Gå til innhold
Hundesonen.no

Sheltie - britiske vs amerikanske linjer


Mackenzie
 Share

Recommended Posts

Jeg har ikke sagt at det er perfekt når de ser ut som en pom i pelsen, altså. Det jeg prøver å si er at de bildene er tatt i den spede begynnelsen like etter at standarden ble skrevet, så de hadde ikke akkurat hatt så mange år på seg til å følge nevnte standard. Det finnes like lite pelsede sheltier nå for tiden også, selv om det ikke er sååå vanlig. Det er også vanlig med overpelsing, og det er heller ikke bra. Dette er ei voksen tispe (2 år), som jeg vil kalle ganske moderat pelset. Hun fikk dog noe mer for hvert leveår, som er ganske vanlig. 26205_10150169686050641_2889585_n.jpg?oh Til sammenligning, 1 år: 1910149_238518455640_1847486_n.jpg ...og 6 år: 992872_10152955956135641_1382630482_n.jp Alderen har altså også litt å si :)
Denne syns eg er akkurat passr pelsa, men syns det er mange no som har overdrevent med pels. Lik som denne under.. (kan vere kombinasjon av korte føter, men for meg er dette feil..)fann ikkjr bilete av ein sånn pommesheltie som eg meinte å demonstrere med.. post-3567-1408473214,0432_thumb.jpg
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 101
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Dette skrev jeg i førsteinnlegget, mens jeg enda var usikker på sheltier fra amerikanske linjer. Jeg la med et bilde jeg hadde lagret av en bi-blue jeg virkelig likte, uten å vite helt hvem han var de

Her er han 1. år gammel. Jeg har bare hatt en Sheltie, og han er halvt amerikansk, så har ikke noe særlig og sammenligne med, men ting jeg har sett er at han har ett kortere og kraftigere snut

Jeg synes faktisk de amerikanske er finere jeg Jeg liker hodene og utrykket bedre. Litt mer hund, litt mindre snipe.

Posted Images

Jeg har ikke sagt at det er perfekt når de ser ut som en pom i pelsen, altså. Det jeg prøver å si er at de bildene er tatt i den spede begynnelsen like etter at standarden ble skrevet, så de hadde ikke akkurat hatt så mange år på seg til å følge nevnte standard. Det finnes like lite pelsede sheltier nå for tiden også, selv om det ikke er sååå vanlig. Det er også vanlig med overpelsing, og det er heller ikke bra.

Dette er ei voksen tispe (2 år), som jeg vil kalle ganske moderat pelset. Hun fikk dog noe mer for hvert leveår, som er ganske vanlig.

26205_10150169686050641_2889585_n.jpg?oh

Til sammenligning, 1 år:

1910149_238518455640_1847486_n.jpg

...og 6 år:

992872_10152955956135641_1382630482_n.jp

Alderen har altså også litt å si :)

Den på 2 år og 1 år hadde gått hos meg. Spesielt den mengden som var på 1-åringen :-) Men for meg har til og med den nederste for mye pels...

Jeg var på kurs med en voksen sheltietispe foemr noen år siden. Hun hadde ca samme pels som den på 1 år bare enda litt mindre krage :) Hunden var feminin, liten og nett med herlig pels! Jeg synes pelsen på mange av dem er alt for kompakt, utstående og tjukk... men det er min smak og jeg skal ikke ha sheltie.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den på 2 år og 1 år hadde gått hos meg. Spesielt den mengden som var på 1-åringen :-) Men for meg har til og med den nederste for mye pels...

Jeg var på kurs med en voksen sheltietispe foemr noen år siden. Hun hadde ca samme pels som den på 1 år bare enda litt mindre krage :) Hunden var feminin, liten og nett med herlig pels! Jeg synes pelsen på mange av dem er alt for kompakt, utstående og tjukk... men det er min smak og jeg skal ikke ha sheltie.

Det var vel samme hund? Bare at den fikk mer og mer pels når den ble eldre? Altså den startet med relativt lite pels, så fikk den mer og mer som den ble eldre. Synes den var veldig fin :)
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn mener du...? Dette er en sheltie fra år 1915. Sånn så originalen ut, før collie mm ble blandet inn litt senere i det århundret.

Shetland sheepdog anno 1915

1930.JPG

En annen fra 1910:

1910.JPG

Sånn sheltie kunne til og med jeg vurdert! Ser ut som en blanding av showborder og papillon minus litt pels, jo :lol:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

20r0ayw.jpg

Bi blue fra Nederland, amerikanske linjer

Ellers har jeg hørt at den amerikanske typen gjerne har litt mer guts og er mer "på" enn den britiske. Om dette er sant aner jeg ikke. Er det noen som vet om det er noen forskjell på den britiske og amerikanske typen utover utseendet? Spør fordi jeg blir nysgjerrig på hvorfor det finnes så få oppdrettere her til lands som syns noe om den amerikanske, mens andre steder stiller folk seg mer likegyldige til det. Ellers må jeg innrømme at jeg utseendemessig foretrekker den amerikanske typen over den britiske.

