Gå til innhold
Hundesonen.no

Allergi - hva gjør man?


Mackenzie
 Share

Recommended Posts

Kopier fra innlegget mitt på en annen tråd, da dette ble veldig OT..

I dag tok moren min blodprøver for å sjekke seg for allergier. Hun har alltid vært litt allergisk mot pollen, men i år toppet det seg virkelig. Det som har begrenset seg til litt snufsing og den type ting ble plutselig mye mer alvorlig og krevde medisiner for å i det hele tatt kunne gå ut døra. Da det heller ikke ble så mye bedre når hun holdt seg inne kom mistankene om at hun var allergisk mot flere ting..

Det bekreftet testene hun tok i dag. Hun skal tilbake i september når prøvene har blitt videre analysert, men så langt har hun fått påvist allergi mot en eviglang liste som inkluderer en hel haug tre, deriblant or, hassel og furu, gress, husstøv og også hund og katt er også med på listen.. Hun spurte litt om dette i og med at vi har både hund og katt, og legen fortalte henne at graderingen på allergi mot dyr var "middels". Er usikker på hva dette egentlig vil si.. :icon_confused:

Vi har hatt hund så lenge jeg har levd og katt i 14 år, og hun har aldri merket noenting før nå i år. Eller, om hun egentlig reagerte på dyra i det hele tatt når hun var inne vet hun jo heller ikke, for det kunne jo strengt tatt være husstøvet eller noe annet for den del. Hun kan både kose og klappe på både katt og hund og merker ingenting nå sier hun. Hun lurer på om hun rett og slett er blitt så allergisk mot pollen at det er da i den verste pollentiden hun begynner å reagere på andre ting, for som sagt merker hun ikke noe til hvertfall dyr ellers.

Broren min skulle egentlig også ha vært med å sjekket seg, han vet vi er veldig allergisk mot gress, høy og pollen - der hovner øynene opp, nesen renner osv. Det er jo en reell sjangs for at han er allergisk mot andre ting også, noe som såklart hadde vært veldig greit å vite. Men etter å ha vært inn og ut av sykehuset sine første ti leveår har han en total skrekk for leger og blånekter å være med sålenge det ikke står om liv og død. At han er livredd for blod og besvimer av synet hjelper nok heller ikke saken :P

Jeg har heldigvis aldri merket noen ting, ikke mot pollen eller noe som helst annet. Men nå blir jeg jo litt redd da for har hørt at allergier kan være arvelig/at det ligger litt i genene? Det hadde jo vært fullstendig krise om jeg utviklet allergi mot dyr også.. Kan man plutselig utvikle allergi eller har man det isåfall hele tiden men at det plutselig kan slå ut og gi symptomer? Får jo veldig lyst til å ta en allergitest jeg også, særlig hvis sistnevnte stemmer. Er det noe man kan gjøre for å holde allergi tilbake, når man ikke har noen av disse kjente allergivennlige rasene? Ofte børsting og bad? Noen som har gode erfaringer med allergimedisiner, kan det holde det i sjakk? Eller er det en lost case uansett? :hmm:

Dette endrer jo veldig mye, vi skulle få en ny elghund i hus utpå nyåret men vet jo ikke om dette kan bli aktuelt lenger.. Utrolig kjedelig, men fungerer det ikke så fungerer det ikke - kan jo ikke la mor slite med alle symptomer som følger med allergi bare fordi vi vil ha hund heller liksom. Hun skal om sagt tilbake i september og få mer informasjon så vi finnner vel ut mer da, men frem til da lurte jeg på om det er noen som har noen erfaring ift dette, og eventuelle råd å komme med i mellomtiden..

edit: la til litt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan "plutselig" utvikle allergi, jeg har aldri reagert på noe, med da jeg var 16 så ble jeg allergisk mot alt av pollen, støv og katt (som jeg vet av). Den første sesongen var verst for min del og det har roet seg litt igjen med årene (selv om jeg fortsatt er allergisk). Har for min del ikke hindret meg i å hverken ha katt, være i stallen eller jobbe på en arbeidsplass med mye støv, allergimedisin holder det meste i sjakk, og litt snufsing osv tåler jeg(er ikke veldig ille når jeg tar medisin), når jeg hadde katt måtte jeg bare tenke litt på å ikke stikke hendene opp i ansiktet etter jeg hadde klappet katten osv, ikke ha katten i sengen eller andre ting som gjorde at ansiktet fikk nærkontakt.

