Gå til innhold
Hundesonen.no

Napperase med mildt gemytt?


Recommended Posts

Skrevet

Da tenker jeg liten/middels størrelse. Ikke flat nese eller lang rygg.

Familiehund, middels aktiv, sporty og kan være med på "alt".

Liten radius.

Førerorientert.

Ikke versting på bjeffing.

Finnes det? :lol:

Skrevet

Småsnuserne er jo fantastisk flotte. Men er det ikke mye terrier i de? Vil jo ha en sporty hund, som kan være med på ski og fjellturer, men den må ha litt ro i kroppen også.

Er schnauzerne skikkelig bjeffete? Stresser de mye? Snill mot andre dyr og barn? Vi har både barn og katter. Klarer de å finne roen inne i huset? Radius?

Skrevet

Av terriere tenker jeg australsk, chesky og skotsk. Er jeg helt på villspor da? Har lest at både skotsk og australsk er blandt de mildeste, og også chesky men de er vel ikke å oppdrive i norge. Cairn må jeg også ta en titt på. (Beklager dobbeltposting)

  • Like 1
Skrevet

Småsnuserne er jo fantastisk flotte. Men er det ikke mye terrier i de? Vil jo ha en sporty hund, som kan være med på ski og fjellturer, men den må ha litt ro i kroppen også.

Er schnauzerne skikkelig bjeffete? Stresser de mye? Snill mot andre dyr og barn? Vi har både barn og katter. Klarer de å finne roen inne i huset? Radius?

Jeg går på Ringtrening med klubben, og da bjeffer de MYE. har også noen i gaten og hver gang de ser en hund bjeffer de utrolig mye.

Skrevet

Synes du skal gå for en terrier jeg.... :P Vi trenger flere av dem på Sonen :P Det går jo ann å kikke til utlandet , hvis du vil ha en rase som er fåtallig her i Norge :)

  • Like 1
Skrevet

Prøver å lete meg fram blandt terriere ja, må sende litt mail rundt til oppdrettere å forhøre meg litt. Terriere har vel kanskje et ufortjent dårlig rykte. Det finnes jo mange flotte terriere som er harmonisk og lever godt i gjennomsnittlig aktive familier :)

Tror gubben har mest lyst på terrier egentlig.

Skrevet

Av terriere tenker jeg australsk, chesky og skotsk. Er jeg helt på villspor da? Har lest at både skotsk og australsk er blandt de mildeste, og også chesky men de er vel ikke å oppdrive i norge. Cairn må jeg også ta en titt på. (Beklager dobbeltposting)

Har ikke lest første posten i denne tråden. :icon_redface: Så bare at noen nevnte navnet mitt og skotsk terrier.

Skotsk terrier er en mild rase i forhold til de andre terrierrasene ja. :ahappy:

Småsnuserne er jo fantastisk flotte. Men er det ikke mye terrier i de? Vil jo ha en sporty hund, som kan være med på ski og fjellturer, men den må ha litt ro i kroppen også.

Er schnauzerne skikkelig bjeffete? Stresser de mye? Snill mot andre dyr og barn? Vi har både barn og katter. Klarer de å finne roen inne i huset? Radius?

Man bør gå bort ifra raser med dvergben hvis man vil ha de med på skiturer, pga utfordringen med korte ben og snø. Med mindre det er hardpakka snø som de ikke synker ned i. I tillegg til fart, man kan ikke forvente en høy fart med en skotte. :P

Snusere kan jeg ikke si noe om, men nevner litt om skotten:

Fjellturer er null problem. Lite stress i rasen.

Lite bjeffing. Snill mot andre dyr og barn. Men man bør være obs på at det faktisk er en terrier og ikke ukritisk putte den sammen med mindre dyr. :P

Min skotte bor sammen med en katt, og kaniner. Hun kan virke avstandstøff mot kaninene gjennom gjerdet (later som hun jakter på de), men putter man henne oppi med dem så står hun å logrer og demper de. Hun er litt rar.

Tøff langt ifra, men langt ifra tøff. Eller noe sånt. :P

Kort radius, Kiwi går alltid ved beina mine på tur.

Raser med dvergben er utsatt for short ulna syndrome, noe som er greit å være obs på, sånn at hvis man er uheldig å ender opp med en valp med SU så vet man hva man skal se etter og få operert tidlig! (jo tidligere operasjon, jo bedre prognoser).

