Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor gammel er en "gammel hund"?


Annik
 Share

Recommended Posts

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Lite sidespor, men for noen år siden traff jeg på ei dame med en hund. "Og hva er det den valpen skal bli når den blir stor da? Lhasa?" ....spurte jeg..... Ja det er en Lhasa og den er 15 år sa dama.

Jeg har begynt å tulle med å kalle min hund for "gamlingen", han er 7,5år og den elste hunden i min omkrets. Han har vært overvektig noen år i sine liv når min mor styrte, så jeg syns faktisk han virk

Passert 10 år, sånn ca.

Veldig individuelt og raseavhengig - det er jo en enorm forskjell om rasens gjennomsnitts levealder er 14 eller 8, såklart..

Jeg har tre som teknisk sett da er "gamle" - en på 8, en som blir 10 i oktober og en som er 12,5 - men det er bare den eldste som jeg kaller "gammel". Hun som blir 10 nå har jo såklart begynt å få en "gammel hunds kropp" og man kan kjenne at hun begynner å dra på årene. Men livligheten og aktiviteten viser ikke fnugg av alderen, så..

Men jo - jeg ville nok svart at de to eldste er gamle hunder - han på 8 er bare veteran på utstillinger...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Det går ikke an å si generelt, da forventet levealder kan variere med opptil 10 år på forskjellige raser.

En liten hund på 8 år er jo kanskje bare halvveis i livet, så synes ikke man kan si at de er gamle i det hele tatt da.

8-9 år på de største og 12 på de minste ville jeg kanskje ha sagt da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer an på både rase og individ vil jeg si. Jeg har truffet hunder som oppfører seg som "gamlinger" når de passerer 6-7 år, mens andre har vært godt over 10 og sett unge ut og oppført seg "ungt".

Så har man de som ser gamle ut, men som oppfører seg som unghunder og omvendt. Jeg håper mine holder seg unge både til kropp og til sinns lenge. Felix blir 7 år i morgen og det er ingenting ved han som gjør at jeg tenker at han begynner å bli gammel/eldre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Veldig inviduelt. Blaze var født "gammel" Hun var 9 mnd gammel og oppførte seg som en voksen hund alt da. Hun har alltid vært eldst og mamma/bestemor til "de andre". Hun har alltid oppdratt andre osv osv. Hun har også vært igjennom mye med 4 operasjoner.

Så uten å være fysisk "gammel" så var hun en gammel hund tidlig. Når hun mistet hørselen og ble pensjonist ved 7-8 år så var hun gammel (nå er hun 10,5 år fortsatt fysisk frisk og med på alt)

Talli, hennes datter, er snart 7,5 år. Hun fins ikke gammel. Jeg er ikke i nærheten av å tenke på henne som gammel selv om hun flyttes over i veteranklassen neste år. Hun oppfører seg fortsatt som om hun er 3-4 år og er i sin "livsform" for øyeblikket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser mange svarer "fra 8 år"... Altså; kjenner dere mange hunder som er "gamle" i kropp og sinn alt ved 8 års alder???

Akkurat nå har jeg to 7 åringer og to 8 åringer. Ingen av dem framstår som noe i nærheten av "gamle". Naturlig nok for de små, som strengt tatt er i sin beste alder. Men den ene 8 åringen er en Canario, hun er heller ikke "gammel". Er det ikke heller dårlig helse generelt som får hunder til å framstå som "gamle" for tidlig?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Er det ikke heller dårlig helse generelt som får hunder til å framstå som "gamle" for tidlig?

Kan bare svare for den ene min som jeg kaller gammel:

2 akutte keisersnitt (der hun nesten blødde i hel andre gangen, skulle forøvrig ikke skje to ganger i følge veterinær). Staflykokk infeksjon i ene øyet som tok knekken på tåreproduksjonen i det ene øyet, en operasjon for fjerning av livmor og jusvuls, senere ny operasjon for fjerning av juslist og på toppen av det hele dårlig hørsel har gjort henne litt "tullete" (skade etter å ha nesten daua med anfall pga blodtap(O2 mangel)?) Selv om hennes fysisk form er upåklagelig, så har den kroppen hatt ett tøft liv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan bare svare for den ene min som jeg kaller gammel:

2 akutte keisersnitt (der hun nesten blødde i hel andre gangen, skulle forøvrig ikke skje to ganger i følge veterinær). Staflykokk infeksjon i ene øyet som tok knekken på tåreproduksjonen i det ene øyet, en operasjon for fjerning av livmor og jusvuls, senere ny operasjon for fjerning av juslist og på toppen av det hele dårlig hørsel har gjort henne litt "tullete" (skade etter å ha nesten daua med anfall pga blodtap(O2 mangel)?) Selv om hennes fysisk form er upåklagelig, så har den kroppen hatt ett tøft liv.

