Gå til innhold
Hundesonen.no

Ulike treningsmetoder - resultat av ulikt etisk syn?


Recommended Posts

Skrevet

Det er relevant dette med kastrering i debatten. Dette fordi man påberoper seg utrykk som "ikke etisk forsvarlig", samtidig som man velger å gå til et medisinsk inngrep for at hunden er "stresset"..

Er det etisk forsvarlig å kastrere fordi man er så opphengt i metode for metodens skyld at man ikke er villig til å benytte seg av andre tiltak...

Det er visst mange av disse "positivt" trente hundene som sliter med stress. Ser at uttrykket brukes mer og mer blant hundefolk.

Godt spørsmål!

  • Svar 114
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Den evinnelige diskusjonen vedrørende treningsmetoder i hundemiljøet har fått meg til å filosofere litt over hva som egentlig ligger bak de mange ulike innfallsvinklene på problemløsning og de like ma

Dette har jeg også tenkt på, og jeg tror en del av dette bunner i ulikt syn på hund og hundeatferd. Mine tanker om dette: Når hunden ikke utfører en kommando så vil en del si ting som "hunden vet

Innmari interessant spørsmål, og vanskelig å svare på. Til dels vil jeg kanskje si at ja, det handler om etikk og moral - og dette er jo størrelser som formes av den enkeltes temperament, erfaringer o

Skrevet

Det er relevant dette med kastrering i debatten. Dette fordi man påberoper seg utrykk som "ikke etisk forsvarlig", samtidig som man velger å gå til et medisinsk inngrep for at hunden er "stresset"..

Er det etisk forsvarlig å kastrere fordi man er så opphengt i metode for metodens skyld at man ikke er villig til å benytte seg av andre tiltak...

Det er visst mange av disse "positivt" trente hundene som sliter med stress. Ser at uttrykket brukes mer og mer blant hundefolk.

Det er visst utrolig enkelt å bare kaste ut av seg påstander som er umulig å både bevise og motbevise. Eller har du statistikk som viser at det er flere positivt trente hunder (hva nå det enn er) som er "stressa" enn det er negativt (??) trente hunder?

Jeg husker at det var veldig mye snakk om stressa hunder for 10-15 år siden, i Rugaas' glanstid, men dette synes jeg har avtatt veldig. Og selv om det fortsatt finnes mange problemhunder så ser jeg ingen sammenheng mellom treningsmetoder og hunders mentalitet, tvert imot er det vel blitt allment kjent og akseptert at mentalitet i stor grad er arvelig.

Når det gjelder å velge kastrering fremfor å bruke metoder man ikke har tro på (og kanskje til og med har forsøkt uten at det har hatt ønsket resultat) så faller påstanden på sin egen urimelighet. Jeg tror ingen "positive trenere" velger kastrering fremfor å "be bikkja drite i det" (som det så populært kalles her) fordi de ikke har lyst til å "be bikkja drite i noe". De lar være å "be bikkja ..." fordi de vet at det ikke kommer til eller ikke har tro på at det kommer til å virke som ønsket. I sånne tilfeller handler det faktisk ikke om hva som er etisk rett - det handler om hvilket resultat man kan forvente - og jeg har feks ikke tro på at det er noe lurt å "ta" en hund som utagerer mot folk eller dyr, fordi man risikerer å gjøre vondt verre. Det er det jeg tror og har erfart. Jeg har full forståelse for at du mener noe annet, men jeg tror bivirkningene man risikerer er såpass alvorlige at jeg ville valgt å bruke andre metoder.

  • Like 2
Skrevet

For meg så blir premissene for diskusjonen usaklig til å begynne med. Jeg f.eks har ingen problemer med å bruke positiv straff i situasjoner der jeg mener det er mest hensiktsmessig, men i det jeg innrømmer det, så har jeg mer eller mindre innrømmet at jeg er både umoralsk og uetisk i min hundetrening, med tanke på hvor sort/hvit diskusjoner som denne er. For selv om jeg mener at positiv straff både kan være effektivt og nødvendig, så er jeg dypt og grunnleggende uenig i at min holdning til det gjør meg til en uetisk og umoralsk hundetrener.

Jeg var med på den første positivist-bølgen, den kom som en motvekt mot det vi i dag kaller kadaverdisiplin. Det har skjedd mye med hundetrening siden den gang, og det har skjedd mye med hundehold siden den gang. Det har ikke bare vært positivt, både med tanke på kastrering, burbruk og medikamentbruk, det har økt noe enormt de siste 15-20 årene. Så nei, vi denger kanskje ikke bikkjene våre lenger, men vi putter de i bur, vi medisinerer og opererer de i stedet. Hvis man absolutt skal diskutere moral og etikk, så bør man også vurdere hvorfor disse "metodene" har blitt mer vanlige, og om de virkelig er mye snillere enn å bruke positiv straff.

