Jump to content
Hundesonen.no

Trippelen i Skien 11.-13. juli


SFX
 Share

Recommended Posts

Jeg vet vi var flere Soniser her, så da kan vi jo ha en egen resultattråd.

Rasen deltok ikke på fredag, og i går ble det andreplass av fem i klassen, uten CK. Jeg hadde på forhånd en magefølelse om at vi ikke trengte å stå opp kvart på fem for å delta, etter å ha fått dommerbytte. En dag skal jeg lære meg til å høre på magefølelsen.

Men i dag gikk alt så meget bedre:

10479083_10154279766665136_7813682776520

Bare ti påmeldte i rasen i dag (åtte tisper), så jeg er den første til å innrømme at det var et relativt billig cert. Men dommeren delte ikke ut ved dørene, vi slo en champion, og cert er cert :D

  • Like 20
Link to comment
Share on other sites

Vi har hatt en finfin helg!

Lørdag tok vi BIR og Cert på egenproduserte Solrevens Feels Like Heaven "Abby"

Og bir på INT N DK FI SE EE UCH BDSG 13 Timonan Yasmina Yardeen " Saga"

Søndag 4 BTK på Abby

Og Saga kliner til med BIR, BIG, BIS4 Champion og tilslutt BIS2 ! :D Fine fine flisa!10378194_10152483289821391_7736606916450

jentene i gruppa sammen på lørdag!

10527817_10152485443631391_3576065812477

10314468_10152485443796391_3883402480539

fine Saga på søndag

og til slutt, bildet Kathrine tok :)

10464273_605855406201361_173119420590211

  • Like 9
Link to comment
Share on other sites

I dag har jeg gått i gruppefinalen sammen med SFX :) Jesper ble BIR med CERT i dag, selvfølgelig utplassert i gruppen :P , Robert ble 3BHK med CK :D

I går ble Robert 2BHK med CK og Jesper 3BHK med CK han også :) fredag fikk begge blå :Ppost-10886-1405281541,2418_thumb.jpg

Jesper fra i dag. Han var litt lei av utstilling etter 3 dager, så jeg gadd ikke styre med å få ham til å stå pent når han har vært så flink så mange dager på rad :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 6
Link to comment
Share on other sites

Cert er cert og må ikke deles ut.

Grattis til deg (som både eier og oppdretter) og fiiiine F :D

Enig med Jeanette - cert er cert, og det er jo ikke din feil at det ikke var flere påmeldte :). Grattis så mye :).

Og grattis til Pim som BIS2-champion :D.

Sant, det - dommer delte ut fire CK, så det var ikke oppmøtepremiering.

Men jeg synes liksom at hun gjorde det bedre sist helg, da hun vant blant 16 i klassen og fikk reservecert på NKK'en - hun gjorde det veldig bra! Og hun har gjort det veldig bra flere ganger. Men "veldig bra" gir ikke championat. Det gjør cert. Og nå har vi i hvert fall det første på veien - tenk at hun egentlig var dødfødt... Fine lille, hun ligger i en krøll inntil meg i sofaen og sover dypt, fremdeles fuktig etter seiersbad i Aurtjernet da vi kom hjem.

Og den har jeg laget helt selv!

Og her har vi grunnen til at jeg valgte trippelen i Skien fremfor Våler - SE på de fine rosettene de hadde her!

Hmm, joda, fine rosetter - men de var finere i går. Som jo er kjekt, siden de gikk tom i dag og måtte ta av gårsdagens arrangør for å selge utover dagen i dag, i hvert fall på reserve-cert og excellent. Rart at ikke samarbeidspartnere bestiller sammen, så de er like alle tre dager, utover klubblogoen. I går gikk de også tom for BIM i min ring. BIR og BIM burde det være rimelig så forutsigbart å planlegge antallet for.

Og premiebordet - det var rett og slett ikke bra. Der var det mye svada, og vi var flere som ristet på hodet. Som BIR fikk jeg velge hva jeg ville blant en syv-åtte ting, og jeg slet med å finne noe jeg ville ha. Det var i hvert fall fleecepledd (har jeg mer enn nok av), koppehåndkle (jeg har oppvaskmaskin. Og det er ikke premie), IKEA-mus i to størrelser (jentene mine leker ikke på det viset, og den minste er uansett for liten), telysestake (jeg har 86, trenger ikke den 87.), og en ganske grell glassbolle med gullfolie. Jeg valgte sistnevnte, og den skal få stå i premieskapet, så jeg husker Foenix' første cert - som ga en gyselig støvsamler :D

Jeg vet om noen som fikk Aunt Mabel-muffins i premie i går.

