Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Opp til en time hovedtur, tisseturer, og ellers være sammen med eier på mange av dennes gjøremål utenom arbeidstid er stort sett normen i de flestes hundeliv. Og det er disse det er flest av, ikke oss med hund som hobby. Og disse har både labrador, riesen, rottis, BC, schäfer og andre bruksraser, og det er stort sett greie bikkjer rundt om.

Men en voksen omplasseringshund uten diller kunne passet fint tror jeg også. Jeg ville dog styrt unna store hannhunder rundt halvannet år som omplasseres pga allergi. De krever garantert mer enn en time og mye energi å få skikk på.

  • Like 2
Skrevet

Mitt forslag er en litt mindre hund. Når man har nakke/skulderissues så er det greit at hunden ikke kan amputere armen ved et skikkelig rykk. (Det føltes som han gjorde det i alle fall)

Skrevet

Jeg skjønner ikke hvorfor alle hunder absolutt må brukes til alt mulig rart hele tiden, de aller fleste hunder er lykkelige familiehunder som får maks (og det er maks) 1 times tur om dagen, alikevel er de velfungerende glade hunder. Jeg synes litt synd på førstegangskjøpere jeg, når de får det presset om at du MÅ gi hunden hjernetrim minst 3 timer hver dag + 3 timers tur, aller helst variert tur i skogen, i byen, på landet, på grusvei, asfalt, skogsvei (satt på spissen, men dere tar tegninga?) Også skal du jo aller helst trene en hundesport med hunden...

Det er helt greit og ha ulike meninger, men første bud må nesten være og fremstille de meningene man er uenig med på en riktig og rettferdig måte. Det er ingen i hele verden som snakker om at hunden skal ha 3 timer mental trening og 3 timer tur pluss hundesport med hunden. Det er en så feil fremstilling av de meningene du er uenig med at det blir helt umulig og forholde seg til.

Når det er sagt, så er vel dette ikke rette tråden for en debatt uansett, så legger ballen død her fra min side. Både for ikke og kuppe tråden til TS men også fordi meningene folk er uenige med blir fremstilt så karikert at det er ikke oppfordrer til en god debatt uansett.

  • Like 2
Skrevet

Hunder tilpasser seg også livet sitt. Jeg har en rase som er regnet for å være over ggjennosnittet aktiv, han krever ingenting. Joda han blir litt høy om det er perioder med høy aktivitet og han har en dag fri. Men nå har han fått en skikkelig tur på snart tre uker (jeg syk). Vi tusler rolig på tur hver dag da. Og han er roligheten selv. Og det midt i værste alderen 1 år hannhund.

Mulig han er eksepsjonelt fantastisk, men jeg tror ikke det.

Så om man velger en voksen hund, av en rase som regnes som lite aktiv så tror jeg det skal gå helt fint. Så lenge man er sammen med hunden sin. Selskap er nøkkelen. La hunden trekke kjetting/bære kløv på turer så får man brukt turen mest mulig. Sykkeltrekk, gå løs og andre ting som svømming. Mye man kan finne på selvom man ikke orker å gå så langt selv. Men det er viktig og velge riktig hund :)

Skrevet

Det er helt greit og ha ulike meninger, men første bud må nesten være og fremstille de meningene man er uenig med på en riktig og rettferdig måte. Det er ingen i hele verden som snakker om at hunden skal ha 3 timer mental trening og 3 timer tur pluss hundesport med hunden. Det er en så feil fremstilling av de meningene du er uenig med at det blir helt umulig og forholde seg til.

Når det er sagt, så er vel dette ikke rette tråden for en debatt uansett, så legger ballen død her fra min side. Både for ikke og kuppe tråden til TS men også fordi meningene folk er uenige med blir fremstilt så karikert at det er ikke oppfordrer til en god debatt uansett.

Satt på spissen sa jeg jo, så regnet med at folk skjønte at det ikke var bokstavelig ment.

