Gå til innhold
Hundesonen.no

Ikke kjøp disse rasene


Guest Bølla
 Share

Recommended Posts

Les tråden "The rottador" så ser du hva jeg mener der :ahappy:

Eh. Mopsen er ingen "vill" rase, og du kan virkelig ikke benytte terminologi som gjelder ville populasjonen og deres naturlige evne til overlevelse og forplantning for en rase hvor mennesker står bak all vekst. Til sammenligning kan jeg vel si at mopsen cirka hadde overlevd noen få døgn i vill natur, klart seg bedre enn ulven mener du?

Ingen skyter mopsen, men for at endring skal komme må folk begynne å si ifra og fortelle folk at man bør se fremover og forsøke å forbedre ting, og ikke minst forbedre tilstanden for enkelte av disse dyrene. Hvor mange tør å ta denne diskusjonen med en oppdretter av mops, dacsh, bulldog eller schæfer for eksempel?

Jo for mennesker er også natur nemlig. Og faktum er at mopsen sitter på silkepute og blir matet mens ulven jages med helikopter og skytes vilt. En mops vil aldri måtte klare seg i naturen, den blir passet på.

Og det er poeng at dyr fra naturens side er laget for å utvikle seg i helt merkelige retninger. Selv om det er mennesker som har gjort dachsen lang og lav, så den ikke lide av det kun fordi det er mennesker inne i bildet. Det er alt jeg sier, helt uten å frita oss mennesker ansvaret vi har til å gi dyrene et lidelsesfritt liv.

Men skal endringene komme så er det viktig at de kritiske øynene ikke blir helt paranoide og ser alt som aviker fra normalen som sykdom og lidelse - men bruker fornuft og gode argumenter.

Vi sitter jo ikke med disse rasene selv og driver ikke avlsarbeid med dem. Hvordan når vi inn til de som faktisk gjør det på en god måte? Jeg tror det er mange som tør å ta den debatten, men det hjelper ikke hvis måten å gå frem på er å kalle dyrene de elsker for misforstre, og bare får dem til å lukke ørene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 450
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Når en hund snorker nærmest uansett aktivitet, så er det en vesentlig feil med åndedrettsfunksjonen. At den kan løpe og leke i timesvis er fint for den hunden, men du må vel kunne innrømme at det er e

Det sies hele tiden at det skrikes opp av folk som ikke har erfaring og kunnskap om disse rasene, hvorfor er det ikke en kjeft som har nevnt innlegget mitt? Siden jeg tross alt har erfaring innen en a

For meg, som er svært opptatt av at hunder skal ha et funksjonelt og friskt utseende, så er den listen meget logisk. Og jeg synes at det er veldig bra at det settes lys på dette for mannen i gata. F

Posted Images

Jo for mennesker er også natur nemlig. Og faktum er at mopsen sitter på silkepute og blir matet mens ulven jages med helikopter og skytes vilt. En mops vil aldri måtte klare seg i naturen, den blir passet på.

Og det er poeng at dyr fra naturens side er laget for å utvikle seg i helt merkelige retninger. Selv om det er mennesker som har gjort dachsen lang og lav, så den ikke lide av det kun fordi det er mennesker inne i bildet. Det er alt jeg sier, helt uten å frita oss mennesker ansvaret vi har til å gi dyrene et lidelsesfritt liv.

Men skal endringene komme så er det viktig at de kritiske øynene ikke blir helt paranoide og ser alt som aviker fra normalen som sykdom og lidelse - men bruker fornuft og gode argumenter.

Vi sitter jo ikke med disse rasene selv og driver ikke avlsarbeid med dem. Hvordan når vi inn til de som faktisk gjør det på en god måte? Jeg tror det er mange som tør å ta den debatten, men det hjelper ikke hvis måten å gå frem på er å kalle dyrene de elsker for misforstre, og bare får dem til å lukke ørene.

Poenget ditt var vel at mopsen er så tallrik og i så måte har den klart seg bedre enn ulven rent populasjonsmessig, men det går nå vitterlig ikke an å sammenligne et tamdyr som går i planlagt avl kontra et villdyr som parrer seg helt naturlig.

Dyr kan utvikle seg i mange retninger ja, men forskjellen er at alle slike endringer har en bestemt hensikt. Hva er hensikten til en lengre og lengre rygg hos en kerry blue eller en dachs? Hva er hensikten med kortere og kortere overarm? Dette er jo ikke evolusjonsmessige forbedringer fremtvunget av et utfordrende levemiljø, det er endringer kommet av menneskers ønske om et bestemt og særegent eksteriør.

