Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som syter - HØYT


Cams
 Share

Recommended Posts

Vi skal passe en dobermann-frøken i to uker nå, og da har jeg ett par spørsmål...

Er det vanlig at det er VELDIG mye syt og grining hos dobermann? :P Og isåfall hvordan skal vi forholde oss til det?

Vi passet henne en uke i fjor også, og det var mye lyd i henne da også, men første dagen hennes i kveld har vært litt på den ekstreme siden... Hun blir kun stille hvis vi klapper henne, men jeg kan ikke sitte å kun klappe hund hele dagen min heller akkurat.

Vi ga henne ett bein som hun allerede har tygget opp, og nå er jo klokka 2 på natta og på tide å sove... Men hun syter og demonstrerer noe voldsomt. Og det er ikke snakk om litt piping, det er snakk om roping, i den forstand en hund kan rope uten å bjeffe.

Så ja.. hva gjør man? Ignorerer, distraherer? Skal man holde på å distrahere hele natta da? Blir lang, slitsom tur for henne i morra ihvertfall, det er sikkert. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sytingen er bare en av grunnene til at jeg aldri har vurdert doberman. Har r flere hundevenner som har rasen, og er alltid fascinert av denne uendelige trippingen, sytingen, pipingen... det er nok noe som ligger til rasen, og som du har små muligheter til å påvirke.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Luna søyt noe forferdelig før. Noen ganger virket det som hun ikke var klar over at hun gjorde det selv engang.

Hunden er vel voksen? Antar at han har gjort det hele livet, tror det blir vanskelig å få han til å holde opp på noen dager uten å gå drastisk til verks. Du kan jo sprute vann på han hver gang han piper?

Selv tror jeg at jeg hadde lagt hunden på er rom hvor jeg ikke hørte han om natta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun sov heldigvis gjennom natten uten for mye lyd. Det er liksom ikke bare "piping", det er direkte HYLING. Og det spiller ingen rolle hvilket rom hun er på, det høres godt i hele eneboligen. :P

Hun våknet tidlig i dag og startet dagen med bjeffe-hyling. Så planen i dag er å gå en laaaang tur, mulig vi slenger på ryggsekk på henne for ekstra trim og så får vi se om det kanskje hjelper. Jeg mistenker hun blir veldig masete når hun har mye energi.

Vi har prøvd å si Nei når hun starter å syte, men det hjalp overhode ikke. Egentlig motsatt effekt. Ignorering fungerer, men da må vi høre på hyling i 10-15 min før hun gir seg.

Så vi får se etter turen i dag, om det hjelper litt. Kan ikke huske at hun var såpass ille forrige gang hun var her, men det er mulig... Veldig søt og hengiven hund ellers da, hadde det ikke vært for intens klaging. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT: jeg vil tro det er en doberman flere dobermanner. Det er jo snakk om flere individer av rasen doberman, ikke flere menn av dobertype (hva nå det måtte være :P). På samme måte som at det er koselig å plukke løvetanner i grøftekanten, men å plukke løvetenner vil være risikosport..

Edit: en n i doberman ja..

Endret av Krelise
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haff, ja, jeg har alltid vært veldig fan av rasen, men den sytingen er fryktelig slitsomt..

Vi kom nettopp hjem fra en 2 1/2 timers tur med kløv i oppover-terreng, virker som det hjalp. Så får vi se i kveld.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må le litt da.. Jeg går bare ned med søpla (søppeldunkene er 20-30 meter unna huset), og på gården står det en doberman og hyler og gråter for at jeg er borte i 2 minutter, høres ut som hun blir torturert. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg innser jeg må bare holde ut. De sa hun var nettopp ferdig med løpetiden sin også, så kanskje det også har noe med saken å gjøre for at hun ikke er helt seg selv.

Hun har vært like ille i dag, så vi bestemte for å la henne løpe ut mye energi på en stor gresslette som er inngjerdet. 1 time med det før hun virket sliten, og det tok mindre enn 5 minutter her hjemme før hun satte igang med synge-bjeffingen sin.

Så nå vet jeg ikke helt hva jeg skal finne på. Ikke hører hun på meg heller, jeg kan rope strengt "Nei", "legge seg", navnet hennes, klappe med hendene, plystre og hva fanden jeg vil, bikkja leer ikke på blikket ett sekund og fortsetter bare med bråket sitt. Hjelper kanskje ikke at jeg bråker også, men jeg ville jo forventet ihvertfall en ørliten reaksjon i det minste.

