Gå til innhold
Hundesonen.no

Fuglehundfolk + mishandling


Recommended Posts

Skrevet

Det finnes sikkert måter å lære inn apport med tvang, men uten å påføre fysisk smerte. I denne artikkelen skriver forfatteren allerede på side 2 at det skal påføres smerte under trening. Og på side 7, under kneik 3, står det at man kan klype hunden i øret med en liten treklype til den åpner kjeften, på side 10 skal man dra den etter øret hvis den ikke lystrer, på side 13 skal den irettesettes kraftig ved slurv, på side 13 kan man vise muntlig misnøye overfor hunden og evt presse leppene mot tennene dens...

Guest Jonna
Skrevet

Men altså basserer dere ALLE som har fuglehund og driver med jakt på enkelt opplevelser?

Setter dere alle som har en fuglehund og driver med jakt i samme bås?

Det er jo ikke fordommer overhode :P

Hvor mange registrerte fuglehunder (setter o.l. ) fins det i Norge inkludert antall eiere?

Skrevet

Morsomt å se at det er så lett å dra alle fuglehundeiere over en kam :lol: Jeg har forøvrig også inntrykk av at det er mye stygg håndtering, men det er det i alle hundesporter. Fuglehundfolkene går også mer og mer bort fra det. 100 prosent positivt tror jeg det er få som trener, da det er mange innsinkter som skal brytes.

Jeg, personlig, nekter å trene tvangsapport, men jeg har en hund som elsker å apportere. Konsekvensapport trener vi derimot. Han SKAL når han får beskjed, enkelt og greit. Det innebærer ikke at han bankes eller klypes i øret.

Å sitte når det flakser fugl rett foran hunden er ikke lett, men det er fult mulig uten bank det også.

Skal sies at jeg trodde de aller fleste gamle gubber var slemme med hundene sine (fuglehunder) før jeg fikk det selv og har møtt mange fler. Jeg hadde feil inntrykk.

  • Like 1
Skrevet

Korreksjon: ingen gjorde noe...

Enig i at det skulle vært gjort noe der og da, men det ble ikke sånn, vi kan ikke reise tilbake i tid å forandre på det, men det kan gjøres noe nå og det ønsker TS å gjøre, hun er bare usikker på hvordan. Leserinnlegg? Snakke med klinikken? Skrive bak på sytesiden? Kontakte avisen (agurktider)? Hadde vært interessant å høre hva folk mener hadde vært mest hensiktsmessig. For det er vel ikke sånn at når man ikke fikk gjort noe der og da, så er alt håp ute, eller?

Skrevet

Det er vanskelig å eksakt vite hva man skal gjøre i en slik situasjon. Om TS har, som jeg har, (sterk/svak) sosial angst eller lignende, er det ikke bare bare å gripe inn. Jeg blir selv redd i sånne situasjoner, redd for å si ifra og det er helt menneskelig. Det er mange situasjoner, som denne, hvor man ønsker at man hadde handlet annerledes. Det har vi alle vært borti, i ulik grad av alvorlighet.

Det som er viktig er å ta tak i situasjonen i etterkant og gi klar beskjed på at dette er ikke greit. Verken dyrepleierene, TS eller den gamle damen (gamle damen mener jeg er unnskyldt sett forholdene) grep inn, men det er fortsatt viktig å huske på at den virkelige syndebukken ikke er TS eller dyrepleierene, men dette paret.

Behandlingen av hunder, da spesielt fuglehunder og lignende, har vært i mange tilfeller ganske stygg. Men det er viktig å ikke generalisere. Jeg har selv sett svært stygg håndtering av hund på utstilling (den verste situasjonen ble forøvrig tatt taki i etterkant), og det er dessverre mer mishandling av hund enn vi ønsker å innfatte oss med. Det er ingen god begrunnelse for slik oppførsel, og det er bevisst i praksis at man kan godt trene enn hund kun basert på positiv tilnærmelse uten noen form for straff. De fleste hunder ønsker kun å glede sin eier.

Skrevet

Syns det er utrolig at folk oppfører seg slik mot hundene sine, men det virker dessverre ganske vanlig, ser ofte de som kniper og slår og legger hund i bakken :no: Er det folk jeg kjenner sier jeg fra, men det ender alltid i en stor diskusjon der de selvfølgelig mener det er riktig å bruke smerte i oppdragelse og hundetrening. ...Også skjønner de ikke hvordan jeg har klart å lære hunden min ting uten å ha straffet henne fysisk henne én eneste gang! :icon_confused: Å si fra til fremmede tørr jeg rett og slett ikke. De som er så stygge med hunden sin, godtar nok ikke å bli tilsnakket angående oppdragelsesmetoden sin...

Dyrlegen min driver med fuglehund og oppdrar dem visst på denne måten, ble helt sjokkert når jeg fant hjemmesiden hans på nettet med tips om hundeoppdragelse og innlæring av f.eks apport -tenkte at han der skulle jeg ikke ta flere råd ifra! :no:

  • Like 1
Skrevet

Morsomt å se at det er så lett å dra alle fuglehundeiere over en kam :lol: Jeg har forøvrig også inntrykk av at det er mye stygg håndtering, men det er det i alle hundesporter. Fuglehundfolkene går også mer og mer bort fra det. 100 prosent positivt tror jeg det er få som trener, da det er mange innsinkter som skal brytes.

