Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Til dere som har flere hunder; hvor gammel var hund nr 1 når dere fikk hund nr 2? (eller 3 og 4 :-))

Valgte dere samme kjønn eller motsatt? Og hvordan har det gått?

Jeg har en hannhund på snart 1 år, og leker med tanken om å få en tispe etter hvert. Men fornuften sier at jeg burde vente en stund. Men det er jo aldri for tidlig å begynne å planlegge! :-)

  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hehe. Mitt innlegg var bare til opplysning. Er jo slett ikke alle som er klar over det.

nei!! Det er ikke greit i mitt hode hvertfall...

Ikke skuffet nå heller, jeg tror man kan finne flotte hunder begge steder

Skrevet

Første var tre år da valpen kom i hus. Begge hannhunder. Så måtte eldste avlives, og da valpen var ca 8-9 mnd kom det en 5 år gammel kastrert tispe i hus. Går veldig bra med de to eg har nå, bortsett fra at tispen ikke gir beskjed når unghunden blir for voldsom. Begynner å bli fristende med nok en hund i hus nå, men har litt issues vi må få kontroll på først. Yngste er nå 2,5 og eldste 7,5 år. Fremover kommer det bare til å være hannhunder i hus her.

Uansett alderen på hundene må en nok ha i bakhodet at det kan smelle en dag, og at en av hundene kanskje har det best i ett annet hjem.

Skrevet

Litt over to år. Jeg husker at jeg leste flere steder at hund nr 1 bør være over to år. Men det er selvsagt avhengig av flere ting, hvor erfaren man er når det gjelder hundetrening og hvordan man bor, for eksempel.

Skrevet

Det er fire år mellom mine. To hannhunder. Har gått kjempefint. Tidligere hunder har det vært 10 år mellom(to hannhunder) og tre år mellom(hannhund og tispe). Ville tenkt meg godt om før man velger å ha både tispe og hannhund sammen. Hadde hannhund og tispe sammen i 10 år. Aldri mer. Løpetid var et styr.

Skrevet

Første var tre år da valpen kom i hus. Begge hannhunder. Så måtte eldste avlives, og da valpen var ca 8-9 mnd kom det en 5 år gammel kastrert tispe i hus. Går veldig bra med de to eg har nå, bortsett fra at tispen ikke gir beskjed når unghunden blir for voldsom. Begynner å bli fristende med nok en hund i hus nå, men har litt issues vi må få kontroll på først. Yngste er nå 2,5 og eldste 7,5 år. Fremover kommer det bare til å være hannhunder i hus her.

Hvorfor bare hannhunder? Da slipper man selvfølgelig stress med løpetid, men er det ikke størst sjanse for at hundene kommer overens om de er motsatt kjønn? Mtp hannefiendtlighet, krangel om sjefsrollen og sånnn.

Uansett alderen på hundene må en nok ha i bakhodet at det kan smelle en dag, og at en av hundene kanskje har det best i ett annet hjem.

Hva mener du med det?

Skrevet

Det er fire år mellom mine. To hannhunder. Har gått kjempefint. Tidligere hunder har det vært 10 år mellom(to hannhunder) og tre år mellom(hannhund og tispe). Ville tenkt meg godt om før man velger å ha både tispe og hannhund sammen. Hadde hannhund og tispe sammen i 10 år. Aldri mer. Løpetid var et styr.

Jeg har hatt inntrykk av at hannhund og tispe oftere går bedre sammen enn hannhund/hannhund, tispe/tispe. Kan du si mer om hvordan dere gjorde det/hadde det under løpetiden?

Ikke noe krangel om hvem som er alfa av hannene?

Skrevet

Begge kjønn, all verdens aldre, det går så fint så :D

Edit: Men aldri mer om jeg skal ha voksne hunder av begge kjønn med forplantningsorganene intakt mer. Det er ikke ok for noen.

Skrevet

Her kommer det også bare hannhunder i hus. Er i hvert fall det jeg ser for meg. Jeg liker rett og slett hannhunder bedre enn tisper, og alle våre hannhunder har gått veldig godt sammen. Ikke noe tull dem i mellom. Spiser samtidig fra samme skål og allting. Jeg synes også at løpetid er litt styrete, og det er ikke noe kjekt med en hannhund som man bare ikke når inn til fordi det er en tispe med løpetid i naborommet.

Om hunder av samme kjønn går bra sammen kommer også an på rasen og alder dem imellom.

Skrevet

Litt over to år. Jeg husker at jeg leste flere steder at hund nr 1 bør være over to år. Men det er selvsagt avhengig av flere ting, hvor erfaren man er når det gjelder hundetrening og hvordan man bor, for eksempel.

Ja, det er nok veldig fornuftig å vente til han er litt mer voksen og utlært.

Skrevet

1. Trives best med hannhunder, så enkelt som det. Med tanke på de siste kommentarene, så anser eg det for å både være rase- og individavhengig.

2. Mener akkurat det som står der, en er aldri garantert at to hunder går greit sammen hele livet. Det kan være smågnisninger som plutselig eskalerer, og hvis en da ikke får det til å fungere bør en kanskje være åpen for å omplassere den ene.

