Gå til innhold
Hundesonen.no

STOR edderkopp… I Sverige.


Recommended Posts

  • Svar 93
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Du trenger ikke bikkje når du har den. Kjøp en sele og gå tur med den. Blir den nye bestevennen din

Ingen har overlevd å møte en så de kan fortelle det til noen....

Jeg regnet med at de som hadde så stor edderkoppfobi at de ikke ville tåle et bilde eller to, neppe ville gå inn i en tråd med tittelen "STOR edderkopp". Dessuten så fikk du jo svar på det du lur

Posted Images

Skrevet

Vi har også en avtale med det jeg er sikker på at er en genmodifisert edderkopp. Vi bor i femte etasje, og hun bor utenfor stuevinduet. Har spunnet stooort nett utenfor vinduet hvor hun fanger fluer og diverse store flyvedyr. Nå har hun nylig fått barn. Barna hennes kravler rundt i nettet på dagtid (jeg har ikke sett mer enn 3-4 stykker, hvor mange barn får egentlig Godzilla-eddiser?), mens hun selv kommer kravlende ned i nettet fra oppå vinduskarmen på slaget 23 hver kveld. Det er sykt ekkelt, men ganske fascinerende å kunne "studere" edderkopplivet fra mitt trygge sted i sofaen. Så får vi se om hun eller barna prøver å komme seg inn etterhvert, da blir det hårspray med lighter foran... og det skal sambo få ta seg av :sleep:

Fant et bilde kusinen min tok:

10492231_10152522129690491_1544458156194

Skrevet

Jepp. De beista hadde jeg når jeg bodde i murhus og kjellerleilighet. Bodde ikke der så lenge, huseier skulle pusse opp og jeg måte flytte. Men hvis ikke hadde jeg flyttet selv. De var overalt, forbanna raske og ikke så lette å drepe. Prøvde alle triks i boka, ingenting fjerna dem. Grøss....

Skrevet

Beist og monster, liksom.. *ler* De er jo knapt en fyrstikk-eske stor, om de er store :lol:

Driver oppdrett av edderkopper under badekaret jeg :P De får gå fritt i huset mot at de knerter alle insekter de finner. Funker fint for oss :ahappy:

Skrevet

Disse kan vel være en indikasjon på fuktskader i huset, hvertfall om de opptrer i større mengder? Syns jeg leste noe om det en gang..

Skrevet

På hundeutstilling i Jönköping for noen år siden fant Sara og jeg en død edderkopp på doen. Vi ble bare stående og glane, så store edderkopper finnes da ikke noe sted! Vi fortalte det til @SusanneL som også var der, hun foreslo at vi skulle prøve å finne en trillebår sånn at vi kunne ta den med rundt og vise den fram. :lol:

  • Like 6
Skrevet

På hundeutstilling i Jönköping for noen år siden fant Sara og jeg en død edderkopp på doen. Vi ble bare stående og glane, så store edderkopper finnes da ikke noe sted! Vi fortalte det til @SusanneL som også var der, hun foreslo at vi skulle prøve å finne en trillebår sånn at vi kunne ta den med rundt og vise den fram. :lol:

Det er mulig dere bare fant "skjelettet" til edderkoppen. Mange som undrer seg over døde, sammenkrøllede edderkopper i vindu, bad og hjørner på gulvet. Det er som oftest hammen til edderkoppen, dvs at den har blitt større :/

  • Like 2
Skrevet

Beist og monster, liksom.. *ler* De er jo knapt en fyrstikk-eske stor, om de er store :lol:

Driver oppdrett av edderkopper under badekaret jeg :P De får gå fritt i huset mot at de knerter alle insekter de finner. Funker fint for oss :ahappy:

Det verste er at jeg en gang i tiden ikke var redd. Men så syntes jeg de andre jentene var så veldig jentete og jeg så veldig gutte-jente. Så da bestemte jeg meg for at jeg var redd for edderkopper. Og siden har frykten bare vokst :gaah:

Guest lijenta
Skrevet

Har også hørt at edderkopper liker seg der det er fuktig. Det var flere edderkopper her da jeg flyttet inn enn det er nå og jeg har prøvd å jage fukt og ikke edderkopepr

Skrevet

Det verste er at jeg en gang i tiden ikke var redd. Men så syntes jeg de andre jentene var så veldig jentete og jeg så veldig gutte-jente. Så da bestemte jeg meg for at jeg var redd for edderkopper. Og siden har frykten bare vokst :gaah:

Så, hvis vennene dine hopper fra en bro, ville du hoppet og? :lol::P

Guest Michellus
Skrevet

Morsomt at denne tråden kom opp i dag siden jeg så på Arachnophobia i går :P Er ikke særlig redd for edderkopper. Vi har en del av dem i leiligheten, og som regel får de tusle rundt i fred. Dog ble jeg litt småredd da jeg på hytta en gang så en svart liten edderkopp med et rødt mønster på rompa... Sorte enker finnes i Norge, eller? :|

Skrevet

Så, hvis vennene dine hopper fra en bro, ville du hoppet og? :lol::P

Har heldigvis utviklet evnen til å tenke selv, handle etter egen fornuft og stå for mine egne greier - det bare tok litt tid :lol:

Guest Christine
Skrevet

Jeg og tror edderkoppene her er genmodifiserte.. Kjæresten min har alltid drept edderkopper på kommando fra meg, men etter å ha flyttet hit så har han begynt å nøle :P Vi gikk til innkjøp av gift som vi sprayer i kroker, foran døra osv, og det har hjulpet - Takk og lov!

Skrevet

Bor i kjellerleilighet jeg også, her kryper det rett som det er en liten (og større) edderkopp over gulvet. Helt ok, så lenge den holder seg unna meg. Tar en del andre insekter og jeg ser lite spindelvev så da ^^,

Skrevet

Not to be mistaken - jeg har null problemmer med en og annen korsedderkopp, langmann etc. De hjelper meg spise maur og fluer og drit jeg ikke vil ha i huset.

MEN FAHK. DENNE VAR BARE ABNORM. NO sir. Ångest :lol:

Skrevet

Å herre.... har helt noia for edderkopper. Syns de er ille nok de store korsedderkoppene som henger overalt. Jeg ser slike i søvne om natten og spretter opp med dyna og alt og får helt panikk og hjertet slår vilt. Det er ingenting der da, men fysj hater å våkne på det viset.

Hadde jeg sett en slik storing hadde jeg fått traumer. åhh..

Skrevet

Hahaha...jeg har bodd i Australia. Var mange interessante edderkopper der, og andre insekter også. Den første tiden levde jeg under konstant frykt for insekter, men etterhvert var det bare de aller største som vekte noe særlig interesse. Nå har jeg bodd så mange år i kalde og insektsfattige nord, at insektsfrykten er kommet tilbake igjen.

Skrevet

Da jeg var på Bali for noen år siden, hadde jeg en drøm om at noen kastet sammenkrøllede papirark på meg. Sånn typisk kopiark som gir skarpe kanter. Så våkner jeg, og kjenner at det er den her som krabbet opp armen min. Den var så stor og tung at jeg kjente de individuelle beina dens :|

Jeg er egentlig ikke redd for edderkopper, men denne var litt for drøy.

3170_1131828862291_2236921_n.jpg

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...