Hunden bet min bror til blods.

[Christiina]

Hunden vår bet nettopp min bror til blods inni hånden. Han prøvde ta ut en papp bit ut av munnen hans. Det er en nesten renraset labrador og han er veldig agressiv på maten sin, mat han tar og leker som er hans. Ungene sine leker slipper han. Jeg har egentlig ikke trodd at han noen gang kom til å bite, så nå ble jeg veldig redd. Vi har to små barn på 4 og 2 år. Noen råd? Jeg er så uteolig glad i den e hunden. Han er 1 år nå i juli. Han er kjempe snill ellers, men han tar alt vi legger fra oss på disken eller mister på gulvet av mat. Jeg er veldig redd for at han skal bite barna og tar ingen sjangser der. Han spiser alltid i fred.

[Tabris]

Dere har en hund med utpreget ressursforsvar. Det kan trenes og reduseres, men du må selv tenke gjennom om dette er noe du kan ha sammen med dine små barn. Barn i den alderen er uforutsigbare, og det kan lett skje at en av dem tar tak i noe din hund ser på som en ressurs. Hvis han bet din bror til blods, så vil han også bite dine barn til blods.

Jeg vil ikke fortelle deg hva du skal gjøre, jeg har ingen som helst problemer med og forstå hvor glad du er i hunden din. Jeg tenker bare det er viktig at du er klar over hva dette vil si og hva som kan skje. Mine tips:

- Ikke ha hundens leker fremme

- Kun gi tyggbein når hunden er i bur eller under oppsyn. Fjern det når hunden er ferdig (hvis det ikke er spist opp)

- Aldri la noen forstyrre når hunden spiser

- Ta kontakt med en seriøs atferdsterapeut som trener positivt for og trene på dette

Lykke til!

[Christiina]

Tusen takk for svar!

Uff.. Jeg er veldig lei meg nå. Man får jo seg ikke hund for å omplassere den senere. Men når det er noe sånt og vi har små barn . Barna kommer først. Vi tar ingen sjangser. Han var litt sånn i begynnelsen, men i det siste har det blitt helt ekstremt. Han knurrer bare jeg nærmer meg han når han har en leke. Og jeg kjenner jeg er redd for å bli bitt. Å når eg nå så det skje så fikk jeg meg en skikkelig støkk. Jeg er ganske sjokkert.

[Annik]

@Tabris oppsummerte egentlig mine tanker veldig greit

Det er aldri lett å se sin egen hund gjøre slikt, og man får ofte noen vanskelige diskusjoner med seg selv i ettertid

[AnnikenK]

Det er aldri lett å se sin egen hund gjøre slikt, og man får ofte noen vanskelige diskusjoner med seg selv i ettertid

Det der er så sant som det er sagt (skrevet). Min første belger var helt skrudd i hode - ikke bare ressursforsvar - allikevel holdt jeg på i det uendelige for å prøve å få han til en fungerende hund. T.o.m det at han glesfset etter min da ti år gamle sønn, fordi han klappet bikkja når han sov, klarte jeg å finne en god unskyldning for. I ettertid ser jeg at jeg lot ting gå altfor langt. Jeg slapp heldigvis alvorlige hendelser med andre personer innvolvert (han ble avlivet fordi han angrep og beit meg), men jeg har ofte tenkt i ettertid : "At jeg turde!"

Uansett hvor vondt og leit det er, jeg hadde ikke våget å ha en hund, med et slik ressursforsvar, sammen med to små barn. Jeg ville omplassert ham med en gang. Og jeg tenker at den dagen bikkja biter et av barna dine, så er det bikkja som må bøte med livet. Det er ikke rettferdig. Da er det mye bedre og omplassere han før skaden er skjedd.

[Christiina]

Ja jeg skjønner det også veldig godt.. Har tenkt på det en stund. Trodde bare ikke det skulle gå så langt. Eller håpet. Og prøvd å forebygge det ved å gi han mat litt høyere opp så han ikke kom i dominant stilling og det funker ved måltid, men når han tar ting som han gjør heletiden blir det verre for han tar ALT. Og spiser ALT. Vi passer alltid på han. Forberedte oss veldig før vi fikk han og leste mye om valpe trening og det å ha en hund. Jeg hadde hatt hund i 10 år før vi fikk Jacks.