Har ikke vært borti hunder som ikke hører etter når man sier Nei før, jeg, så kjenner jeg blir veldig rådvill og frustrert. Jeg bare håper jeg får sove i natt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hvordan håndterer eierne denne sytingen da? :)

Det vet jeg egentlig ikke, jeg har ikke vært hjemme hos dem før. Jeg sendte en melding til eier og spurte om det var normalt med all denne sytingen, og fikk til svar at hun ikke pleide å mase såpass, og de gangene hun maste så ville hun enten tisse, sulten eller klødde. (hun har litt hudproblemer)

Og at det pleide å hjelpe å sende henne i buret når hun begynte å klage.

Nå får hun mat morgen og kveld, hun får godt med mosjon og hun klør ikke så veldig annet enn når hun har sovet litt og våkner. Den ene gangen jeg forsøkte å sette henne i buret så ble klagingen bare verre.

Nå skal hun jo bare være her i 2 uker, men jeg tror litt for egen del så forsøker jeg i morgen på litt god, gammeldags ro-trening for å se om det kan hjelpe.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På vei til og fra jobb går jeg hver dag forbi et hus der det bor en doberman og en mellompincher, og de har skikkelig hylekonsert der inne. jeg har alltid trodd disse to bare er litt ekstrem og mangler hjemme alene trening, men det er kanskje litt rasebetinget også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søstera til samboer hadde også en doberman før, og han hadde også veldig lett for å sette igang hylekonsert. I hans sitt tilfelle var han veeeldig avhengig av eiern sin også da, så der hjalp det ihvertfall ikke med mat, mosjon eller distraksjon - så fort søstera var ute av synet så fikk han noia. Han passet vi maks i 1-2 dager og da er det levbart med litt bråk. :P

Frøkna var flinkere i natt, noe protester etter vi kom hjem fra turen i går kveld, og fra og med rundt 23.15 så sovnet hun og sov helt til halv åtte i dag uten en lyd. Så kanskje det går mot rette veien nå. Jeg tror jeg uansett tar litt ro-trening med henne, belønner henne når hun er stille. Hun er glad i mat, så det blir nok ikke noe problem. Kanskje jeg kan legge litt luktspor i hagen for å gi henne litt å bry seg med også. Vanlig lek med henne vil jeg unngå egentlig, da hun eskalerer så veldig og ofte ender opp med å "jakte" på folk. (klype folk i bein og armer hvis vi snur oss, og så hopper hun rundt som en tosk og bjeffer på oss for å få oss til å jage henne. Særlig meg, av en eller annen grunn, jeg prøver bare å ignorere, men ikke alltid lett når man har en doberman som tygger meg i beinet. D: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine to pep mye de også. I hvert fall når det var noe de ville. Det kunne like gjerne være at de ville ut /at det skulle skje noe / utålmodig. Jeg klarte ikke å få det bort. Jeg kunne rope høyt ut i ren fustrasjon eller røske tak i dem, og det endte opp med litt lavere piping :P

Det var ikke så ekstremt som noen her har forklart, men plagsomt nok til at jeg ikke ønsker rasen igjen (en av grunnene).

Ved stress blir det lyd, på reiser, nye steder, ved passing, spesielle situasjoner, oppgirede situasjoner og lite stimuli var pipe utløsere.

Jeg kjenner dog andre dobber eiere som vil se på dette som helt uforståelig og som ikke har dette som noe problem. Om de er tett i øra eller har hunder som ikke piper, vet jeg ikke :P Noen blir sikkert imun, andre har et såpass godt og stimulerende hundehold at hunden aldri vil bli utilfreds. Noen linjer har nok ikke like mye lyd i seg.

Men bjeffing derimot, det var det lite av. Greyhound tispa mi bjeffer mer enn noen av dobermannene jeg har hatt.

Første dobberen hylte mye alene hjemme og i bilen når vi skulle ut. Huff, ikke moro.

