Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg passer fortiden en hannhund ved navnet Tim for noen venner av meg, og her en dag skjedde det dessverre et uhell da vi var ute på tur. Vi møtte en annen hannhund og dens eier. Siden Tim ikke går overens med andre hannhunder, forsøkte jeg å ta alle forhåndsregler for å unngå en evt. konflikt i det vi skulle krysse hverandre på veien. Jeg kjenner til damen og hunden vi møtte fra før, og vet at den andre hunden også er veldig aggressiv mot andre hunder og opplever den til tider som en nervøs og usikker hund. Iallefall så fortsatte jeg og Tim å gå videre og var kommet få meter forbi damen med hunden uten at det oppstod "sure miner". Men plutselig snudde den andre hunden retning, og kom løpende og glefsende mot Tim, og vips, så var det i gang. Det endte med at Tim bet seg fast i nakken på den andre hunden, og mildt sagt fillerista han. Jeg trodde et sekund at nå går det fryktelig galt..

Vi fikk heldigvis rask kontroll over hundene, og i ren fortvilelse tok jeg på meg all skyld (selv om jeg i virkeligheten mente det ikke var vår, eller Tims feil). Jeg rådet damen til å ta hunden med til dyrlege og sa hun kunne sende regningen til meg. Hunden fikk seg et bitt i skinnet og måtte sy to sting og fikk en AB-sprøyte. Heldigvis ingen alvorlig fysisk skade.

I dag fant jeg et brev i posten fra damen der hun skrev at hun ønsket at jeg betalte for dyrlegekostnadene, vedlagt hadde hun dyrlegeregningen på ca kr. 1800,-. Regningen inneholdt betaling for to sting,sprøyte og div, samt et adaptil halsband. Jeg reagerer da spesielt på sistnevnte. Hvorfor i allverden må jeg betale for et adaptil halsband? Er ikke det litt smålig og urettferdig? Jeg synes at jeg allerede har vært altfor snill i denne saken.. eller hva synes dere? Hva ville du ha gjort??

Skrevet

Denne synes jeg var drøy. I mitt hode vil det mest rettferdige var at dere delte regningen (uten adaptil-halsbåndet). Hadde din hund angrepet først, så kunne jeg vært enig i at du skulle betalt hele regningen (fortsatt uten adaptil-halsbåndet).

Og hadde jeg vært eier av hunden, så hadde jeg tilbydd meg og betalt regningen for den som passet hunden i denne situasjonen.

Skrevet

I denne situasjonen hadde jeg ikke betalt noenting da hennes hun snudde og kom løpende mot din. Tim forsvarte seg mot et angrep og den andre hunden var uheldigvis svakest. Siden du tok på deg skyld er det vel rett at du betaler halve regningen minus adaptilen.

  • Like 9
Skrevet

Det er vel egentlig ikke din skyld siden du hadde din i bånd og hadde gått videre. Den andre hunden kom løpende og begynte slosskampen. I dette tilfellet ville jeg mest sannsynlig delt regningen, siden hunden min hadde angrepet "mest". Noen ville vel kanskje ikke betalt noe.

Nå har jo du sagt at du skulle betale regningen, men ta kontakt å si: jeg betaler gjerne for veterinærkostnadene, men jeg betaler ikke for det ekstra du kjøpte.

  • Like 3
Skrevet

Jeg ble vel så engstelig for hva konsekvensene for Tim ville bli dersom den andre hunden hadde blitt alvorlig skadet. Jeg vil ikke bli fremstilt som en uansvarlig hundeeier-/passer, så derfor tilbydde jeg meg til å betale regninga. Den andre hunden fikk ikke gjort så mye før den var i kjeften på Tim...

Guest Maritus
Skrevet

Jeg forstår tanken bak å ta på deg regningen, men i og med at det var hennes hund som kom løpende mot Tim så er det mest rettferdig i mine øyne at hun betaler for egen veterinærregning.

Det ville selvsagt vært litt dumt om du plutselig hadde endret mening nå i etterkant når du først har tatt på deg kostnadene, men ikke betal for halsbåndet, det finnes grenser.

Skrevet

Tja, det var hunden hennes som kom løpende, det var hun som ikke hadde kontroll. Jeg ville i utgangspunktet ikke ha betalt vet-utgiftene i en slik sak. Men om jeg allerede har tilbydd meg å betale, så kunne jeg vurdert å betale 50%(men da skal halsbåndet trekkes fra).

Skrevet

Er enig med de andre at i dette tilfellet hadde det vært mest rettferdig at hun betalte regningen selv - det var hun som ikke hadde kontroll på sin hund. Evt. å splitte regningen, men jeg syns heller ikke det blir rettferdig egentlig, men jeg skjønner den biten at "din" hund gjorde mest skade - selv om det hadde vært unngått hadde hun bare hatt kontroll på sin.