Dette skrev jeg i førsteinnlegget, mens jeg enda var usikker på sheltier fra amerikanske linjer. Jeg la med et bilde jeg hadde lagret av en bi-blue jeg virkelig likte, uten å vite helt hvem han var der og da (husket ikke hvor jeg hadde lagret bildet fra). I dag møtte jeg han endelig, Ice heter han, eller Corinja's A New Miracle In Blue, og har minst like fint gemytt som han har utseende :wub: Han har mye guts og motor samtidig som han er en stødig og sosial type. Han er dritkul og stemte virkelig med inntrykket jeg hadde om de amerikanske sheltiene. "Det der var jaggu en fin sheltie" kom det til og med fra faren min som ikke egentlig liker sheltier..

Alt dette kombinert med en superhyggelig oppdretter som både gentester og røngter og virkelig har prioriteringene på stell, gjør at jeg det ikke finnes et snev av tvil i mitt hjerte lenger; her skal jeg ha valp fra! Så da står jeg offisiellt på valpeliste, og går alt etter planen får jeg en liten bi-blue frøken her hjemme rundt februar. Så nå krysser jeg alt som kan krysses og gleder meg noe enormt! :D

1797520_392226237584351_7843376589198646

2akk9bc.jpg

:drool::drool:

Så, tusen takk til alle som har svart her inne, jeg setter veldig stor pris på det! :flowers:

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette skrev jeg i førsteinnlegget, mens jeg enda var usikker på sheltier fra amerikanske linjer. Jeg la med et bilde jeg hadde lagret av en bi-blue jeg virkelig likte, uten å vite helt hvem han var der og da (husket ikke hvor jeg hadde lagret bildet fra). I dag møtte jeg han endelig, Ice heter han, eller Corinja's A New Miracle In Blue, og har minst like fint gemytt som han har utseende :wub: Han har mye guts og motor samtidig som han er en stødig og sosial type. Han er dritkul og stemte virkelig med inntrykket jeg hadde om de amerikanske sheltiene. "Det der var jaggu en fin sheltie" kom det til og med fra faren min som ikke egentlig liker sheltier..

Alt dette kombinert med en superhyggelig oppdretter som både gentester og røngter og virkelig har prioriteringene på stell, gjør at jeg det ikke finnes et snev av tvil i mitt hjerte lenger; her skal jeg ha valp fra! Så da står jeg offisiellt på valpeliste, og går alt etter planen får jeg en liten bi-blue frøken her hjemme rundt februar. Så nå krysser jeg alt som kan krysses og gleder meg noe enormt! :D

1797520_392226237584351_7843376589198646

2akk9bc.jpg

:drool::drool:

Så, tusen takk til alle som har svart her inne, jeg setter veldig stor pris på det! :flowers:

wow, pen :-D Du må love oss å oppdatere med egen tråd!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med avgjørelsen :)

hvilken oppdretter skal du ha fra?

du skrev at de røntger, men det gjør jo ikke eierene til Ice (hvertfall ikke tispene), så da regner jeg med at det ikke er de :P nysgjerrig!

Joda, det er av eierne til Ice jeg skal ha :ahappy: Men det er som du sier; Ice er røngtet, mens tispa Cindy er ikke det - hvertfall ikke ennå. Men de er begge gentestet og selvfølgelig øyelyst. Jeg vurderte det litt frem og tilbake og var litt usikker nettopp pga at tispa ikke er røngtet, men alt annet stemte og magefølelsen sa klart ja, så da tar jeg risken :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Joda, det er av eierne til Ice jeg skal ha :ahappy: Men det er som du sier; Ice er røngtet, mens tispa Cindy er ikke det - hvertfall ikke ennå. Men de er begge gentestet og selvfølgelig øyelyst. Jeg vurderte det litt frem og tilbake og var litt usikker nettopp pga at tispa ikke er røngtet, men alt annet stemte og magefølelsen sa klart ja, så da tar jeg risken :ahappy: 

ja, men da er jeg med :)

uansett, grattis! bare den lange ventetiden igjen nå :D hehe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mistet helt lysten etter 2 dager på utstilling. Maken til vettskremte små pinglebikkjer... Mulig jeg var ekstremt uheldig, men jeg så maks 2-3 stk som ikke så engstelig ut og de to som var i grupperingen med Nico var begge altfor nervøse for min smak.

