste miljøet!" har jeg jeg har egentlig ikke noe inntrykk av det. Og nei, jeg har hørt mer tull i Collie-klubben - og der har jeg kun snoket i ca 1 år, etter at venninnen min fikk collie. :| Jupp, bor i Stokke :) Hvilken adeling er det jeg egentlig hører til da? Kjenner jeg klør i fingrene etter å engasjere meg litt i rasemiljø også :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er det inntrykket jeg mest har selv! :) Selv om jeg har hørt en del rare ting, er det ikke slik at jeg går å tenker på dette, for det fører med seg ikke noe godt. Heldigvis har jeg aldri gjort det selv, for jeg vil ha fungerende og gode miljøer uansett sport/hobby, men som aktiv kaninhopper ser jeg hvordan det å høre på rykter og negativitet fra andre, bare ødelegger miljøet - dessverre. Jeg går alltid inn for å se med egne øyne hvordan ting er - enten det er en klubb eller enkelt person, og jeg dømmer ingen! :) Konflikter er det i alle miljøer, men noen er jo verre enn andre, men selv om folk har kommet å sagt direkte til meg at "Schäferhund-miljøet er noe av det verste miljøet!" har jeg jeg har egentlig ikke noe inntrykk av det. Og nei, jeg har hørt mer tull i Collie-klubben - og der har jeg kun snoket i ca 1 år, etter at venninnen min fikk collie. :| Jupp, bor i Stokke :) Hvilken adeling er det jeg egentlig hører til da? Kjenner jeg klør i fingrene etter å engasjere meg litt i rasemiljø også :D

Du hører hjemme i avd Kongsberg eller Arendal. Lite schæfermiljø nedover i Vestfold, men det er tjukt på andre siden :P Fredrikstad, Sarpsborg og Moss har avdelinger om du vil ta ferja over. Av de jeg har nevnt nå, så er Kongsberg og Fredrikstad jeg gjerne skulle vært oftere hos.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det du sier her forstår jeg ikke. Hva er forskjellen på et BC miljø og gjetermiljø? Rasen er en gjeterhund og brukes som gjeterhund. Hva er det raseklubben ikke inkluderer (om du spør meg, så kunne spørsmålet like gjerne vært hva er det raseklubben inkluderer?) Når man vet at raseklubben ikke er en hundeklubb, det er faktisk ikke en raseklubb for hunder, men for sauer. Det fungerer litt som sauenes svar på NKK. Så jeg forstår ikke hva du forventer at saueklubben skal gjøre? Den består jo av lokallag som arrangerer ulike aktiviteter. Min erfaring er at medlemmer i klubber enten det er for sauer eller hunderaser, de syns det er greit med alt som er servert, men de er ofte lite villige til å bidra med noe. Og som regel klages det over det som mangler, i stedet for å prise det som eksisterer.

Så er det det at NSG ikke tilbyr lydighetskurs/ agility kurs el? For det skjønner jeg godt, det finnes det jo utallige andre aktører på markedet som gjør. Om tilbudet fra din lokalavdeling er dårlig, kan du ikke gjøre noe for å få i gang aktiviteter da? Jeg syns det var lite kurs i området her, så jeg har leid inn instruktører fra nederland, sverige og norge for å avholde kurs selv. Da skjer det noe jeg syns er positivt, så tenker jeg at om andre har interesse for agility så gjør vel de det samme..

Jeg har ALDRI hørt noen si et negativt ord om hverken unge jenter med bc eller noe annet i gjetermiljøet som jeg har vært en del av i nærmere 10 år. Du har hund fra en omstridt oppdretter, det er ikke til å legge skjul på, men det trenger ikke å bety at folk ikke vil ha noe med hverken deg eller hunden din å gjøre. Det miljøet jeg opplever som kanskje minst inkluderende og mest båssettende når det gjelder bc er blandt LP folket. Og facebook ikke minst, men der har som regel folk helt andre sosiale terskler enn i RL.