ALLE hunder er menneskeskapt, og vi er da alle sjeleglad for at de finnes? Du sammenlikner potter og kanari her, det er altså ikke jeg alene som har kokt opp hvilke raser som er utfordret mtp helse akkurat på grunn av eksteriør, det er helseavdelingen i en nasjonal kennelklubb og som Siri påpeker kan man også se hva forsikringsselskapene sitter på av data.

Hvor langt skal vi la det gå da? Tror du noe endres av pusesnakk og uhemmet skryt av den gosselige, respirasjonsbesværede mopsen eller beintøffe dachsen som hadde jaktet selv med pålimt rullestol på bakbena? Jeg begynner å få nok av denne mentaliteten som ikke gjør noe annet enn å godskrive uansvarlig avl. Det er hundene som lider, ingen andre og når selv ikke eiere gidder å jobbe for en bedre statustilstand så finner jeg det helt bekvemt å være ærlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Men er det ikke sånn at forsikringsprisene stiger i takt med hvor mye de utbetaler pga. skade pr. rase?

Tok en kjapp sjekk nå - for moro skyld, og fralle ligger jo ikke godt an. Forsikring 50 000,- (vet.) + livsforsikring

Strihårsdachs - 3060 pr. år

Labrador - 3 686 pr. år

Tervueren - 3 276 pr. år

Fralle - 5 697 pr. år

Statistisk skulle vel det tilsi at av disse så er dachsen den med minst problemer?

...og igjen, å fremelske ekstremiteter er ikke bra - uansett rase.

Men - jeg gidder ikke mer, folk får bare rope og skrike. Debatter blir langt under pari når man beskylder en hel gruppe mennesker for å være idioter som ikke ser og kan noen ting...... det er så lite konstruktivt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Belgerpia

Jeg beklager om jeg er for krass, men jeg kan virkelig ikke forstå hvordan man kan se på en dachs eller kerry blue og ikke se hva som er ekstremt, det samme gjelder mops, napolitansk mastiff eller show-schæfer for den saks skyld.

Hva angår forsikringssummer så er det alltid interessant, eneste aberet jeg har er at de også settes ift antall bikkjer av hver rase; store populasjoner fører også til høyere forsikringssum da det generelt vil være flere skader av ymse slag, det fødes flere valper osv. Jeg viser bare til listen Indrebø selv godkjente, men jeg tolker det dithen at du er revnende uenig med både henne og meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er det ikke sånn at forsikringsprisene stiger i takt med hvor mye de utbetaler pga. skade pr. rase?

Tok en kjapp sjekk nå - for moro skyld, og fralle ligger jo ikke godt an. Forsikring 50 000,- (vet.) + livsforsikring

Strihårsdachs - 3060 pr. år

Labrador - 3 686 pr. år

Tervueren - 3 276 pr. år

Fralle - 5 697 pr. år

Statistisk skulle vel det tilsi at av disse så er dachsen den med minst problemer?

...og igjen, å fremelske ekstremiteter er ikke bra - uansett rase.

Men - jeg gidder ikke mer, folk får bare rope og skrike. Debatter blir langt under pari når man beskylder en hel gruppe mennesker for å være idioter som ikke ser og kan noen ting... det er så lite konstruktivt.

Det er helt riktig, og er likt hos alle forsikringsselskap. Dachshund er av de billigste å forsikre, fordi det er svært lite sykdom og problemer ;-) Jeg betaler i snitt 1500 pr. Hund, og da er det vet+ livsforsikringer mellom 15 og 45k

Å sammenligne nordiske jakthunder med amerikanske pyntepølser, er i beste fall kunnskapsløst. De har ikke samme rasestandard en gang... Desværre vil det jo alltid finnes oppdrettere og dommere som søker det ekstreme. Hovedsakelig holder de seg til pynterasene, som korthåret dverg. Men det finnes pynteavl innenfor kort. og strih. Standard også (som er jaktrasene innen dachs - det er 9 ulike raser) Heldigvis i svært liten utstrekning i Norden..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, du har helt rett - det nytter ikke.... For DU mener at fordi dachsen er lang så er den syk, du gir f... i at jegere rundt omkring sier at dette er en velfungerende hund, den er i stand til jage LENGE uten å bli hverken skadet eller få ryggproblemer. DET er helt uvesentlig for deg, for du - og noen til som overhodet ikke har noen erfaring med rasen - har bestemt at når den ser sånn ut så må den være syk.

