Gå til innhold
Hundesonen.no

Er hunder blitt forbruksvare?


Recommended Posts

Skrevet

Selvfølgelig har det det, det er like mange som liker å spekulere i hvorfor noen avliver mange hunder i ung alder når noen aldri trenger det. På samme måte som mange liker å spekulere i omplasseringer samme hva som ligger til grunn. Og egentlig så er det jo ikke det slike folk er interessert i (altså å vite hva som egentlig er grunnen), de er bare ute etter å finne dritt på andre, for å virke bedre selv eller for å (forsøke å) snakke ned andre.

Det finnes da ikke en kjeft som spekulerer en drit på at Raksha har avlivet hunder som har vært syke? Hvor kørka tror dere folk er? Det blir jo umulig å diskutere noe når man drar inn et så vanvittig solid stråmannargument som at "folk liksom spekulerer på alt mulig, til og med noe så urettferdig som når raksha har avlivet sine syke hunder". NOPE, ingen her har gjort det, ingen her har diskutert på det grunnlag, det er helt borti natta irrelevant (utover at det er trist og vondt og leit).

Det er forøvrig stor forskjell (for meg iallefall) på å avlive en hund pga syringomyelia (eh, spelling-check not done) vs å avlive en hund fordi den napsa litt lett etter barnet ditt og den har noe ymse difus mulig allergi og egentlig muligens kanskje noe angstrelaterte greier som kun eier ser en sjelden gang men aldri noen andre. Sistnevnte er en omplasseringssak, førstnevnte er en avlivningssak.

  • Svar 194
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det er da vel ingen forbrytelse å omplassere en hund man ikke vil ha (uansett grunn). Men fjerde gangen bør du kanskje tenke litt over om du bør ha hund.

Jeg syntes det viktigste er at hunden skal ha et fint liv. Om det betyr at den har det best hos noen andre, så er jo svaret enkelt. Folk som til enhver pris skal tviholde på en bikkje av prinsipp og g

Det kan hende at det bare er noe jeg funderer litt på, men er det et høyt "forbruk" av hunder hos en del mennesker? Man skaffer seg en hund i dyre dommer og etter en stund blir hunden for mye, for lit

Skrevet

Jeg vet at jeg snakkes om, men jeg vet også at få vet hvorfor jeg har omplassert de to jeg har. Teknisk sett bare en, den andre eide jeg ikke. Folk får virkelig bry seg så mye de vil, det er ikke jeg som ikke har bedre ting å gjøre :)

Det finnes hundre grunner til at folk velger å avlive/omplassere. Men det er da ens egen sak?

  • Like 1
Skrevet

Det finnes da ikke en kjeft som spekulerer en drit på at Raksha har avlivet hunder som har vært syke? Hvor kørka tror dere folk er? Det blir jo umulig å diskutere noe når man drar inn et så vanvittig solid stråmannargument som at "folk liksom spekulerer på alt mulig, til og med noe så urettferdig som når raksha har avlivet sine syke hunder". NOPE, ingen her har gjort det, ingen her har diskutert på det grunnlag, det er helt borti natta irrelevant (utover at det er trist og vondt og leit).

Det er forøvrig stor forskjell (for meg iallefall) på å avlive en hund pga syringomyelia (eh, spelling-check not done) vs å avlive en hund fordi den napsa litt lett etter barnet ditt og den har noe ymse difus mulig allergi og egentlig muligens kanskje noe angstrelaterte greier som kun eier ser en sjelden gang men aldri noen andre. Sistnevnte er en omplasseringssak, førstnevnte er en avlivningssak.

Les før du tar av helt da... Jeg sier at det finnes mange som gjør det, fordi slik er det. Jeg sier ikke et ord om at det er nevnt her i diskusjonen eller at det er noen her inne, eller at det spekuleres i akkurat Raksha sitt tilfelle, jeg bare bekrefter, slik hun påstår, at folk spekulerer i eller snakker om slikt, fordi det er slik.