Skrevet

Halvtime synes jeg er for lite "tur" på en dag, selv med kort luftetur morgen og kveld. Hovedaktiviteten burde minst være på rundt en time pr dag, sånn i snitt. Noen dager gjør man mindre andre dager mer, sånn er det jo hos de fleste av oss, men normalen bør være at man har tid og ork til å stimulere hunden. Aktivitet må jo heller ikke være tur, og tur må jo ikke være bare en gåtur med hunden i bånd, det bunner mye i kreativitet, og er ofte ikke så vanskelig og tilrettelegge slik at man får mye ut av lite eller finner på noe lurt på dager man selv ikke kan gjøre hva som helst, men spm er jo hvor interessert du er i å tilrettelegge, tenke smart, finne på andre ting? Eller om du bare ser for deg en liten rusletur på ettermiddagen. (ikke noe galt i det siste altså, men man må jo isåfall være realistisk). Jeg tenker at en godt voksen hund kan være en fin start, da vet du hvordan hunden er allerede, de krever ofte ikke like mye som valper/unghunder og du kan finne ut hvordan ting faktisk blir i praksis. :) Og rase har selvfølgelig litt og si, men hunder er jo individer som oss, så det finnes jo individer av aktive raser som ikke er så veldig aktive og motsatt. Ser du på en voksen hund så vil du jo uansett få sett hvordan dette individet er og ta det derfra.

Men viss du vil ha noen mer konkrete tips så er det greit om du skriver litt mer konkret hva du ser for deg, gjerne samlet i en post. Ser du for deg å bruke litt tid på andre ting enn tur eller er det helst turkompis du vil ha? Hvor mye tid pr dag (ca) ser du for deg at du kan/vil/orker å bruke på hund? Hvilken type hund ser du for deg(kort pels, lang pels, 20 kg, 50 kg, pelsstell eller ikke osv)? Hvordan bor du(har du hage feks så er det jo mye enkelt man kan gjøre der for å spe på litt om man ikke er en reser på tur, eller på dager som er dårlige)? Er det noen hunder du har sett deg ut som tiltaler deg? :)

  • Like 1
Guest Bølla
Skrevet

Jeg skjønner ikke hvorfor alle hunder absolutt må brukes til alt mulig rart hele tiden, de aller fleste hunder er lykkelige familiehunder som får maks (og det er maks) 1 times tur om dagen, alikevel er de velfungerende glade hunder. Jeg synes litt synd på førstegangskjøpere jeg, når de får det presset om at du MÅ gi hunden hjernetrim minst 3 timer hver dag + 3 timers tur, aller helst variert tur i skogen, i byen, på landet, på grusvei, asfalt, skogsvei (satt på spissen, men dere tar tegninga?) Også skal du jo aller helst trene en hundesport med hunden...

Ingen har vel sagt det heller? Men en så aktiv hund som en labrador faktisk er, så bør det minst få en skikkelig langtur 1-3 ganger i uken (hvorav 3 er helt optimalt). I tillegg så kan labradoren være nokså ivrig, nesten slitsom interessert i livet generelt, uforventede rykk og jubelhopp er ikke unormal kost. Er man noe redusert mtp fysisk form pga skader eller annet og i tillegg anskaffer en hund helt alene ville jeg absolutt ha tatt litt større forbehold ift hva som kan skje, og hva som kan bli et scenario. En labrador er en hund laget for vannaktiviteter; et fornuftig element vil da være å enten bo nærme passende vannkilder eller ha tilgang til bil.

