Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som syter - HØYT


Cams
 Share

Recommended Posts

Vi skal passe en dobermann-frøken i to uker nå, og da har jeg ett par spørsmål...

Er det vanlig at det er VELDIG mye syt og grining hos dobermann? :P Og isåfall hvordan skal vi forholde oss til det?

Vi passet henne en uke i fjor også, og det var mye lyd i henne da også, men første dagen hennes i kveld har vært litt på den ekstreme siden... Hun blir kun stille hvis vi klapper henne, men jeg kan ikke sitte å kun klappe hund hele dagen min heller akkurat.

Vi ga henne ett bein som hun allerede har tygget opp, og nå er jo klokka 2 på natta og på tide å sove... Men hun syter og demonstrerer noe voldsomt. Og det er ikke snakk om litt piping, det er snakk om roping, i den forstand en hund kan rope uten å bjeffe.

Så ja.. hva gjør man? Ignorerer, distraherer? Skal man holde på å distrahere hele natta da? Blir lang, slitsom tur for henne i morra ihvertfall, det er sikkert. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sytingen er bare en av grunnene til at jeg aldri har vurdert doberman. Har r flere hundevenner som har rasen, og er alltid fascinert av denne uendelige trippingen, sytingen, pipingen... det er nok noe som ligger til rasen, og som du har små muligheter til å påvirke.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Luna søyt noe forferdelig før. Noen ganger virket det som hun ikke var klar over at hun gjorde det selv engang.

Hunden er vel voksen? Antar at han har gjort det hele livet, tror det blir vanskelig å få han til å holde opp på noen dager uten å gå drastisk til verks. Du kan jo sprute vann på han hver gang han piper?

Selv tror jeg at jeg hadde lagt hunden på er rom hvor jeg ikke hørte han om natta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun sov heldigvis gjennom natten uten for mye lyd. Det er liksom ikke bare "piping", det er direkte HYLING. Og det spiller ingen rolle hvilket rom hun er på, det høres godt i hele eneboligen. :P

Hun våknet tidlig i dag og startet dagen med bjeffe-hyling. Så planen i dag er å gå en laaaang tur, mulig vi slenger på ryggsekk på henne for ekstra trim og så får vi se om det kanskje hjelper. Jeg mistenker hun blir veldig masete når hun har mye energi.

Vi har prøvd å si Nei når hun starter å syte, men det hjalp overhode ikke. Egentlig motsatt effekt. Ignorering fungerer, men da må vi høre på hyling i 10-15 min før hun gir seg.

Så vi får se etter turen i dag, om det hjelper litt. Kan ikke huske at hun var såpass ille forrige gang hun var her, men det er mulig... Veldig søt og hengiven hund ellers da, hadde det ikke vært for intens klaging. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT: jeg vil tro det er en doberman flere dobermanner. Det er jo snakk om flere individer av rasen doberman, ikke flere menn av dobertype (hva nå det måtte være :P). På samme måte som at det er koselig å plukke løvetanner i grøftekanten, men å plukke løvetenner vil være risikosport..

Edit: en n i doberman ja..

Endret av Krelise
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haff, ja, jeg har alltid vært veldig fan av rasen, men den sytingen er fryktelig slitsomt..

Vi kom nettopp hjem fra en 2 1/2 timers tur med kløv i oppover-terreng, virker som det hjalp. Så får vi se i kveld.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må le litt da.. Jeg går bare ned med søpla (søppeldunkene er 20-30 meter unna huset), og på gården står det en doberman og hyler og gråter for at jeg er borte i 2 minutter, høres ut som hun blir torturert. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg innser jeg må bare holde ut. De sa hun var nettopp ferdig med løpetiden sin også, så kanskje det også har noe med saken å gjøre for at hun ikke er helt seg selv.

Hun har vært like ille i dag, så vi bestemte for å la henne løpe ut mye energi på en stor gresslette som er inngjerdet. 1 time med det før hun virket sliten, og det tok mindre enn 5 minutter her hjemme før hun satte igang med synge-bjeffingen sin.

Så nå vet jeg ikke helt hva jeg skal finne på. Ikke hører hun på meg heller, jeg kan rope strengt "Nei", "legge seg", navnet hennes, klappe med hendene, plystre og hva fanden jeg vil, bikkja leer ikke på blikket ett sekund og fortsetter bare med bråket sitt. Hjelper kanskje ikke at jeg bråker også, men jeg ville jo forventet ihvertfall en ørliten reaksjon i det minste.

