Gå til innhold
Hundesonen.no

En hunds siste dag


mushi
 Share

Recommended Posts

Og jeg griner og griner.. Avlivet gamlemor på 14 på torsdag, og det kunne ligne veldig på vår siste dag. Bytt ut

hamburgeren med kålrabi og skinke, og vannparken med ett vann og ødlegging av pøller... Hun sovnet stille inn

på sofaen med munnen full av skinke og ett hjerte av gull..

Tussi <3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Damn it, etter å ha lest at Kaja og Djervekvinnen bare synes det var en koselig historie så tenkte jeg at jeg skulle gå inn på linken likevel. Første bildene gikk fint, men så begynte jeg å virkelig se øynene på hunden. Hundeøyne, altså. Gets me every time.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Måtte rett og slett finne fram til noe jeg skrev for 5 år siden, da min barndomsvenn døde..

Tårene renner og renner. Må vel bare konkludere med at jeg elsker hunder...

Tror du at hestehyl kan høres fra milevis avstand? Jeg er ikke sikker. Men jeg liker å tro at de alltid vet hvor de har hverandre. Som en andemor, alltid kontroll på ungene sine. Kaller på dem, stille, men tydelig, om de skulle komme til å gå for langt. Derfor er det at man aldri skal holde hester ensomme. På en måte er de litt som mennesker. Du tror det kanskje ikke, men det er sant. Noen mennesker vil bare tro på det som er bevist, forsket på. Men hvordan kan de da tro på livet? Har de en forklaring på hvorfor vi alle er her på samme planet? Jeg tror det er en mening med allting. Ingenting er tilfeldig her i livet, enten du vil det eller ei. Derfor er det at jeg ikke frykter døden. Jeg er redd for løsrivelsen. Ensomheten. Men ikke døden. Min beste venn, han dør nok snart. Og han vet det, jeg kan se det på han. I øynene hans. Tror du jeg ser frykt? Nei, han ser så rolig ut, rolig som alltid. Han har alltid vært min trygge klippe, min venn, ensomme tårer har jeg grått i pelsen hans, og alltid har han sett på meg med denne tryggheten i blikket. Fortalt meg at alt vil bli bra. Jeg håper han har rett. Det er noe som sier meg at han har det. Det er som om han har levd så lenge, blitt så klok, at han vet allting. Hans trygghet svøper meg, alltid har han passet på meg, gledet meg, hold meg varm. Og så kan jeg se tilbake på livet hans, hele hans liv, og tenke at det var både langt og kort, jeg skal leve lenge uten han, kanskje lever jeg et helt liv etter hans død, kanskje er denne delen av livet mitt bare en liten bit av hele. På en måte tenker jeg at det er urettferdig. Jeg vil ha han sammen med meg, jeg vil at han skal leve, følge meg hele livet. Pass på meg for alltid, Floyd. Jeg trenger deg ennå.

Jeg vil skrike høyt, Nekte han å dø. Gjøre alt for å ha han her hos meg. Men ingen kan hindre alderdommen. Ingen kan stoppe tiden, enda tiden egentlig bare er en illusjon. Tiden er et bånd rundt oss, men hvorfor ble det bestemt at mennesker skal leve så mye lengre enn hunder? Det er vel en mening med det også…

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er jeg iskald som ikke ble videre påvirket? Syns det er forferdelig når dyr jeg har et forhold til dør men dette var mer "koselig" å lese. At den fikk en fin siste dag.

Jeg er enig i at det var litt menneskeliggjort som andre har påpekt, men jeg tåler ingenting når det kommer til slikt. Leser jeg et innlegg om noen som har tatt farvel med sin hund så er jeg oppløst i tårer selv om jeg aldri har kjent verken vedkommende eller hunden. Alle slike dikt til døde hunder gjør det samme, uansett hvor klissete de måtte være. Dagsrevyen hadde en gang et innslag om kremeringsrutiner hos dyrlegen, og vi fikk se et tosekunders klipp av at de bar en nettopp avlivet schäfer ut mot kremeringsområdet (fikk ikke se noe mer enn det) - det var nok til at jeg begynte å gråte.