Å ha hund er et stort ansvar, jeg synes faktisk at flere skulle tenkt seg bedre om før de gikk til anskaffelse av dem, noe tallene på div omplasseringssentre er et godt bevis på, og ikke minst alle de hundene som verken er i god fysisk form eller oppdratt skikkelig. Jeg synes TS er fornuftig som starter en tråd her inne, og jeg tror absolutt at han kan gi svært mange hunder et godt liv. En hund er, forutenom et stabilt godt humør, noe av den beste medisinen som finnes for alle og enhver :)

Skrevet

Man trenger jo ikke gjøre det vanskeligere for seg selv enn nødvendig :) Når man ønsker en selskapshund til kos og litt lydighet, som TS gjør, så trenger man jo ikke kjøpe seg en mer aktiv hund enn nødvendig. Det handler ikke om at man må være overmenneske for å greie med visse raser, men om å være realistisk og hyggelig med seg selv. Et hundehold skal være en berikelse til livet, et ekstra tilskudd som gir glede, ikke noe energitappende som man har dårlig samvittighet for og ikke strekker til. Jeg synes det er bedre å kjøpe seg en rase hvor man vet at man får gitt det den trenger og kanskje litt til, i stedenfor hele tiden balansere på kanten på å få gitt den akkurat nok eller akkurat for lite.

Jeg synes ikke tråden her gir inntrykk av at man må gi f.eks labradoren en hel haug for at den skal være fornøyd. Det er vel mer å si at labradoren krever en del fysisk trim, med en del, så betyr det ikke tre timer daglig, men at den må få løpt fra seg for å være fornøyd og at det da finnes andre raser som krever mindre og som dermed antakelig vil passe bedre til TS ut fra TS sine fysiske forutsetninger og det er det ikke noe galt i. Ikke minst er labradoren en stor hund og om det fysiske blir værre av å bli dratt plutselig i, så er ikke en stor hund så lurt å ha. Akkurat det siste der er jo veldig viktig. Man skal jo ikke bli dårligere fysisk av å ha hund.

Jeg kjenner noen som plages med muskel -og skjelett og for dem å ha drakamp med store hunder så er det en risikosport. De blir ofte dårligere dagene derpå. De har bevisst unngått å eie store hunder selv nettopp pga risikoen for å bli dårligere om (eller la meg si når) hunden rykker til i båndet. De har hunder fra ca 15-17 kg og nedover.

TS du får tenke etter på hva du tror kroppen din tåler og ta utgangspunkt i det :)

  • Like 2
Skrevet

Et alternativ når man har dårlige skuldre eller armer er jo å bruke magebelte på tur. Bare et tips :) Lille knøttet mitt greide å påføre meg senebetennelse i begge hender da hun var mindre (og 4 kilo) siden hun dro så infernalsk hele tiden. Etter det måtte vi øve litt på å gå pent i bånd ;)

Skrevet

Jeg har hatt labrador. Og en del andre raser. Og labradoren krever absolutt mer mener jeg, enn feks korthåret collie som jeg har pt/har hatt.
Korthåret colli (ev langhår om man liker pelsstell) er i større grad enn labrador en rase som ikke krever veldig mye. Den er gjerne med på det meste om den får tilbudet, men blir ikke ko-ko av et rolig liv. Så kanskje en kortis hadde vært noe å vurdere?

Skrevet

Hvorfor foreslår dere ikke mer typiske selskapshunder? Retriever synes jeg kan høres mye ut dersom man har litt dårlig fysisk helse, den er jo ganske stor og de unge individene jeg har møtt virker som noen skikkelige energibomber...

Tenkte først cavalier jeg

  • Like 6
Skrevet

Hva med Cavalier, Kinesisk Nakenhund (eventuelt med pels), Italiensk Mynde, Collie (både korthår og langhår), Boston Terrier eller Fransk Bulldogg? Da har du både med og uten mye pelsstell, stor og liten og alle de rasene er raser jeg tror kan passe helt fint.

Enig i at Retrieverne nok blir litt store og energiske hvis du sliter med rygg/nakke/skuldre. Er veldig enig med dem som til nå har sagt at man burde ta utgangspunkt i hvilken rase man kan gi et best mulig liv, ikke balansere på akkurat nok/litt for lite. Man vil jo gjerne ha en så fornøyd hund som mulig, da får man det beste hundeholdet :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...