Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Opp til en time hovedtur, tisseturer, og ellers være sammen med eier på mange av dennes gjøremål utenom arbeidstid er stort sett normen i de flestes hundeliv. Og det er disse det er flest av, ikke oss med hund som hobby. Og disse har både labrador, riesen, rottis, BC, schäfer og andre bruksraser, og det er stort sett greie bikkjer rundt om.

Men en voksen omplasseringshund uten diller kunne passet fint tror jeg også. Jeg ville dog styrt unna store hannhunder rundt halvannet år som omplasseres pga allergi. De krever garantert mer enn en time og mye energi å få skikk på.

  • Like 2
Skrevet

Mitt forslag er en litt mindre hund. Når man har nakke/skulderissues så er det greit at hunden ikke kan amputere armen ved et skikkelig rykk. (Det føltes som han gjorde det i alle fall)

Skrevet

Jeg skjønner ikke hvorfor alle hunder absolutt må brukes til alt mulig rart hele tiden, de aller fleste hunder er lykkelige familiehunder som får maks (og det er maks) 1 times tur om dagen, alikevel er de velfungerende glade hunder. Jeg synes litt synd på førstegangskjøpere jeg, når de får det presset om at du MÅ gi hunden hjernetrim minst 3 timer hver dag + 3 timers tur, aller helst variert tur i skogen, i byen, på landet, på grusvei, asfalt, skogsvei (satt på spissen, men dere tar tegninga?) Også skal du jo aller helst trene en hundesport med hunden...

Det er helt greit og ha ulike meninger, men første bud må nesten være og fremstille de meningene man er uenig med på en riktig og rettferdig måte. Det er ingen i hele verden som snakker om at hunden skal ha 3 timer mental trening og 3 timer tur pluss hundesport med hunden. Det er en så feil fremstilling av de meningene du er uenig med at det blir helt umulig og forholde seg til.

Når det er sagt, så er vel dette ikke rette tråden for en debatt uansett, så legger ballen død her fra min side. Både for ikke og kuppe tråden til TS men også fordi meningene folk er uenige med blir fremstilt så karikert at det er ikke oppfordrer til en god debatt uansett.

  • Like 2
Skrevet

Hunder tilpasser seg også livet sitt. Jeg har en rase som er regnet for å være over ggjennosnittet aktiv, han krever ingenting. Joda han blir litt høy om det er perioder med høy aktivitet og han har en dag fri. Men nå har han fått en skikkelig tur på snart tre uker (jeg syk). Vi tusler rolig på tur hver dag da. Og han er roligheten selv. Og det midt i værste alderen 1 år hannhund.

Mulig han er eksepsjonelt fantastisk, men jeg tror ikke det.

Så om man velger en voksen hund, av en rase som regnes som lite aktiv så tror jeg det skal gå helt fint. Så lenge man er sammen med hunden sin. Selskap er nøkkelen. La hunden trekke kjetting/bære kløv på turer så får man brukt turen mest mulig. Sykkeltrekk, gå løs og andre ting som svømming. Mye man kan finne på selvom man ikke orker å gå så langt selv. Men det er viktig og velge riktig hund :)

Skrevet

Det er helt greit og ha ulike meninger, men første bud må nesten være og fremstille de meningene man er uenig med på en riktig og rettferdig måte. Det er ingen i hele verden som snakker om at hunden skal ha 3 timer mental trening og 3 timer tur pluss hundesport med hunden. Det er en så feil fremstilling av de meningene du er uenig med at det blir helt umulig og forholde seg til.

Når det er sagt, så er vel dette ikke rette tråden for en debatt uansett, så legger ballen død her fra min side. Både for ikke og kuppe tråden til TS men også fordi meningene folk er uenige med blir fremstilt så karikert at det er ikke oppfordrer til en god debatt uansett.

Satt på spissen sa jeg jo, så regnet med at folk skjønte at det ikke var bokstavelig ment.