Men jeg liker ikke nervøse hunder man hele tiden må ta hensyn til.

Mitt hundehold er tut og kjør og dette bør du takle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av alle ting jeg aldri trodde jeg skulle få lyst på så har jeg de siste månedene begynt å få lyst på sheltie.

Denne tråden er gull! :wub:

Så gøy :D

Jeg mistet helt lysten etter 2 dager på utstilling. Maken til vettskremte små pinglebikkjer... Mulig jeg var ekstremt uheldig, men jeg så maks 2-3 stk som ikke så engstelig ut og de to som var i grupperingen med Nico var begge altfor nervøse for min smak.

Men jeg liker ikke nervøse hunder man hele tiden må ta hensyn til.

Mitt hundehold er tut og kjør og dette bør du takle.

Skjønner deg godt jeg, det er litt sånn inntrykk man gjerne får av enkelte sheltier, og da helst etter britiske linjer syns jeg. Det er sjeldnere man ser de amerikanske sheltiene i den norske utstillingsringen, noe som er synd i og med at de har jevnt over et bedre temperament, sånn jeg har opplevd det. Du så kanskje Ice du forresten, siden du stilte ut på lørdag. Han gikk i championklassen, og var for øvrig den eneste bi-blue i ringen. Han er jo en kjempetrygg hund, du skulle nesten fått hilst på han så hadde du sett noe annet enn en nervøs sheltie på utstilling :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så gøy :D

Skjønner deg godt jeg, det er litt sånn inntrykk man gjerne får av enkelte sheltier, og da helst etter britiske linjer syns jeg. Det er sjeldnere man ser de amerikanske sheltiene i den norske utstillingsringen, noe som er synd i og med at de har jevnt over et bedre temperament, sånn jeg har opplevd det. Du så kanskje Ice du forresten, siden du stilte ut på lørdag. Han gikk i championklassen, og var for øvrig den eneste bi-blue i ringen. Han er jo en kjempetrygg hund, du skulle nesten fått hilst på han så hadde du sett noe annet enn en nervøs sheltie på utstilling :)

En Bi Blue var en av de få jeg syntes så normalt stødig ut. Våken, oppmerksom og lugn. Men tror det var tispe fra britiske linjer?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En Bi Blue var en av de få jeg syntes så normalt stødig ut. Våken, oppmerksom og lugn. Men tror det var tispe fra britiske linjer?

På lørdagen? Jeg kom littegrann sent så hvis hun gikk i starten kan det hende jeg ikke fikk det med meg. Men han jeg snakker om gikk altså i championklassen og er fra amerikanske linjer. Eller strengt tatt er han 75% canadisk og 25% amerikansk da :ahappy:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På lørdagen? Jeg kom littegrann sent så hvis hun gikk i starten kan det hende jeg ikke fikk det med meg. Men han jeg snakker om gikk altså i championklassen og er fra amerikanske linjer. Eller strengt tatt er han 75% canadisk og 25% amerikansk da :ahappy:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Jeg fulgte ikke med i sheltie ringen, dette var en som satt utenfor store ringen. Nydelig liten sak.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jag skulle vilja påstå att det är en hel del "skit" ute och går i både amerikansk och engelsk typ...


Jenny - Grattis till ditt val, jag har en liten kille efter Ice som är helt fantastiskt stadig i psyket. Faktum är att än har jag inte träffat en enda avkomma efter Ice som inte haft samma fantastiska personlighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fulgte ikke med i sheltie ringen, dette var en som satt utenfor store ringen. Nydelig liten sak.

Åå da er jeg med! :)

Eg kjenner ein del frå britiske linjer som har godt gemytt. Berre for å understreke at der fins britiske som er herlige!

Jag skulle vilja påstå att det är en hel del "skit" ute och går i både amerikansk och engelsk typ...

Jenny - Grattis till ditt val, jag har en liten kille efter Ice som är helt fantastiskt stadig i psyket. Faktum är att än har jag inte träffat en enda avkomma efter Ice som inte haft samma fantastiska personlighet.

Det har dere nok rett i, det fins drittbikkjer overalt :)

Tusen takk @TrasselTrollet, og så gøy du har hund etter Ice! Og så godt å høre at de alle har hatt et godt gemytt, det er nemlig mitt inntrykk også :ahappy:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I Norge fins det ikke bi-blue eller bi-black fra britiske linjer da de helst skal parres med en annen bi hund da bi-blue og tricolor for eksempel har lett for å gi sota tricolor noe som ikke er veldig ønskelig. Amerikanerne begynner å bli spinklere og ligne mer på de britiske sånn litt jevnt over også om en ser på en del kull nå for tiden. Og gemyttene blir også likere og ikke til det bedre nødvendigvis heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I Norge fins det ikke bi-blue eller bi-black fra britiske linjer da de helst skal parres med en annen bi hund da bi-blue og tricolor for eksempel har lett for å gi sota tricolor noe som ikke er veldig ønskelig. Amerikanerne begynner å bli spinklere og ligne mer på de britiske sånn litt jevnt over også om en ser på en del kull nå for tiden. Og gemyttene blir også likere og ikke til det bedre nødvendigvis heller.