Selvsagt er det en forskjell, det er ikke poenget, poenget var bare at det finnes mange mennesker som mer enn gjerne spekulerer i eller snakker om folk som har "gjennomtrekk" av hunder, også der hunder er blitt avlivet pga sykdom. Hvor eier ikke har hatt noe valg å det eneste riktige var å avlive.

Skrevet

Les før du tar av helt da... Jeg sier at det finnes mange som gjør det, fordi slik er det. Jeg sier ikke et ord om at det er nevnt her i diskusjonen eller at det er noen her inne, eller at det spekuleres i akkurat Raksha sitt tilfelle, jeg bare bekrefter, slik hun påstår, at folk spekulerer i eller snakker om slikt, fordi det er slik.

Selvsagt er det en forskjell, det er ikke poenget, poenget var bare at det finnes mange mennesker som mer enn gjerne spekulerer i eller snakker om folk som har "gjennomtrekk" av hunder, også der hunder er blitt avlivet pga sykdom. Hvor eier ikke har hatt noe valg å det eneste riktige var å avlive.

Tar ikke av, hehe, skriver bare rett ut hva jeg tenker :)

Men at "det finnes mennesker" blir så uinteressant, for da er egentlig konklusjonen til alle diskusjoner:

*Det vil alltid finnes et motvektseksempel på noe man anser for å være et gjennomsnittlig eksempel på noe

*Egentlig må alle få lov å ha sine forskjellige meninger, ellers er man respektløs

Bare å legge ned debattkjellern og forumprat :P

Skrevet

Det finnes da ikke en kjeft som spekulerer en drit på at Raksha har avlivet hunder som har vært syke? Hvor kørka tror dere folk er? Det blir jo umulig å diskutere noe når man drar inn et så vanvittig solid stråmannargument som at "folk liksom spekulerer på alt mulig, til og med noe så urettferdig som når raksha har avlivet sine syke hunder". NOPE, ingen her har gjort det, ingen her har diskutert på det grunnlag, det er helt borti natta irrelevant (utover at det er trist og vondt og leit).

Det er forøvrig stor forskjell (for meg iallefall) på å avlive en hund pga syringomyelia (eh, spelling-check not done) vs å avlive en hund fordi den napsa litt lett etter barnet ditt og den har noe ymse difus mulig allergi og egentlig muligens kanskje noe angstrelaterte greier som kun eier ser en sjelden gang men aldri noen andre. Sistnevnte er en omplasseringssak, førstnevnte er en avlivningssak.

Jorda er folk som spekulerer i mine valg om avlivning, definitivt. "Men den ser jo ikke syk ut" "den så frisk ut for 14dager siden". Kun en av de hundene jeg gar avlivet ung har sett syk ut for folk flest. Og den hadde ikke syringomyelia.

Men er ikke det som er poenget mitt , poenget er at jeg har hatt mange hunder på kort tid, det går for mange under bruk og kast, og endel av de som dømmer folk for å "bruke og kaste " er faktisk ikke interessert i den faktiske årsaken, de ser bare på antallet hunder og hvor lenge man har hatt dem. Og første reaksjon når man da får seg en ny hund er" jaja, den blir vel ikke gammel der den heller..."

Skrevet

Tar ikke av, hehe, skriver bare rett ut hva jeg tenker :)

Men at "det finnes mennesker" blir så uinteressant, for da er egentlig konklusjonen til alle diskusjoner:

*Det vil alltid finnes et motvektseksempel på noe man anser for å være et gjennomsnittlig eksempel på noe

*Egentlig må alle få lov å ha sine forskjellige meninger, ellers er man respektløs

