Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Oi, det var jo faktisk 40 gram mindre enn de to minste her! Hva er vanlig fødselsvekt på collie?

Så lenge hun spiser selv og legger på seg så ville jeg prøvd å ikke bekymre meg, men det er jo lettere sagt enn gjort. Jeg la minstemann til de bakerste pattene jeg, sånn at jeg var sikker på at han slapp til der det var mest mat..

Ja, jeg gjør det. Og jeg lar de større drive ut melken så hun ikke bruker energi på det og holder henne varm. Alle de andre her ligger mellom 270 og 360, mens lyra sitt kull var hakket større igjen. Kortis valper pleier å være store, men jeg er glad disse ikke var det. Arya var 590 gram når hun var født, og broren 632 gram. Han satt fast så de måtte snitte.

  • Svar 385
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ååå ventetiden! Dag 56 fra første parring men vi vet jo ikke om hun tok seg da, så det kan jo enda være en lang uke og litt til igjen! Denne ventetiden er jo så utholdelig på slutten, jeg gleder meg j

Kan love dere at jeg ikke har sett på dere skrive og ledd av dere eller noe lignende Har ikke hatt nett hjemme, itillegg til at Arya var litt treg å få melk, valpene, 5 andre hunder som krever sitt o

"Hajjo? Ej det hej det ej pajty?"

Skrevet

Gratulerer med nydelige valper! Det ligger til navnet å få 9 :P

Du får prøve å få slappa av litt mens de fortsatt har ro i rompa for det blir nok kaos etter hvert :D

Skrevet

Nei. Rekker jo ikke å skrive her før folk gjør det :P mistet henne inatt. Skriver mer når jeg har tid.

Det var ikke meningen! Leste det på Facebook, og leste ikke siste sidene her, så trodde det var skrevet her også. Sorry!
Skrevet

Sånn.

Lottie døde iløpet av natten. Jeg merket mot slutten av dagen at hun begynte å bli svak, og debaterte frem og tilbake med meg selv hva jeg skulle gjøre. I teorien tenker jeg at valper må overleve "selv" for å ha livets rett, men Arya dyttet den ikke vekk, og jobbet med den hele tiden for å holde den varm, dytte den tilbake i flokken og mot pattene sine om de andre valpene dyttet den vekk. Den fikk litt druesukkeroppløsning i noen få dråper hver time, og det virket til å hjelpe, men så sa det slutt, og jeg merket den ble svakere og svakere, og til slutt sluttet hun og puste. Det var ikke dramatisk, men jeg synes synd på Arya som febrilsk slikket henne og dyttet henne inn under armkroken foran på brystet for å holde henne varm og prøve å få liv i henne igjen. Hun synes IKKE noe om at jeg tok fra henne Lottie, selv om hun var dø :( Heldigvis gikk det veldig fort over, så fort de andre valpene våknet og begynte å spise så hun måtte ta seg av dem.

Skrevet

Har fått spørsmål fra et par stykker på PM på facebook om jeg kommer til å obdusere valpen, svaret er nei. Hun var bare liten og svakelig rett og slett. Hadde det vært en av de andre som plutselig hadde dødd hadde jeg gjort det, men ikke henne.

  • Like 3
Skrevet

Merker en lettelse også, for jeg bekymret meg MYE for henne. De andre 8 er veldig sterke, og Arya er utrolig flink til å være klar over hvor de ligger og hennes egne bein (Alltid trene bakpartskontroll med forventet avlstisper :lol: !) så jeg kjenner god magefølelse på at resten vil klare seg fint :D Merker også at fokusen har flyttet seg nå fra den ene som var liten og svak til å kunne se på hele gruppen nå :) Det er også godt.

  • Like 8
Skrevet

Gratulerer med enkel og ukomplisert fødsel, og åtte livssterke valper! Alltid trist å miste noen, men det skjer dessverre av og til, og det virker jo som om det var udramatisk og rolig for alle involverte, i det minste.

Lykke til videre!

Skrevet

Så trist å lese om Lottie @Affinity

Det samme skjer av og til i lamminga, noen lam som er små og svakfødt bare sovner inn etter en stund selv om man har fått i de mat og holder de varme. Veldig trist men som du sier så slipper du å bekymre deg for henne og du gjorde det du kunne :hug:

Skrevet

Har fått spørsmål fra et par stykker på PM på facebook om jeg kommer til å obdusere valpen, svaret er nei. Hun var bare liten og svakelig rett og slett. Hadde det vært en av de andre som plutselig hadde dødd hadde jeg gjort det, men ikke henne.