[Christiina]

Det der er så sant som det er sagt (skrevet). Min første belger var helt skrudd i hode - ikke bare ressursforsvar - allikevel holdt jeg på i det uendelige for å prøve å få han til en fungerende hund. T.o.m det at han glesfset etter min da ti år gamle sønn, fordi han klappet bikkja når han sov, klarte jeg å finne en god unskyldning for. I ettertid ser jeg at jeg lot ting gå altfor langt. Jeg slapp heldigvis alvorlige hendelser med andre personer innvolvert (han ble avlivet fordi han angrep og beit meg), men jeg har ofte tenkt i ettertid : "At jeg turde!"

Uansett hvor vondt og leit det er, jeg hadde ikke våget å ha en hund, med et slik ressursforsvar, sammen med to små barn. Jeg ville omplassert ham med en gang. Og jeg tenker at den dagen bikkja biter et av barna dine, så er det bikkja som må bøte med livet. Det er ikke rettferdig. Da er det mye bedre og omplassere han før skaden er skjedd.

Uff det er ikke lett. Hunden blir jo et barn. Man blir så utrolig glad i de. Og jeg er helt enig med deg. Det er mye bedre at han kan komme til noen som kan hjelpe han med det. For der vil jeg ikke ta sjangsen. Takk for erfaringen din, det hjelper meg veldig i denne avgjørelsen:)

[Artemis]

Jeg har stor forståelse for at dette er vanskelig for dere. Jeg vet at mange er uenige med meg, men jeg ville tenkt meg godt om før jeg omplasserte en slik hund. Du er avhengig av at noen andre faktisk ønsker å overta en hund som biter. Disse nye eierne må være villige til å jobbe med problemet uten noen garanti for at det vil bli mulig å stole 100% på hunden. Kan du leve med at hunden faktisk kan bite og skade noen i sitt nye hjem? Det er et stort ansvar å ha en hund som biter. Selv om det "bare" er snakk om ressursforsvar, så kan hunden gjøre stor skade.

[Christiina]

Selvfølgelig. Men jeg føler ikke at dette er en hund som må avlives. Han er en veldig god og snill hund ellers. Elsker og kose og har aldri vist teng til å være agressiv på noen annen måte enn når det er mat involvert. Men han har aldri tatt noe ut av hånden min eller sånn. Det er når han har tatt noe på disken feks og vi nærmer oss. Eller når han har fått mat og vi nærmer oss. Eller leker med godbit i/snacks som smaker veldig godt. Så hadde jeg/vi ikke hatt barn hadde jeg ikke omplassert han. Da hadde vi heller prøvd så godt som mulig å fått en løsning, men når vi har små barn som fort kan være nær hunden når han evt har fått fat i noe. Feks så liker min sønn å mate han. (Gir han kjeksen sin, lørdagsgodt,frukt o.l)Å hva da om han vil ta det tilbake. Vi kan ikke ta den sjangsen. Kommer til å informere om alt med hunden. Hadde aldri gitt han bort uten at de nye eierene er klar over det. Ønsker at han skal få et godt og langt liv med de riktige menneskene.

[Gjest]

Når mor og far hver er 50% labrador og resten pointer og buhund så er det ikke nesten renraset labrador IMO

Det er en fryktelig urasetypisk handling som tyder på at noe er gæærnt.

[Rocket]

Kanskje litt sent nå, men har dere prøvd å leke bytteleken? (Bytte 1 leke mot en annen, eventuelt bytte leke mot godbit) En god instruktør kan hjelpe dere med fremgangsmåten på slike teknikker for å håndtere ressursforsvar.

[soelvd]

Aller først tror jeg at jeg ville reist til dyrlegen og sjekket at ikke det er noe galt og den har smerter noe sted.

Jeg har hatt en sånn hund. Sterkt ressursforsvar, trodde aldri hun kom til å bite. Hun beit, var fullstendig uforutsigbar og passet på de rareste ting. Hadde jeg hatt barn da håper jeg at jeg hadde vært fornuftig nok til å avlive. Det er ikke ok å utsette barna for en tydelig potensielt farlig hund. Hadde det vært i dag, når vi har barn, hadde det vært avliving med en gang. Man gambler ikke med barns trygghet. Som andre sier så kan man alltids trene på det, men man har absolutt ingen garantier. Og tar du sjansen? Tar du sjansen på at fordi det som regel går fint etter trening så kommer det alltid til å gå fint? Klarer du stole på hunden igjen? Antageligvis ikke.