Bare å legge ned debattkjellern og forumprat :P

Selvsagt, men raksha skrev at "hun er en av disse folk "undres" på" i diskusjonen, hvor du mente at det var noe annet med avliving og sjukdom (som det jo er), men som dessverre ikke alle deler med deg, ikke fordi de ikke er enige egentlig, men fordi de er mer interessert i å spekulere på hvorfor noen har mer "gjennomtrekk" enn andre, enn å vite hva som evt er grunnen til at det er slik. Så svaret er jo like relevant, for det finnes faktisk mange som er slik, og det er jo litt av diskusjonen. Er det et (økende) problem med bruk og kast, er det utbredt eller er det mest spekulasjonen/inntrykk over bruk og kast som er "problemet", det er jo grunnlaget for hele denne tråden. Så har det jo utviklet seg til hvorfor og hva som er "gyldig" grunn.

Jeg skal ikke påstå at slike mennesker er gjennomsnitlige i antall, men de er ikke så veldig sjeldne heller, dessverre.

Skrevet

Oppfatter ikke at hvermansen har bruk og kast mentalitet. I mitt miljø er det noen som har denne innstillingen, det er hunder som skal brukes til noe spesifikt (jakt og konkurranse). Duger ikke hunden så blir den omplassert.

Jeg hadde ikke klart det, men jeg dømmer ingen. Hunden har det bedre hos ny eier enn å bo et sted hvor den blir tilsidesatt og "glemt".

Bortsett fra disse så hører jeg ikke ofte om omplassering. Synes jeg hører mer om syke hunder som må bøte med livet i ung alder. Og det er jo trist.

  • Like 1
Skrevet

Selvsagt, men raksha skrev at "hun er en av disse folk "undres" på" i diskusjonen, hvor du mente at det var noe annet med avliving og sjukdom (som det jo er), men som dessverre ikke alle deler med deg, ikke fordi de ikke er enige egentlig, men fordi de er mer interessert i å spekulere på hvorfor noen har mer "gjennomtrekk" enn andre, enn å vite hva som evt er grunnen til at det er slik. Så svaret er jo like relevant, for det finnes faktisk mange som er slik, og det er jo litt av diskusjonen. Er det et (økende) problem med bruk og kast, er det utbredt eller er det mest spekulasjonen/inntrykk over bruk og kast som er "problemet", det er jo grunnlaget for hele denne tråden. Så har det jo utviklet seg til hvorfor og hva som er "gyldig" grunn.

Jeg skal ikke påstå at slike mennesker er gjennomsnitlige i antall, men de er ikke så veldig sjeldne heller, dessverre.

Men så lenge personer som ikke evner å se forskjell på "tvilsom årsak" og "åpenbar årsak" ikke er her inne, skal man sable ned en diskusjon bare fordi man går ut i fra at det alltid er lobotomerte mennesker der ute? Som jeg igjen har forsøkt å si, da er det ingen ting igjen å diskutere. Jeg har ikke sett noen på dette forumet betvile rakshas avgjørelser om å avlive bl.a en hund med for liten hodeskalle så hjernen ikke får plass - det ida tvert i mot stilte spørsmål til var om enkelte hundeeiere der ute har en for enkel holdning til hundene sine, og når de begynner å komme opp i svært mange hundebytter pga "tvilsomme årsaker" (IKKE åpenbare) - så er diskusjonen "hva og hvorfor".

Skrevet

Men så lenge personer som ikke evner å se forskjell på "tvilsom årsak" og "åpenbar årsak" ikke er her inne, skal man sable ned en diskusjon bare fordi man går ut i fra at det alltid er lobotomerte mennesker der ute? Som jeg igjen har forsøkt å si, da er det ingen ting igjen å diskutere. Jeg har ikke sett noen på dette forumet betvile rakshas avgjørelser om å avlive bl.a en hund med for liten hodeskalle så hjernen ikke får plass - det ida tvert i mot stilte spørsmål til var om enkelte hundeeiere der ute har en for enkel holdning til hundene sine, og når de begynner å komme opp i svært mange hundebytter pga "tvilsomme årsaker" (IKKE åpenbare) - så er diskusjonen "hva og hvorfor".