Er for så vidt enig med det du sier, men jeg tror grunnen til at de blir likere de britiske er fordi noen velger å foreta en parring med en britisk og en amerikansk, så de amerikanske linjene videre blir "vannet ut" litt etter litt. Det er hvertfall det jeg har sett mens jeg har lett etter aktuelle kull, veldig mye bruk av importert hanne på tispe av britisk type f.eks. Sånn kommer man jo også nærmere de britiske i gemytt. Det kan man jo unngå om en kjøper fra kombinasjon som blir gjort av amerikansk x amerikansk, tenker jeg da.

Edit: med unngå mener jeg ikke at man er garantert altså, det finnes jo hunder i hver side av spekteret innenfor de rene amerikanske linjene også, såklart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er for så vidt enig med det du sier, men jeg tror grunnen til at de blir likere de britiske er fordi noen velger å foreta en parring med en britisk og en amerikansk, så de amerikanske linjene videre blir "vannet ut" litt etter litt. Det er hvertfall det jeg har sett mens jeg har lett etter aktuelle kull, veldig mye bruk av importert hanne på tispe av britisk type f.eks. Sånn kommer man jo også nærmere de britiske i gemytt. Det kan man jo unngå om en kjøper fra kombinasjon som blir gjort av amerikansk x amerikansk, tenker jeg da.

Edit: med unngå mener jeg ikke at man er garantert altså, det finnes jo hunder i hver side av spekteret innenfor de rene amerikanske linjene også, såklart.

Det er helt klart britiske og amerikanske linjer blir mer og mer blandet sammen. Dette ser en spesielt hos de som satser veldig på Agility har jeg sett da de ønsker en eksplosiv hund som ikke er så alt for kraftig. Det er en fin tanke, for britiske linjer trenger definitivt å bli tøffere i hodet og en del kan godt ha litt mer kropp. Har sett noen linjer som har en tendens til å bli veldig små. Er bare ikke alltid like lett å få til i virkeligheten. Jeg personlig er mer fan av de britiske da mange av de amerikanske har en tendens til å bli for kraftige for min smak, men igjen blir en del britiske også for små og spinkle. Uansett gratulerer med valg av oppdretter :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mistet helt lysten etter 2 dager på utstilling. Maken til vettskremte små pinglebikkjer... Mulig jeg var ekstremt uheldig, men jeg så maks 2-3 stk som ikke så engstelig ut og de to som var i grupperingen med Nico var begge altfor nervøse for min smak.

Men jeg liker ikke nervøse hunder man hele tiden må ta hensyn til.

Mitt hundehold er tut og kjør og dette bør du takle.

Jeg er veldig enig med deg og jeg er sheltie-eier. Det finnes altfor mange veike sheltier, rett og slett. Dessverre er det oppdrettere som ikke tar dette så seriøst så problemet føres videre. Jeg er innom en sheltie-gruppe på fb sånn innimellom og har oppfattet at flere oppdrettere mener at alt står og faller på eier (for dårlig sosialisering og miljøtrening) eller at de skal være sånn. Det står jo i standarden at de skal være reservert må vite :pinch:

På den annen side så er det blitt mer fokus på den mentale biten (har jeg inntrykk av), så hvis man sjekker rundt så skal det slettes ikke være umulig å finne en god sheltie. Jeg er i hvertfall ikke skremt av han jeg har nå og kommer til å ha flere sheltier fremover :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

En Bi Blue var en av de få jeg syntes så normalt stødig ut. Våken, oppmerksom og lugn. Men tror det var tispe fra britiske linjer?

Det er nok vår kjære Luna du har sett, hun er fantastisk. Hun er etter Ice :) Luna er veldig feminin og ikke kjempe kraftig :)

post-13322-1410117243,1924_thumb.jpg

Jeg fulgte ikke med i sheltie ringen, dette var en som satt utenfor store ringen. Nydelig liten sak.

Jepp, satt å ventet på gruppefinalen med aussien vår :)

Slenger med flere bilder ;)

post-13322-1410117378,066_thumb.jpg

post-13322-1410117412,3013_thumb.jpg

post-13322-1410117435,4946_thumb.jpg

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...