Nitro piper en del han også, men på en annen måte. Det er hals-piping, ikke nese-piping. Litt forskjell der. Nese- pipinga er mye verre. :P Jeg takler i hvert fall Nitro sin piping bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har konsultert Twitter/X sin AI Grok3(*) om håndtering av Edes stressproblemer. Deler fordi jeg selv aldri har blitt informert om at kronisk forhøyet kortisol kan bli et problem med vintervalp i nordlige områder. Om dette har gått meg hus forbi, så er det sikkert flere som ikke vet dette fra før.  https://x.com/i/grok/share/kn2sCPvPbS7vXho8lO9zSJbtH     *)Som Simira ved en tidligere anledning påpekte, så skal en ikke sluke alt fra en AI rått, men jeg synes Grok3 er god på kildekritikk, ekstraksjon og presentasjon av informasjonen den har vurdert som essensen fra gode kilder. Internettet er stort og inneholder mye tull. Grok3 navigerer det godt og svarer vettugt og on case. 
    • Vi har kranglet i dag. Kjøkkenbenken. "No go zone!" mener Muttern. "Su casa, mi casa!" mener Ede. Det er steile fronter og lite håp om en fredlig løsning. Hver gang Ede "gir opp" blir det hard rock emo konsert i forsøk på å påkalle PETAs oppmerksomhet. Han har ingen frykt for kniver og varme plater. Lukter det mat trenger muttern forstå at han holder på å sulte ihjel, stakkars, og det er grove brudd på dyrevelferdslover og krigsforbrytelser og hele pakka å ikke tillate ham å forsyne seg selvstendig.  At han not even once har fått annet enn løk og sitron fra den benken har ikke drept håpet hans om å en dag få melk, yoghurt, fisk, kjøtt og kylling derfra. Lot som jeg ikke så det da han knabba en hel vårløk og struttet ekstatisk til plassen sin for å fortære byttet. Ble litt lang i maska først, for han gnagde og tygde og viste ingen tegn til discomfort først. Det tok mange lange sekunder før han oppdaget at det der ikke var doggie treatos. Tenkte jeg skulle være snill og bytte den til meg med vann og tørrfor, men ikke **** om han ville gi den fra seg. Samme hvor hoggorm den der smakte, så var den en massiv triumf, et krigsutbytte, og han voktet den som den hadde større verdi enn noe annet han har vært i besittelse av tidligere. Selv oppvasksvamper — også fra kjøkkenbenken, en location hvis dramatisk hever verdien av whatever, crap consistens og såpesmak betyr ingenting, beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet — selv faktisk god mat lå lavere i kurs enn den vårløken der.  Jeg lot ham beholde den. Han tygde trassig på den mens han så på meg med DET blikket og forsøkte overbevise oss begge om at han hadde vunnet, mens han gren på nesen av den vemmelige smaken. Blikket var en blanding av påtatt triumf og disgust han ikke klarte skjule. Et dårlig skuespill.  Han kom til sansene sine, realiteten overvant stoltheten og ønsket om triumfere. Smaken av vårløken ble for mye. Ede sluttet projisere Hitler på meg og ble igjen en liten gutt som oppsøkte mamsen sin for hjelp. Han fikk nytt tilbud om vann og tørrfor og tok takknemlig i mot noe å døyve "Fysjom, pføy!" fra vårløken med.  Lærte han? Neeei.  Nye runder. Duften av stekt kylling overgikk ethvert ønske om fred. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg vekslet mellom Dr. Jekyll som roste ham med blid stemme og ga ham tørrforkuler med ujevne mellomrom og Mr. Hyde som med sinnastemme og sinnaansikt bryskt dyttet ham ned for så å umiddelbart bli Dr. Jekyll igjen. Ingen effekt. Han tror somehow at han skal få fri tilgang til den benken der om han bare prøver mange nok ganger.  Konsertene han holder mellom approachene er på et volum ment å presse meg til overgivelse vha naboklager fra nabokommunen. ..men han ga (midlertidig) opp til slutt(en av denne runden). Litt over midtveis i måltidet mitt, etter å ha holdt på i mer enn 30 min fra jeg begynte lage mat, så seg han sammen på gulvet med et tungt sukk og tidde stille. Han forventet ikke den kyllingbiten han fikk et par minutter senere, derfor fikk han en.  Senere på kvelden har han hentet vårløken igjen flere ganger og gitt den juling på sengen sin. Det handler bare om å vinne NOE fra den benken der, og han er sint på den ***** vårløken fordi det er alt han har fått tak i og den har nerver til å smake vondt: "GRRRR!"  Han er bare en liten gutt. Begge ballene er på plass, men de har ikke begynt å virke ennå. Det skal bli en bra festlig tid når jingle bellsa begynner blande seg i personligheten hans. Jeg fikk spørsmål, relatert til valget av kjønn og rase: "Du kommer ikke til å angre da?" Jeg svarte som sant er: "Selvsagt kommer jeg til å angre innimellom." Innimellom hadde det vært mer behagelig med en chihuahua tispe, no doubt.  ..men så hadde vi en nyyydelig treningsøkt hvor Ede var SÅ motivert og glad og jobbet IVRIG og med innlevelse for eneste tørrforkule. Som om lønna bare var en bonus, og ikke main reason for å gjøre det.  "Do what you love, you never have to work a day in your life!" Søteste, snilleste, nuskesnuske kosemose dansepartneren synes heelwork i alle andre posisjoner enn i LP  er KJEMPEGØY. Han viser også kreativitet ved å kombinere ting vi nylig har gjort. La uoppfordret på en "haka på target" på alle "targets" han syntes bød seg for anledningen i nesten alt jeg ba ham om hvor det lot seg gjøre, og oste en aura av: "Se på meg nå! Se så flink jeg er!"  Ble nødt til å belønne ham ekstra pga måten han la sjelen sin i det. Den haka på alt var så naivt forventningsfull og så helhjertet, jeg hadde knust hjertet hans om jeg ikke hadde gitt den positive feedbacken han håpet på for det der.  Han er så søt 🥰 .. selv når han er pøbel og rakker. 
    • Det er... råfôr uten kylling?
    • Er det noen som har prøvd den nye varianten av vom og hundemat; vom zero chicken? Ute etter erfaringer  
    • Vi har større problemer enn FVF. Skjønneste, rolige, snille og greie Ede i alle andre situasjoner går så høyt i stress når vi ankommer treningssenteret, han setter i en slags smerteskrik av rent stress.  Ikke hørt verre siden første hunden fikk panikkanfall pga aggressivt "angrep" fra annen hund. Han hadde mer legit reason til å få den typen angststress. Ede har lagd samme lyd to ganger nå, men utløsende faktor er noe så simpelt som utålmodighet ifbm en forventning om lek.  Muttern har shoppa. Magnesium og DHA/EPA legges til daglig kost, og godbiter med cannabidiol - jepp, dop - inntas i god tid før vi nærmer oss treningssenteret igjen.  Vi ble anbefalt Trikem MaxRelax, men jeg avventer pga melatonin i produktet. En kan bli irritabel av melatonin om en ikke sovner av det, derfor tror jeg det er dumt å gi det unntatt på kvelden, før lang transport eller lengre opphold i bur av andre årsaker. Resten av produktet ser bra ut til vår bruk, så får ta frem labfrakken og labbrillene og lage en egen mixtur uten melatonin til dagtid, dersom ikke det hasjplante-dopet CBD gjør susen.  Ede kan ihvertfall drite i å få lek som belønning der inne på en stund. Trenger ikke høyeste verdi godbiter heller. På cannabidiol er han antakelig fornøyd med tørre tørrforkuler til munchies, ble jeg fortalt av en venn.  Han roer seg alltid etter en stund der inne, men å gå så i taket av forventninger som han gjør på bølgetoppene er virkelig ikke bra. Trodde jeg hadde ham godt nede mot slutten av dagens "koselige" (skulle være) såkalte miljøtrening. Hadde gått så rolig og fint gjennom løypa flere ganger. Utfordret alle sine usikkerheter og på eget initiativ bare valset rett over et hinder jeg selv trodde det ville være dumt å prøve lokke utpå, pga stresset. Dette nektet han plent forrige gang. Nonchalant utpå på eget initiativ i dag.  Den lealøse plattformen var også helt kul med bare forbeina. Klar forbedring. No stress. Etter å ha blitt oppgira igjen av tunnelen, som er en klar favoritt  så tok vi det litt rolig med en nær flat balansepute som kasse å pivote rundt. Bort fra puta, og plasserte ham i en sitt. Ren rutine. Gikk noen meter. Han begynte dirre - synlig fra to meters avstand - av overivrig forventning da jeg nærmet meg tilbake, og klarte ikke holde begeistringen, men spratt opp i glede da han så hånden med godbit på tur ned, og begynte jukke av stress da han ikke fikk den fordi han hoppet opp på meg.  Det er ille. Det er virkelig ille. Derav turen innom det lyse nettets SilkRoad for å kjøpe (lovlig) dop til ham. Så voldsomt stress som det der trenger han ikke ha i kroppen mens vi trener på å senke forventningene til stedet.  Å gå ham endorfin-rolig før desensitivering på senteret kunne fungert om jeg hadde hatt kontroll på hvor hans after exercise sweet spot er. Slik vi har det nå går han i raptus om turen blir for kort før han oppfatter at den snart er over, eller han blir plutselig kaputt og trenger bæres om den blir for lang. Ingen av delene er bra før rotrening, så dop er altså løsningen muttern velger her. (Kan hende en eske cannabis-cookies til seg selv også var en stein på vektskålen i den decision making prosessen)  Ellers er Ede bare fin og rolig og snill og god, altså, selv på fulle busser og i travle gater, med og uten musikk og rare mennesker, og alskens matlukt. Han er nonchalant og tar godis overalt ellers, men stresset inne på det senteret er så ekstremt at han ved flere anledninger avviste godbiter der i dag.  Dette er målet. Stillbilde sier ikke mye, men han var avslappet, ikke sliten. Nøt livet mens vi ventet på bussen hjem etter 40 min koslig søndagskos i varmende vårsol på torg og i park. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...