Men det er vell ikke bruk og kast mentalitet blant soniser som diskuteres så da er det vell ikke bare hva soniser gjør og eller tenker som er relevant i denne diskusjonen, det vil jo være like relevant med erfaringer man har :) Og ikke for det det er sikkert noen av dem som er så sort/hvite i tankegangen (bevist eller ubevist) her inne også, noen tenker jo slik pga manglende kunnskap, ikke fordi de nødvendigvis er ondsinnet og det er jo akkurat der slike diskusjoner er nyttige, for å kaste lys på hele situasjonen, hva folk i alle leire tenker og opplever og dermed også kunne opplyse slik at alle kan ha et litt mer realistisk og gjennomtenkt syn på problemstillingen, om enn ikke bli helt enig.

Skrevet

Bruk og kast blir sett på av mange som gjennomtrekk av hunder også. Slik Raksha nevner. Jeg er jo i samme båt. En avlivet pga HD,en av allergi, en omplassert fordi han ikke passet inn og kunne fungere i hverdagen hos osv. Og har nå to nye hunder igjen.

For de som da ikke vet hvorfor to er avlivd og en gitt bort så ser det jo ut som jeg har direkte gjennomtrekk av hunder.

Du har enkelte som andre har nevnt før som selger og bytter ut ofte. Men man blir sett like stygt på fordi man har hatt syke hunder som er avlivd.

Det betyr jo bare at folk dømmer andre veldig fort uten å vite noe. Men det er vel egentlig ikke kom nytt?

Guest Gråtass
Skrevet

Men jeg stiller fortsatt spørsmålet jeg ikke har fått svar på: Er dette et omfattende problem? Og i såfall for hvem?

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Skrevet

Men jeg stiller fortsatt spørsmålet jeg ikke har fått svar på: Er dette et omfattende problem? Og i såfall for hvem?

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Jeg stilte omtrent samme spørsmål på side 2. Ingen fornuftige svar der heller.

Guest Gråtass
Skrevet

Er den noen konkrete som dere stiller spørsmålet til? Trådstarter? I såfall - hun skrev (min understrekning):

 

Ja jeg stiller spørsmålet til de som mener at dette er et problem.

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Skrevet

Jeg har i allefall fått svar på hvorfor jeg sliter med å skjønne dette med dårlig kjemi. Ut i fra hva jeg har lest siden jeg stiltel noen spørsmål rundt dette, så forstår jeg at folk mener helt forskjellige ting når de bruker ordet. Noen sier at de er glade i hundene til tross for dårlig kjemi, andre sier at dårlig kjemi betyr at man rett og slett ikke klarer å bli glad i hunden til tross for at alt egentlig stemmer.

Men tilbake til spørsmålet i startinnlegget, så føler jeg vel egentlig at hund er blitt mer bruk og kast enn det var for 15 år siden da jeg fikk min første. Da tenker jeg ikke nødvendigvis på utskifting av hunder på grunn av bruksområder, problematisk adferd, eller kjemi! Jeg tenker mer på at folk får seg hunder uten å ha planlagt at hunden skal leve i 10+ år. Par får seg hund lenge før de ville vurdert noe så bindene som å bli gift, uten å ha ofret en tanke til hvordan de skal gjøre det hvis ting ikke varer. Eller at man får seg hund uten å tenke over at man i løpet av de neste 10 årene antageligvis kommer til å få barn.

Hvor utbredt dette er, det vet jeg ikke. Man får mange rare bilder i hodet av å kikke på finn.no, og da ser man jo stortsett bare elendigheten.

  • Like 1
Skrevet

Det jeg ser mest på som bruk og kast av hunder er oppdrettere som har tisper hele livet, tyner ut et par, fire kull, før de omplasserer hunden fordi den "ikke trives i flokk".

  • Like 1
Guest Belgerpia
Skrevet

Det jeg ser mest på som bruk og kast av hunder er oppdrettere som har tisper hele livet, tyner ut et par, fire kull, før de omplasserer hunden fordi den "ikke trives i flokk".