Jeg tåler ingenting slikt, så pleier å unngå det. Men noen ganger leser/ser jeg på slikt - og det ender med det samme med en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Personlig mener jeg det generelt ikke er innafor å velge valp etter farge, men har man preferanser grunnet noe praktisk (alternativt helserelatert) så tenker jeg det er en bedre grunn enn bare en kosmetisk preferanse. Men ser du på foreldrene/linjene så er det kanskje begrenset hvilke farger som kan komme også. 
    • Jeg har SUV med fem seter. La ned baksetene og har stort bur bak forsetene (svært godt stroppet fast) med utgang på sidene. Liker god å ha bur der med tanke på luftsirkulasjon, i tillegg har jeg da hele bagasjerommet fritt til ting og tang 😊  Kommer til å kjøpe stor varebil når hund nr 2 og 3 kommer i hus om noen år, men elsker å kjøre robust bil med god komfort som i tillegg ikke tar all verdens med plass, og ved å legge ned setene fremfor å kjøpe en SUV med to seter ble valgmulighetene mye større.
    • Nå har jeg hatt min Caddy i noen uker og jeg kan absolutt si at den ikke sluker drivstoff. Har kjørt endel småturer og ett par lengre, virker veldig bra enn så lenge😊
    • Uenig med mye av det Quest skriver over her. Valper SKAL sove mye og om de ikke får nokk søvn går det fort over i destruktiv atferd. Å bruke et inngjerdet område er helt topp for de hundene som trives med det og nødvendig for mange. Å behandle en hund som en baby kan være mye mer negativt enn man tror, og dette kommer fra ei som elsker hundene sine helt ekstremt!  Nå har det jo gått litt tid siden du skreiv innlegget og håper dere har god fremgang, men her er litt tips hvis du fortsatt trenger noen😊 Jeg fikk meg en valp på 8 uker i mai og startet med hjemme aleine treningen to dager etter hun kom hjem, når hun da var komfortabel i leiligheten, med meg og min andre hund. Når jeg måtte tilbake på jobb 4 uker seinere kunne hun være hjemme aleine en hel arbeidsdag uten noe uro eller uhell. Selvfølgelig er alle hunder ulike, men med rett trening og struktur får man det fint til mens de er små. Først må du finne et område valpen kan føle seg trygg i. Min har et stort gitterbur som er stripset fast i en barnegrind, slik at hun selv kan velge hvor hun vil sove og har litt ekstra plass. Her er hun for å både unngå uønsket atferd i leiligheten og for å skjerme den voksne, og vi blir nokk å bruke den en god stund fremover. Inni her har hun en seng, skål med vann og et par trygge tyggeleker. Så må du gjøre området trygt og koselig, jeg gjorde dette ved å gi alt av måltider og tygg inne i området, i tillegg til å flytte valpen inn i grinda når hun var trøtt. Når hun våknet tok jeg henne ut før hun rakk å syte om at hun ville ut på do. Du må starte i det små, ha valpen inne i området i korte perioder når den er trøtt og sakte øk tiden og hvor du er/ikke er. Jeg har et kamera som jeg følger med på henne igjennom. Parallelt bør du ikke la valpen følge etter deg overalt og min sover også i bur om natten. De første gangene jeg forlot huset (med den andre hunden) peip og hoppet hun i ca 10 minutter før hun la seg til å sove i 1 time, litt uro er helt normalt i starten. Her må du bare lese din hund og følge med om den faktisk blir stresset og helt fra seg, eller bare syter fordi den vil være med deg. De skal sove mye i løpet av en dag, så utnytt den tiden på å trene på 😊 
    • Jeg var i akkurat samme sitasjon som dere med ganske så lik bakgrunn og ønsker for et par år siden, bare at jeg var aleine om det. Så fikk høre akkurat det samme😂 Fikk meg valp siste året på masteren og det var det beste valget! Vi fikk begge gode rutiner, valpen måtte trene på å sove i grinda si mens jeg skreiv, så tok vi felles lufte- og treningspauser ved behov. Jeg fikk nylig valp nr. 2 og må si at det var mer avslappende å få valp som student enn når man er i fult arbeid og ikke kan ha valpen med på jobb. Det går helt fint det også med målretta trening, men det er hakket mer stressende og krever mer planlegging. Ikke la det at dere er studenter stoppe dere, høres ut som dere vet hva dere går til og har tenkt godt gjennom dette. Så jeg ville gått for det om den perfekte valpen dukket opp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...