Dachs er en av få raser som har krav i forhold til oppnåelse av cert på utstilling OG krav om premiering på jaktprøve for championat. Dvs. hunden MÅ bevise at den kan brukes. Ryggprolaps forekommer på alle raser, og ja - kanskje er det litt mer på dachsen - men det er neppe et stort problem, da hadde ikke jegere sverget til dachs i flere mannsaldre faktisk.

Så nei, det nytter ikke - fordi du og et par tre andre har bestemt dere at fordi hunder ser sånn og sånn ut så er de syke og da er det samma **** om folk som har ERFARING med rasene sier at "næh... det er ikke helt sånn" - for da er vi jo selvsagt både raseblinde og dumme...

Nå husker jeg ikke hvor jeg leste hen, men jeg leste et sted at det var 3-4% forekomst av ryggprolaps hos dachs.... - sånn omtrent samme prosenten som f.eks. døvhet hos dalmantiner.

Ja døvhet hos dalmatineren forekommer, forskjellen her er at valpene avlives når det blir påvist, det er kun uerfarne/useriøse oppdrettere om sender dem til nye hjem. Her er det også gjort et massivt arbeid for å få en så lav prosent. I usa er den feks så høy som 29%.

Men prosenten for prolaps var ikke særlig høy nei, og det er jo veldig fint, så ser poenget ditt :)

Jeg har noe erfaring med rasen ja (og ikke bare med ett individ), skal ikke skryte på meg all verdens kunnskap. Flott at de fungerer på jakt osv. men jeg kommer aldri til å mene noe annet enn at det er ille at de har et såpass stort proposjonelt misforhold, og jeg er sikker på at en dachs hadde ønsket seg lengre bein om man kunne spurt den. Men det kan vi jo ikke, så da får vi bare gå ut i fra at det er greit å leve med en slik kropp da, selv om det utseendemessig skurrer max. Dachser er harde i hodet og har en ekstrem stå-på vilje, gir seg ikke, så klart de fungerer utmerket i skogen, viljen og instinktene er jo der. Og med det hodet og den viljen, skylder vi ikke å gi dem en funksjonell kropp som passer til den?

Men hvordan gikk det fra dette (den ser forøvrig ikke spesielt sunn ut den heller, men det er en annen sak)

6773768041_e3f7c90831_o.png

til dette? hvordan er det forstsatt greit?

Magnus_web.jpg

Ja, jeg har bestemt meg. Jeg kommer aldri til å forstå hvordan det kan forsvares å avle så ekstremt, omtrent fjerne kroppsdeler fordi man synes det er pent/praktisk, enten det er bein eller snute.

Sitat fra deg Belgerpia " ...og igjen, å fremelske ekstremiteter er ikke bra - uansett rase."

Er det ikke akkurat det som er gjort her da? Hvorfor forsvarer du det?

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det stor forskjell helsemessig på de ulike dachsene? Det er sannsynligvis ganske stor forskjell på hva en langhåret kanindachs og en strihåret normal skal brukes til.. ihvertfall som regel.

Og selv om jeg kjøper dette med at dachsen er en funksjonell rase med relativt få helseplager så skjønner jeg hvor @Bølla kommer fra også. Når jeg googler dachshund så må jeg innrømme at min første tanke er "misfostre" .. det ser jo virkelig helt bisart ut med den lange og store kroppen i forhold til de små, korte kommodebeina. Det gjelder forøvrig ikke alle, men mange.

220px-Dachshund.jpgStd_Dachshund_600.jpg

Hvilken av disse to ser "sunnest" ut, liksom?

Men nå synser jeg jo bare ..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt riktig, og er likt hos alle forsikringsselskap. Dachshund er av de billigste å forsikre, fordi det er svært lite sykdom og problemer ;-) Jeg betaler i snitt 1500 pr. Hund, og da er det vet+ livsforsikringer mellom 15 og 45k

Å sammenligne nordiske jakthunder med amerikanske pyntepølser, er i beste fall kunnskapsløst. De har ikke samme rasestandard en gang... Desværre vil det jo alltid finnes oppdrettere og dommere som søker det ekstreme. Hovedsakelig holder de seg til pynterasene, som korthåret dverg. Men det finnes pynteavl innenfor kort. og strih. Standard også (som er jaktrasene innen dachs - det er 9 ulike raser) Heldigvis i svært liten utstrekning i Norden..