Jeg, personlig, nekter å trene tvangsapport, men jeg har en hund som elsker å apportere. Konsekvensapport trener vi derimot. Han SKAL når han får beskjed, enkelt og greit. Det innebærer ikke at han bankes eller klypes i øret.

Å sitte når det flakser fugl rett foran hunden er ikke lett, men det er fult mulig uten bank det også.

Skal sies at jeg trodde de aller fleste gamle gubber var slemme med hundene sine (fuglehunder) før jeg fikk det selv og har møtt mange fler. Jeg hadde feil inntrykk.

Ja, det er lett å få feil inntrykk.

MIN erfaring per i dag er at hard dressur er på veg ut. De som ennå bedriver og avler etter harde prinsipper lager seg dårlig rykte. Og de får bla ikke solgt valper til seriøse i samme grad som før.

ALDER har lite å gjøre med metode. De som følger med og KAN hund, trener belønningsbasert, og avler hunde som er mottakelig for vanlig dressur. Der trenger man ikke bruke strøm, tvangsapport osv for å få resultater.

Skrevet

Her bør du melde saken til Mattilsynet, det kan enkelt gjøres via nettsidene deres. Beskriver du hendelsen med klokkeslett vil MT innhente den infoen de trenger fra veterinæren, for å identifisere vedkommende

  • Like 5
Skrevet

Jeg har dessverre også et ganske dårlig inntrykk av fuglehundmiljøet- ser mye rykk, napp, skremming, lugging, brøling med mer på treningene i området her... :-( Trist og fullstendig unødvendig. Og når det å påføre hunden smerte under trening fortsatt omtales som den beste metoden, så tenker jeg at noen sitter litt fast "i ulvemors sted."

http://www.efhk.no/Tvangsapport.pdf

(Er det ok å legge ut lenke?)

Leste navnet øverst på artikkelen og noe virka litt kjent. Så kom jeg på; den idioten bor jo her han. Faren min kjenner han godt, og det er han jeg har sett røske tak i bikkjene sine nå og da og alltid fått en dårlig følelse av. Dette er mannen alle de yngre med fuglehund ser opp til og får råd av. Blir kvalm.

Skrevet

Gi beskjed til dyrkelinikken. Du har også lov til å bryte inn, stoppe eierene i det de driver med. Det hadde jeg gjort. De får bare bli sure, bikkja er uskyldig oppi det hele, og noen må tale dens sak.

Naboen til foreldrene mine er fulgehudn mann, jeg har aldri sett han være slem med bikkjene sine. Det type ''dressur'' som beskrives her, har jeg sett flere folk drive med, uavhengi av rase.

Skrevet

Jeg vet ikke hvordan jeg kan lese dette anderledes, enn at de påfører hunden faktiske smerter ved innlæring av apport :icon_confused: Forklar meg gjerne, jeg er åpen for ny lærdom :)

Jeg har sett innlæring av slik tvangsapport på video :-/ rett og slett stygt!!!

Skrevet

Tvangsapport er et klassisk eksempel på bruk av positiv straff/negativ forsterkning. Først påfører man positiv straff ved å klype i øret. Når hunden tar om apporten, slipper man øret og hunden føler lettelse (negativ forsterkning). Den lærer da å gripe apporten for å unngå smerten ved og bli kløpet i øret.

Skrevet

Tvangsapport er et klassisk eksempel på bruk av positiv straff/negativ forsterkning. Først påfører man positiv straff ved å klype i øret. Når hunden tar om apporten, slipper man øret og hunden føler lettelse (negativ forsterkning). Den lærer da å gripe apporten for å unngå smerten ved og bli kløpet i øret.

Fantastisk fremgangsmåte! Lurer på hvem som leser som sånt og synes det virker som en lur ide å prøve.

Skrevet

Fantastisk fremgangsmåte! Lurer på hvem som leser som sånt og synes det virker som en lur ide å prøve.

Vel, det er jo sånn sett korrekt bruk av læringsteori. Det er bare at den type innlæring får en del negative konsekvenser som man slipper om man heller bruker positiv forsterkning/negativ straff.

Skrevet

Min far trener apport inn med tvang. Har ikke lest artikkelen, så vet ikke om han gjør det på samme måte. Men han driver ikke å klipper i øret til de holder ol. Han er ikke av de verste, men jeg har mange ganger gått fra treninger med han i sinne fordi han gjør ting jeg mener er helt feil. Sier først ifra, men han vet jo best selvsag, og da går jeg bare. Har hatt noen hete diskusjoner om trening med han gitt :P Er utrolig deilig å ha Nora som klaskedekker/sitter osv i glede ved kommando iforhold til hans som nøler og bruker 2sekunder på å se seg litt rundt og så utføre. Men når han ikke har noe vetug å si så kommer alltid "Ser jo på Nora at dillingen har fungert. Hadde du vært litt strengere hadde hun ikke vært sånn". Blir så teit å si at det bryr meg i ræven :P Han vet selv hva det kommer av og har sagt flere ganger han har lyst å besøke "oppdretteren" til Nora...

Men jeg tror miljøet er på rett vei, om en veeeeldig tregt.

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...