Men nå er det ikke slik tilfelle er: du tilbød deg å ta regningen (og jeg forstår deg veldig godt! Jeg hadde nok kanskje klart å si det samme i en slik situasjon fordi jeg hadde blitt engstelig selv, og angret meg etterpå) og da blir det også bare for dumt for meg at du plutselig i ettertid skal endre mening om det. Så da syns jeg du enten burde betale hele eller minst 50% siden du tilbydde deg det.

MEN, dette halsbåndet, det syns jeg overhodet du ikke skal betale for. Hva feiler det dama? Unnskyld meg men blir bare litt provosert, for makan til frekkhet altså. Du er allerede snill nok å tilby å betale veterinær utgifter i et uhell hvor du hadde ingen skyld i, også har dama guts nok til å slenge med et halsbånd som ikke hadde noe ed uhellet overhodet å gjøre? Hadde hun sagt i fra på forhånd "selvsagt skal du ikke betale for halsbåndet" eller noe i den duren hadde det vært greit eller delt opp regningen i to liksom.

Så det jeg hadde gjort: Jeg hadde kontaktet henne og sagt at jeg allerede er så snill å betaler for veterinær skader i et uhell som overhodet ikke var min feil fordi hun selv ikke hadde kontroll på sin hund, og at jeg syns det er passelig frekt å forvente at jeg skal betale for et halsbånd i tillegg da. Hadde også sagt at hvis hun mener jeg skal betale for halsbåndet, så gidder jeg ikke å betale for noe overhodet, så får hun stå med regninga sjøl.

Uff kjenner jeg ble veldig provosert her, er det mulig liksom.

Skrevet

Uff for en type du har kommet borti. Velg det som vil irritere deg minst, om ett år. Jeg ville sendt regningen tilbake og spurt, syns du jeg skal betale halsbåndet?

Samtidig, bak ryggen hennes, betalt hele eller halve regningen for veterinærutgiftene, minus halsbånd, direkte til veterinæren. Gjør det du føler best for deg selv.

Med slike folk blir det verre jo mer du diskuterer.

Skrevet

Hvis du har sagt at hun kan sende regninga til deg, så kan du vel ikke nekte å betale den når den kommer?

Minus halsbåndet, det har ikke noe med skaden å gjøre.

Skrevet

I en sånn situasjon hadde jeg glatt nektet å betale noe som helst, det var hennes hund som var skyld i det som skjedde. Hadde det vært min hund som hadde vært så dum at han hadde klart å "bli spist", så hadde jeg tatt kostnadene selv.

Når du først har tatt på deg skylden, så må du vel kanskje betale (muntlige avtaler er også bindende), men Adaptil-halsbåndet kan hun GLEMME å få dekket. At bikkja hennes er traumatisert fordi den har vært dust, det er ikke din skyld!

Guest Klematis
Skrevet

Halsbåndet skal du ikke betale, selvfølgelig.

I og med at hennes hund snudd og løp etter, og skapte en situasjon du gjorde alt du kunne for å unngå, så går det vel an å si at du har tenkt deg om, og ikke synes det er riktig at du skal ta hele regningen på dette.

Skrevet

Jeg håper eieren av den andre hunden bare ikke har tenkt, for hvis ikke så er h*n frekkere enn hva godt er :blink: Jeg ville tatt en telefon til den andre eieren og blitt enig om fordeling av betalingen på nytt. Du fikk muligheten til dette, nettopp fordi h*n har lagt med et Adaptil-halsbånd til regningen. Grip muligheten til et mye mer rettferdig oppgjør. Du er nemlig mer enn grei nok ved å betale halve regningen for selve skaden og uten å måtte betale for ekstra varer.

Skrevet

Regnes det som en bindende muntlig avtale når man sier noe under veldig stressende forhold som man overhode ikke har tenkt over?
Motparten sa vel heller ikke at hun godtok dette, men bare sendte regning i ettertid? Regnes det som en avtale når motparten ikke har gitt tegn til å godta?
Og er man økonomisk ansvarlig når man ikke eier hunden? Det er vel hundeeier som er økonomisk ansvarlig, selv om denne ikke var tilstede.

Jeg spør av nysgjerrighet. :)

  • Like 1
Skrevet

Hva jeg ville ha gjort; tatt kontakt og sagt at "beklager, jeg har tenkt meg om, og det virker ikke riktig at jeg betaler din regning siden din starta problemene samt at begge hundene kom like ille ut av det."

det andre alternativet er å kontakte vetrinær direkte, og få infoen for å betale det du mener er riktig, og få de til å sende henne resterende beløp. Litt stress for veterinær, så greit å unngå det, spesielt siden det ikke er voldsomme beløp det er snakk om.

Jeg går forresten ut i fra at regningen er gjort i hennes navn, og ikke sendt direkte til deg? Da er det nemlig vesentlig enklere å nekte å betale i hvertfall.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...