Vi valgte omplassering, hadde griseflaks og hun lever i dag på et hundesenter der hun fungerer godt. Men vi hadde kjempeflaks. Hadde jeg valgt om igjen uten å vite utfallet hadde jeg valgt avliving. Det er altfor stor sjans for at hunden havner i feil hender, blir kasteball eller biter og skader enda flere.

Og har hunden det godt når den føler den må passe på alt og til og med føler den må bite?

Nå er ikke vårt eksempel nødvendigvis svaret eller fasiten, men ting har blitt veldig tydelig for meg i ettertid. Ja, vi dro det for langt, nei, hun hadde det antageligvis ikke så godt når hun var så nevrotisk og nei, det var ikke rett å gamble på at hunden fikk det rette hjemmet bare fordi JEG ikke orket tanken på å ta henne med til dyrlegen for å stoppe galskapen.

Lykke til med avgjørelsen, tenk deg godt om. Noen hunder blir skrudd sammen feil og det er lov å innse at dette går ikke og at dette takler dere ikke.

[Christiina]

Takk for flere svar om dette hadde vært en hund som bet og passet på alle ting med agressjon hadde jeg valgt avlivning. Men det er kun noe spiselig. Gnagebeinet feks, sånn standar bein med knute i hver enda har han ingen problem med at jeg tar i og tar bort. Samme med leker som ikke er laget av noe spiselig. Det er altså kun ved matskåla, griseører o.l. Og om han tar en brødskive eller sånn og vi vil ha den igjen. Når vi går tur bjeffer han aldri på andre hunder eller viser noen andre tegn enn at han synst det er spennende og vil leke. Han er kjempe flink med katter og setter seg gjerne bort til barna for å bli klappet og er helt rolig. Glad i alle mennesker han møter. Så derfor synst jeg det blir feil at han skal måtte dø. Derfor håper jeg noen som ikke har barn eller sånn som vil ha hund kunne tenke seg å gi han en sjanse. Han er ikke kastrert enda forresten. Kan det spille noen rolle?

[Aymee]

All forståelse for at dette er en vanskelig situasjon, men om han har ressursforsvar på alt som er spiselig kan det ende opp med å påvirke mange, mange situasjoner man ikke forutser. Hva skjer om han finner noe spiselig i veikanten når dere går tur? Hva gjør du om han snapper til seg noe som er direkte skadelig og som må taes fra han? Disse situasjonene vil være like relevante i ett evt, omplasseringshjem også...

Forøvrig - og dette er kanskje litt brutalt, beklager det, men: de aller, aller fleste hunder med problemer er herlige hunder forutenom det de sliter med.

[Tuvane]

En slik hund høres dessverre ut som om han hadde hatt det bedre i hundehimmelen. Atferden er rimelig sykelig, og svært utypisk for rasen, og en slik hund er dessverre potensielt farlig. Ressursforsvar kan jobbes med, men når hunden biter noen pga en pappbit, da har den det ikke godt med seg selv. Det finnes sikkert tusen andre omplasseringshunder i Norge UTEN slike problemer, og jeg ville ha vært veldig skeptisk til å flytte dette problemet over på noen andre. Som Aymee sier, de fleste hunder er herlige, foruten det de sliter med. Men det er ikke "herlig" å ha en hund som potensielt kan bite i nesten alle situasjoner... Man kan fint leve med en hund med mentale brister, men ikke når de mentale bristene innebærer at mennesker kan bli alvorlig skadet i dagligdagse situasjoner.

