Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund nr 2


Melvins_mor
 Share

Recommended Posts

Til dere som har flere hunder; hvor gammel var hund nr 1 når dere fikk hund nr 2? (eller 3 og 4 :-))

Valgte dere samme kjønn eller motsatt? Og hvordan har det gått?

Jeg har en hannhund på snart 1 år, og leker med tanken om å få en tispe etter hvert. Men fornuften sier at jeg burde vente en stund. Men det er jo aldri for tidlig å begynne å planlegge! :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 53
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hehe. Mitt innlegg var bare til opplysning. Er jo slett ikke alle som er klar over det.

nei!! Det er ikke greit i mitt hode hvertfall...

Ikke skuffet nå heller, jeg tror man kan finne flotte hunder begge steder

Første var tre år da valpen kom i hus. Begge hannhunder. Så måtte eldste avlives, og da valpen var ca 8-9 mnd kom det en 5 år gammel kastrert tispe i hus. Går veldig bra med de to eg har nå, bortsett fra at tispen ikke gir beskjed når unghunden blir for voldsom. Begynner å bli fristende med nok en hund i hus nå, men har litt issues vi må få kontroll på først. Yngste er nå 2,5 og eldste 7,5 år. Fremover kommer det bare til å være hannhunder i hus her.

Uansett alderen på hundene må en nok ha i bakhodet at det kan smelle en dag, og at en av hundene kanskje har det best i ett annet hjem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er fire år mellom mine. To hannhunder. Har gått kjempefint. Tidligere hunder har det vært 10 år mellom(to hannhunder) og tre år mellom(hannhund og tispe). Ville tenkt meg godt om før man velger å ha både tispe og hannhund sammen. Hadde hannhund og tispe sammen i 10 år. Aldri mer. Løpetid var et styr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første var tre år da valpen kom i hus. Begge hannhunder. Så måtte eldste avlives, og da valpen var ca 8-9 mnd kom det en 5 år gammel kastrert tispe i hus. Går veldig bra med de to eg har nå, bortsett fra at tispen ikke gir beskjed når unghunden blir for voldsom. Begynner å bli fristende med nok en hund i hus nå, men har litt issues vi må få kontroll på først. Yngste er nå 2,5 og eldste 7,5 år. Fremover kommer det bare til å være hannhunder i hus her.

Hvorfor bare hannhunder? Da slipper man selvfølgelig stress med løpetid, men er det ikke størst sjanse for at hundene kommer overens om de er motsatt kjønn? Mtp hannefiendtlighet, krangel om sjefsrollen og sånnn.

Uansett alderen på hundene må en nok ha i bakhodet at det kan smelle en dag, og at en av hundene kanskje har det best i ett annet hjem.

Hva mener du med det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er fire år mellom mine. To hannhunder. Har gått kjempefint. Tidligere hunder har det vært 10 år mellom(to hannhunder) og tre år mellom(hannhund og tispe). Ville tenkt meg godt om før man velger å ha både tispe og hannhund sammen. Hadde hannhund og tispe sammen i 10 år. Aldri mer. Løpetid var et styr.

Jeg har hatt inntrykk av at hannhund og tispe oftere går bedre sammen enn hannhund/hannhund, tispe/tispe. Kan du si mer om hvordan dere gjorde det/hadde det under løpetiden?

Ikke noe krangel om hvem som er alfa av hannene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her kommer det også bare hannhunder i hus. Er i hvert fall det jeg ser for meg. Jeg liker rett og slett hannhunder bedre enn tisper, og alle våre hannhunder har gått veldig godt sammen. Ikke noe tull dem i mellom. Spiser samtidig fra samme skål og allting. Jeg synes også at løpetid er litt styrete, og det er ikke noe kjekt med en hannhund som man bare ikke når inn til fordi det er en tispe med løpetid i naborommet.

Om hunder av samme kjønn går bra sammen kommer også an på rasen og alder dem imellom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt over to år. Jeg husker at jeg leste flere steder at hund nr 1 bør være over to år. Men det er selvsagt avhengig av flere ting, hvor erfaren man er når det gjelder hundetrening og hvordan man bor, for eksempel.

Ja, det er nok veldig fornuftig å vente til han er litt mer voksen og utlært.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. Trives best med hannhunder, så enkelt som det. Med tanke på de siste kommentarene, så anser eg det for å både være rase- og individavhengig.

2. Mener akkurat det som står der, en er aldri garantert at to hunder går greit sammen hele livet. Det kan være smågnisninger som plutselig eskalerer, og hvis en da ikke får det til å fungere bør en kanskje være åpen for å omplassere den ene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge kjønn, all verdens aldre, det går så fint så :D

Edit: Men aldri mer om jeg skal ha voksne hunder av begge kjønn med forplantningsorganene intakt mer. Det er ikke ok for noen.