Min utheving - akkurat her ligger problemet, det er ikke en raseklubb som har som hovedfokus å verne om rasen. Når raseklubben presterer å fjerne helsekrav, ikke presisere hvilke helsetester som burde utføres for en avlshund, men sette eneste retningslinjer til GP, godt lynne, eksteriørlyter og være frisk. "Hunden min fungerer som gjeterhund, da er den frisk", to år etterpå lider den av sterk HD, epilepsi og har flere kull etter seg (nei, jeg vet dette ikke går gjengs over, men det finnes flere av denne typen). Ja, rasen er en gjeterhund, selvfølgelig skal det vernes om denne egenskapen, men der er så mange andre egenskaper og verdier som blir lagt vekk, et rasemiljø burde ta for seg alle aspekter av rasen.

Jeg forventer ikke utstilling, LP, AG eller bruks fra en saueklubb. Lokallaget mitt er lite, men har fin aktivitet, det har jeg ikke (med mening iallefall) sagt vi ikke har, i tillegg har jeg vært borti miljøet i både Østfold og Nordland. Jeg som sitter her med en utrent hund, uten sau og minimal kunnskap har faktisk et prosjekt på gang, så det er ikke vits å spille kortet om at man må engasjere seg ;)

Så hyggelig at vi ikke har hatt samme opplevelse, men den gang så har jeg erfart dette og det er like relativt som din erfaring med miljøet. Spiller da virkelig oppdretter noen rolle om bikkja gjeter? Vi har fått ikke mindre enn to avslag på deltakelse på kurs/trening fordi de ikke ønsker min type hund eller nybegynnende førere uten 100% oversikt, dette på arrangementer som er lagt ut for alle nivåer eller nybegynner. Jeg går bare videre til nestemann og hører, men likevel.

Hvis det er mange nok (flere enn 50 personer) som mener dette, er det ingenting som tilsier at dere ikke kan lage det. Det er heller ikke umulig å gå inn i NSG for å skape endringer innenfra. Men det forutsetter jo at man gidder å gjøre noe mer enn å klage på internett...

Det er ved to anledninger som jeg har fått med meg prøvd å lagt fram et forslag om ny raseklubb, men man vil likevel ikke miste gjeterhunden i alt dette, her har det til nå falt gjennom fra aktive aktører eller påprakk fra gjeterhundmennesker. Om vi er klare for ny raseklubb er vell et stort spørsmål, for jeg tror ikke man tør å riktig ta det steget enda. Når man ikke får svar fra NSG på forespørsler eller forslag så blir det hele litt tafatt, så at man ikke gidder å gjøre noe er ikke alltid tema selv om man ikke ser endring.

(Beklager om det ble mye rot nå, slitent hode og travel skriving. Ikke alt er rettet mot Gråtass bare fordi henne ble sitert)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du hører hjemme i avd Kongsberg eller Arendal. Lite schæfermiljø nedover i Vestfold, men det er tjukt på andre siden :P Fredrikstad, Sarpsborg og Moss har avdelinger om du vil ta ferja over. Av de jeg har nevnt nå, så er Kongsberg og Fredrikstad jeg gjerne skulle vært oftere hos.

Tusen takk - da skal jeg snoke litt på dem! :D For min del er Kongsberg nærmest da. Jeg syns ferge er litt stress, men blir vel å kanskje ta turen over for å hilse på den andre siden også :) Synd det ikke er noe i Vestfold, kanskje jeg får gjøre noe med det :sleep::lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk - da skal jeg snoke litt på dem! :D For min del er Kongsberg nærmest da. Jeg syns ferge er litt stress, men blir vel å kanskje ta turen over for å hilse på den andre siden også :) Synd det ikke er noe i Vestfold, kanskje jeg får gjøre noe med det :sleep::lol:

Da løper du dit, mange hyggelige folk og stor aktivitet etter hva jeg har fått med meg :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir litt hva man gjør det til også. :)

Og har man sterke meninger så vil man alltid ende i en av to leirer. Noen går det veldig greit med, andre at det meget personlig og har ikke evnen til å diskutere uten at det går på person.

Sistnevnte holder jeg god avstand fra :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...