Skrevet

Halvtime synes jeg er for lite "tur" på en dag, selv med kort luftetur morgen og kveld. Hovedaktiviteten burde minst være på rundt en time pr dag, sånn i snitt. Noen dager gjør man mindre andre dager mer, sånn er det jo hos de fleste av oss, men normalen bør være at man har tid og ork til å stimulere hunden. Aktivitet må jo heller ikke være tur, og tur må jo ikke være bare en gåtur med hunden i bånd, det bunner mye i kreativitet, og er ofte ikke så vanskelig og tilrettelegge slik at man får mye ut av lite eller finner på noe lurt på dager man selv ikke kan gjøre hva som helst, men spm er jo hvor interessert du er i å tilrettelegge, tenke smart, finne på andre ting? Eller om du bare ser for deg en liten rusletur på ettermiddagen. (ikke noe galt i det siste altså, men man må jo isåfall være realistisk). Jeg tenker at en godt voksen hund kan være en fin start, da vet du hvordan hunden er allerede, de krever ofte ikke like mye som valper/unghunder og du kan finne ut hvordan ting faktisk blir i praksis. :) Og rase har selvfølgelig litt og si, men hunder er jo individer som oss, så det finnes jo individer av aktive raser som ikke er så veldig aktive og motsatt. Ser du på en voksen hund så vil du jo uansett få sett hvordan dette individet er og ta det derfra.

Men viss du vil ha noen mer konkrete tips så er det greit om du skriver litt mer konkret hva du ser for deg, gjerne samlet i en post. Ser du for deg å bruke litt tid på andre ting enn tur eller er det helst turkompis du vil ha? Hvor mye tid pr dag (ca) ser du for deg at du kan/vil/orker å bruke på hund? Hvilken type hund ser du for deg(kort pels, lang pels, 20 kg, 50 kg, pelsstell eller ikke osv)? Hvordan bor du(har du hage feks så er det jo mye enkelt man kan gjøre der for å spe på litt om man ikke er en reser på tur, eller på dager som er dårlige)? Er det noen hunder du har sett deg ut som tiltaler deg? :)

  • Like 1
Guest Bølla
Skrevet

Jeg skjønner ikke hvorfor alle hunder absolutt må brukes til alt mulig rart hele tiden, de aller fleste hunder er lykkelige familiehunder som får maks (og det er maks) 1 times tur om dagen, alikevel er de velfungerende glade hunder. Jeg synes litt synd på førstegangskjøpere jeg, når de får det presset om at du MÅ gi hunden hjernetrim minst 3 timer hver dag + 3 timers tur, aller helst variert tur i skogen, i byen, på landet, på grusvei, asfalt, skogsvei (satt på spissen, men dere tar tegninga?) Også skal du jo aller helst trene en hundesport med hunden...

Ingen har vel sagt det heller? Men en så aktiv hund som en labrador faktisk er, så bør det minst få en skikkelig langtur 1-3 ganger i uken (hvorav 3 er helt optimalt). I tillegg så kan labradoren være nokså ivrig, nesten slitsom interessert i livet generelt, uforventede rykk og jubelhopp er ikke unormal kost. Er man noe redusert mtp fysisk form pga skader eller annet og i tillegg anskaffer en hund helt alene ville jeg absolutt ha tatt litt større forbehold ift hva som kan skje, og hva som kan bli et scenario. En labrador er en hund laget for vannaktiviteter; et fornuftig element vil da være å enten bo nærme passende vannkilder eller ha tilgang til bil.