Skrevet

Jeg synes det er litt interessant at man nå forsøker å pense trådens tema inn på noe annet fremfor å diskutere det som TS spør om. Nå synes jeg diskusjonen har endret seg til "Ja, jeg gjør X, men dere gjør Y, og det synes jeg er mye verre!" Hvorfor avlede og endre tema i stedet for å svare på trådens tema? Vi kan gjerne ha egne diskusjoner om burbruk, kastrering og medisinering av hunder og hvorfor dette er økende i dag, men det er jo et annet tema enn hva TS spør om, slik jeg forstår startinnlegget.

Tråden i seg selv kan jeg ikke se er usaklig. Man ønsker jo å høre det etiske grunnlaget for de som bruker positiv straff?

Skrevet

[..] Så nei, vi denger kanskje ikke bikkjene våre lenger, men vi putter de i bur, vi medisinerer og opererer de i stedet. Hvis man absolutt skal diskutere moral og etikk, så bør man også vurdere hvorfor disse "metodene" har blitt mer vanlige, og om de virkelig er mye snillere enn å bruke positiv straff.

Jeg er enig i at det er interessant å diskutere det etiske rundt medisinering, burbruk og kastrering, men jeg har ikke inntrykk av at disse tingene erstatter bruk av ubehag i trening. Tvert imot kommer de inn som en "kul greie" fra USA, som ligger langt bak oss når det kommer til trening og behandling av hund, og alt som kommer fra USA er som kjent veldig bra :hmm:

En periode synes jeg veterinærene var veldig raske til å foreslå kastrering av ville og gale hanner, jeg vet ikke hvordan dette er nå, men jeg har ikke inntrykk av at dette er en sånn positiv trening-greie. Og tvert imot så er det jo flere og flere som blir kritiske både mot burbruk og kastrering (og medisinering vet jeg lite om). Men som sagt, det er en interessant diskusjon rent etisk, men etter min mening kommer dette under dyrevelferd forøvrig og ikke under valg av treningsmetoder.

(Edit: Og jeg leste faktisk ikke @Tabris sitt innlegg før jeg svarte .. selv om vi skriver litt av det samme :) )

Skrevet

Hvordan jeg trener hund, har noe med hvordan moral og etikk er i resten av hundeholdet også, det er ikke to avskilte greier. Hva slags forhold jeg har til mine hunder, blir ikke definert noen timer på en trening, det blir definert hele tiden, hele døgnet, hele året. Så nei, det er ikke et forsøk på å pense diskusjonen inn på noe annet, @Tabris og @Helianthus - det er et forsøk på å se hele bildet. Hundetrening er et lite fragment av hva slags hundehold jeg har, så hvis vi skal diskutere det tilslørte forsøket på å kalle et hundehold der positiv straff blir brukt som umoralsk og uetisk, så syns jeg det er mer enn saklig nok å dra inn hvordan hundeholdet er resten av døgnet også.

Skrevet

Hvordan jeg trener hund, har noe med hvordan moral og etikk er i resten av hundeholdet også, det er ikke to avskilte greier. Hva slags forhold jeg har til mine hunder, blir ikke definert noen timer på en trening, det blir definert hele tiden, hele døgnet, hele året. Så nei, det er ikke et forsøk på å pense diskusjonen inn på noe annet, @Tabris og @Helianthus - det er et forsøk på å se hele bildet. Hundetrening er et lite fragment av hva slags hundehold jeg har, så hvis vi skal diskutere det tilslørte forsøket på å kalle et hundehold der positiv straff blir brukt som umoralsk og uetisk, så syns jeg det er mer enn saklig nok å dra inn hvordan hundeholdet er resten av døgnet også.

Da er jeg veldig interessert i å høre om din moral og etikk for ditt hundehold. :)

Skrevet

Da er jeg veldig interessert i å høre om din moral og etikk for ditt hundehold. :)

Det tviler jeg på, personlig erfaring og personlige opplevelser er jo stort sett bare anekdoter og enkelttilfeller i sonendiskusjoner.

Skrevet

Det tviler jeg på, personlig erfaring og personlige opplevelser er jo stort sett bare anekdoter og enkelttilfeller i sonendiskusjoner.