Ja, det var det da. Vi har ikke planer om å kastrere han vi har, men vi får vel se an hvordan han reagerer på løpetid hos jentene i nabolaget før vi bestemmer oss for å anskaffe en tispe. Vet sin hund fungerer fint rundt løpetisper, men har jo vært eksponert og trent masse rundt de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt inntrykk av at hannhund og tispe oftere går bedre sammen enn hannhund/hannhund, tispe/tispe. Kan du si mer om hvordan dere gjorde det/hadde det under løpetiden?

Ikke noe krangel om hvem som er alfa av hannene?

Enten så satte vi bort den ene hunden for de ukene eller så satt hannhunden i den ene enden av huset og ulte mens drømmedamen var i den andre enden av huset. Hannhunden var ellers veldig grei og stakk aldri av på tispejakt eller noe, og om tispene i nabolaget hadde løpetid kunne vi ikke merke på ham, men at tispen i huset hadde løpetid var for mye for ham tydeligvis. Er ikke alle hanner som er så ille da.

Vår hanner har aldri kranglet og er kjempegode venner. Slik har det vært med dem alle. Planlegger hannhund nummer tre og regner med at det skal gå helt fint. Er nok uansett lurt å ikke ha to jevngamle hunder, men sørge for at det er tre år eller så mellom dem.

Kastreringen uten medisinsk årsak er forøvrig forbudt ved norsk lov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her kommer det også bare hannhunder i hus. Er i hvert fall det jeg ser for meg. Jeg liker rett og slett hannhunder bedre enn tisper, og alle våre hannhunder har gått veldig godt sammen. Ikke noe tull dem i mellom. Spiser samtidig fra samme skål og allting. Jeg synes også at løpetid er litt styrete, og det er ikke noe kjekt med en hannhund som man bare ikke når inn til fordi det er en tispe med løpetid i naborommet.

Om hunder av samme kjønn går bra sammen kommer også an på rasen og alder dem imellom.

Kunne forsåvidt gjerne hatt en hannhund til. Trodde det var dumt, men fint å høre at flere har gode erfaringer med det.

Min hund kommer jo overens med alle, han er kjempegrei, og hadde sikkert syntes det var kjempekjekt med en gutt til. Men så vet man jo ikke hvordan den nye valpen blir da. Kan jo ikke regne med at han blir like fantastisk som han vi allerede har :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enten så satte vi bort den ene hunden for de ukene eller så satt hannhunden i den ene enden av huset og ulte mens drømmedamen var i den andre enden av huset. Hannhunden var ellers veldig grei og stakk aldri av på tispejakt eller noe, og om tispene i nabolaget hadde løpetid kunne vi ikke merke på ham, men at tispen i huset hadde løpetid var for mye for ham tydeligvis. Er ikke alle hanner som er så ille da.

Vår hanner har aldri kranglet og er kjempegode venner. Slik har det vært med dem alle. Er nok uansett lurt å ikke ha to jevngamle hunder, men sørge for at det er tre år eller så mellom dem.

Kastreringen uten medisinsk årsak er forøvrig forbudt ved norsk lov.

Det er ingen annen ende i en treroms leilighet :D Mitt innlegg var heller ikke ment som noen oppfordring til kastrering. Mer en oppfordring til å tenke litt over hva man kan leve med :)

Vi har hatt tre tisper og èn hannhund i hus over lengre perioder. Det funker fint. Det er noen enkle regler som at ressursforsvar er det bare mennesker som får ha, samt at den eldste tispa får matskålen satt ned først, et par meter mellom matskålene og andre småting som får verden til å gå rundt som man finner ut etter hvert. Andre rutiner funker i andre hjem :) Men hundene har aldri vært adskilt, eller puttet i bur. Nå har jeg to fastboende og Solo feriegjest og når jeg har passet Solo mens jeg jobber, ligger alle stort sett i Ia sin seng når jeg kommer fra jobb.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ingen annen ende i en treroms leilighet :D Mitt innlegg var heller ikke ment som noen oppfordring til kastrering. Mer en oppfordring til å tenke litt over hva man kan leve med :)

Hehe. Mitt innlegg var bare til opplysning. Er jo slett ikke alle som er klar over det. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. Trives best med hannhunder, så enkelt som det. Med tanke på de siste kommentarene, så anser eg det for å både være rase- og individavhengig.

2. Mener akkurat det som står der, en er aldri garantert at to hunder går greit sammen hele livet. Det kan være smågnisninger som plutselig eskalerer, og hvis en da ikke får det til å fungere bør en kanskje være åpen for å omplassere den ene.