Vet du hva, jeg er såpass interessert i dette og jeg er nokså sikker på at Astrid Indrebø ikke hadde nevnt dachsen (som en av hundene med radikale endringer i utseendet) dersom ikke dette er et problem for hundene, jeg skal sende en mail til Agria så får vi se hva vi får tilbake av svar.

Jeg vet ikke med deg, men i mine øyne så ser dagens norske dachser også ut som pyntepølser. Heldigvis for dem er de fortsatt så bra mentalt at de jobber uansett hvem, hva, hvor og hvordan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

" Dachsen har en arvelig medfødt skjelettsykdom som kalles Chondrodystrofisk dvergvekst. Denne dvergveksten er årsaken til at den ser ut som den gjør, med korte ben på en normalt lang kropp. Denne dvergveksten ser ut til å disponere for en type skiveprolaps som kalles type 1-prolaps. Dachsen viser også en større risiko for denne prolapsformen enn andre Chondrodystrofiske raser. "

" Rundt 80 % av de Danske Dachshundene har skiveforkalkinger i ryggen. Hvor mange forkalkninger den enkelte hund har er svært varierende. ( Se Dansk Gravhundeklubs liste på nett). Øyvind Stigens prosjekt kan tyde på at prosentandelen ligger noe lavere her i Norge."

" Øyvind Stigen skriver i Hund, avl og helse (1991) at denne prolaps formen beregnes til å opptre hos 19 % av dachshundene. Det betyr at ca 1 av 5 hunder må regne med å få et slikt, større eller mindre, prolaps i løpet av livet.

Les mer: http://m.dachsverk.com/diverse/helse/"

Så dvergveksten og den lange ryggen skaper faktisk problemer, det er etter min mening en usund kroppsbygning :) Er dachsen den verste rasen? neeeh, det tror jeg ikke. men at folk virker blinde og nekter for at det er problemer (det virker jo slik) er provoserende.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

" Dachsen har en arvelig medfødt skjelettsykdom som kalles Chondrodystrofisk dvergvekst. Denne dvergveksten er årsaken til at den ser ut som den gjør, med korte ben på en normalt lang kropp. Denne dvergveksten ser ut til å disponere for en type skiveprolaps som kalles type 1-prolaps. Dachsen viser også en større risiko for denne prolapsformen enn andre Chondrodystrofiske raser. "

" Rundt 80 % av de Danske Dachshundene har skiveforkalkinger i ryggen. Hvor mange forkalkninger den enkelte hund har er svært varierende. ( Se Dansk Gravhundeklubs liste på nett). Øyvind Stigens prosjekt kan tyde på at prosentandelen ligger noe lavere her i Norge."

At 100% av dachser er født med en sykdom er jo ikke noe argument vet du, de fungerer jo utmerket på jakt og er billige å forsikre! :-)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

" Dachsen har en arvelig medfødt skjelettsykdom som kalles Chondrodystrofisk dvergvekst. Denne dvergveksten er årsaken til at den ser ut som den gjør, med korte ben på en normalt lang kropp. Denne dvergveksten ser ut til å disponere for en type skiveprolaps som kalles type 1-prolaps. Dachsen viser også en større risiko for denne prolapsformen enn andre Chondrodystrofiske raser. "

" Rundt 80 % av de Danske Dachshundene har skiveforkalkinger i ryggen. Hvor mange forkalkninger den enkelte hund har er svært varierende. ( Se Dansk Gravhundeklubs liste på nett). Øyvind Stigens prosjekt kan tyde på at prosentandelen ligger noe lavere her i Norge."

" Øyvind Stigen skriver i Hund, avl og helse (1991) at denne prolaps formen beregnes til å opptre hos 19 % av dachshundene. Det betyr at ca 1 av 5 hunder må regne med å få et slikt, større eller mindre, prolaps i løpet av livet.

Les mer: http://m.dachsverk.com/diverse/helse/"

Så dvergveksten og den lange ryggen skaper faktisk problemer, det er etter min mening en usund kroppsbygning :) Er dachsen den verste rasen? neeeh, det tror jeg ikke. men at folk virker blinde og nekter for at det er problemer (det virker jo slik) er provoserende.

