Gå til innhold
Hundesonen.no

Har dere samme hunderase?


Evelina
 Share

Recommended Posts

  • Svar 65
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

For meg er det langhåret collie som gjelder og jeg er ikke interessert i å ha noen annen rase hjemme hos meg, selv om det finnes andre raser jeg beundrer. Det har alltid gått smertefritt med flere lan

Om jeg fikk hund for et par tusen år siden ville de nok vært samme rase da alle japanerne var mellomstore snurrehaler. Nå har jeg en i hver ende av størrelses-skalaen, men som fremdeles er ganske like

Stemmer. Gutta krutt går latterlig godt sammen. Bjørn (chihuahua, 1år, 2,8kg) er sjefen, og Pluto (gigablandingen, 2 år, 42kg) må bare rette seg etter det Bjørn mener. De leker veldig, veldig godt sam

Tidligere harjeg hatt to blandingshunder. Like fordi begge var blanding, ulike ellers så alle mulige måter.

Nå har jeg en Aussie og en Korthåret Collie.

Aussie er hjertet nærmest , og Korthåret Collie er en god nr 2 ;).

Jeg liker begge rasene godt, og de har endel til felles, men er også ulike. Aussien er og blir krevende, den er mye og den gir mye. Collien er litt annerledes, han er krevende fordi han er unghund, men egenskapene er ikke de samme. Jeg liker begge rasene veldig godt, og skulle jeg hatt en til, så er det vanskelig å bestemme seg hvem av rasene jeg ville valgt. Da hadde det rett og slett gått på tid, for en Aussie krever mer tid(oppdragelse osv), enn en Collie.

Årsaken til at hund nr 2 ikke ble aussie, var så enkelt som at jeg ikke fant en oppdretter som kunne gi meg det jeg ville ha. Showtype, red merle, arbeidsvillig, avknapp, lite stress og ikke feilkobla vokt.

Show typen er den jeg liker best innad begge rasene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flere Stri og Korth. Dachs, en Hygenhund, en Dogo Canario og staks en Haldenstøver. Canarioen blir jo veldig utenom de andre da den ikke tåler noe særlig aktivitet. Men det er en hyggelig hund, som tusler rundt så lenge det varer, og går fint med de andre.

Dachser og Støvere er en veldig grei kombo. Samme aktivitetsnivå, leker godt, samme kondisjonstrening. Samme bruksområder, men med ulike viltarter som spesialitet. Og mye av samme mentalitet, Støvere dog gjerne mykere og mildere (og en del dummere...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to hunder, en papillon og en australsk kelpie. De er like på de punktene at de er sosiale med mennesker, leken og glade hunder. Det er positive likheter. De er også like med at de begge lett går opp i stress, og begge har litt vakt i seg. Dette er to like egenskaper som jeg ikke syns passer sammen, da de har lett for å dra hverandre opp.

Jeg liker flere forskjellige raser. Det er nok stor sannsynlighet for at andre raser blir prøvd ut i fremtiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt to av samme rase (alaskan malamute), så hadde jeg en periode to forskjellige (alaskan malamute og malinois), nå har jeg bare en (malinois), men planlegger valp. Valpen blir korthårshollender eller malinois, det er jo forskjellige raser på papiret, men stort sett det samme når det kommer til både str, væremåte og egenskaper. Senere kommer jeg nok til å ha flere forskjellige raser samtidig, det er fordi jeg liker så mange forskjellige at jeg ikke klarer å finne bare en rase som er "min". Kommer nok til å være en malle eller kort.hollender i hus så lenge jeg driver aktivt med hundesport, også kommer jeg nok til å ha en "attåt hund" som er en av de andre rasene jeg liker godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Jeg har to forskjellige raser, setter og belger. Har tidligere hatt to settere. Jeg liker kombinasjonen jeg har nå, og kommer nok alltid til å ha disse to rasene i hus samtidlig. Mulig jeg blir å ha tre hunder i fremtiden, og da blir det enten to belgere og en setter, eller to settere og en belger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg selv har to forskjellige raser - eller, den ene er blanding da. Men de begge er 100% gjeterhund :lol: Eldstemann (9) er blanding mellom Border Collie og Berger Picard - så han er en helt og holdent gjeterhund. Har også en Schäfertispe (4 mnd), og så langt går de veldig bra sammen! Elvis (han eldre) er litt sær noen ganger, men han er ikke så begeistrert for valper. Men det går bare bedre og bedre og jeg tror ikke det blir noe problem når hun lille blir voksen :) Av de to ser jeg mye likheter - aller mest at det er arbeidsglade hunder. Har også bodd me Schäfere tidligere, så jeg vet liksom litt hva jeg har i vente og føler det ikke blir noe problem ettersom det er det Elvis opprinnelig er vandt til å bo med.