Men jeg synes det er mange arrangører som svikter på premiefronten for tiden - mye uinteressant, og mye som en VET koster en tier på IKEA eller tilsvarende. Det er ikke mye forlangt at ti prosent av påmeldingsavgiften kan gå til premier, når en betaler 350 kroner. Det er en tommelfingerregel jeg vet enkelte arrangører bruker, og en vil heller støtte de enn arrangører som behandler premiebordet som en inntjeningssaldo i budsjettet.

  • Like 4
Link to comment
Share on other sites

 

 

Sant, det - dommer delte ut fire CK, så det var ikke oppmøtepremiering.

Men jeg synes liksom at hun gjorde det bedre sist helg, da hun vant blant 16 i klassen og fikk reservecert på NKK'en - hun gjorde det veldig bra! Og hun har gjort det veldig bra flere ganger. Men "veldig bra" gir ikke championat. Det gjør cert. Og nå har vi i hvert fall det første på veien - tenk at hun egentlig var dødfødt... Fine lille, hun ligger i en krøll inntil meg i sofaen og sover dypt, fremdeles fuktig etter seiersbad i Aurtjernet da vi kom hjem.

 

Og den har jeg laget helt selv!

 

 

Hmm, joda, fine rosetter - men de var finere i går. Som jo er kjekt, siden de gikk tom i dag og måtte ta av gårsdagens arrangør for å selge utover dagen i dag, i hvert fall på reserve-cert og excellent. Rart at ikke samarbeidspartnere bestiller sammen, så de er like alle tre dager, utover klubblogoen. I går gikk de også tom for BIM i min ring. BIR og BIM burde det være rimelig så forutsigbart å planlegge antallet for.

 

Og premiebordet - det var rett og slett ikke bra. Der var det mye svada, og vi var flere som ristet på hodet. Som BIR fikk jeg velge hva jeg ville blant en syv-åtte ting, og jeg slet med å finne noe jeg ville ha. Det var i hvert fall fleecepledd (har jeg mer enn nok av), koppehåndkle (jeg har oppvaskmaskin. Og det er ikke premie), IKEA-mus i to størrelser (jentene mine leker ikke på det viset, og den minste er uansett for liten), telysestake (jeg har 86, trenger ikke den 87.), og en ganske grell glassbolle med gullfolie. Jeg valgte sistnevnte, og den skal få stå i premieskapet, så jeg husker Foenix' første cert - som ga en gyselig støvsamler :D

 

Jeg vet om noen som fikk Aunt Mabel-muffins i premie i går.

 

Men jeg synes det er mange arrangører som svikter på premiefronten for tiden - mye uinteressant, og mye som en VET koster en tier på IKEA eller tilsvarende. Det er ikke mye forlangt at ti prosent av påmeldingsavgiften kan gå til premier, når en betaler 350 kroner. Det er en tommelfingerregel jeg vet enkelte arrangører bruker, og en vil heller støtte de enn arrangører som behandler premiebordet som en inntjeningssaldo i budsjettet.

Jeg glemmer å plukke premier jeg. Ikke vant til å vinne. :P Høres ut som det var like greit. :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Link to comment
Share on other sites

Og premiebordet - det var rett og slett ikke bra. Der var det mye svada, og vi var flere som ristet på hodet. Som BIR fikk jeg velge hva jeg ville blant en syv-åtte ting, og jeg slet med å finne noe jeg ville ha. Det var i hvert fall fleecepledd (har jeg mer enn nok av), koppehåndkle (jeg har oppvaskmaskin. Og det er ikke premie), IKEA-mus i to størrelser (jentene mine leker ikke på det viset, og den minste er uansett for liten), telysestake (jeg har 86, trenger ikke den 87.), og en ganske grell glassbolle med gullfolie. Jeg valgte sistnevnte, og den skal få stå i premieskapet, så jeg husker Foenix' første cert - som ga en gyselig støvsamler :D

Jeg vet om noen som fikk Aunt Mabel-muffins i premie i går.