Ja, det er det. Men nå misforstår du. Det er forskjell på anekdoter som man bruker for å generalisere, eventuelt om man bruker anekdoter som argument mot forskning. Da er det anekdoter og enkelttilfeller som ikke er gyldige som argument i den sammenheng.

Men her handler jo trådens tema om det etiske synet og grunnlaget til enkeltindivider, det etiske synet skal jo ikke generaliseres til noen andre. Da er det jo nettopp det man spør etter. Det er to forskjellige ting. Kvalitativ mot kvantitativ, om du vil. :)

Skrevet

@C.J

Herlig innlegg og godt observert.

Jeg ler like mye av adferdsterapi ift dyr som jeg gjør ift mennesker. De koker opp mye rart der, men man bør jo huske på at alle nye "retninger" også handler om å tjene penger. Det blir litt som Fedonkuren, 5-2, og suppekuren; alle kan ha delmomenter som er bra. Det viktige er uansett helheten.

Jeg er ikke 100 % positiv med unger, og selvfølgelig er jeg ikke det med bikkjer heller. Jeg slår ikke barna mine, og jeg slår følgelig ingen hunder heller. Enkelte ser ut til å ha det så vanskelig med å forstå at vi er alle levende vesener som fungerer nokså likt.

Innenfor konkurransesport (både lydighet, agility, bruks og utstilling) er det mye narsissime ute og går. Det er alltid en eier som soler seg i glansen av en hund, og selvfølgelig koser de seg mens de gjør det. Jeg har vokst opp med en tankegang som sier at for mye av noget sjeldent er bra, og i så måte er jeg nøkternt innstilt til det meste. Skal du bli god i en idrett er man nødt til å være en utpreget egoist, ja kanskje på grensen til dum for å gidde. Det er også egoistisk å bruke 7 kvelder i uken på en agilitybane eller lydighetsring når man har et dyr som kanskje helst skulle løpt fritt etter eget ønske i de grønne skoger. Men dyr kan ikke snakke eller levere klager (vi får kanskje høre sende utstillingsdyr eller konkurransehester til Sissel Grana).

Man kan jo spørre seg selv om man hadde sendt sitt eget barn på fiolinøvinger 6 dager i uken om det åpenbart ikke var noe som barnet likte? Jeg tror ikke at så mange har den samme respekten for sine egne dyr.

Skrevet

Innenfor konkurransesport (både lydighet, agility, bruks og utstilling) er det mye narsissime ute og går. Det er alltid en eier som soler seg i glansen av en hund, og selvfølgelig koser de seg mens de gjør det. Jeg har vokst opp med en tankegang som sier at for mye av noget sjeldent er bra, og i så måte er jeg nøkternt innstilt til det meste. Skal du bli god i en idrett er man nødt til å være en utpreget egoist, ja kanskje på grensen til dum for å gidde. Det er også egoistisk å bruke 7 kvelder i uken på en agilitybane eller lydighetsring når man har et dyr som kanskje helst skulle løpt fritt etter eget ønske i de grønne skoger. Men dyr kan ikke snakke eller levere klager (vi får kanskje høre sende utstillingsdyr eller konkurransehester til Sissel Grana).

Man kan jo spørre seg selv om man hadde sendt sitt eget barn på fiolinøvinger 6 dager i uken om det åpenbart ikke var noe som barnet likte? Jeg tror ikke at så mange har den samme respekten for sine egne dyr.

Du mener altså at i feks lydighet så trener de beste 6-7 dager i uken og det selv om hundene åpenbart ikke liker det? Og hundene får dessuten aldri springe i skogen fordi de trener hele tiden på disse tingene de ikke liker?

Skrevet

Du mener altså at i feks lydighet så trener de beste 6-7 dager i uken og det selv om hundene åpenbart ikke liker det? Og hundene får dessuten aldri springe i skogen fordi de trener hele tiden på disse tingene de ikke liker?

Nei, ikke nødvendigvis, men at man i de fleste tilfellene gjør det av egoistiske grunner; helt klart. Etisk riktig? Ikke alltid.

Skrevet

Nei, ikke nødvendigvis, men at man i de fleste tilfellene gjør det av egoistiske grunner; helt klart. Etisk riktig? Ikke alltid.

Hva er problemet med at det er en egoistisk greie om hundene uansett elsker det? Problemet som blir tatt opp er jo om det er ok å være hardere med hunden. Og hvorvidt det er for å gjøre det bedre i konkurranse eller fordi man synes det er en mer fornuftig måte å trene hund på.