Har ikke @Taz en skotte? Hun kan kanskje fortelle litt om rasen. :)

Jo, jeg har den søteste lille skottejenta som finnes. :wub::P

IMG_4358_Kiwi_lite.jpg

IMG_1178_Kiwi.jpg

  • Like 3
Skrevet

Småsnuserne er jo fantastisk flotte. Men er det ikke mye terrier i de? Vil jo ha en sporty hund, som kan være med på ski og fjellturer, men den må ha litt ro i kroppen også.
Er schnauzerne skikkelig bjeffete? Stresser de mye? Snill mot andre dyr og barn? Vi har både barn og katter. Klarer de å finne roen inne i huset? Radius?

Nei, småsnuserne er generelt mildere enn det typiske terriergemyttet. De er enkle og greie, hvor mye bjeffing det er på dem er veldig individuelt og hvor mye de får lov av eier. Min erfaring er at om de får brukt seg lite så har de også en tendens til å bli mer bråkete. Drar du på utstilling så er det veldig lite lyd rundt dvergschnauzerringen i forhold til veldig mange andre raser. Men det er jo en varsler, de sier fra når det kommer folk inn på territoriet. Hvor mye er dog litt opp til eier.

Ellers så er det full spiker ute og slappe av inne. De er med på alt, og går stort sett sammen med alt av andre hunder (min ene liker ikke hunder med utstående øyne og flat snute dog, men det handler mye om hva de er sosialisert med).

Det samme gjelder barn, katter og annet. Men det er ikke noe spesielt for snuserne, det gjelder jo alle raser stort sett. Blir de tilvent det fra de er valp så er alt a-okay.

10540852_10152292091611985_9066726027021

  • Like 2
Skrevet

Prøver å lete meg fram blandt terriere ja, må sende litt mail rundt til oppdrettere å forhøre meg litt. Terriere har vel kanskje et ufortjent dårlig rykte. Det finnes jo mange flotte terriere som er harmonisk og lever godt i gjennomsnittlig aktive familier :)

Tror gubben har mest lyst på terrier egentlig.

Ja, det synes jeg også :)

Skrevet

Ser det er en del sykdom på kromfohrlander. Er igrunn ute etter en sunn rase.

Har jo noen terriere jeg liker og schnauzer. Ellers finnes det vel ikke små napperaser?

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Hvor førerorientert vil du ha da? Kromfohrlander er ikke veldig førerorientert. Ingen av de jeg har trent med har vært det ihvertfall. Men de er heller ikke sånne som stikker av i timesvis uten å bry seg om hvor du er heller.

Skrevet

Jeg har ikke så mye kunnskap om andre, men forrige hunden vår var en cairn terrier med et snev av papillon.

Hva som menes med førerorientert vet jeg ikke, men han passet inn med resten av kravene dine i det minste. En behagelig fyr som var med på alt før han ble gammel...

Skrevet

Terrier er jo ikke synonymt med terrier da - det er veldig mange forskjellige terrierraser, og mye forskjellig gemytt ute og går. Det samme innad i en rase også. Man har oppdrettere som avler på kreti og pleti og man har oppdrettere som setter gemytt høyt, og det er ikke gitt at alle oppdretterne har samme meninger om hva som er rasetypisk eller godt gemytt heller.

Hvis du finner en rase du ønsker deg som ikke er veldig liten tallmessig så skal det stort sett være mulig å finne en oppdretter som vektlegger det samme som deg. Dra på utstillinger, hils på oppdrettere, meld deg inn i rasegrupper på fb, spør og grav :)

  • Like 3
Skrevet

Jeg holder en knapp på australsk terrier! Frisk rase, treningsvillig og førerorientert om du greier å motivere - ikke et stort problem om du har mat eller pipeleke, er min erfaring. Min forrige var sjeldent lenger unna enn 15 meter, den første var selvstendig og kunne forsvinne på tur, men han trente vi aldri noe særlig med, og også pappa sin holder seg også i nærheten. Naboens var med på tur så lenge hun gadd, da hun ble lei løp hun bare hjem igjen. Innkallingstrening er noe man ikke bør ta for gitt, men det er absolutt ikke umulig å ha aussiene løse - selv om du kan lese annet i "raseleksikon" på nettet.