Litt OT, men de fleste av oss tobente får skiveforkalkninger i ryggen, og prolapser i løpet av livet. De færreste merkes klinisk. Noen merker det pga smerter, lumbago, isjasj i kortere eller lengre perioder . dog ufarlig og det gir seg. Noen ekstremt få får alvorlige problemer pga sine prolapser. Dette (de vanlig forekommende skiveforkalkninger) regnes som vanlig, og har økende forekomst med økende alder. Og er ikke et uttrykk for verken skade eller sykdom, men mer en normal aldersdegenerasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT, men de fleste av oss tobente får skiveforkalkninger i ryggen, og prolapser i løpet av livet. De færreste merkes klinisk. Noen merker det pga smerter, lumbago, isjasj i kortere eller lengre perioder . dog ufarlig og det gir seg. Noen ekstremt få får alvorlige problemer pga sine prolapser. Dette (de vanlig forekommende skiveforkalkninger) regnes som vanlig, og har økende forekomst med økende alder. Og er ikke et uttrykk for verken skade eller sykdom, men mer en normal aldersdegenerasjon.

Vi kan snakke, det kan ikke dyr. Mange hunder går i årevis med smerter uten at eiere merker noe som helst, og det er betraktelig mer vanlig hos raser som tåler en støyt (noe dachsen absolutt gjør). Hvor mange dachseiere røngter ryggen til hundene sine? Er det et satt avlskriterium av raseklubbene? Det er dog ikke normalt å ha massive forkalkninger i ryggen i ung alder hos oss, hvorfor skal det være annerledes med dyr?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

" Dachsen har en arvelig medfødt skjelettsykdom som kalles Chondrodystrofisk dvergvekst. Denne dvergveksten er årsaken til at den ser ut som den gjør, med korte ben på en normalt lang kropp. Denne dvergveksten ser ut til å disponere for en type skiveprolaps som kalles type 1-prolaps. Dachsen viser også en større risiko for denne prolapsformen enn andre Chondrodystrofiske raser. "

" Rundt 80 % av de Danske Dachshundene har skiveforkalkinger i ryggen. Hvor mange forkalkninger den enkelte hund har er svært varierende. ( Se Dansk Gravhundeklubs liste på nett). Øyvind Stigens prosjekt kan tyde på at prosentandelen ligger noe lavere her i Norge."

" Øyvind Stigen skriver i Hund, avl og helse (1991) at denne prolaps formen beregnes til å opptre hos 19 % av dachshundene. Det betyr at ca 1 av 5 hunder må regne med å få et slikt, større eller mindre, prolaps i løpet av livet.

Les mer: http://m.dachsverk.com/diverse/helse/"

Så dvergveksten og den lange ryggen skaper faktisk problemer, det er etter min mening en usund kroppsbygning :) Er dachsen den verste rasen? neeeh, det tror jeg ikke. men at folk virker blinde og nekter for at det er problemer (det virker jo slik) er provoserende.

Fortsatt; stor forskjell på jakt og ikke jakthundene, både i raser og linjer ;-) Noe røntgenresultatene i Norge og Sverige bekrefter...

Ellers skjønner jeg godt at oppdrettere og eiere av kortnesene ikke gidder å diskutere hundene sine med folk som har sin erfaring med rasene fra skrekkhistorier i media (så også meg)

Nå har jeg selv raser og linjer som beviselig er funksjonelle og friske, så sånn sett går det ikke veldig inn på meg at det sitter synsere og mener at bikkjene må lide. Dog litt morsomt at flere av dem har raser jeg aldri hadde turt å kjøpe pga helse eller funksjon..

For kortneseeiere må det jo bli nesten like meningsløst. Det er riktignok hunder som HAR sine utfordringer, men det er ikke særlig konstruktivt å sitte å skrike om at hundene lider, liksom. Spør heller hvordan hundene FAKTISK Fungerer??

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi kan snakke, det kan ikke dyr. Mange hunder går i årevis med smerter uten at eiere merker noe som helst, og det er betraktelig mer vanlig hos raser som tåler en støyt (noe dachsen absolutt gjør). Hvor mange dachseiere røngter ryggen til hundene sine? Er det et satt avlskriterium av raseklubbene? Det er dog ikke normalt å ha massive forkalkninger i ryggen i ung alder hos oss, hvorfor skal det være annerledes med dyr?

Og slike endringer gir sjelden smerter i påfallende grad hos eller velfungerende mennesker. Kun unntaksvis, og da ser omgivelsene det...

Jeg har forøvrig hatt en hund med symptomgivende spondylose, (fuglehund - harde i hodet de også) - og hun hadde en adferd som tydelig viste at hun ikke var helt "normal"; bla ville hun ikke ut på tur. Så om man har evnen å lese hund, ser man oftest når noe er galt.