Å ha hund er et stort ansvar, jeg synes faktisk at flere skulle tenkt seg bedre om før de gikk til anskaffelse av dem, noe tallene på div omplasseringssentre er et godt bevis på, og ikke minst alle de hundene som verken er i god fysisk form eller oppdratt skikkelig. Jeg synes TS er fornuftig som starter en tråd her inne, og jeg tror absolutt at han kan gi svært mange hunder et godt liv. En hund er, forutenom et stabilt godt humør, noe av den beste medisinen som finnes for alle og enhver :)

Skrevet

Man trenger jo ikke gjøre det vanskeligere for seg selv enn nødvendig :) Når man ønsker en selskapshund til kos og litt lydighet, som TS gjør, så trenger man jo ikke kjøpe seg en mer aktiv hund enn nødvendig. Det handler ikke om at man må være overmenneske for å greie med visse raser, men om å være realistisk og hyggelig med seg selv. Et hundehold skal være en berikelse til livet, et ekstra tilskudd som gir glede, ikke noe energitappende som man har dårlig samvittighet for og ikke strekker til. Jeg synes det er bedre å kjøpe seg en rase hvor man vet at man får gitt det den trenger og kanskje litt til, i stedenfor hele tiden balansere på kanten på å få gitt den akkurat nok eller akkurat for lite.

Jeg synes ikke tråden her gir inntrykk av at man må gi f.eks labradoren en hel haug for at den skal være fornøyd. Det er vel mer å si at labradoren krever en del fysisk trim, med en del, så betyr det ikke tre timer daglig, men at den må få løpt fra seg for å være fornøyd og at det da finnes andre raser som krever mindre og som dermed antakelig vil passe bedre til TS ut fra TS sine fysiske forutsetninger og det er det ikke noe galt i. Ikke minst er labradoren en stor hund og om det fysiske blir værre av å bli dratt plutselig i, så er ikke en stor hund så lurt å ha. Akkurat det siste der er jo veldig viktig. Man skal jo ikke bli dårligere fysisk av å ha hund.

Jeg kjenner noen som plages med muskel -og skjelett og for dem å ha drakamp med store hunder så er det en risikosport. De blir ofte dårligere dagene derpå. De har bevisst unngått å eie store hunder selv nettopp pga risikoen for å bli dårligere om (eller la meg si når) hunden rykker til i båndet. De har hunder fra ca 15-17 kg og nedover.

TS du får tenke etter på hva du tror kroppen din tåler og ta utgangspunkt i det :)

  • Like 2
Skrevet

Et alternativ når man har dårlige skuldre eller armer er jo å bruke magebelte på tur. Bare et tips :) Lille knøttet mitt greide å påføre meg senebetennelse i begge hender da hun var mindre (og 4 kilo) siden hun dro så infernalsk hele tiden. Etter det måtte vi øve litt på å gå pent i bånd ;)

Skrevet

Jeg har hatt labrador. Og en del andre raser. Og labradoren krever absolutt mer mener jeg, enn feks korthåret collie som jeg har pt/har hatt.
Korthåret colli (ev langhår om man liker pelsstell) er i større grad enn labrador en rase som ikke krever veldig mye. Den er gjerne med på det meste om den får tilbudet, men blir ikke ko-ko av et rolig liv. Så kanskje en kortis hadde vært noe å vurdere?

Skrevet

Hvorfor foreslår dere ikke mer typiske selskapshunder? Retriever synes jeg kan høres mye ut dersom man har litt dårlig fysisk helse, den er jo ganske stor og de unge individene jeg har møtt virker som noen skikkelige energibomber...

Tenkte først cavalier jeg

  • Like 6
Skrevet

Hva med Cavalier, Kinesisk Nakenhund (eventuelt med pels), Italiensk Mynde, Collie (både korthår og langhår), Boston Terrier eller Fransk Bulldogg? Da har du både med og uten mye pelsstell, stor og liten og alle de rasene er raser jeg tror kan passe helt fint.

Enig i at Retrieverne nok blir litt store og energiske hvis du sliter med rygg/nakke/skuldre. Er veldig enig med dem som til nå har sagt at man burde ta utgangspunkt i hvilken rase man kan gi et best mulig liv, ikke balansere på akkurat nok/litt for lite. Man vil jo gjerne ha en så fornøyd hund som mulig, da får man det beste hundeholdet :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...