Skrevet

Begge kjønn, all verdens aldre, det går så fint så :D

Edit: Men aldri mer om jeg skal ha voksne hunder av begge kjønn med forplantningsorganene intakt mer. Det er ikke ok for noen.

Ja, det var det da. Vi har ikke planer om å kastrere han vi har, men vi får vel se an hvordan han reagerer på løpetid hos jentene i nabolaget før vi bestemmer oss for å anskaffe en tispe. Vet sin hund fungerer fint rundt løpetisper, men har jo vært eksponert og trent masse rundt de.

Skrevet

Jeg har hatt inntrykk av at hannhund og tispe oftere går bedre sammen enn hannhund/hannhund, tispe/tispe. Kan du si mer om hvordan dere gjorde det/hadde det under løpetiden?

Ikke noe krangel om hvem som er alfa av hannene?

Enten så satte vi bort den ene hunden for de ukene eller så satt hannhunden i den ene enden av huset og ulte mens drømmedamen var i den andre enden av huset. Hannhunden var ellers veldig grei og stakk aldri av på tispejakt eller noe, og om tispene i nabolaget hadde løpetid kunne vi ikke merke på ham, men at tispen i huset hadde løpetid var for mye for ham tydeligvis. Er ikke alle hanner som er så ille da.

Vår hanner har aldri kranglet og er kjempegode venner. Slik har det vært med dem alle. Planlegger hannhund nummer tre og regner med at det skal gå helt fint. Er nok uansett lurt å ikke ha to jevngamle hunder, men sørge for at det er tre år eller så mellom dem.

Kastreringen uten medisinsk årsak er forøvrig forbudt ved norsk lov.

Skrevet

Her kommer det også bare hannhunder i hus. Er i hvert fall det jeg ser for meg. Jeg liker rett og slett hannhunder bedre enn tisper, og alle våre hannhunder har gått veldig godt sammen. Ikke noe tull dem i mellom. Spiser samtidig fra samme skål og allting. Jeg synes også at løpetid er litt styrete, og det er ikke noe kjekt med en hannhund som man bare ikke når inn til fordi det er en tispe med løpetid i naborommet.

Om hunder av samme kjønn går bra sammen kommer også an på rasen og alder dem imellom.

Kunne forsåvidt gjerne hatt en hannhund til. Trodde det var dumt, men fint å høre at flere har gode erfaringer med det.

Min hund kommer jo overens med alle, han er kjempegrei, og hadde sikkert syntes det var kjempekjekt med en gutt til. Men så vet man jo ikke hvordan den nye valpen blir da. Kan jo ikke regne med at han blir like fantastisk som han vi allerede har :-)

Skrevet

Enten så satte vi bort den ene hunden for de ukene eller så satt hannhunden i den ene enden av huset og ulte mens drømmedamen var i den andre enden av huset. Hannhunden var ellers veldig grei og stakk aldri av på tispejakt eller noe, og om tispene i nabolaget hadde løpetid kunne vi ikke merke på ham, men at tispen i huset hadde løpetid var for mye for ham tydeligvis. Er ikke alle hanner som er så ille da.

Vår hanner har aldri kranglet og er kjempegode venner. Slik har det vært med dem alle. Er nok uansett lurt å ikke ha to jevngamle hunder, men sørge for at det er tre år eller så mellom dem.

Kastreringen uten medisinsk årsak er forøvrig forbudt ved norsk lov.

Det er ingen annen ende i en treroms leilighet :D Mitt innlegg var heller ikke ment som noen oppfordring til kastrering. Mer en oppfordring til å tenke litt over hva man kan leve med :)

Vi har hatt tre tisper og èn hannhund i hus over lengre perioder. Det funker fint. Det er noen enkle regler som at ressursforsvar er det bare mennesker som får ha, samt at den eldste tispa får matskålen satt ned først, et par meter mellom matskålene og andre småting som får verden til å gå rundt som man finner ut etter hvert. Andre rutiner funker i andre hjem :) Men hundene har aldri vært adskilt, eller puttet i bur. Nå har jeg to fastboende og Solo feriegjest og når jeg har passet Solo mens jeg jobber, ligger alle stort sett i Ia sin seng når jeg kommer fra jobb.

Skrevet

Det er ingen annen ende i en treroms leilighet :D Mitt innlegg var heller ikke ment som noen oppfordring til kastrering. Mer en oppfordring til å tenke litt over hva man kan leve med :)

Hehe. Mitt innlegg var bare til opplysning. Er jo slett ikke alle som er klar over det. :)

  • Like 1
Skrevet

1. Trives best med hannhunder, så enkelt som det. Med tanke på de siste kommentarene, så anser eg det for å både være rase- og individavhengig.

2. Mener akkurat det som står der, en er aldri garantert at to hunder går greit sammen hele livet. Det kan være smågnisninger som plutselig eskalerer, og hvis en da ikke får det til å fungere bør en kanskje være åpen for å omplassere den ene.

Jackene har jo rykte på seg for å være litt hannefiendtlige, men som individ er ikke min slik (foreløpig). Han liker alle. Men hvordan det blir med en ny hund i hjemmet er jo en annen sak.

