Gå til innhold
Hundesonen.no

Fuglehundfolk + mishandling


Gjest
 Share

Recommended Posts

Må ta dissa fuggelbikkjene litt hardt. Eneste måten å få lært dem noe. Og når dem hyler så er det ikke fordi de får vondt, mer for å få oppmerksomhet. Engelsksettere er verst. :sleep:

Nesten ordrett sitat fra en leder i mattilsynet "ett sted i Norge" for x år siden (Karma - han fikk sparken)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes sikkert måter å lære inn apport med tvang, men uten å påføre fysisk smerte. I denne artikkelen skriver forfatteren allerede på side 2 at det skal påføres smerte under trening. Og på side 7, under kneik 3, står det at man kan klype hunden i øret med en liten treklype til den åpner kjeften, på side 10 skal man dra den etter øret hvis den ikke lystrer, på side 13 skal den irettesettes kraftig ved slurv, på side 13 kan man vise muntlig misnøye overfor hunden og evt presse leppene mot tennene dens...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Men altså basserer dere ALLE som har fuglehund og driver med jakt på enkelt opplevelser?

Setter dere alle som har en fuglehund og driver med jakt i samme bås?

Det er jo ikke fordommer overhode :P

Hvor mange registrerte fuglehunder (setter o.l. ) fins det i Norge inkludert antall eiere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Morsomt å se at det er så lett å dra alle fuglehundeiere over en kam :lol: Jeg har forøvrig også inntrykk av at det er mye stygg håndtering, men det er det i alle hundesporter. Fuglehundfolkene går også mer og mer bort fra det. 100 prosent positivt tror jeg det er få som trener, da det er mange innsinkter som skal brytes.

Jeg, personlig, nekter å trene tvangsapport, men jeg har en hund som elsker å apportere. Konsekvensapport trener vi derimot. Han SKAL når han får beskjed, enkelt og greit. Det innebærer ikke at han bankes eller klypes i øret.

Å sitte når det flakser fugl rett foran hunden er ikke lett, men det er fult mulig uten bank det også.

Skal sies at jeg trodde de aller fleste gamle gubber var slemme med hundene sine (fuglehunder) før jeg fikk det selv og har møtt mange fler. Jeg hadde feil inntrykk.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Korreksjon: ingen gjorde noe...

Enig i at det skulle vært gjort noe der og da, men det ble ikke sånn, vi kan ikke reise tilbake i tid å forandre på det, men det kan gjøres noe nå og det ønsker TS å gjøre, hun er bare usikker på hvordan. Leserinnlegg? Snakke med klinikken? Skrive bak på sytesiden? Kontakte avisen (agurktider)? Hadde vært interessant å høre hva folk mener hadde vært mest hensiktsmessig. For det er vel ikke sånn at når man ikke fikk gjort noe der og da, så er alt håp ute, eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vanskelig å eksakt vite hva man skal gjøre i en slik situasjon. Om TS har, som jeg har, (sterk/svak) sosial angst eller lignende, er det ikke bare bare å gripe inn. Jeg blir selv redd i sånne situasjoner, redd for å si ifra og det er helt menneskelig. Det er mange situasjoner, som denne, hvor man ønsker at man hadde handlet annerledes. Det har vi alle vært borti, i ulik grad av alvorlighet.

Det som er viktig er å ta tak i situasjonen i etterkant og gi klar beskjed på at dette er ikke greit. Verken dyrepleierene, TS eller den gamle damen (gamle damen mener jeg er unnskyldt sett forholdene) grep inn, men det er fortsatt viktig å huske på at den virkelige syndebukken ikke er TS eller dyrepleierene, men dette paret.

Behandlingen av hunder, da spesielt fuglehunder og lignende, har vært i mange tilfeller ganske stygg. Men det er viktig å ikke generalisere. Jeg har selv sett svært stygg håndtering av hund på utstilling (den verste situasjonen ble forøvrig tatt taki i etterkant), og det er dessverre mer mishandling av hund enn vi ønsker å innfatte oss med. Det er ingen god begrunnelse for slik oppførsel, og det er bevisst i praksis at man kan godt trene enn hund kun basert på positiv tilnærmelse uten noen form for straff. De fleste hunder ønsker kun å glede sin eier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det er utrolig at folk oppfører seg slik mot hundene sine, men det virker dessverre ganske vanlig, ser ofte de som kniper og slår og legger hund i bakken :no: Er det folk jeg kjenner sier jeg fra, men det ender alltid i en stor diskusjon der de selvfølgelig mener det er riktig å bruke smerte i oppdragelse og hundetrening. ...Også skjønner de ikke hvordan jeg har klart å lære hunden min ting uten å ha straffet henne fysisk henne én eneste gang! :icon_confused: Å si fra til fremmede tørr jeg rett og slett ikke. De som er så stygge med hunden sin, godtar nok ikke å bli tilsnakket angående oppdragelsesmetoden sin...