Jupp, men da har hun jo hatt div. påkjenninger helsemessig...

Blir vel litt som med 13 åringen jeg har her på ferie. Hadde han ikke vært så sinnsykt overvektig over mange år, så tror jeg neppe det hadde vært en "gammel" hund i kroppen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bamse kalles gamlingen. Han er 11 nå. Mentalt er han litt roligere og sover mer, men han har alltid vært rolig og laidback. Annet enn at han er stivere og litt tregere, så er det lite som tilsier at han er 11. Er lett med på 1 mil eller 2 i skogen liksom :) Men han har lettere for å få kinker o.l, så der må vi helt klart ta litt hensyn! Han er også blitt litt mer muggen, men det er bare i kjeften han har det. Må bare fortelle oss at det ikke er kult å dusje feks :P

Shensi er 4 nå og jeg kan aldri i livet se for meg at jeg vil se på henne som gammel når hun er 7-8 år. Jeg venter fremdeles på at hun skal bli voksen liksom :lol: Hun vil garantert være en helt annen type 11åring enn Bamse.

Labradoren til samboer ble 12, skulle fylt 13 det året. Og han var virkelig haugammel da. Stive ledd, tung og dorsk, vanskelig for å gå i trapper osv. Det var uten tvil en gammel hund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser mange svarer "fra 8 år"... Altså; kjenner dere mange hunder som er "gamle" i kropp og sinn alt ved 8 års alder???

Figo begynte endret noe adferd i åtte års alderen, og ble omtrent over natta mye lysere i ansiktet. Det er så mye lettere å tenke på de som gammel når de begynner å bli grå... men enkelte familiemedlemmer klarer fortsatt ikke tenke på han som gammel, selv om han er 11, ikke orker å gå i trapper noe særlig, blir fort sliten og har utvist tegn på demens det siste året..

gammel er jo ikke det samme som "nær det siste", men er hunden mer grå enn ikke i ansiktet er det på tide å innse at den begynner å dra på åra :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sier som de andre, kommer helt an på hunden. Mi forrige tispe ble 14 år. Hun døde av akutt sykdom, og før det hadde aldringssymptomene bare såvidt begynt å komme. Folk trodde hun var unghund til hun var 10-12 år gammel, og det eneste jeg så det på selv var at hun ble litt roligere. Ikke daff, men bare mer... normal. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jonas var overhodet ikke gammel på noen måte når han var 10 år.

Loke fremsto som langt eldre når han var 6.

Man kan ikke sette fasit på sånt.

Jonas er nå over 16 år og LANGT sprekere enn de fleste hunder jeg nøter som er 8 -9-10.

I følge x-svigers tror folk flest fortsatt at man sier feil av måneder og år når man svarer på alder.

Han er grå i fjeset, det er eneste synlige bevis.

Han har aldri Vært syk en dag i hele sitt liv og alltid hatt et fint liv.

Loke var jo en større hund, men jeg tror også at smertene han hadde som ung kom sterkere tilbake og at han rett og slett brukte seg opp litt før på en måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lite sidespor, men for noen år siden traff jeg på ei dame med en hund. "Og hva er det den valpen skal bli når den blir stor da? Lhasa?" ....spurte jeg.... Ja det er en Lhasa og den er 15 år sa dama. :icon_redface::ahappy: Den både så ut som og oppførte seg som en valp. :lol:

Ha ha den var fin :lol:

Jeg syntes også det kommer helt ann på hunden.

Chicka syntes jeg ble mer gammel i måten å være på ifjor vår, det var ikke så mye mer full fart på tur (hun var sinnsyk på tur, så det var nok litt ok å få jekket seg litt ned) og hun begynte å få mer behov for å snuse mer på turene våre...også kom egne meninger og alt det der :pinch:

Hun har blitt endel stivere nå også, men man kan vel ikke forvente seg mer av en hund på 12,5år som har hatt trøbbel med beintøyet siden hun var ca 3år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har begynt å tulle med å kalle min hund for "gamlingen", han er 7,5år og den elste hunden i min omkrets. Han har vært overvektig noen år i sine liv når min mor styrte, så jeg syns faktisk han virker yngre i sin væremåte nå når han er slankere enn for noen år siden.

Folk har lurt på hvor gammel den fine eldre herremannen er siden han var 1 år gammel da :lol: Som valp hadde han hvit snute og bittelite snipp/bliss, når han vokste og ble lysere andre plasser, så ble snuta grå istedenfor hvit. :P

Grå bart. (OBS: Selen er tatt av for å ta bilder, han går aldri i langline å strup på tur! Strupen er kun på for å holde IDtagen :P)
10565002_10152183183090423_4520159868554

1433_45747475422_6001_n.jpg?oh=7c7b055b8

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest atiram

vår elste dachs er 8 nå, og folk lurer ennå på om hun er valp;)

hun er ikke gammel overhodet.

dachs nr 2 er 5 år, og hun er nesten mer valpete enn valpen vi har på 3 mnd=)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har begynt å tulle med å kalle min hund for "gamlingen", han er 7,5år og den elste hunden i min omkrets. Han har vært overvektig noen år i sine liv når min mor styrte, så jeg syns faktisk han virker yngre i sin væremåte nå når han er slankere enn for noen år siden.