Og ja, mange oppdrettere røntger ryggen på dachsene sine. Prolapser er forøvrig ofte et aldersfenomen, som før nevnt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og slike endringer gir sjelden smerter i påfallende grad hos eller velfungerende mennesker. Kun unntaksvis, og da ser omgivelsene det...

Jeg har forøvrig hatt en hund med symptomgivende spondylose, (fuglehund - harde i hodet de også) - og hun hadde en adferd som tydelig viste at hun ikke var helt "normal"; bla ville hun ikke ut på tur. Så om man har evnen å lese hund, ser man oftest når noe er galt.

Og ja, mange oppdrettere røntger ryggen på dachsene sine. Prolapser er forøvrig ofte et aldersfenomen, som før nevnt.

Ja, men vi har nå en gang en normal rygg med normale størrelser på IVD, det har ikke disse hundene. Forkalkninger der forekommer i mye større grad enn hos oss.

Jeg skal ta kontakt med både helseavdelingen i NKK og Agria, det nytter åpenbart ikke å poengtere det åpenbare her, så da får man støtte seg på andres uttalelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men vi har nå en gang en normal rygg med normale størrelser på IVD, det har ikke disse hundene. Forkalkninger der forekommer i mye større grad enn hos oss.

Jeg skal ta kontakt med både helseavdelingen i NKK og Agria, det nytter åpenbart ikke å poengtere det åpenbare her, så da får man støtte seg på andres uttalelser.

Så fint, kanskje du gidder å høre på dem da... Etter div. foredrag med Indrebø, Stigen mfl. så vet jeg godt hva de sier og mener ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fint, kanskje du gidder å høre på dem da... Etter div. foredrag med Indrebø, Stigen mfl. så vet jeg godt hva de sier og mener ;-)

Dachs var blant rasene Indrebø selv anbefalte folk å avstå fra å kjøpe, så jeg tror kanskje du får ta et oppgjør med dama selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Dachs var blant rasene Indrebø selv anbefalte folk å avstå fra å kjøpe, så jeg tror kanskje du får ta et oppgjør med dama selv.

........OM man ikke makter å ta tak i det som potensielt kan bli et stort problem. Dvs. OM man fortsetter i samme leia mot det mer ekstreme og ikke tar tak i de problemer som eksisterer i dag. Det er ikke sånn at hun går ut å advarer folk mot å kjøpe rasene, det er et HVIS der......... er det ikke?

Og jeg tror nok at både Indrebø og andre som har utdannelse innen feltet skjønner at man ikke retter opp feil sånn over natta, de vet godt at det ikke er noen enkel løsning, men at endring må skje over tid. Det er bare ekstremister som mener at det bør skje i morra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

....OM man ikke makter å ta tak i det som potensielt kan bli et stort problem. Dvs. OM man fortsetter i samme leia mot det mer ekstreme og ikke tar tak i de problemer som eksisterer i dag. Det er ikke sånn at hun går ut å advarer folk mot å kjøpe rasene, det er et HVIS der.... er det ikke?

Og jeg tror nok at både Indrebø og andre som har utdannelse innen feltet skjønner at man ikke retter opp feil sånn over natta, de vet godt at det ikke er noen enkel løsning, men at endring må skje over tid. Det er bare ekstremister som mener at det bør skje i

morra.

Nei, det er ikke noe hvis der, det står; DISSE HUNDENE BØR DU IKKE KJØPE, og så kommer grunnlaget for det. Dachs og schæfer er avbildet med sammenligningsbilder.

Som jeg har nevnt før så er det allerede ekstremt. Hva er ekstremt nok for dere? Skal hunder ikke kunne gå normalt? Skal de dø av hjertesvikt som toåringer?

Så nå er jeg en ekstremist også? Jeg har vel selv i denne tråden skissert et tidsrom på 30-50 år, men folk kan like gjerne slutte å kjøpe disse hundene i dag først som sist, så lenge etterspørselen er der vil markedet alltid eksistere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For kortneseeiere må det jo bli nesten like meningsløst. Det er riktignok hunder som HAR sine utfordringer, men det er ikke særlig konstruktivt å sitte å skrike om at hundene lider, liksom. Spør heller hvordan hundene FAKTISK Fungerer??

Men - jeg gidder ikke mer, folk får bare rope og skrike. Debatter blir langt under pari når man beskylder en hel gruppe mennesker for å være idioter som ikke ser og kan noen ting... det er så lite konstruktivt.