Hvis jeg først anskaffer en hund til blir det nok aldri aktuelt å omplassere. Da kjøper jeg heller et stort hus så de kan få hver sin leilighet :D

Guest lijenta
Skrevet

Har er faring med begge kjønn og alders spredning fra 1,5 år til 8 år.

Ville satset på samme kjønn og minimum to års alders forskjell.

Skrevet

Første gang jeg fikk hund nr to var den hunden jeg hadde 7 år gammel. Begge var da tisper. Andre gangen jeg kjøpte hund nr to var hun jeg hadde fra før litt under to år. Da ble det også to tisper.

Begge gangene har det gått bra, men neste gang jeg skal ha valp vil jeg foretrekke at hundene jeg har fra før er voksne. Det har i perioder vært bråk pga nesten gjevnaldrende tisper og til tider to umodne unghunder.

Skrevet

Det er 3 år mellom mine :) Begge hannhunder av forskjellig rase. Jeg hadde en periode 3 stk, rottweiler på 11, dalmatiner på 3 og australsk kelpie på under 1 år. Var aldri noe tull mellom noen av dem!

Nå har jeg som sagt 2 stk og planen er en nr 3 når yngstemann er 2-3 år. Blir kun hannhunder her i huset :) Jeg liker hannhunder best samtidig orker jeg IKKE løpetid i hus. Begge mine har hatt løpetid i hus og stådager i hus og de er styrbare og ikke håpløse. Men det stressnivået de får på innsiden er IKKE greit Og det er mildt sagt stress å måtte overvåke hvert sekund, ikke kunne gå på do eller på kjøkkenet uten å ta med seg tispa.

Jeg synes man bør tenke grundig gjennom dette med løpetid nøye. Det er trossalt noe man må leve med 1-3 ganger i året i mange mange år!!! Man må tåle jobben, stresset og i mange tilfeller en hel uke med gnål, piping, uling, hannhund som ikke spiser osv...

Jeg for min del synes ikke det er rettferdig ovenfor mine hunder å kjøpe tispe...

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Har to hannhunder med 4,5 år mellom. Eldstemann liker ikke andre hannhunder (han var forøvrig også grei uansett kjønn da han var ett år).

Jeg vil ha minst ca 3 år mellom hundene mine, men ikke så stor aldersforskjell at eldstemann er gammel og ikke orker valpestyr. Første skal være ferdig med all hormonell utvikling og ha god hverdagslydighet uten noe tull før jeg får en til. Selv om eldstemann ikke liker hannhunder, så har han god hverdagslydighet, så passeringer og sånt er ikke noe problem. Denne gangen langet jeg meg også en regel om at jeg ikke skulle få kjøpe meg en hund til før eldstemann var i kl 3 lydighet :P siden det tok litt tid å finne den valpen jeg ville ha kom vi oss ril elite før jeg fikk en til :lol:

Sent fra min C6603 via Tapatalk

Skrevet

Her bor tre hanner av samme rase. Nr 1 var 3 når nr 2 kom i hus og nr 2 og 3 er det ett år i mellom. Myndene er litt spesielle så de to som er så tett i alder har umåtelig stor glede av hverandre. De har så stort løpsbehov når de er unge så de har helt klart større glede av en jevnaldrende enn eldstemann på snart 9. Med andre hundetyper ville jeg hatt større aldersforskjell men samme kjønn. Det er ikke så mange som klarer det der med løpetispe og hannhund i samme hus har jeg inntrykk av. Veldig mange har tjuvparringer,kastrerer hannene fordi de ikke orker mere eller omplasserer en av. Om du ikke har noen som kan passe hannen når tispa løper da?

Guest Bølla
Skrevet

@Melvins_mor

Ikke meningen å skuffe deg, men du vet ikke hvordan en hannhund blir før han er fullmodnet. En hannhund bør alltid modnes såpass at han går foran med et godt eksempel og kan være en god farsfigur for hund nummer 2. Generelt anbefaler man at hannhunden minimum er 3,5-4 år.

Som regel har man enten hannhunder eller tisper med mindre man bor på gård e.l og har stor plass. En tispe kan ha (om man er riktig uheldig) løpetid 3-4 ganger i året, og de er hormonelle før og etter - og for en hannhund blir det svært stressende og frustrerende å ha dette i så umiddelbar nærhet. I tillegg må du skille dem, gå turer separat osv under løpetider om tyvparringer passer dårlig.

Generelt sett så er nesten alle voksne JRT jeg har møtt samkjønnagressive, og det er dessverre noe rasen sliter med. Jeg ville uansett ikke ha skaffet en ny hund før eldstemann har landet skikkelig og før man har fastslått hvordan han går sammen med andre etter full kjønnsmodning og ungdomstid.

Er det bare jeg som tenker at å kastrere hanner bare fordi man vil ha flere hunder blir litt feil?

Skrevet

Er det bare jeg som tenker at å kastrere hanner bare fordi man vil ha flere hunder blir litt feil?

Nei. Eneste grunnen til å kastrere en hannhund bør være medisinsk, eller som siste utvei på en hund med hormonelle atferdsproblemer.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...