Skrevet

Off topic, men nå har jeg lest denne tråden (som egentlig stiller et veldig interessant spørsmål!) - og den konklusjonen jeg har kommet til er at hundemennesker mener så mangt om så mye, og det er ikke uvanlig å gå i "angrep er beste forsvar" og være trangsynt.

Føler jeg er utrolig glad for at jeg ikke er en random hund, og skjønner fort hvilke hunder jeg ikke ville ha vært.

Skrevet

Nei, ikke nødvendigvis, men at man i de fleste tilfellene gjør det av egoistiske grunner; helt klart. Etisk riktig? Ikke alltid.

Jeg mener at det å ha hund i seg selv er en egoistisk sak. Jeg har hund for MIN del. Ikke for hundens….. Uten at det gjør meg til et etisk forkastelig menneske. :sleep:

Skrevet

Jeg mener at det å ha hund i seg selv er en egoistisk sak. Jeg har hund for MIN del. Ikke for hundens….. Uten at det gjør meg til et etisk forkastelig menneske. :sleep:

Og hunden din hadde vel ikke klaget til Grana om å ha deg til eier heller.. Jeg tenker bare at mange bruker dyr som redskap i vel stor grad. Det blir litt som med gjeterhundeiere som vil finne sau bare for å se om bikkja liker å gjete. Sauen er ikke verdiløs den heller. OT men

Skrevet

Hva man prioriterer i sin trening av hunden er jo individuelt og kanskje er det slik at de som trener med positiv forsterkning og/eller klikker, oppdager så mye mer som gir inspirasjon og glede enn disse traurige på plass, fremad marsj greiene?

Uansett så mener jeg at om slike hunder https://www.youtube.com/watch?v=KrV-kXI3cR8 man ser på slike videoer for eksempel skulle vinkles inn mot lydighetskonkurranser, så tror jeg de hadde blåst de andre av banen. For eksempel disse to tvilling jentene fra Stavanger (de var på Norge Rundt nylig) som høster NM titler.

Ingar

Skrevet

Hva man prioriterer i sin trening av hunden er jo individuelt og kanskje er det slik at de som trener med positiv forsterkning og/eller klikker, oppdager så mye mer som gir inspirasjon og glede enn disse traurige på plass, fremad marsj greiene?

Uansett så mener jeg at om slike hunder https://www.youtube.com/watch?v=KrV-kXI3cR8 man ser på slike videoer for eksempel skulle vinkles inn mot lydighetskonkurranser, så tror jeg de hadde blåst de andre av banen. For eksempel disse to tvilling jentene fra Stavanger (de var på Norge Rundt nylig) som høster NM titler.

Ingar

Nå ble jeg litt usikker her: mener du at tvillingene driver "uetisk" trening siden de hadde blitt "blåst av banen"?

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Hehe de tvillingene driver jo veldig mye med sånne type triks da :lol: så det argumentet var vel kanskje litt uttafor. De var faktisk i ett innslag på tv, tror faktisk det var nyhetene, for en god del måneder siden, og da viste de mest sånne triks og moro, og litt lydighet...

Skrevet

Nå ble jeg litt usikker her: mener du at tvillingene driver "uetisk" trening siden de hadde blitt "blåst av banen"?

Ble litt i stuss, jeg også nå, for er det noe de hundene kan, så er det all verdens morsomme tricks - fullt på høyde med den hunden på videoen (og jeg skjønner ikke helt beundringen av den...) - og det er kanskje nettopp derfor de er så gode også i konkurransesettingen fordi de leker seg framover :)

  • Like 2
Skrevet

Han skrev at om de hadde deltatt i lydighet hadde de blåst de andre av banen / vært mye bedre enn alle andre, slik jeg leste det.

Skrevet

Han skrev at om de hadde deltatt i lydighet hadde de blåst de andre av banen / vært mye bedre enn alle andre, slik jeg leste det.

Om det er det han mener så hvorfor ville de gjort det? Pga det er bedre trenere? Dårligere/bedre metoder på den ene eller andre? Bedre hund som individ? Jeg klarer ikke helt lese mellom linjene her :icon_confused:

Skrevet

Hva som er bedre metoder er etter min mening opp til dem som trener hunden å avgjøre og hva som fyller målsetningen. Jeg mener og at det er vanskeligere for å oppnå slike resultater disse hundene viser opp om det er positiv straff og korrigeringer som ligger til grunn.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Men når jeg skiller dem så biter hun meg. Hun blir helt vill i blikket og i kroppen og alt. De kan aldri være alene sammen. Jeg kan heller ikke la hun være på ett rom og jeg ber hun bli når den andre er på andre siden av døra. Da løper hun og biter meg i bånda. Eller i armen. 
    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...