Dyrlegen min driver med fuglehund og oppdrar dem visst på denne måten, ble helt sjokkert når jeg fant hjemmesiden hans på nettet med tips om hundeoppdragelse og innlæring av f.eks apport -tenkte at han der skulle jeg ikke ta flere råd ifra! :no:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Morsomt å se at det er så lett å dra alle fuglehundeiere over en kam :lol: Jeg har forøvrig også inntrykk av at det er mye stygg håndtering, men det er det i alle hundesporter. Fuglehundfolkene går også mer og mer bort fra det. 100 prosent positivt tror jeg det er få som trener, da det er mange innsinkter som skal brytes.

Jeg, personlig, nekter å trene tvangsapport, men jeg har en hund som elsker å apportere. Konsekvensapport trener vi derimot. Han SKAL når han får beskjed, enkelt og greit. Det innebærer ikke at han bankes eller klypes i øret.

Å sitte når det flakser fugl rett foran hunden er ikke lett, men det er fult mulig uten bank det også.

Skal sies at jeg trodde de aller fleste gamle gubber var slemme med hundene sine (fuglehunder) før jeg fikk det selv og har møtt mange fler. Jeg hadde feil inntrykk.

Ja, det er lett å få feil inntrykk.

MIN erfaring per i dag er at hard dressur er på veg ut. De som ennå bedriver og avler etter harde prinsipper lager seg dårlig rykte. Og de får bla ikke solgt valper til seriøse i samme grad som før.

ALDER har lite å gjøre med metode. De som følger med og KAN hund, trener belønningsbasert, og avler hunde som er mottakelig for vanlig dressur. Der trenger man ikke bruke strøm, tvangsapport osv for å få resultater.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har dessverre også et ganske dårlig inntrykk av fuglehundmiljøet- ser mye rykk, napp, skremming, lugging, brøling med mer på treningene i området her... :-( Trist og fullstendig unødvendig. Og når det å påføre hunden smerte under trening fortsatt omtales som den beste metoden, så tenker jeg at noen sitter litt fast "i ulvemors sted."

http://www.efhk.no/Tvangsapport.pdf

(Er det ok å legge ut lenke?)

Leste navnet øverst på artikkelen og noe virka litt kjent. Så kom jeg på; den idioten bor jo her han. Faren min kjenner han godt, og det er han jeg har sett røske tak i bikkjene sine nå og da og alltid fått en dårlig følelse av. Dette er mannen alle de yngre med fuglehund ser opp til og får råd av. Blir kvalm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gi beskjed til dyrkelinikken. Du har også lov til å bryte inn, stoppe eierene i det de driver med. Det hadde jeg gjort. De får bare bli sure, bikkja er uskyldig oppi det hele, og noen må tale dens sak.

Naboen til foreldrene mine er fulgehudn mann, jeg har aldri sett han være slem med bikkjene sine. Det type ''dressur'' som beskrives her, har jeg sett flere folk drive med, uavhengi av rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hvordan jeg kan lese dette anderledes, enn at de påfører hunden faktiske smerter ved innlæring av apport :icon_confused: Forklar meg gjerne, jeg er åpen for ny lærdom :)

Jeg har sett innlæring av slik tvangsapport på video :-/ rett og slett stygt!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tvangsapport er et klassisk eksempel på bruk av positiv straff/negativ forsterkning. Først påfører man positiv straff ved å klype i øret. Når hunden tar om apporten, slipper man øret og hunden føler lettelse (negativ forsterkning). Den lærer da å gripe apporten for å unngå smerten ved og bli kløpet i øret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tvangsapport er et klassisk eksempel på bruk av positiv straff/negativ forsterkning. Først påfører man positiv straff ved å klype i øret. Når hunden tar om apporten, slipper man øret og hunden føler lettelse (negativ forsterkning). Den lærer da å gripe apporten for å unngå smerten ved og bli kløpet i øret.

Fantastisk fremgangsmåte! Lurer på hvem som leser som sånt og synes det virker som en lur ide å prøve.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fantastisk fremgangsmåte! Lurer på hvem som leser som sånt og synes det virker som en lur ide å prøve.

Vel, det er jo sånn sett korrekt bruk av læringsteori. Det er bare at den type innlæring får en del negative konsekvenser som man slipper om man heller bruker positiv forsterkning/negativ straff.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min far trener apport inn med tvang. Har ikke lest artikkelen, så vet ikke om han gjør det på samme måte. Men han driver ikke å klipper i øret til de holder ol. Han er ikke av de verste, men jeg har mange ganger gått fra treninger med han i sinne fordi han gjør ting jeg mener er helt feil. Sier først ifra, men han vet jo best selvsag, og da går jeg bare. Har hatt noen hete diskusjoner om trening med han gitt :P Er utrolig deilig å ha Nora som klaskedekker/sitter osv i glede ved kommando iforhold til hans som nøler og bruker 2sekunder på å se seg litt rundt og så utføre. Men når han ikke har noe vetug å si så kommer alltid "Ser jo på Nora at dillingen har fungert. Hadde du vært litt strengere hadde hun ikke vært sånn". Blir så teit å si at det bryr meg i ræven :P Han vet selv hva det kommer av og har sagt flere ganger han har lyst å besøke "oppdretteren" til Nora...

Men jeg tror miljøet er på rett vei, om en veeeeldig tregt.

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...