Nå i år har jo pollenspredningen vært ekstrem, noe som kan stå for verre symptomer enn vanlig, utvikling av allergi hos folk som ikke har reagert før og evt kryssallergier (altså at man kan reagere på hund feks i pollensessongen fordi kroppen er under press, mens man ikke reagerer på hund når det ikke er pollen i luften).

Det finnes jo mulighet for tilrettelegging om allergi er et problem, men hvor godt det fungerer vil jo selvfølgelig også komme an på hvor kraftig man reagerer. Typ holde dyr ute av soverommet, av møbler osv, hyppig renhold, passe på å ikke ha vinduer oppe, tørke av/spyle hund etter tur så den ikke drar med seg masse allergener i pelsen, ha hunden ute hele eller deler av dagen om man har hundegård/hage, bytte ut mest mulig av stoff og tekstiler i hjemmet med skinn eller andre typer materiell som ikke holder på støv og ting som stoff gjør, også finnes det vell sengetøy o.l. for allergikere mot mid eller man kan fryse dyner osv for å ta knekken på det.,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan "plutselig" utvikle allergi, jeg har aldri reagert på noe, med da jeg var 16 så ble jeg allergisk mot alt av pollen, støv og katt (som jeg vet av).

Men er det noe som har ligget der hele tiden men aldri gitt symptomer (og som man da kunne sett på en allergitest selv om man selv ikke tenkte over at man kunne være allergisk pga manglende symptomer), eller ble du virkelig plutselig allergisk?

Den første sesongen var verst for min del og det har roet seg litt igjen med årene (selv om jeg fortsatt er allergisk). Har for min del ikke hindret meg i å hverken ha katt, være i stallen eller jobbe på en arbeidsplass med mye støv, allergimedisin holder det meste i sjakk, og litt snufsing osv tåler jeg(er ikke veldig ille når jeg tar medisin), når jeg hadde katt måtte jeg bare tenke litt på å ikke stikke hendene opp i ansiktet etter jeg hadde klappet katten osv, ikke ha katten i sengen eller andre ting som gjorde at ansiktet fikk nærkontakt.

Nå i år har jo pollenspredningen vært ekstrem, noe som kan stå for verre symptomer enn vanlig, utvikling av allergi hos folk som ikke har reagert før og evt kryssallergier (altså at man kan reagere på hund feks i pollensessongen fordi kroppen er under press, mens man ikke reagerer på hund når det ikke er pollen i luften).

Kryssallergi er vel det vi lurer på om hun har fått da, ift dyra altså, i og med at hun aldri før har reagert på dyr. Er det sånn at man ikke merker noe til den type allergi så lenge ikke det man virkelig er allergisk for som trigger resten er i sesong - i hennes tilfelle pollen? Eller vil det alltid være der når man først har utviklet det - og blir det isåfall bare verre når man er utsetter seg for det? Er det sånn at det finnes en hel haug forskjellige medisiner og man bare må finne den som funker for deg?

Det finnes jo mulighet for tilrettelegging om allergi er et problem, men hvor godt det fungerer vil jo selvfølgelig også komme an på hvor kraftig man reagerer. Typ holde dyr ute av soverommet, av møbler osv, hyppig renhold, passe på å ikke ha vinduer oppe, tørke av/spyle hund etter tur så den ikke drar med seg masse allergener i pelsen, ha hunden ute hele eller deler av dagen om man har hundegård/hage, bytte ut mest mulig av stoff og tekstiler i hjemmet med skinn eller andre typer materiell som ikke holder på støv og ting som stoff gjør, også finnes det vell sengetøy o.l. for allergikere mot mid eller man kan fryse dyner osv for å ta knekken på det.,

Takk for forslag her :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@ Nå skal jeg ikke være for bastant i påstandene mine, men jeg innbiller meg at man kan bli allergisk uten å ha vært det før, ja. Det som kan trigge det er jo å utsette seg selv for allergener, men allergener finnes jo over alt, så det er jo umulig og ikke treffe på de. Dessuten så er det jo mange som ikke blir allergiske mot noen ting noen gang så jeg antar det er ganske tilfeldig, altså ikke bare at man blir utsatt for allergener, men at man har en genetisk predisposisjon, svekket immunforsvar eller noe annet som kanskje gjør at man på visse tidspuntk er mer mottagelig(uten at dette er noe man kan sjekkes for). Jeg tror det året jeg ble allergisk var en sånn "supersommer" litt som vi har hatt i år, dermed var det sikkert mer pollen enn vanlig og det som skulle til for å slå ut hos meg (forøvrig ingen andre i familien eller nær slekt som er allergiske).