Ehh.... det er galt å ha forverter og det er galt å ha tispene selv, og jaggu er det ikke galt å ønske at de får leve livet etter avls- og utstillingskarrieren som enehunder også.......... ????

Jeg kjenner oppdrettere som av og til gjør dette, og det er ikke fordi hundene ikke trives i flokk, de fleste hunder gjør det (det finnes selvsagt individer som ødelegger flokkdynamikken mer enn andre), men noen oppdrettere beholder tispene til de har hatt ett til to kull og deretter blir de gitt bort/satt ut. Og jeg synes det er en helt fair greie jeg - det gagner både hund og oppdretter. Hunden får nyte livet som alenehund og får mye oppmerksomhet, oppdretter kan ta vare på neste generasjon.

Joda, det finnes sikkert oppdrettere som tyner maks ut av tispene og hiver de ut så snart de ikke kan få flere kull - men jeg tror de fleste (mulig jeg er naiv) faktisk har hundenes beste i tankene.

Skal man være oppdretter, og kunne ha litt mål og mening med det man gjør - så må man nødvendigvis ha mer enn en hund å spille på.

Skrevet

Men jeg stiller fortsatt spørsmålet jeg ikke har fått svar på: Er dette et omfattende problem? Og i såfall for hvem?

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Det er kanskje ikke så fryktelig mange som har lyst til å svare på akkurat den. Uansett hva man svarer rabler det for en eller annen som tar svaret personlig. Det er blitt 10 sider som i det store og det hele bare er brukt til å rettferdiggjøre sine egne grunner for å omplassere eller avlive en (enkelt) og annen hund? Så mange halvvoksne hunder som ligger på Finn,og så mange avlivninger så burde det være lov å undres..

  • Like 8
Skrevet

Ut i fra det jeg har lest i tråden så er det ikke et veldig omfattende problem med bruk og kast. Det finnes, men det er ikke veldig mange som holder på sånn.

*Så får de som vil skyte meg for svaret*

  • Like 1
Skrevet

Men jeg stiller fortsatt spørsmålet jeg ikke har fått svar på: Er dette et omfattende problem? Og i såfall for hvem?

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Som nevnt tidligere i tråden; jeg tror ikke det er et stort problem. Det finnes en del oppdrettere og utstillere med stort gjennomtrekk (og da tenker jeg ikke først og fremst på "ferdigavlede" tisper som gis bort) Jeg kjenner flere av dem. Men - de aller fleste oppdrettere har ikke et slikt hundehold.

Hos ikke-oppdrettere er det nok mer uvanlig, noen omplasserer av div. grunner - det mener jeg ikke behøver å være bruk og kast. Men selvsagt finnes det dem et et unaturlig stort gjennomtrekk der og. Men det er nok mer spesielt, og slike folk blir det etterhvert oppe og vedtatt at man ikke selger valp til...

Skrevet

Jeg tror heller ikke dette er noe stort problem. Det er noen jeg kjenner som har et hundehold jeg aldri kunne ha hatt, der man kjøper inn hunder og etter et en stund blir den solgt/omplassert fordi hunden "er umulig å trene med" pga iboende egenskaper i rasen, eller at den ikke var pen nok, at den var for mye osv, men jeg vil si at slikt tilhører sjeldenhetene.

At man omplasserer/selger fordi man mangler kjemi, ikke har sjans til å bruke hunden til det man ønsker og man ser at hunden kan ha det mye bedre hos noen andre, har jeg stor respekt for. Samtidig tror jeg at det ville ha vært veldig vanskelig for meg, fordi jeg blir utrolig fort glad i bikkjene. Uten at det nødvendigvis betyr at vi alltid har verdens beste kjemi. Kjemi varierer jo også fra setting til setting, man kan ha en super kjemi med bikkja ellers, men kanskje ikke på trening?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...