Jackene har jo rykte på seg for å være litt hannefiendtlige, men som individ er ikke min slik (foreløpig). Han liker alle. Men hvordan det blir med en ny hund i hjemmet er jo en annen sak.

Hvis jeg først anskaffer en hund til blir det nok aldri aktuelt å omplassere. Da kjøper jeg heller et stort hus så de kan få hver sin leilighet :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første gang jeg fikk hund nr to var den hunden jeg hadde 7 år gammel. Begge var da tisper. Andre gangen jeg kjøpte hund nr to var hun jeg hadde fra før litt under to år. Da ble det også to tisper.

Begge gangene har det gått bra, men neste gang jeg skal ha valp vil jeg foretrekke at hundene jeg har fra før er voksne. Det har i perioder vært bråk pga nesten gjevnaldrende tisper og til tider to umodne unghunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er 3 år mellom mine :) Begge hannhunder av forskjellig rase. Jeg hadde en periode 3 stk, rottweiler på 11, dalmatiner på 3 og australsk kelpie på under 1 år. Var aldri noe tull mellom noen av dem!

Nå har jeg som sagt 2 stk og planen er en nr 3 når yngstemann er 2-3 år. Blir kun hannhunder her i huset :) Jeg liker hannhunder best samtidig orker jeg IKKE løpetid i hus. Begge mine har hatt løpetid i hus og stådager i hus og de er styrbare og ikke håpløse. Men det stressnivået de får på innsiden er IKKE greit Og det er mildt sagt stress å måtte overvåke hvert sekund, ikke kunne gå på do eller på kjøkkenet uten å ta med seg tispa.

Jeg synes man bør tenke grundig gjennom dette med løpetid nøye. Det er trossalt noe man må leve med 1-3 ganger i året i mange mange år!!! Man må tåle jobben, stresset og i mange tilfeller en hel uke med gnål, piping, uling, hannhund som ikke spiser osv...

Jeg for min del synes ikke det er rettferdig ovenfor mine hunder å kjøpe tispe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Har to hannhunder med 4,5 år mellom. Eldstemann liker ikke andre hannhunder (han var forøvrig også grei uansett kjønn da han var ett år).

Jeg vil ha minst ca 3 år mellom hundene mine, men ikke så stor aldersforskjell at eldstemann er gammel og ikke orker valpestyr. Første skal være ferdig med all hormonell utvikling og ha god hverdagslydighet uten noe tull før jeg får en til. Selv om eldstemann ikke liker hannhunder, så har han god hverdagslydighet, så passeringer og sånt er ikke noe problem. Denne gangen langet jeg meg også en regel om at jeg ikke skulle få kjøpe meg en hund til før eldstemann var i kl 3 lydighet :P siden det tok litt tid å finne den valpen jeg ville ha kom vi oss ril elite før jeg fikk en til :lol:

Sent fra min C6603 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her bor tre hanner av samme rase. Nr 1 var 3 når nr 2 kom i hus og nr 2 og 3 er det ett år i mellom. Myndene er litt spesielle så de to som er så tett i alder har umåtelig stor glede av hverandre. De har så stort løpsbehov når de er unge så de har helt klart større glede av en jevnaldrende enn eldstemann på snart 9. Med andre hundetyper ville jeg hatt større aldersforskjell men samme kjønn. Det er ikke så mange som klarer det der med løpetispe og hannhund i samme hus har jeg inntrykk av. Veldig mange har tjuvparringer,kastrerer hannene fordi de ikke orker mere eller omplasserer en av. Om du ikke har noen som kan passe hannen når tispa løper da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

@Melvins_mor

Ikke meningen å skuffe deg, men du vet ikke hvordan en hannhund blir før han er fullmodnet. En hannhund bør alltid modnes såpass at han går foran med et godt eksempel og kan være en god farsfigur for hund nummer 2. Generelt anbefaler man at hannhunden minimum er 3,5-4 år.

Som regel har man enten hannhunder eller tisper med mindre man bor på gård e.l og har stor plass. En tispe kan ha (om man er riktig uheldig) løpetid 3-4 ganger i året, og de er hormonelle før og etter - og for en hannhund blir det svært stressende og frustrerende å ha dette i så umiddelbar nærhet. I tillegg må du skille dem, gå turer separat osv under løpetider om tyvparringer passer dårlig.

Generelt sett så er nesten alle voksne JRT jeg har møtt samkjønnagressive, og det er dessverre noe rasen sliter med. Jeg ville uansett ikke ha skaffet en ny hund før eldstemann har landet skikkelig og før man har fastslått hvordan han går sammen med andre etter full kjønnsmodning og ungdomstid.

Er det bare jeg som tenker at å kastrere hanner bare fordi man vil ha flere hunder blir litt feil?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...