[Christiina]

Uff ja. Jeg tenker jo selvfølgelig bare på de gode tingene nå. Og alle hans gode sider. Og at han er en skikkelig skjønning som heletiden legger hodet sitt på fanget mitt for å få kos. Men jeg ser jo at det er en farlig situasjon at han blir agressiv når han har mat. Men jeg ser også at måten ting skjedde på i går var feil for han følte seg veldig truet. Broren min prøvde å ta det ut av munnen hans menst han knurret. Og indet broren min trakk seg unna så beit han. Jeg er redd for å gjøre ein stor feil ved å avlive han (i verste fall). Men jeg har jo hatt hund før og der var det ingen problem der. Han slapp alt når vi sa det og knurret aldri til oss eller noe. Men å beholde hunden er ikke et alternativ lenger.

[Ane]

Jeg blir litt matt her. Mener dere at alle hunder med matforsvar bør avlives? Greit, han har bitt noen til blods, men kan det ikke trenes/unngås? Nora har matforsvar for mat som er "så og så" god. Men vi har overhode ingen problemer med det. Hun fores under mine øyne om det er andre folk i nærheten, og skal hun få noe gode bein får hun i bur/annet rom enn andre folk/barn. Har aldri vært et problem. Jeg ser absolutt ikke at hun burde avlives pga. dette. Selv ikke om vi hadde hatt barn. Jeg hadde da ikke foret hun et sted barnet kunne komme til. Eller gitt et bein i samme setting. Men dette er bare min mening. Hva som er rett/galt kan jeg ikke si.

Sent from my iPhone using Tapatalk

[Tuvane]

Jeg blir litt matt her. Mener dere at alle hunder med matforsvar bør avlives? Greit, han har bitt noen til blods, men kan det ikke trenes/unngås? Nora har matforsvar for mat som er "så og så" god. Men vi har overhode ingen problemer med det. Hun fores under mine øyne om det er andre folk i nærheten, og skal hun få noe gode bein får hun i bur/annet rom enn andre folk/barn. Har aldri vært et problem. Jeg ser absolutt ikke at hun burde avlives pga. dette. Selv ikke om vi hadde hatt barn. Jeg hadde da ikke foret hun et sted barnet kunne komme til. Eller gitt et bein i samme setting. Men dette er bare min mening. Hva som er rett/galt kan jeg ikke si.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Nei, men denne hunden har bitt noen til blods pga en pappbit, og har da også ressursforsvar mot helt tilfeldige ting. I tillegg stjeler den. Å ha noe slikt i en småbarnsfamilie anser jeg som risikosport. Og jeg synes ikke det er riktig å omplassere en potensiell farlig hund.

Mange lever fint med hunder med ulik grad av ressursforsvar, men det gjør jo ikke denne familien? Og å flytte problemet over på noen andre, når det finnes tusenvis av hunder UTEN slike problemer, ser jeg på som urealistisk. Hvem vil ta over en hund med slik atferd? Når de kan få en som oppfører seg normalt?

[Tabris]

Jeg synes heller ikke at hunder skal avlives nærmest på automatikk om de har ressursforsvar. Mye av det kan trenes bort, det er jeg enig i. Spørsmålet er om TS er villig til og ta det arbeidet, og den sjansen, det er å trene en hund med så kraftig ressursforsvar når hun har så små barn tilstede. Det er det ingen av oss som kan avgjøre, og ingenting hadde vært bedre enn om man fant en løsning som ikke innebar avlivning. Jeg synes det er synd at unge og friske hunder skal miste livet for noe som kan ordnes med trening.

[Ingridhw]

Familien hadde en hund med ressursforsvar. Han beit først meg da han var rundt 6 mnd. Etter det ble det mye trening på bytting, men han glefset etter de andre barna i familien. Han ble sendt tilbake til oppdretter etter at han beit søsteren min kraftig i hånden (15 sting om jeg husker riktig. Det ble et svært og stygt sår.)

Foreldrene mine angrer på at de ikke sendte han tilbake første gangen han beit. Som andre skriver skjønner de ikke i ettertid hvordan de turte å ha hunden, særlig med små barn.

[Tuvane]

Jeg synes heller ikke at hunder skal avlives nærmest på automatikk om de har ressursforsvar. Mye av det kan trenes bort, det er jeg enig i. Spørsmålet er om TS er villig til og ta det arbeidet, og den sjansen, det er å trene en hund med så kraftig ressursforsvar når hun har så små barn tilstede. Det er det ingen av oss som kan avgjøre, og ingenting hadde vært bedre enn om man fant en løsning som ikke innebar avlivning. Jeg synes det er synd at unge og friske hunder skal miste livet for noe som kan ordnes med trening.