I Sverige og delvis i Danmark har de utarbeidet en avlsstrategi på australsk terrier. De finner en viss trend mot lengre rygger, men jeg tror ikke det er et utbredt helseproblem. Det er likevel noe de forsøker å unngå i avlsarbeidet. Patella og øyeproblemer er de største utfordringene på rasen, men heller ikke der er det noe voldsomt å snakke om har jeg inntrykk av. De oppdretterne jeg har vært i kontakt med undersøker sine avlshunder.

Jeg passer for tiden en west highland white terrier, hun er mYe mildere og roligere til sinns enn aussiene mine, så det er forskjell på terrierne også. Ca samme størrelse, nappepels og en veldig søt og snill hund. Jeg kommer til å velge australsk terrier igjen neste gang, fordi jeg elsker personligheten, den gode helsen og praktiske størrelsen, intelligensen, pelsen (som er glattere og mykere enn westiens og cairns), fargene - alt.

Skrevet

Takk for info :) Jeg har allerede sendt mail til de 3 oppdretterne på australsk i Norge, så får vi se da. Alt jeg har lest på nett er veldig positivt og veldig det jeg ser etter i en hund, turbo ute, kose inne :) Lest flere steder at aussien er den mildeste av terrierne og den med best helse, og det er viktig. I tillegg til størrelsen og at de røyter lite (ingenting?) og at de er utrolig vakre, gjør de til en favoritt blandt terrierne så langt :) Kan du fortelle litt om pelsstellet? Der står det mye forskjellig. Noen steder står det av man bare stusser de på beina og resten skal ikke nappes, mens andre påstår at de også skal nappes. Jeg elsker at de ser litt "ustelt" og rufsete ut :) Dette med å ha hunden løs må jeg nok bare ta som det kommer. Og går det ikke, så går det fint med langline også og løpestreng på hytta :)

  • Like 1
Skrevet

Takk for info :) Jeg har allerede sendt mail til de 3 oppdretterne på australsk i Norge, så får vi se da. Alt jeg har lest på nett er veldig positivt og veldig det jeg ser etter i en hund, turbo ute, kose inne :) Lest flere steder at aussien er den mildeste av terrierne og den med best helse, og det er viktig. I tillegg til størrelsen og at de røyter lite (ingenting?) og at de er utrolig vakre, gjør de til en favoritt blandt terrierne så langt :) Kan du fortelle litt om pelsstellet? Der står det mye forskjellig. Noen steder står det av man bare stusser de på beina og resten skal ikke nappes, mens andre påstår at de også skal nappes. Jeg elsker at de ser litt "ustelt" og rufsete ut :) Dette med å ha hunden løs må jeg nok bare ta som det kommer. Og går det ikke, så går det fint med langline også og løpestreng på hytta :)

Så bra! Spennende med flere australske terriere å høre erfaringer fra!

Jeg kan fortelle mine erfaringer med pelsstell. Jeg har inntrykk av at det er to typer pels. Jeg vet ikke hvor utbredt denne todelingen egentlig er, men det er mitt inntrykk av de jeg har møtt og eiere jeg har snakket med. Den gamle typen, som er grovere, mer praktisk med normalpelsing i ansikt og på beina - den røde pelsen. Og den nye typen, som er avlet fram mot show - de har mer, finere og tettere pels over hele kroppen, også ansikt og bein, som ikke er noe problem om man er flink til å nappe (mer pels å nappe = mer frihet til å "style" på utstilling), men som MÅ stelles.

Målet med å nappe er å holde en god kvalitet på pelsen, som skal beskytte mot regn og kulde. Hvis pelsen ikke nappes, vokser den og blir mykere og lysere. Ingen av de jeg har kjent til har røytet i særlig grad, men underpelsen kan finnes igjen på gulvet i røytesesonger. Har aldri sett spor av pels i sofaen eller i sengen, kun på håndkleet etter tørking. Generelt sett skal pelsen nappes kort på ryggen (det svarte), men de skal ha forkle/krage i front som går fra ørene og ned på brystet. Hårtoppen på hodet skal være silkemyk (spesielt for australsk terrier, ingen andre terriere har silketopp!), og ikke gå i øynene. Halen vokser som en vifte, den er "tillatt" på utstilling, men jeg har ikke inntrykk av at det er særlig utbredt. De skal ha lang pels bak på beina og under magen, men labbene og forsiden av beina skal være kort. Av praktiske årsaker liker jeg de best så kort som mulig, også på undersiden. Kragen hører med da, gir litt rasepreg!