Før unavngitte personer kom inn i denne diskusjonen, gikk alt veldig fredelig til seg og ingen ble kalt idioter. Men man må faktisk regne med å få spørsmålet "ser dere virkelig ikke hva poenget er" når man har raser som ser slik ut (bilder tatt fra nettsider i Norge, altså norskoppdrettede hunder):

i62561789._szw1280h1280_.jpg

zecudas_fantom.jpg

Tangetoppe,s%20Damien%20Dream%20O%20Norw

Jofro-Bulls_Gyda.jpg

Også sier man "det handler ikke om hvordan hundene SER UT, men hvordan de fungerer". Hvis det er så kjekt med velfungerende hunder, hvorfor avle på noe som er anatomisk ukorrekt og usunt. Og hvis det er så ***** sunt, så er det jo bare å begynne med slik avl på mennesker og, for vi streber jo etter å være sunne og friske.

Og hvis man argumenterer med "men de har jo så mye livsglede" - ja, så tenk det. Dette er flotte hundeindivider fanget i en kropp som ikke spiller på lag me de. Burde vi ikke HJELPE dem? Knip lett rundt neseborene dine og løp 5 runder rundt i stua. Foretrekker du å løpe med lett klyp rundt nesa, eller uten? Hva tror du hundene hadde valgt? Man trenger da faken ikke phd i dyretelepatisktullekommunikasjon for å ærlig innrømme at "FAKK, vi har avla noe helt føkkd, dette må vi fikse"... Så at man får svar på tiltale, nemlig "SER du virkelig ikke det som ligger foran deg"? Fullt fortjent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det sies hele tiden at det skrikes opp av folk som ikke har erfaring og kunnskap om disse rasene, hvorfor er det ikke en kjeft som har nevnt innlegget mitt? Siden jeg tross alt har erfaring innen en av rasene og har vanket i miljøet der så burde vel min erfaring være relevant? Eller er det kanskje ikke like gøy når folk som har/har hatt rasen påpeker at det ikke er en funksjonell rase?

Et problem til med kortnese hunder er operasjon, når min ble operert så måtte jeg huske på å nevne for dyrlegen at det var en kortnesehund og at det burde tas hensyn til det. For det er større sjangs for at de slutter å puste under en operasjon enn hunder med normal snute. Og jeg vil også annbefale alle å gå rundt med en klype over nesa en hel dag, både når man sitter stille og når man beveger seg, for å finne ut hvordan disse rasene faktisk har det. Ja, de lever jo helt "fint" med det, men det er jo fordi de ikke veit noe annet.

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et problem til med kortnese hunder er operasjon, når min ble operert så måtte jeg huske på å nevne for dyrlegen at det var en kortnesehund og at det burde tas hensyn til det. For det er større sjangs for at de slutter å puste under en operasjon enn hunder med normal snute. Og jeg vil også annbefale alle å gå rundt med en klype over nesa en hel dag, både når man sitter stille og når man beveger seg, for å finne ut hvordan disse rasene faktisk har det. Ja, de lever jo helt "fint" med det, men det er jo fordi de ikke veit noe annet.

"When a dog is under general anesthesia, it has an endotracheal tube (“trach tube”) put down its throat to help it breathe. Most dogs need to have the trach tube removed before they are fully awake. Not brachycephalics. Dr. Bonne showed us a photo of a bulldog: “Look, there he is, wide awake with the tube in, breathing wonderfully. They will do that for an hour or so.” Brachycephalics often have tracheas the width of a tomcat’s, just 5.5 mm in diameter. It is not really enough for them to breathe. When they wake up with a trach tube in, it may be the first time in their lives in which they can breathe easily. Dr. Bonne expounded: “Can you imagine, they must spend so much energy every day, just to breathe. They are perfectly happy with the trach tube in. You should leave it in until the last minute, until they are almost ready to walk out the door. Nobody else tolerates the tube the way that these dogs do.”

http://dogzombie.blogspot.no/2010/08/day-in-life-ethics-from-large-and-small.html

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En liten forskjell på å henge med random eiere og i raseklubben.

Ja, helt klart. Men det er jo den store fordelen med internett. I stedet for å bare møte en håndfull oppdrettere og eiere på utstilling eller i nærområdet, så møter man den største gruppen på aktive raseforum med hundrevis av medlemmer. Den største gruppen er eiere av vanlige familiehunder, og der er det en salig blanding av folk. Og når majoriteten der heier på endringer i snutelengde, så synes i allefall jeg at det sier mye. Det jeg kommenterte var et innlegg om at folk som drev med oppdrett eller hadde kjøpt en rase med pusteproblemer ikke ville innrømme/klarte å se at det var noe feil. Sånn er det ikke.