Men jeg synes det er mange arrangører som svikter på premiefronten for tiden - mye uinteressant, og mye som en VET koster en tier på IKEA eller tilsvarende. Det er ikke mye forlangt at ti prosent av påmeldingsavgiften kan gå til premier, når en betaler 350 kroner. Det er en tommelfingerregel jeg vet enkelte arrangører bruker, og en vil heller støtte de enn arrangører som behandler premiebordet som en inntjeningssaldo i budsjettet.

Da er vi helt uenige der! Jeg setter kjempestor pris på store og flotte rosetter - jeg kan ikke fordra rosettfabrikken og de andre vanlige rosettprodusentene som 95% av alle andre arrangører deler ut. Jeg tok fleecepledd - har alltid super bruk for det og er alltid i stor mangel - så jeg ble glad for at det ble tilbudt. I forhold til hva jeg har fått alle andre steder så er jeg svært fornøyd.

Jeg var heller ikke utfor problematikken med mangel på BIR/BIM-rosetter, og det er selvsagt veldig dumt. Men flotte rosetter hadde de! Jeg ble også glad over å se at alle barna i minste barn&hund gruppa både fikk stor rosett, sjokolade og godteri. Jeg har ikke telling på hvor mange ganger jeg har gått barn&hund oppgjennom, men det er mange titalls, og jeg har aldri fått noe mer enn en lusen sløyfe på 10-15 cm.

  • Like 5
Link to comment
Share on other sites

Gratulerer med flotte resultater! :D

Skjønner at det lønner seg å stille for schäferhundklubben! :D Sist Jaro ble BIR så fikk vi en flott karaffel for klasseseieren og et fat til nærmere 1000 kroner i BIR-premie (forøvrig så stort at jeg ikke aner hva jeg skal bruke det til). Det var egentlig CK-premier også (noe telysestakeopplegg), men det hadde de glemt å dele ut.

Fine sløyfer skulle jeg derimot gjerne ha hatt, sikler på alle de jeg har sett avbildet her i tråden! :D

Link to comment
Share on other sites

Vi har hatt en strålende helg :bananas:

Lørdag fikk Storm sitt andre CERT og ble BIR foran pappa Amigo som fikk CK og BIR veteran. I gruppa ble Storm BIG 1, uplassert i BIS. Amigo ble som ventet uplassert i BIS veteran.

Søndag startet likt som dagen før; Storm fikk CERT og slo pappa og ble BIR igjen :) Amigo fikk CK og ble BIR veteran.

BIRBIRVET2_zps44129700.jpg

I gruppa ble Storm BIG 2.

En stund før BIS veteranfinalen kom Kathrine på besøk og hun og Amigo har en helt spesiell kontakt så jeg spurte om hun kunne tenke seg å stille ham. Og det ville hun!

UtstillingshelgiSkien12-13juli2014124_zp

Det var 10 flotte veteraner med og Amigo løp inn til BIS 3 veteran !

BIS3veteran_zps3297fda4.jpg


Tusen takk Kathrine, du er bare best :bananas: :bananas:

UtstillingshelgiSkien12-13juli2014146_zp

... og her er helgens resultater i slufser :)

  • Like 11
Link to comment
Share on other sites

Stilte nakensheltien min Zoe alle tre dagene. 19 mnd gammel og ut i unghundklassen for første gang :)

Fredag: Exc. 2 UKK

Lørdag: Exc. 1UKK, CK, Res. Cert!

Søndag: Exc. 2 UKK, CK

post-5804-1405328549,4391_thumb.jpg

Jeg er sååå fornøyd med helgen :D

Det var mellom 30 og 40 påmeldte sheltier alle dagene, så det var faktisk litt konkurranse også :D