Folk har lurt på hvor gammel den fine eldre herremannen er siden han var 1 år gammel da :lol: Som valp hadde han hvit snute og bittelite snipp/bliss, når han vokste og ble lysere andre plasser, så ble snuta grå istedenfor hvit. :P

Grå bart. (OBS: Selen er tatt av for å ta bilder, han går aldri i langline å strup på tur! Strupen er kun på for å holde IDtagen :P)

10565002_10152183183090423_4520159868554

1433_45747475422_6001_n.jpg?oh=7c7b055b8

Han er så søt :wub: Åssen går det med slankingen? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er så søt :wub: Åssen går det med slankingen? :)

Jeg er helt enig! :wub: Det går bra, kjenner både ryggrad og ribben nå uten å måtte lete etter dem :P Har gått ned fra 21kg til 18,5kg ca. Nå fokuserer jeg mer på å få bedre musklaturen. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Maritus

Om man ser på gammel som en tilstand vil jeg si det kommer mye ant på individ og deres væremåte og helse. Ellers tenker jeg fra 8 oppover, så vil jeg si at de er, om ikke gamle, men eldre hunder.

Vesla forøvrig for å ta utgangspunkt i min egen hund har jeg vel gått og kalt gammel siden hun var syv. Ikke det at hun faktisk viste så mye tegn på aldring, men startet vel som spøk, og med åra som har gått så er det jo blitt mer og mer realitet. Nå vil jeg si at hun tydelig er gammel, 10 år snart, fortsatt frisk og sprek. Men sover mer, hvitere i ansiktet, litt stiv til tider osv.

Nei, synes dette blir veldig individuelt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei Vi har planer om å stille ut snart og er nå på utstillingstreninger. Valpen er 11 måneder så hun er fortsatt i vekst. Det som er er at skulderen ligger litt høyt i forhold til der den egentlig skal være.. har noen vært borti at det kan forandre seg når de blir større? ☺️ 
    • Så mye overraskende eksemplarisk adferd i dag, jeg har lyst til å ignorere alt som ikke var eksemplarisk, fordi fremgangen er så tydelig. Ingen byks i iver for å hilse på forbipasserende, ikke noen stressende impulser om å jage etter syklister. Med unntak av en close call, med snuten faretruende nær å berøre midt på skinkesprekken til en som stod med ryggen til, så forsøkte han heller ikke sniffe busspassasjerer. Rolig og behersket og tålmodig for det meste. Ny fase i utviklingen og sladretreningen har fått effekt.  Hva jeg trenger bli flinkere til å forutse er Edewards ønske om sosial inkludering ved kassen i butikker, for å unngå at han planter labbene på disken. Det har skjedd så mange ganger nå, det er pinlig overfor meg selv å ikke forutse og forebygge det der. Inne i dyrebutikken er det ingen krise, men å LA ham få sjansen til å plante labbene på disken i kaffebaren er FLAUT. Virkelig flaut. Trenger huske at det å interaktere med andre mennesker sammen med Edeward er reell multitasking. Hovedvekten av oppmerksomhet må være på ham, og det er ikke rom for å ikke ha ham som universets midtpunkt i flere sekunder, ellers bryter han sitt-bli for å gjenvinne status som center of attention. Han er dramaqueen og skjørtejeger. Flørter med alt på to bein som sender ham vibber av gjensidig interesse. Vibber. Blikk. Følelser. Det er en kommunikasjonsform Edeward forstår, og der det vibber potensiell kos og kjærlighet, der er ikke han sen om å prøve innkassere.  Nuvel. Han ville endelig posere for fotografen i dag: Enten så har han forstått at sitt-bli gjelder selv om mamsen tar opp den flate, svart magi dingsen, eller.. ..så ble en vindel gittertrapp bare too much to ask. Det var ikke det at han ikke hadde lyst på den bollen.    Det var dumt av meg å sette oss i den situasjonen der med sekken full av råfor. Ventet tålmodig og nonchalant noen trinn lenger ned, uten å gi ham mer oppmerksomhet, og tenkte jeg ikke ville gå derfra før vi mestret den trappen, men så gikk det kuldegys nedover ryggen min og påminnet meg om at vi hadde en real klimakrise på gang, og vi måtte avbryte for å reise hjem til fryseren. Bedre planlegging neste gang.
    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...