Robbie og Lille My var kullsøsken, Robbie bodde hos oss og My hos naboen. De var av den gamle typen, og hadde vakre nette hoder med pels som aldri var i veien. Vi gredde pelsen til Robbie innimellom, og han fikk en vask i ny og ne (var plaget med dårlig hud, fikk bade mye i perioder), men ble aldri nappet. Regn var ikke noe problem, men han brukte dekken om vinteren. My fikk et bad i ny og ne og en omgang med børsten, men ble aldri nappet. Hun frøs ikke nevneverdig om vinteren. Jeg møtte nylig en kullbror av disse, han er 14 år og blir barbert ned. Ikke helt heldig for pelsen tror jeg, men hunden er gammel og de gjør det som er best for velvære.

Isac var av en hElt annen type enn My og Robbie, mye mindre og "yndigere". Han hadde utstillingspels som grodde ukontrollert. Da jeg fikk han var han blitt klippet med saks, og jeg hadde håp om at han skulle "fikse seg selv" som Robbie gjorde. Det tok 8 mnd før jeg kom meg til en oppdretter som kunne hjelpe meg, da jeg innså at slaget var tapt. Jeg synes det var veldig vanskelig og Isac syntes det var ubehagelig, så det var fint med proff hjelp. Han ble lykkeligere etter at pelsen ble borte, jeg ble lykkeligere for å slippe all mulig drit som ble dratt inn, og han så rett og slett snasen ut! Isac var kastrert, dette kan ha påvirket pelskvaliteten. Han fikk en omgang til hos oppdretteren, ca 5 mnd etter. Planen var at han skulle få vårfrisyren fikset i juni, men dessverre måtte han avlives før den tid. Isac burde ideelt sett blitt nappet 3-4 ganger i året. Jeg hadde han i 1,5 år av hans 9 år, og han ble nappet to ganger hos meg. Han brukte dekken i mange minusgrader, men greide seg fint når det var kjølig og rett under null. Sokker var et must på frossen bakke.

Quentin er hos pappa, som ikke har greie på pelsstell. Q har derfor fått samme behandling som Robbie, men han har nok en mer "moderne" pels som krever mer. Jeg har nappet han tre ganger det siste året - jul, påske og i sommer. Pelsen til Q er veldig lettstelt, og jeg har ingen problemer med å plukke pelsen. Han ble veldig fin i sommer, da jeg passet han i to uker og kunne plukke på han jevnlig! Isac hadde en HELT annen kvalitet, hvor jeg ikke hadde sjans til å holde han selv i det hele tatt. Quentin er så aktiv ute at han ikke trenger klær før det blir skikkelig kaldt.

Jeg er langt fra noen ekspert på pelsstell, og synes egentlig det er noe herk, men dette var mine erfaringer! Neste aussie skal jeg være flink til å nappe fra starten av, slik at det er lett for meg og lett for hunden. Men jeg vil så langt det er mulig velge en hund med pels av "gammel type".

Skrevet

Takk for info :)

Jeg har ingen erfaring med nappepels og kommer nok sannsynligvis til å sette hunden til noen andre for napping. Bor en i nærheta her som napper, så det går nok greit :) og så lenge pelsen ikke tover seg omtrent daglig og må børstes etter hver luftetur, så tror jeg det skal gå greit :)

Finnes det flere oppdrettere enn de tre nevnt på terrierklubbens side?

Skrevet

Takk for info :)

Jeg har ingen erfaring med nappepels og kommer nok sannsynligvis til å sette hunden til noen andre for napping. Bor en i nærheta her som napper, så det går nok greit :) og så lenge pelsen ikke tover seg omtrent daglig og må børstes etter hver luftetur, så tror jeg det skal gå greit :)

Finnes det flere oppdrettere enn de tre nevnt på terrierklubbens side?

Jeg kjenner ikke til noen andre som driver aktivt i Norge i dag, men jeg ville sett til Sverige og Danmark hvis jeg var deg! De har et betydelig større utvalg av oppdrettere. Helt sikkert større spenn i kvalitet, men ta en kikk!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...