  • Like 4
Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Da har vi endelig vært på første bytur. Ga opp å vente på den sekken en selger på Finn ikke engang har orket sende avgårde en uke etter handel. Vi har ikke tid til å vente, ukene flyr, så vi lagde oss i nøden en bæreslynge av et gammelt fleecepledd, og den ble faktisk god å bære i, og tydelig også god å sitte i. Anbefales. Første busstur var no stress utover min forfjamselse over hvor tidlig den kom. Trodde vi hadde MYE bedre tid. Bar Ede ombord i bussen fordi første gangen og bratte trappetrinn. Han var litt nysgjerrig, mest nonchalant. Litt kos. Litt utforskende. Ingen tegn til discomfort. Så omgivelsene skifte gjennom vinduet. Spisset oppmerksomheten litt mot noe som beveget seg gjennom en park mens vi ventet på grønt lys, ellers uinteressert. Nonchalant. ..men han ble varm. Hadde plukket ham opp fra gulvet og satt ham i slynga i god tid før avstigning, for å slippe stress og kav. Han var helt rolig og bedagelig til det ble varmt. Første gang jeg har sett ham pese, og første gang han ikke har kunnet regulere temperaturen ved å legge seg på kaldt gulv. Det stresset meg mer enn ham. To holdeplasser igjen og jeg fryktet jeg hadde ødelagt hans forhold til buss og bæring og livet og universet og alt.  Temperaturen var heldigvis ok igjen tvert vi var ute av bussen. Det fristet lite å sette en valp ned på bakken akkurat der på holdeplassen. Så på klokka ifht om jeg skulle beholde ham i slynga og haste avgårde eller sette ham ned et sted og ta turen i hans tempo. Tallene på displayet var bare feil. Bussen kom uventet tidlig til holdeplassen fordi det var den forrige bussen som var litt forsinket. Nå stod vi i sentrum 45 minutter før vi skulle være der. 45 minutter ekstra er lenge. Valgte bære Ede til et renere og roligere sted for avstigning, ved Stiftsgården, hvor fortauet fra visuelt inntrykk å dømme blir vasket med jevne mellomrom, fordi kanskje kommer kongen igjen. Det er hans sted og han har jo vært der før, en gang på 90-tallet, tror jeg. Kongens eiendom er noe annet enn bussholdeplassen til røkla, som tydeligvis ikke er verdt å bruke skattepengene til på holde bakken ren for. Med temperaturen regulert ned igjen ville ikke lille Ede lenger ut av slynga. Han ble bare sittende i den på bakken, naturlig nok, da han var trøtt og avslappet og hadde glemt det halvminuttet han var for varm oppi der. Så ingen grunn til å presse ham ut fra et komfortabelt hvilested for å gi ham opplevelsen av at det var kjipt å bli drasset med rundt i byen når han heller ville slappe av og kose, så han fikk bli sittende oppi slynga og ta inn det nye miljøet mens vi spaserte til Torget. Første lykketreff for miljøtrening var en grafittifjerner i full sving med høytrykkspyler. Det var lyd og synsinntrykk og litt vanndråper i luften og no stress. Nonchalant. Vi så på folk bevege seg i ulike retninger over den store, åpne plassen, og fikk straks nytt lykketreff med to stk som kom bærende på skiutstyr i fargerike bager, virkelig rare silhuetter, og vi fikk passert dem på mindre enn fem meters avstand, nær en fargerik pølsebod som luktet deilig. Lydene fra en gatemusikant med trekkspill bak pølseboden synes ikke Ede noe særlig om, han var ukomfortabel med de lydene, så vi fortsatte bortover gaten og fikk øye på mer gull: En samling rus(mis)brukere utenfor Vår Frue Kirke. Stoppet og snakket med de, fikk oppmerksomhet og kos og matbiter. Ede våknet til liv, ville ut av slynga og ned på bakken, hvor han koste seg med å ta inn omgivelsene og de nye menneskene. Til min skuffelse var ingen av dem synlig rusa. Håper på å få møte noen tydelig ruspåvirkede (og trivelige) nå i pregningsperioden, så vi slipper få første møte med stressa speedfreaks eller innpåslitne kjevegnikkere med øyne så store som tinntallerkener høye på MDMA i en såkalt fryktfase av utviklingen, men vi får vel en ny sjanse på lørdag kveld når vi skal gomle kjøttboller mens vi ser på og antakelig blir hilst på av (blide og glade) fulle folk på tur fra vorspiel til utesteder. Drar hjem igjen før de blir overstadige og potensielt begynner krangle med hverandre. Det handler om GODE opplevelser. Treffer vi noen vi stoler på mens vi har nok kjøttbolle igjen, så tar muttern også en kjapp øl på en uteservering for å bli brisen. Her tar vi nemlig sosialisering alvorlig. Det er viktig for en valp å bli eksponert for fulle folk innen pregningsvinduet, dersom den skal måtte tåle det siden. De fleste har jo festlig besøk iblant, så Maskot er sitt ansvar bevisst og forbedrer Ede på det🍻 Regner med det blir en god opplevelse, for Ede liker barnslige tullemuttern bedre enn seriøs voksenmuttern.  ... En bitteliten miniatyrhund tilhørende en av de som hadde noen business med å være på plassen begynte skjelle frenetisk på oss, så vi beveget oss litt bort fra området. Gatemusikanten på skrå over gata begynte da å spille Kalinka, og lyden av trekkspill ble plutselig meget bedre. Vi beveget oss bort til ham, løp litt heelwork posisjoner, litt slalom og litt glade hopp og sprett med logring og glede og så var trekkspillyder kewlt istedenfor litt ekkelt. Det som ble ekkelt var å bruke musikken gratis, så Vippset ham pliktskyldigst en femtilapp som thank you for the music før jeg så at glad valp tydeligvis var bra business for ham også. Fra å ha blitt passert av alle var det flere som nå smilende stoppet opp for å se på Ede og kommentere hvor søt han var, og så vippset de også musikanten i samme slengen. Kanskje vi kan bli partners in crime. Live musikk til å trene heelwork i distraherende miljø er ikke å forakte. Mulig påvirket av de såkalte rusmisbrukerne utenfor kirken - fordi vi har kultur for å sette merkelapper og sortere fremmede mennesker i kategorier, sant - så lokket muttern Ede med seg for å kjøpe kaffe. Ideen om og de sensoriske minnene av en caramel frappuccino er antakelig av samme sorten som driver kokainsniffere fra helg til helg. Gikk fortvilet forbi flere kaffebarer uten å finne noen med luke mot gata, og lille Ede måtte bare være med på jakten. Heldigvis for han, som ikke drikker kaffe, så fikk vi møte en blid dame i elektrisk rullestol og det dro muttern ut av rusmisbruker modus, glemte hele frappuccinoen.  Kirkens Bymisjon hadde nå fått på en bålpanne på foran kirken, så vi beveget oss tilbake dit for å se og høre bål og lukte røyken av både tobakk og bjørk. Vi pratet med et par mørkebrune som smilte khatsmil og var trivelige. Hele tiden refilling the snack tray i passende intervaller og ved riktige anledninger.  Å få så hyggelige første møter med både mørkebrune og handikappede var en stor lettelse for meg, for det var sykt pinlig å ha en mangelfullt sosialisert hund hvis første møte med brun hud var å bli urettmessig skreket til i hysterisk panikk, på en meters avstand i en trang gang. Han meldte seg straks inn i høyreekstreme miljøer og la ingen skjul på sine holdninger. Kjeftet alle mørkhudede og synlig handikappede huden full: "Kom dere til ******* bort herfra! Dra hjem! Creepy freaks! Feilvarer! Gå bort og forbli borte! DØ!" ..fra han så dem til de var ute av syne igjen. Virkelig pinlig. Håper derfor Ede får flere hyggelige møter NÅ og gjerne også får møte noen med CP og Downs før pregningsvinduet lukker seg.  For å presisere, btw, alle vi har hilst på har vi ikke vært i nærkontakt med. Kun en håndfull som faktisk har berørt, på en god måte, resten har vi hilst på og vekslet ord med på litt avstand. Virker som vi er et mer opplyst samfunn nå enn for noen tiår siden. Folk flest vet nå antakelig at hunder fortjener personal space og at valper ikke bør tilvennes å forvente overfalls fysisk kontakt med tilfeldige fremmede på gata. Fremskritt.  