Nå har jeg ikke sendt noe PM på facebook, men jeg tenkte faktisk "åh, tenk så interessant det hadde vært å fått den obdusert", men det er bare fordi man er en nysgjerrig sjel som lurer på naturens framgangsmåter. Levershunt, mage/tarm-problemer… Ah, det er liksom så mye det kan være, og for nysgjerrigheten (den vitenskaplige, ikke den sladderkjerringaktige… :lol: ) så tenker man bare umiddelbart "ahh, inn og obdusere". Men det koster jo energi, tid og peng og har jo ikke noe annet resultat enn tilfredstilt nysgjerrighet. Det har jo ingen annen relevans, ergo ser jeg hvorfor man vanligvis ikke gjør sånt. Ville bare slå et lite slag for naturviter-nysgjerrigheten i magen som innerst inne vil vite sånt :P

Skrevet

Nå har jeg ikke sendt noe PM på facebook, men jeg tenkte faktisk "åh, tenk så interessant det hadde vært å fått den obdusert", men det er bare fordi man er en nysgjerrig sjel som lurer på naturens framgangsmåter. Levershunt, mage/tarm-problemer… Ah, det er liksom så mye det kan være, og for nysgjerrigheten (den vitenskaplige, ikke den sladderkjerringaktige… :lol: ) så tenker man bare umiddelbart "ahh, inn og obdusere". Men det koster jo energi, tid og peng og har jo ikke noe annet resultat enn tilfredstilt nysgjerrighet. Det har jo ingen annen relevans, ergo ser jeg hvorfor man vanligvis ikke gjør sånt. Ville bare slå et lite slag for naturviter-nysgjerrigheten i magen som innerst inne vil vite sånt :P

Hehe jeg ser den! Jeg hadde nok hatt et ønske om å vite hva som var galt med den om det hadde plutselig var en av de store som virket friske som døde, mens å vite hvilket organ som kollapset først med denne er ikke SÅ interessant for en ikke naturviternysgjerrigperson :lol:

Skrevet

10616125_10152662646240256_3950768578363

Sånn går det nå om dagene.

For å være helt ærlig så vet jeg ikke om Tessa overlever. Hun har gått opp minimalt de siste dagene, men hun er veldig ernergisk og virker ikke slapp.... Så vi får se hvilken vei det går. Er utrolig sliten, hun har fått litt druesukkeroppløsning, og jeg passer på at hun alltid er varm og sover aldri mer enn halvannen til to timer om gangen, før jeg våkner av meg selv at jeg MÅ sjekke henne og de andre valpene. Håper virkelig hun klarer seg, men jeg har faktisk mine tvil nå.

  • Like 2
Skrevet

Sukk. Tessa mistet vi ikveld. Hun var så nydelig perfekt tegnet, og nå blir det en trist valpekjøper som ikke får valp. Flere ting som spiller inn på hvorfor jeg ble veldig lei meg for å miste henne, itillegg til å ha blitt knyttet til a. Men sånn er det jo. Men jeg kjenner jeg blir skikkelig irritert på folk som forteller meg at sånn er det, livet går videre bla bla bla. Jada, jeg vet det men at du sier et hjelper ingen ting :x:sint_01: Håper alle de syv andre klarer seg bra. Når vi mistet den andre var det forventet, men jeg hadde IKKE forventet å miste denne her, søren eller.

Skrevet

Sukk. Tessa mistet vi ikveld. Hun var så nydelig perfekt tegnet, og nå blir det en trist valpekjøper som ikke får valp. Flere ting som spiller inn på hvorfor jeg ble veldig lei meg for å miste henne, itillegg til å ha blitt knyttet til a. Men sånn er det jo. Men jeg kjenner jeg blir skikkelig irritert på folk som forteller meg at sånn er det, livet går videre bla bla bla. Jada, jeg vet det men at du sier et hjelper ingen ting :x:sint_01: Håper alle de syv andre klarer seg bra. Når vi mistet den andre var det forventet, men jeg hadde IKKE forventet å miste denne her, søren eller.

:hug: River i hjertet å miste sånne småttiser, og når de først har overlevd fødselen synes jeg de bare har å fortsette å leve. Lille nurket jo.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...