Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva skjer med dyra om du går bort?


Recommended Posts

Skrevet

For å være helt ærlig så vet jeg ikke hva som hadde skjedd med Ozu. Samboer hadde med glede tatt seg av kattene, men tror ikke han ville hatt Ozu. Forhåpentligvis ville han blitt omplassert gjennom japanermiljøet eller canisgjengen.

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg! Nå har jeg jo faktisk ingen dyr jeg har ansvaret for. Men husker at @JeanetteH ble litt småstresset av den forrige tråden med samme tema. Om noen hadde bestemt seg for massedrap av hen

Jammen da har vi en plan Jeg orker ikke flere hanhunder, og symreblomsten passer utmerket inn hos oss. Så nå kan @Pippin&Symra sove godt i natt

symra! Me want! (Men har ikke plass, så hold deg i live)

Skrevet

Jeg er overrasket over hvor mange som vil at hundene skal avlives om de dør. Hvorfor det, egentlig? Bare nysgjerrig altså, ingen kritikk.

Kan bare svare for meg selv, men jeg er nok litt kontrollfrik og ego når det gjelder Rina. Jeg ser for meg alle slags skrekkscenarier for hvordan hun kommer til å få det om jeg går bort og oppdretter eller andre kjente ikke kan ha henne :icon_redface: Vet om mange hun fint kunne ha bodd hos, men de har mange hunder selv, så da spørs det om de vil ha enda en hund. Og en død hund lider ikke.

Dersom jeg skulle bli dødssyk og få tid på meg, så hadde jeg nok prøvd å finne noen til henne. Men dersom jeg brått dør, vil jeg helst at hun avlives.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Dersom jeg hadde dødd i morgen så har jeg flere som ville tatt over Dixie min eldste hund og jeg vet hun ville hatt et godt liv. La belle er jeg usikker på , men jeg er rimelig sikker på at hun som passer hundene mens jeg er borte nå hadde tatt imot de. Hun kaller de for sine barn. Dersom jeg hadde hatt for eksempel 6 mnd igjen på grunn av sykdom hadde jeg forsikret meg om at alle var i gode hender før jeg døde.

Skrevet

Sambo hadde selvfølgelig beholdt både katter og hund. Om vi begge hadde strøket med, er det verre. Hunden hadde trolig gått tilbake til oppdretter. Kattene aner jeg ikke. Avlivd eller finn.no sikkert :ermm:

Skrevet

Hvis noe skulle skje meg, så regner jeg med at gubben ville beholdt hundene. Om ikke begge, så iallefall tispen, siden de to har et spesielt forhold og hun er skikkelig "pappadalt". Hannhunden er jeg noe usikker på om han ville beholdt. Kanskje, kanskje ikke. Omplassering hadde sikkert vært lett og enkelt å få gjennomført om gubben ikke orket tanken på å ha to hunder, for hannhunden er veldig søt og fin og populær hos alle som møter han. Sikkert ikke vanskelig å finne et nytt, godt hjem til en hund med så vakkert ansikt og nydelig væremåte :-)

Men, men, hva det endelig blir til når jeg er gått bort, kan jo ikke jeg sitte og bestemme nå. Det må jo de etterlatte selv få bestemme om de vil og hva de orker. Men som sagt; jeg tror gubben ville beholdt dem begge. Har faktisk aldri snakket med mannen om dette.

Skrevet

Jeg bekymrer meg aldri for denslags :P
Litt ot - men en venninne av meg hadde en periode der hun bekymret seg fryktelig for hva som kom til å skje med datteren (som da var liten) om noe skjedde med henne (min venninne altså). Det ble så overveldende for henne at hun gikk til psykolog for å snakke om dette. Hans svar var:"Hvis du dør slipper du i hvert fall å bekymre deg lenger!" :D
Hun tok det med seg :)
Og jeg lever forsåvidt etter samme filosofi :)

Skrevet

Samboer hadde garantert tatt på seg Tetris, han er ufattelig glad i ham.

Men skulle vi begge stryke med vet jeg ikke helt, men jeg tror familien min hadde tatt han på seg i starten. Men mulig han hadde endt opp hos svigers.. Nei jeg vet faktisk ikke. Men avlivning håper jeg virkelig ikke noen hadde funnet på for jeg tror han hadde vært til stor glede for noen veldig heldige.

Skrevet

Samboer hadde garantert tatt på seg Tetris, han er ufattelig glad i ham.

Men skulle vi begge stryke med vet jeg ikke helt, men jeg tror familien min hadde tatt han på seg i starten. Men mulig han hadde endt opp hos svigers.. Nei jeg vet faktisk ikke. Men avlivning håper jeg virkelig ikke noen hadde funnet på for jeg tror han hadde vært til stor glede for noen veldig heldige.

Sophia tarn :aww:
  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
    • Hunden min på 9 måneder har plutselig begynt å bjeffe og å stresse om natta. Jeg må ofte på do om natta og etter jeg er ferdig så bjeffer hunden på alt og alle. Bjeffer for seg selv og går urolig i huset. Er dette spøkelsesalderen? Tenåringsfase?
    • Shit, 17 år, det er virkelig en brukbar alder.    Kjipt når det blir sånn. Håper det går seg litt til igjen. ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...