Har ikke vært borti hunder som ikke hører etter når man sier Nei før, jeg, så kjenner jeg blir veldig rådvill og frustrert. Jeg bare håper jeg får sove i natt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hvordan håndterer eierne denne sytingen da? :)

Det vet jeg egentlig ikke, jeg har ikke vært hjemme hos dem før. Jeg sendte en melding til eier og spurte om det var normalt med all denne sytingen, og fikk til svar at hun ikke pleide å mase såpass, og de gangene hun maste så ville hun enten tisse, sulten eller klødde. (hun har litt hudproblemer)

Og at det pleide å hjelpe å sende henne i buret når hun begynte å klage.

Nå får hun mat morgen og kveld, hun får godt med mosjon og hun klør ikke så veldig annet enn når hun har sovet litt og våkner. Den ene gangen jeg forsøkte å sette henne i buret så ble klagingen bare verre.

Nå skal hun jo bare være her i 2 uker, men jeg tror litt for egen del så forsøker jeg i morgen på litt god, gammeldags ro-trening for å se om det kan hjelpe.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På vei til og fra jobb går jeg hver dag forbi et hus der det bor en doberman og en mellompincher, og de har skikkelig hylekonsert der inne. jeg har alltid trodd disse to bare er litt ekstrem og mangler hjemme alene trening, men det er kanskje litt rasebetinget også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søstera til samboer hadde også en doberman før, og han hadde også veldig lett for å sette igang hylekonsert. I hans sitt tilfelle var han veeeldig avhengig av eiern sin også da, så der hjalp det ihvertfall ikke med mat, mosjon eller distraksjon - så fort søstera var ute av synet så fikk han noia. Han passet vi maks i 1-2 dager og da er det levbart med litt bråk. :P

Frøkna var flinkere i natt, noe protester etter vi kom hjem fra turen i går kveld, og fra og med rundt 23.15 så sovnet hun og sov helt til halv åtte i dag uten en lyd. Så kanskje det går mot rette veien nå. Jeg tror jeg uansett tar litt ro-trening med henne, belønner henne når hun er stille. Hun er glad i mat, så det blir nok ikke noe problem. Kanskje jeg kan legge litt luktspor i hagen for å gi henne litt å bry seg med også. Vanlig lek med henne vil jeg unngå egentlig, da hun eskalerer så veldig og ofte ender opp med å "jakte" på folk. (klype folk i bein og armer hvis vi snur oss, og så hopper hun rundt som en tosk og bjeffer på oss for å få oss til å jage henne. Særlig meg, av en eller annen grunn, jeg prøver bare å ignorere, men ikke alltid lett når man har en doberman som tygger meg i beinet. D: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine to pep mye de også. I hvert fall når det var noe de ville. Det kunne like gjerne være at de ville ut /at det skulle skje noe / utålmodig. Jeg klarte ikke å få det bort. Jeg kunne rope høyt ut i ren fustrasjon eller røske tak i dem, og det endte opp med litt lavere piping :P

Det var ikke så ekstremt som noen her har forklart, men plagsomt nok til at jeg ikke ønsker rasen igjen (en av grunnene).

Ved stress blir det lyd, på reiser, nye steder, ved passing, spesielle situasjoner, oppgirede situasjoner og lite stimuli var pipe utløsere.

Jeg kjenner dog andre dobber eiere som vil se på dette som helt uforståelig og som ikke har dette som noe problem. Om de er tett i øra eller har hunder som ikke piper, vet jeg ikke :P Noen blir sikkert imun, andre har et såpass godt og stimulerende hundehold at hunden aldri vil bli utilfreds. Noen linjer har nok ikke like mye lyd i seg.

Men bjeffing derimot, det var det lite av. Greyhound tispa mi bjeffer mer enn noen av dobermannene jeg har hatt.

Første dobberen hylte mye alene hjemme og i bilen når vi skulle ut. Huff, ikke moro.

Nitro piper en del han også, men på en annen måte. Det er hals-piping, ikke nese-piping. Litt forskjell der. Nese- pipinga er mye verre. :P Jeg takler i hvert fall Nitro sin piping bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...