Tror du virkelig at denne hundens ressursforsvar kan ordnes med litt trening? Ressursforsvaret høres rimelig sykelig ut, langt over grensa til det man kan trene vekk, spesielt siden det har fått lov til å utvikle seg over tid og har eskalert til biting.

Alle normale valper har noe ressursforsvar, og det er helt hånterbart, men dette går langt utenfor normalen.

[Tabris]

Tror du virkelig at denne hundens ressursforsvar kan ordnes med litt trening? Ressursforsvaret høres rimelig sykelig ut, langt over grensa til det man kan trene vekk, spesielt siden det har fått lov til å utvikle seg over tid og har eskalert til biting.

 

Alle normale valper har noe ressursforsvar, og det er helt hånterbart, men dette går langt utenfor normalen.

Nei, ikke med litt trening. Men jeg tror det kan redusere og bli mer håndterbart med mye trening.

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

[Christiina]

Ikke for å forsvare han enda mer, men den "pappbiten" som min bror trodde det var, var egentlig en hjemmelaget chips som jeg hadde mistet i sofaen. Det kom jeg på idag. For vi spiste det i sofaen i går. Jeg føler ikke avlivning er riktig med Jacks. Så keg håper jeg finner en eier til han som kan trene med han og gi han all tid han trenger. Når han har pinner i munnen kommer han bort å legger hodet i fanget mitt og jeg kan kose med han. Vi har aldri opplevd en knurre/glefse situasjon med noe annet enn spiselige ting. Men det er jo et stort problem siden han er en skikkelig tyv. Med engang vi går ut av rommet hører vi han hopper opp i sofa, opp på bordet. Sleiker skitne fat på disken. Han er på evig søk ette noe spiselig. Å får han tak i det kan vi bare glemme å få få det tilbake uten skader frykter jeg.

[madam mim]

Ikke for å forsvare han enda mer, men den "pappbiten" som min bror trodde det var, var egentlig en hjemmelaget chips som jeg hadde mistet i sofaen. Det kom jeg på idag. For vi spiste det i sofaen i går. Jeg føler ikke avlivning er riktig med Jacks. Så keg håper jeg finner en eier til han som kan trene med han og gi han all tid han trenger. Når han har pinner i munnen kommer han bort å legger hodet i fanget mitt og jeg kan kose med han. Vi har aldri opplevd en knurre/glefse situasjon med noe annet enn spiselige ting. Men det er jo et stort problem siden han er en skikkelig tyv. Med engang vi går ut av rommet hører vi han hopper opp i sofa, opp på bordet. Sleiker skitne fat på disken. Han er på evig søk ette noe spiselig. Å får han tak i det kan vi bare glemme å få få det tilbake uten skader frykter jeg.

Da er det jo bare å bestemme deg hva du skal gjøre og dersom du finner ut at du vil/må omplassere så skriver du alt dette som du har fortalt i denne tråden i en annonse og håpe på at den rette dukker opp.

[Ane]

Ikke for å forsvare han enda mer, men den "pappbiten" som min bror trodde det var, var egentlig en hjemmelaget chips som jeg hadde mistet i sofaen. Det kom jeg på idag. For vi spiste det i sofaen i går. Jeg føler ikke avlivning er riktig med Jacks. Så keg håper jeg finner en eier til han som kan trene med han og gi han all tid han trenger. Når han har pinner i munnen kommer han bort å legger hodet i fanget mitt og jeg kan kose med han. Vi har aldri opplevd en knurre/glefse situasjon med noe annet enn spiselige ting. Men det er jo et stort problem siden han er en skikkelig tyv. Med engang vi går ut av rommet hører vi han hopper opp i sofa, opp på bordet. Sleiker skitne fat på disken. Han er på evig søk ette noe spiselig. Å får han tak i det kan vi bare glemme å få få det tilbake uten skader frykter jeg.

Har dere prøvd å rydde bort all mat? Gjøre det utilgjengelig. Jo flere ganger han får tak i mat, jo mer vil han jo jobbe for å få tak i mer

Sent from my iPhone using Tapatalk