Gå til innhold
Hundesonen.no

Vårt Kortiskull


Perfect Image
 Share

Recommended Posts

Oi, det var jo faktisk 40 gram mindre enn de to minste her! Hva er vanlig fødselsvekt på collie?

Så lenge hun spiser selv og legger på seg så ville jeg prøvd å ikke bekymre meg, men det er jo lettere sagt enn gjort. Jeg la minstemann til de bakerste pattene jeg, sånn at jeg var sikker på at han slapp til der det var mest mat..

Ja, jeg gjør det. Og jeg lar de større drive ut melken så hun ikke bruker energi på det og holder henne varm. Alle de andre her ligger mellom 270 og 360, mens lyra sitt kull var hakket større igjen. Kortis valper pleier å være store, men jeg er glad disse ikke var det. Arya var 590 gram når hun var født, og broren 632 gram. Han satt fast så de måtte snitte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 385
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ååå ventetiden! Dag 56 fra første parring men vi vet jo ikke om hun tok seg da, så det kan jo enda være en lang uke og litt til igjen! Denne ventetiden er jo så utholdelig på slutten, jeg gleder meg j

Kan love dere at jeg ikke har sett på dere skrive og ledd av dere eller noe lignende Har ikke hatt nett hjemme, itillegg til at Arya var litt treg å få melk, valpene, 5 andre hunder som krever sitt o

"Hajjo? Ej det hej det ej pajty?"

Sånn.

Lottie døde iløpet av natten. Jeg merket mot slutten av dagen at hun begynte å bli svak, og debaterte frem og tilbake med meg selv hva jeg skulle gjøre. I teorien tenker jeg at valper må overleve "selv" for å ha livets rett, men Arya dyttet den ikke vekk, og jobbet med den hele tiden for å holde den varm, dytte den tilbake i flokken og mot pattene sine om de andre valpene dyttet den vekk. Den fikk litt druesukkeroppløsning i noen få dråper hver time, og det virket til å hjelpe, men så sa det slutt, og jeg merket den ble svakere og svakere, og til slutt sluttet hun og puste. Det var ikke dramatisk, men jeg synes synd på Arya som febrilsk slikket henne og dyttet henne inn under armkroken foran på brystet for å holde henne varm og prøve å få liv i henne igjen. Hun synes IKKE noe om at jeg tok fra henne Lottie, selv om hun var dø :( Heldigvis gikk det veldig fort over, så fort de andre valpene våknet og begynte å spise så hun måtte ta seg av dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merker en lettelse også, for jeg bekymret meg MYE for henne. De andre 8 er veldig sterke, og Arya er utrolig flink til å være klar over hvor de ligger og hennes egne bein (Alltid trene bakpartskontroll med forventet avlstisper :lol: !) så jeg kjenner god magefølelse på at resten vil klare seg fint :D Merker også at fokusen har flyttet seg nå fra den ene som var liten og svak til å kunne se på hele gruppen nå :) Det er også godt.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så trist å lese om Lottie @Affinity

Det samme skjer av og til i lamminga, noen lam som er små og svakfødt bare sovner inn etter en stund selv om man har fått i de mat og holder de varme. Veldig trist men som du sier så slipper du å bekymre deg for henne og du gjorde det du kunne :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har fått spørsmål fra et par stykker på PM på facebook om jeg kommer til å obdusere valpen, svaret er nei. Hun var bare liten og svakelig rett og slett. Hadde det vært en av de andre som plutselig hadde dødd hadde jeg gjort det, men ikke henne.

Nå har jeg ikke sendt noe PM på facebook, men jeg tenkte faktisk "åh, tenk så interessant det hadde vært å fått den obdusert", men det er bare fordi man er en nysgjerrig sjel som lurer på naturens framgangsmåter. Levershunt, mage/tarm-problemer… Ah, det er liksom så mye det kan være, og for nysgjerrigheten (den vitenskaplige, ikke den sladderkjerringaktige… :lol: ) så tenker man bare umiddelbart "ahh, inn og obdusere". Men det koster jo energi, tid og peng og har jo ikke noe annet resultat enn tilfredstilt nysgjerrighet. Det har jo ingen annen relevans, ergo ser jeg hvorfor man vanligvis ikke gjør sånt. Ville bare slå et lite slag for naturviter-nysgjerrigheten i magen som innerst inne vil vite sånt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg ikke sendt noe PM på facebook, men jeg tenkte faktisk "åh, tenk så interessant det hadde vært å fått den obdusert", men det er bare fordi man er en nysgjerrig sjel som lurer på naturens framgangsmåter. Levershunt, mage/tarm-problemer… Ah, det er liksom så mye det kan være, og for nysgjerrigheten (den vitenskaplige, ikke den sladderkjerringaktige… :lol: ) så tenker man bare umiddelbart "ahh, inn og obdusere". Men det koster jo energi, tid og peng og har jo ikke noe annet resultat enn tilfredstilt nysgjerrighet. Det har jo ingen annen relevans, ergo ser jeg hvorfor man vanligvis ikke gjør sånt. Ville bare slå et lite slag for naturviter-nysgjerrigheten i magen som innerst inne vil vite sånt :P

Hehe jeg ser den! Jeg hadde nok hatt et ønske om å vite hva som var galt med den om det hadde plutselig var en av de store som virket friske som døde, mens å vite hvilket organ som kollapset først med denne er ikke SÅ interessant for en ikke naturviternysgjerrigperson :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10616125_10152662646240256_3950768578363

Sånn går det nå om dagene.

For å være helt ærlig så vet jeg ikke om Tessa overlever. Hun har gått opp minimalt de siste dagene, men hun er veldig ernergisk og virker ikke slapp.... Så vi får se hvilken vei det går. Er utrolig sliten, hun har fått litt druesukkeroppløsning, og jeg passer på at hun alltid er varm og sover aldri mer enn halvannen til to timer om gangen, før jeg våkner av meg selv at jeg MÅ sjekke henne og de andre valpene. Håper virkelig hun klarer seg, men jeg har faktisk mine tvil nå.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sukk. Tessa mistet vi ikveld. Hun var så nydelig perfekt tegnet, og nå blir det en trist valpekjøper som ikke får valp. Flere ting som spiller inn på hvorfor jeg ble veldig lei meg for å miste henne, itillegg til å ha blitt knyttet til a. Men sånn er det jo. Men jeg kjenner jeg blir skikkelig irritert på folk som forteller meg at sånn er det, livet går videre bla bla bla. Jada, jeg vet det men at du sier et hjelper ingen ting :x:sint_01: Håper alle de syv andre klarer seg bra. Når vi mistet den andre var det forventet, men jeg hadde IKKE forventet å miste denne her, søren eller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sukk. Tessa mistet vi ikveld. Hun var så nydelig perfekt tegnet, og nå blir det en trist valpekjøper som ikke får valp. Flere ting som spiller inn på hvorfor jeg ble veldig lei meg for å miste henne, itillegg til å ha blitt knyttet til a. Men sånn er det jo. Men jeg kjenner jeg blir skikkelig irritert på folk som forteller meg at sånn er det, livet går videre bla bla bla. Jada, jeg vet det men at du sier et hjelper ingen ting :x:sint_01: Håper alle de syv andre klarer seg bra. Når vi mistet den andre var det forventet, men jeg hadde IKKE forventet å miste denne her, søren eller.

:hug: River i hjertet å miste sånne småttiser, og når de først har overlevd fødselen synes jeg de bare har å fortsette å leve. Lille nurket jo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...