Jeg har ikke vært noe snill med allergien min, men den har alikevell ikke blitt verre, tvert imot har den blitt litt bedre etter de par/tre første årene. Men om det er tilfeldig eller ikke har jeg ingen mening om. Altså jeg tror ikke jeg har blitt bedre fordi jeg har utsatt meg for det jeg har vært allergisk mot, men jeg er usikker på om det kan ha motsatt virkning, altså at man kan bli verre om man ikke tar hensyn til det.

Kryssallergi er slik ja, så vidt jeg har forstått det, at man plutselig kan reagere på noe man ikke reagerer på til vanlig når man er utsatt for noe man er allergisk mot, også forsvinner det igjen når det andre allergenet forsvinner. (muligens bare slår ut om man blir utsatt for mye, så kanskje om det neste år er mindre pollen at hun ikke merker noe til det, selv om hun gjorde i år)

Jeg regner med det kan være små forskjeller på allergimedisin, så om noe ikke fungerer tilfredsstillende så ville jeg tatt det opp med legen, og evt fått kortison til de verste periodene. Selv bruker jeg Aerius, synes den er grei og i motsetning til en del andre så gir denne sjeldent tretthet som bivirkning. Så finnes det jo også sprøyter som er langtidsvirkende, mange har god effekt av dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som barn reagerte jeg ikke på noe som helst, ikke min søster heller. I en alder av rundt 7 ble min søster akutt allergisk mot hund. (Hun fikk klappe en og en liten stund etterpå måtte de rett og slett på legevakten, halsen snørte seg helt sammen) Hun er idag allergisk mot de fleste pelsdyr samt div pollen.

Vi mistenker at min mor var allergisk mot katt, da hun ble veldig slimete i halsen/lungene og hostet endel hjemme, men reiste vi på ferie på kattefrie plasser så ble hun mye bedre. Hun testet seg aldri.

Selv kom allergien veldig gradvis, og den ble nok utløst når vi var i utlandet på sommerferie og pollenen var veldig sterk. Etter det har jeg både nyst og klødd i øynene tidvis, Da jeg begynte på fhs ble allergien såpass plagsom at jeg gikk for å sjekke meg og få medisinger på resept. Resultatet: Sterk allergi mot katt, såpass at legen sa jeg burde kvitte meg med kattene mine. (No way) Grunnen til det er som nevnt over at man veldig plutselig kan få en sterk reaksjon på dyr som man før har tålt godt. Mest sannsynlig kryssallergi mot hest, middels mot hund, svak mot timotei, bjørk og husstøv. ironisk nok reagere jeg allermest på støv, :P

Så at det kan være arvelig er godt mulig.

Jeg lever pr idag i en leilighet med 3 katter og 1 hund, det går fint. Jeg bruker Aerius allergitabletter og Avemys nesespray for allergien. Hunden blir badet med såpe minst 4 ganger i året, gjerne oftere, Petal Cleanse er min venn. Kattene trenger jeg ikke gjøre noe med faktisk, de tåler jeg ganske bra. Svigermor sin katt derimot tåler jeg ikke noe særlig. Valper reagerer jeg mer på enn voksne, usikker hvorfor. At jeg tåler katter i hjemmemiljø kan ha noe med å gjøre at jeg er oppvokst med dem og kroppen er vandt med de allergenene.

Din mor må egentlig bare se hva hun orker å leve med, prøv forskjellige medisiner og ryddevaner hjemme, eventuelt prøv petal cleanse på dyrene. Anbefaler også å kutte dyrene sine tilgang til soverom om de har lov å være der til vanlig. Noen velger også å ikke la dyrene få være i sofa/møbler. Det finnes også vaksineprogram, resultatet er varierende fra person til person, men jeg har hørt mange er fornøyde med det. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt pollenallergi i mange år og i år har det vært ekstra ille for meg også! Har reagert veldig kraftig.

Når jeg var hjemme på besøk hos mamma og pappa reagerte jeg også en del på katten vår, som jeg vanligvis ikke reagerer på og jeg reagerte mer på hunder enn jeg pleier. Hunden vår hjemme som er Wheaten terrier, reagerte jeg ikke på i år.

Så er nok stor sannsynlighet for at hun reagerer mer når det er kraftig pollen enn ellers.