Ede begynte vise tegn til å ville hvile, så han fikk komme opp i slynga igjen og ble bært gjennom en rolig bakgate og en rolig park til en benk, hvor en dame som selv har hatt riesen kom bort og slo av en prat mens Ede lå på fanget og slappet av. Bare 10 minutter ro der fordi det virkelige livet er ikke ideelt som i teorien - hvor han sikkert burde få sove et par timer akkurat der og da - men så var det dags for å møte storebror som tok oppdraget med å handle kaffe til muttern i langfri. Ede ble bært i slynga ned en ganske travel bygate, hvor vi møtte storebror og passerte arbeidsfolk i signalklær, som bar på store gjenstander. Ingen nysgjerrige reaksjoner på noe, han synes ikke noe av det virket merkelig. Satt bare avslappet i slynga hele veien ned gata og i mange minutter utenfor travle butikken hvor vi så på folk passere. Super nonchalant og bedagelig. Ikke spaced ut av stress, bare kewl med det hele. Viste seg at det ikke er bra å sende barn for å handle dop. Det ble feil type kaffe til min maskin, og kaffe må jeg jo ha. Som en typisk anonym kaffeliker er jeg en mester på å kamuflere misbruk, her ved å forklare det som vi fikk anledning til enda mer sosialisering og miljøtrening da Ede og storebror ble forlatt alene på en benk sammen i Midtbyen. Sukrer det med at de fikk pledd og kjøttboller, mens muttern LØP rundt hjørnet og ble borte i flere minutter for å bytte kaffen til en variant hun hadde brukerutstyr til å få ruset seg gira på. Da jeg kom tilbake var Ede opptatt med å vise storebror hvor flink han er til å sitte for kjøttboller. Barn av rusmisbrukere finner ofte trøst i og utvikler nære bånd til søsken. Bare gode opplevelser.  ..men SÅ, på tur tilbake til bussen, etter at storebror gikk tilbake til norsktimen for å unngå bli som muttern, så møtte vi på en dieseldrevet lift med med noe ekstra bråk på. Den tok nesten hele fortauet, kun en smal stripe å passere den på. Den der hadde han en sunn skepsis mot. Luktet vondt og bråkte fælt. Måtte lokke ham med kjøttbolle for å få ham med på å passere en decimeter fra den der. Absolutt ikke vanskelig å be, men skeptisk, ukomfortabel, og tydelig lettet da det hinderet med de lydene og den eksosen var forsert og han kunne innkassere kjøttbolle for jobben.  Da det mindre enn 60 meter lenger frem i gata dukket opp et liknende hinder, denne gangen arbeidsfolk med betongsag og støvsky valgte jeg løfte ham opp i selen igjen og gikk rundt på utsiden av de parkerte bilene, simpelthen for å rekke bussen. Den frappuccinoen jeg ikke kjøpte tidligere hadde jeg lyst på nå. Sikkert også greit å i samme slengen glatte over min higen etter en frappuccino med at det er greit å lære valpen at vi ikke trenger oppsøke absolutt alt vi synes virker kjipt. Han tok den forrige så pent, så en sky av betongstøv og støyen fra betongsag virket unødvendig å passere gjennom.  Vel inne på bussen sovnet han på fanget innen to holdeplasser og var glad og fornøyd da han gjenkjente området vi gikk av på som veien mellom treningssenteret og hjemme.  Nå sover han selvsagt som en stein og muttern er fornøyd med en vellykket kaffejakt, sosialisering og miljøtrening.  Eneste bildet fra i dag ble tatt på bussen hjem, fordi jeg har bare to hender og en bevissthet å være oppmerksom med. Ikke verdensmester i multitasking, så bilder av valp prioriteres ikke mens han er i denne fasen.  Å pusse sko før bytur var forøvrig waste of time. Det ser ut som vi har vært i marka, men vi var altså i Trondheim sentrum. Lange perioder med rødgrønt bystyre har satt sitt preg på byen ^^
    • Jeg tror vi er on the same page om hva du mener med avknapp i hvilke settinger. Støtter forøvrig også det generelle utbruddet om hvordan mange ikke aktiviserer nok til å kunne få til en god avknapp der hensiktsmessig. Selv hadde jeg tidligere for mye hund ifht tid tilgjengelig til trening og aktivisering og endte med å la ham trekke på tur fordi han vibrerte bortover gata av uforløst energi når jeg krevde at han gikk pent og pyntelig. Han hadde BEHOV for å få ta seg ut mer mer enn tiden min strakk til i den livssituasjonen, så å la ham trekke i en god sele istedenfor å gå pent, det var et valg for hans velvære.  Berett gjerne om ting som funker