Når det er sagt, så bort jeg med 3 andre hunder (og to venninner da). Hun ene som jeg har bodd lengst med har to hunder; en Golden Retriever (tispe, snart 10 år) og langhåret Collie (hann, 1 år). Disse to går SUPER fint sammen med mine to! Først var det Elvis og Golden som bare bodde sammen, så kom collien, også kom min valp. Den siste hunden som bor i huset er også en langhåret collie (tispe, 2 år), men hun går ikke sammen med den flokken vi allerede hadde med våres hunder når de flyttet inn i høst. Vi jobber enda med å la dem gå sammen, men her er det litt fler humpler på veien, enn hva vi har hatt tidligere.

Og alle hundene er ganske så ulike, selv om 4 av 5 er gjeterhunder :lol: Jeg ser mer ulikheter enn likheter - men det trives jeg med egentlig. Jeg trives med å bo med forskjellige raser, liker liksom litt variasjon :) Og både Schäferhund og Border Collie er "mine" raser, så det kan godt være jeg ender opp med 2 Schäferhund og 1 BC, eller omvendt liksom. Men minst 1 av hver - også blir dne tredje hunden kanskje (hvis det blir noe av i fremtiden) en annen rase - vi får se, jeg liker litt variasjon i hverdagen :lol: Men jeg elsker flokken jeg bor med, den er så harmonisk og flott :wub: (Nå tenker jeg på de som faktisk går sammen, det er vanskelig å si med den siste collien siden hun ikke går sammen med våres og bruker litt tid på å bli kjent)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har 3 stk av samme rase, vidt forskjellige for det :P Eller to av dem er ganke like (mor og datter så ikke så rart) også er det 3 mann som er så langt man kan komme fra de andre to, han vokste opp sammen med en Bulldog og bodde sammen med henne i 1 år, de fungerte utmerket sammen. Og i en kort periode hadde jeg 2 Staffer og 1 Bulldog. Bulldogen bodde også sammen med en Newfoundlandshund, og de to fungerte også bra sammen :)

Neste hund blir nok en annen rase enn Staff, men det blir lenge til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har to hunder. Én shiba og én finsk lapphund. Er fornøyd med begge to på sin måte. Shibaen er rolig, klok, morsom og litt sta. Den finske lapphunden er sosial, utadvendt, morsom og er en liten skøyer.

Synes det er kjekt å ha ulike raser med ulike egenskaper :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har 4 av samme rase. Jeg er veldig glad i rasen min, og ser ikke for meg akkurat nå at det ikke er minst 1 groenendael i hus til enhver tid. Jeg har lyst til å prøve noen andre raser i tillegg, da enten andre gruppe 1 hunder med noenlunde like egenskaper, eller en pyntemynde til lc osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En spinnvill ADHD-staff og en Dogo Canario som er roligheten selv.

Staffen vil hilse på alt og alle, av full kjærlighet.

Dogoen vil holde folk på avstand.

Staffen vil gjerne ta en skogstur på 2-3 timer med masse mentaltrening og spor på veien.

Dogoen vil helst bare gå en liten tur for å gjøre fra seg, for så å vende tilbake til bolig for å vokte.

Staffen er staheten selv og godtar ingenting uten diskusjoner.

Dogoen er førerorientert og godtar det meste uten noe fuss.

Staffen er bare god og snill. Dogoen er ikke bare god og snill...

De er så forskjellige og det er langt i fra beste rasekombinasjon, sett ut i fra rasebeskrivelse.

Men de er som erteris, og det er lærerikt og interessant å ha to så forskjellige raser og individer sammen :)

Vi kommer nok alltid til å ha forskjellige raser..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

To hunder: en border collie og en alaska husky. Huskyen bor ute, kjøpt som seksåring fra en hundekjører i hedmark. Bordern bor inne, hater trekk-trening og bruker gjerne kreativiteten sin for å finne på "morsomme" sprell når vi trener sånt. Kjempegøy... :getlost:

Jeg vurderte i en periode om ikke tredjehunden skulle bli en vorsteh, men konkluderte med at bruksområdene blir i overkant for sprikende for min smak. En til gjeterhund er også utelukket da det er fysisk trening og tur som er min favoritt. Så neste hund blir en ferdig innkjørt husky kjøpt fra en hundekjører - lettest sånn. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har to hunder, en border collie og en whippet. De er veeeeldig forskjellige, men fungerer faktisk utrolig godt sammen. De er krevende på hver sin måte, og jeg og sambo tar ofte hver vår hund på forskjellige treninger. Hadde kanskje vært greit å ha to like hunder som kunne være fornøyd med samme treningen, men da hadde vi neppe blitt enige. Sambo vil ha bc så han kan bruke den på gården, og to bc er for mye hund for oss :P Jeg kunne godt tenkt meg en whippet til, men sambo synes 2 er mange nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en ambull og en presa. Kan ikke si så mye om forskjeller da frk.Presa er 4 mnd, men det er noe annet der enn hos ambullene, det er sikkert. Det kommer alltid til å være ambuller i dette huset, da det er hjerterasen. Store fjollete klovner med masse av energi og finnepå-lyst...det er ikke en dag uten latter i et ambullhjem :D Presa'n derimot..tja..gleder meg iaf til å se hva som bor der inne og hva jeg kan bruke det til. Blir veldig spennende fremover!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg har en Cane Corso og en Labrador. Tidligere hadde vi to Cane Corso. Når vi skulle velge rase i tillegg til den Canen vi hadde fra før, gikk vi stort sett kun etter ønskelige egenskaper. Derfor endte vi opp med Labrador, som egentlig aldri hadde vært på lista over aktuelle raser.

Hund nr 2 skulle være omtrent på samme størrelse som Canen, den skulle være kroppshard og leke på samme måte. Den skulle ikke ha vakt/vokt i seg, heller være mer omgjengelig. Den måtte kunne gå løs og ha liten radius, ettersom Canen også er sånn, og det er veldig greit ettersom vi er mye i skog og mark. Den skulle også være førerorientert og lettlært, samt ha en god, korthåret pels.

Vi endte opp med full klaff mellom de to, både i samspillet deres, og hvordan de passer inn hos oss. De er både like og ulike i måten å være på, men en ser helt klart hvor ulike raseegenskapene er, og at det var viktig og riktig å velge rase etter egenskaper.

Canen krever mindre av både tur og mental trening. Mens hun vokter alt hele tiden, og lett reagerer på noe når vi går tur, er Labradoren avslappet, og lar seg ikke gire opp av hennes påfunn. Jeg opplever at jeg bare må holde styr på èn hund ved passeringer eller på tur i skogen, fordi Labradoren bare er opptatt av meg og hva jeg finner på, evt snuse rundt omkring. Jeg er klar over at jeg har vært heldig der, for Labradoren er jo kjent for å være glad i folk og ville hilse. Så jeg kunne godt endt opp med to 40-kilos hunder som trakk mot alle vi møtte. Men hos oss er det faktisk Canen som er gladest i folk/hilse, Labben er mer uinteressert i fremmede.

Labradoren er leken, søt og barnslig, mens Canen er verdig og rolig. Begge to er veldig enkle og greie i hverdagen, men Canen har mer meninger, mer instinkter (vakt/vokt og jakt) som må tas hensyn til, og hun har temperament som av og til gjør at hun blir sint og reagerer. Hun er ikke en "allemannshund" eller en "førstegangshund" pga det. Hun må "leses" og forutses på slike ting, og det krever litt erfaring. Stort sett er hun omgjengelig overfor alle mennesker, men av og til må jeg ta forholdsregler. Hun er ikke så glad i andre tisper, og kan også være streng med hanner om hun synes de ikke oppfører seg bra nok. Men alt i alt er hun en enkel og grei hund, det er bare i enkelte situasjoner hun krever litt ekstra.

Hun har veldig stor tålmodighet overfor Labben, og hun er generelt veldig høflig overfor andre hunder som oppfører seg bra. Men hun krever altså samme fine oppførsel tilbake.

Jeg har falt veldig for Labradoren, han er en herlig type, drømmehunden rett og slett. Han jeg har nå er en "once-in-a-lifetime-hund". Jeg vil gjerne ha flere sånne, så det vil nok alltid være en Labrador i hus her, selv om det også er variasjoner innenfor rasen! Er også glad i Cane Corso, de passer meg også veldig godt. Men det er ikke lett å finne en god hund i den rasen, så jeg er mer usikker på om jeg vil ha flere. Dukker det opp en god kombinasjon, så kan det hende. Ser liksom ikke for meg å være uten en Cane Corso heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...