En løsning kan jo være å gjøre den vandt med å stå i luftegård og ha den mye der når det er pollensesong. Og ha faste soveplasser for den inne :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det mulig å plutselig bli allergisk mot noe å så plutselig bli kvitt det igjen??

Da jeg var 15 så reagerte jeg plutselig på sommeren. Hovne og kløende øyne, ekkel i halsen, tett i nesa. Jeg tippet det var pollenallergi (søsteren min har det blant annet). Jeg dro til legen og han skrev ut tabletter, nesespray og øyedråper. Han konkluderte med pollenallergi men tok ikke test :P tablettene og nesesprayen funket ikke, øyedråpene funket!

Slik var det et par sommere før det plutselig gikk over :) Nå reagerer jeg ikke lengre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Allergi er arvelig ja. Det er ikke alltid samsvar mellom symptomer og resultat på blodprøve. Blodprøven kan gi lite utslag på et allergener mens symptomene alikevel er kraftige, og motsatt. Man kan

utvikle allergi, og får man først en allergi har man lettere for å utvikle andre. I fjor ble gutten min utredet for astma og i den forbindelse tak de prikktest. Han hadde ikke hatt noen allergiske symptomer, men testen viste litt utslag på bjørk. Det lå med andre ord latent og med en søster med allergi, så da han i år fikk symptomer i bjørkpollensesongen var vi forberedt.

Det er vanskelig å forutsi det med allergi iom at man kan både vokse inn og ut av det, og at testene ikke alltid er å stole på/ samsvarer med symptomer. Om du tester deg og får utslag, kan du jo få en indikasjon på om du har det latent, men det er slett ikke sikkert at den blir å blomstre. Krysser fingrene for at du ikke utvikler det og at det går greit med resten og familien :-) Allergi er no skjit altså!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er veldig allergisk mot gress og bjørkepollen (det samme som min mor).

På sommeren Krysser det og jeg reagerer på hundene også. Men jeg tar kenacort sprøyte to ganger i året så merker jeg verken pollen eller hunder.

Mamma er også allergisk mot hundene men går bra sålenge de ikke er i senga.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar alle sammen. Allergi er virkelig noe dritt ja. Jeg har sovet elendig i natt fordi jeg hadde mareritt om at jeg ble allergisk også. Er det mulig.. Det jeg syns er rart er at legen fortalte henne at hun måtte regne med at allergiene bare kom til å bli verre. Fordi hun fortalte at pollenallergien hennes hadde virket å bli verre nå i et par år og virkelig eskalert i år lot han til å ta det som en selvfølge at sånn kom det til å fortsette og også skje med alt hun nå plutselig har begynt å reagere på. Det syns jeg er litt rart med tanke på hvor individuelt allergi virker å være. I tillegg har alle hørt hvor ekstrem pollenspredninga er i år og har gjort det ekstremt plagsomt for de med allergier i år, men det virket han ikke som å tenke på som et alternativ. Han sa rett og slett at sålenge man utsetter seg for det man er allergisk for så vil det utvikle seg til å bli verre. Det vil si; har du en hund du ikke reagerer på så det er plagsomt, vil det skje før eller senere at du blir kjempeallergisk. Var altså ikke så mye oppløftende vi fikk beskjed om derfra. Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det mulig å plutselig bli allergisk mot noe å så plutselig bli kvitt det igjen??

Da jeg var 15 så reagerte jeg plutselig på sommeren. Hovne og kløende øyne, ekkel i halsen, tett i nesa. Jeg tippet det var pollenallergi (søsteren min har det blant annet). Jeg dro til legen og han skrev ut tabletter, nesespray og øyedråper. Han konkluderte med pollenallergi men tok ikke test :P tablettene og nesesprayen funket ikke, øyedråpene funket!

Slik var det et par sommere før det plutselig gikk over :) Nå reagerer jeg ikke lengre.

Nå er jeg ikke allergiekspert eller noe, men min erfaring med gresspollenallergi er at den var verst de første årene akkurat da den slo ut for første gang. Nå er det bare plagsomt dersom jeg omtrent setter meg i en timoteieng eller lukter på et blomstrendre gresstrå. I ettertid så har jeg hørt at starter på den måten, at de første årene er verst.