    • Apport var dessverre ikke noe stas i dag. Åpnet lunsj med å introdusere den, hvorpå han umiddelbart grep den beint og rett og godt til min begeistring og BRAAA!! Derfra mistet den all verdi av nyhetens interesse fordi han ble helt i taket gira av den reaksjonen og maten og det eneste fornuftige å trene der og da var leave it, så hele måltidet gikk til den øvelsen alene. Må begynne jobbe med å trekke tiden fra forsterkning til belønning for å ha en sjanse til å klare noe uten mat i hendene eller på benken. Tror han er klar for det. Tok mange sekunder fra forsterkning til belønning ved en anledning i dag, og han holdt fokus på at han var forespeilet en utbetaling mye lenger enn jeg trodde han ville.  Føler jeg har klebbet ting til ved å begynne lokke. Ikke komfortabel med metoden, fordi jeg ikke har brukt den før. Har kun mangelfull teori om hvordan progresjonen bør gå. Jeg vet ikke hvordan resultatet blir til, for jeg har jo ikke gjort det før. Ikke sett prosessen. Jeg kan det ikke. Er ikke god på det. Bare knoter og prøver meg frem - og feiler. Lærer, selvsagt. Beste måten å lære på er ved å feile, men trenger jeg lære ny metode når jeg kan noe som fungerer og tar oss fortere og lettere til et penere resultat?  Synes shaping/"klikkertrening" (med klikker eller smatt) er mye lettere fordi det er hva jeg var vant med. Mener å huske jeg hadde raskere og bedre resultater. Bedre flyt, bedre kroppspråk, mindre knoting med tulleprat. Mer mestringsfølelse, mer selvsikker, mer klar og tydelig så hunden ikke ble forvirret. Er virkelig klønete med verbal forsterker. Bruker mange ulike ord uten å tenke meg om. Utbryter bl.a. "Så FLINK!" i ett sett og ødelegger dermed fri ved foten vår som er link! Veldig frustrerende hvordan ord bare ramler ut på autopilot fra en apemor som til et apebarn. Tror veien til mestring med lokking og verbal forsterker, fra min side, den er for lang, trekker motet mitt ned, forvirrer hunden og lager problemer, så jeg bør antakelig bare gå tilbake til klikkertrening (med et sånt hesteberte klikk i kinnet for fellestreningers del) istedenfor å la apemor få åpne munnen og derfra bable til Ede som om han er en menneskebaby. Trenger - for eget fokus - et klarere skille mellom den pludringen og det småpratet han ser ut til å like og lytter til når vi bare henger sammen mellom måltider/økter, og faktisk trening på helt konkrete øvelser med et klart mål.  ... Leave it løsnet forøvrig veldig da valget stod mellom tørrfor og råfor. Fra å noenlunde mestre halvhjertet og ufokusert med glipper og setbacks på bare tørrfor til FULL kontroll når det stod om råfor i den andre hånden.  "Så flink gutt!" ( 🤦🏼‍♀️) Det ansiktsuttrykket og den kroppsholdningen hans da han behersket seg med den siste halve kjøttbollen helt opp i ansiktet var viralt materiale. En blanding av stolt, zen og smertefull, beinhard selvdisiplin. Han så nesten voksen ut et øyeblikk. Like a sir. Ikke like vanskelig å beherske seg over tørrforet, som er hva jeg fikk fanget for å ha noe å legge ved, etter å ha glemt ta opp kamera på tur, som jeg tenkte vi skulle ha bilde fra. Han har ihvertfall forstått greia i sitt og dekk foran meg med maten i hendene og ingen andre distraksjoner nå. Baby steps 🐾
    • Guest
      Spesielt svar, med en rekke ubegrunnende antagelser som ikke er relevante i vår sammenheng. Spørsmålene ble stilt på et tidspunkt hvor vi bl.a. hadde fokus på ro-trening og innkalling. Labradorer brukes til mange type arbeidsoppgaver. I noen settinger er det å kunne finne roen og kunne slappe av i ulike miljøer viktig. Foreslår at når du kommer over hundeeiere som holder hund i bur hele dagen, eller Facebook-innlegg som plager deg - så tar du det opp direkte med dem det gjelder.
    • Føles som jeg har vunnet noe stort nå. Den mengden feel good biokjemikalier utløst av å rekke moppe gulvet uten å vekke valp, og i tillegg rekke få rusk og hybelkaniner fjernet før det ble spredd utover igjen. Han åpnet øynene og løftet hodet med spisse ører akkurat i det hybelkaninene ble feid opp med den enda gøyere biteleken kosståstøvbrett. Den følelsen. Først snike rundt som en tyv i natten for å unngå bli tatt på fersken med en mopp i bevegelse, og nå regelrett rusa på mestring og glede. Hva skal noen med kokain når en kan oppnå det samme med husarbeid rundt en sovende valp?  Han ser forøvrig fort ut som en litt tjukk labradoodle med den valpeklippen, ja. Kosemose søtnos når han ikke leker ulvevalp og trener til selvstendig matauk.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...