Hudfoldene måtte renses daglig med soppdrepende midler, og under halen måtte det tørkes titt og ofte siden den korte halen var så stram og lå inntil huden, og hun klarte jo selvfølgelig ikke å bøye seg rundt for å rengjøre seg selv. Var jeg veldig uheldig med nettop min Bulldog? Nei, jeg tror egentlig ikke det. Etter hva jeg hørte og ble fortalt så var det ikke uvanlig med besvimelse, og man måtte rense hudfoldene daglig og anngående halen så forstod jeg at det var et problem på både den Franske og den Engelske. Funksjonelt? Sunt? Jeg stilte også dette dyret et par ganger som valp, og hver gang det var flere påmeldte så slo den tjukke valpen oss, min var for tynn og de bælfeite vant.

Jeg har ingen erfaring med engelsk bulldog, og min personlige erfaring med fransk består av bare 3 individer. Ingen av dem har hatt det problemet med halen som du beskriver, men jeg vet at det kan være et problem hos noen individer, da spesielt for de uten hale (altså de mest ekstreme). Det er forsåvidt fokus på dette med hale og rygg, og det blir sett på som positivt av oppdrettere og klubben om hundene har litt lengre hale. Bulldogklubben, avdeling fransk, har et pågående ryggprosjekt hvor man kan få dekt 1000kr på røntgen så lenge man sender bildene inn til klubben. Forandringer skjer ikke over natten, dessverre, men her jobbes det med saken.

Jeg har aldri hørt noen si at det er vanlig at franske besvimer. At hudfolder må vaskes er relativt vanlig, men det varierer. Av de 3 franske jeg har passet, så har alle hatt perioder hvor de har hatt behov for litt oppfølging. Da er det snakk om noen uker før rynkene er vedlikeholdsfrie igjen.

Nå høres det ut som at jeg sitter å tar konstruksjonen deres i forsvar og feier problemene under teppet, men du etterlyste svar på innlegget ditt. Og der ligger jo litt av problemet. Jeg kjenner meg ikke igjen i det du skriver i det hele tatt, bortsett fra delen om overvekt, men jeg kan ikke fortelle om egen erfaring uten å være både raseblind og naiv.

Når det er sagt, så påstår jeg ikke at bulldogen, hverken den ene eller den andre, er sunt konstruert. Det hadde ikke plaget meg et sekund dersom rasestandarden ble endret sånn at bulldogen fikk hale, lengere snuteparti (med mindre rynker), lengere ben og mykere kropp. Dette er endringer som ville gjort det lettere å være bulldog, det er helt klart. Jeg skulle gjerne sett at keisersnitt ble like uvanlig hos bulldogen som hos andre raser. Jeg er ikke eier av rasen selv da, så jeg har ikke engang en valpekjøpers inflytelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"When a dog is under general anesthesia, it has an endotracheal tube (“trach tube”) put down its throat to help it breathe. Most dogs need to have the trach tube removed before they are fully awake. Not brachycephalics. Dr. Bonne showed us a photo of a bulldog: “Look, there he is, wide awake with the tube in, breathing wonderfully. They will do that for an hour or so.” Brachycephalics often have tracheas the width of a tomcat’s, just 5.5 mm in diameter. It is not really enough for them to breathe. When they wake up with a trach tube in, it may be the first time in their lives in which they can breathe easily. Dr. Bonne expounded: “Can you imagine, they must spend so much energy every day, just to breathe. They are perfectly happy with the trach tube in. You should leave it in until the last minute, until they are almost ready to walk out the door. Nobody else tolerates the tube the way that these dogs do.”

http://dogzombie.blogspot.no/2010/08/day-in-life-ethics-from-large-and-small.html

Dette var faktisk veldig trist å lese :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg vil også annbefale alle å gå rundt med en klype over nesa en hel dag, både når man sitter stille og når man beveger seg, for å finne ut hvordan disse rasene faktisk har det. Ja, de lever jo helt "fint" med det, men det er jo fordi de ikke veit noe annet.

Litt OT, men….Kremt. Det er MIN hverdag….og i starten var det rimelig kvelende ubehagelig. Men man vennes til det meste…. nå greier jeg å løpe en time med høy intensitet før jeg blir sliten i luftevegene :sleep:. Og tenker ellers ikke så veldig mye over det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...