Også tror jeg det blir verre av feks forkjølelse eller lignende, for i vår reagerte jeg noe voldsomt på ett eller annet (or eller hassel eller noe som er tidligere enn bjørk og gress?) i forbindelse med en forkjølelse. Det har aldri skjedd før, men både faren og broren min reagerer på løvtrær, så ..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Min kjære far hadde hund i 11 år. Han har alltid vært veldig allergisk for katt og mye annet, men aldri hund. 3 år etter at gamlehunden deres døde, skaffet jeg meg hund, blandt annet fordi jeg visste at det kom jo til å gå helt fint...

Det var helt til jeg skaffet meg hund, da begynte papsen å reagere, og allergitestene viste at joda, hundeallergien slo ut i full blomst, den. Så hver gang jeg er der tar han Aerius allergitabletter, og hunden min er bare i bestemte rom, ikke på tepper, i stua e.l

Det er litt styrete ja, men det går fordi vi ikke bor der.

Man kan bli immun mot sin egen hund, men allergien kan slå ut ift andre dyr, man kan tåle noen raser, men ikke andre, noen tåler korthårede dyr og ikke langhåra osv.

Når jeg var liten hadde jeg støvallergi, det har jeg ikke nå.

Nå er jeg allergisk mot alle typer gress, men det har blitt bedre med årene, selv om jeg alltid er forkjøla.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet flere som ikke reagerer på egen hund/katt, akkurat som man bygger opp immunitet mot dem.

Ett par ting, ofte er deler av problemet at hund/katt drar med seg mye allergener fra omverdenen inn, ikke bare det de selv har. Pollen og lignende som sitter i pelsen. Så selv om man bare reagerer på pollen og ikke på hund, bør ikke hunden sove i senga om man er allergisk.

Kryssallergier er forøvrig utrolig vanlig, f.eks folk som ikke tåler å spise epler i pollensesongen, eller kun er allergisk mot pelsdyr om de også har blitt utsatt for noe annet. De mest bisarre er om man kun er allergisk mot hund etter å ha spist jordbær o.l.

Når det kommer til dyreallergier kan det være individavhengig, ikke bare rase/art avhengig. Vet enkelte folk som ikke reagerer på enkelte katter men andre, eller enkelte hunder men ikke andre. Dette kan komme ann på hva man reagerer på (spyttet, flass, urin, osv).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle svar dere!

Blodprøvene hun tok skal være ferdig analysert i september så da skal hun tilbake. Samtidig skal hun også ta flere prikketester da de rett og slett gikk tom for plass å teste på - siden hun reagerte på mer eller mindre alt.. Da skal det også testes for matallergier og den type ting.

Jeg syns det virker veldig rart at legen ikke engang så på det som en mulighet at det kunne være hun bare reagerer så mye på ting nå pga hennes pollenallergi. Han sa bare at nå måtte hun bare regne med at det ble verre. Forhåpentligvis tar han feil.

Får man det klart på en test hva det er man reagerer på ift dyr; altså får man vite om det er spytt, pels osv?

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle svar dere!

Blodprøvene hun tok skal være ferdig analysert i september så da skal hun tilbake. Samtidig skal hun også ta flere prikketester da de rett og slett gikk tom for plass å teste på - siden hun reagerte på mer eller mindre alt.. Da skal det også testes for matallergier og den type ting.

Jeg syns det virker veldig rart at legen ikke engang så på det som en mulighet at det kunne være hun bare reagerer så mye på ting nå pga hennes pollenallergi. Han sa bare at nå måtte hun bare regne med at det ble verre. Forhåpentligvis tar han feil.

Får man det klart på en test hva det er man reagerer på ift dyr; altså får man vite om det er spytt, pels osv?

Sent from my iPhone using Tapatalk

Jeg spurte legen min om det og fikk svar om at Nei det gikk ikke, men han er en eldre herre så jeg aner ikke om han var særlig oppdatert på området eller ei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Allergier er snåle og det er ikke slik at fordi det er slik og sånn for èn, så vil moren din eller du få det på samme måte. Jeg råder dere til å lese dere opp på allergier og kryssallergier og å ta det på alvor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får man det klart på en test hva det er man reagerer på ift dyr; altså får man vite om det er spytt, pels osv?

Man kan få det testet, men tror man må be spesifikt om det. Er man usikker/plaget bør man uansett dra til spesialist for å ta grundig test.

Det har ikke nødvendigvis så stor betydning i hverdagen. Reagerer man på urin vil man ofte reagere mer på hannhund enn tispe f.eks, og noen av tiltakene rundt renhold i hjemmet kan være forskjellig. Men uansett hva man reagerer på er allergenene dratt med rundt av pelsen,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...