Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppgjør etter uhell!


rocktheboat
 Share

Recommended Posts

Jeg passer fortiden en hannhund ved navnet Tim for noen venner av meg, og her en dag skjedde det dessverre et uhell da vi var ute på tur. Vi møtte en annen hannhund og dens eier. Siden Tim ikke går overens med andre hannhunder, forsøkte jeg å ta alle forhåndsregler for å unngå en evt. konflikt i det vi skulle krysse hverandre på veien. Jeg kjenner til damen og hunden vi møtte fra før, og vet at den andre hunden også er veldig aggressiv mot andre hunder og opplever den til tider som en nervøs og usikker hund. Iallefall så fortsatte jeg og Tim å gå videre og var kommet få meter forbi damen med hunden uten at det oppstod "sure miner". Men plutselig snudde den andre hunden retning, og kom løpende og glefsende mot Tim, og vips, så var det i gang. Det endte med at Tim bet seg fast i nakken på den andre hunden, og mildt sagt fillerista han. Jeg trodde et sekund at nå går det fryktelig galt..

Vi fikk heldigvis rask kontroll over hundene, og i ren fortvilelse tok jeg på meg all skyld (selv om jeg i virkeligheten mente det ikke var vår, eller Tims feil). Jeg rådet damen til å ta hunden med til dyrlege og sa hun kunne sende regningen til meg. Hunden fikk seg et bitt i skinnet og måtte sy to sting og fikk en AB-sprøyte. Heldigvis ingen alvorlig fysisk skade.

I dag fant jeg et brev i posten fra damen der hun skrev at hun ønsket at jeg betalte for dyrlegekostnadene, vedlagt hadde hun dyrlegeregningen på ca kr. 1800,-. Regningen inneholdt betaling for to sting,sprøyte og div, samt et adaptil halsband. Jeg reagerer da spesielt på sistnevnte. Hvorfor i allverden må jeg betale for et adaptil halsband? Er ikke det litt smålig og urettferdig? Jeg synes at jeg allerede har vært altfor snill i denne saken.. eller hva synes dere? Hva ville du ha gjort??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne synes jeg var drøy. I mitt hode vil det mest rettferdige var at dere delte regningen (uten adaptil-halsbåndet). Hadde din hund angrepet først, så kunne jeg vært enig i at du skulle betalt hele regningen (fortsatt uten adaptil-halsbåndet).

Og hadde jeg vært eier av hunden, så hadde jeg tilbydd meg og betalt regningen for den som passet hunden i denne situasjonen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I denne situasjonen hadde jeg ikke betalt noenting da hennes hun snudde og kom løpende mot din. Tim forsvarte seg mot et angrep og den andre hunden var uheldigvis svakest. Siden du tok på deg skyld er det vel rett at du betaler halve regningen minus adaptilen.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel egentlig ikke din skyld siden du hadde din i bånd og hadde gått videre. Den andre hunden kom løpende og begynte slosskampen. I dette tilfellet ville jeg mest sannsynlig delt regningen, siden hunden min hadde angrepet "mest". Noen ville vel kanskje ikke betalt noe.

Nå har jo du sagt at du skulle betale regningen, men ta kontakt å si: jeg betaler gjerne for veterinærkostnadene, men jeg betaler ikke for det ekstra du kjøpte.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble vel så engstelig for hva konsekvensene for Tim ville bli dersom den andre hunden hadde blitt alvorlig skadet. Jeg vil ikke bli fremstilt som en uansvarlig hundeeier-/passer, så derfor tilbydde jeg meg til å betale regninga. Den andre hunden fikk ikke gjort så mye før den var i kjeften på Tim...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Maritus

Jeg forstår tanken bak å ta på deg regningen, men i og med at det var hennes hund som kom løpende mot Tim så er det mest rettferdig i mine øyne at hun betaler for egen veterinærregning.

Det ville selvsagt vært litt dumt om du plutselig hadde endret mening nå i etterkant når du først har tatt på deg kostnadene, men ikke betal for halsbåndet, det finnes grenser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, det var hunden hennes som kom løpende, det var hun som ikke hadde kontroll. Jeg ville i utgangspunktet ikke ha betalt vet-utgiftene i en slik sak. Men om jeg allerede har tilbydd meg å betale, så kunne jeg vurdert å betale 50%(men da skal halsbåndet trekkes fra).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er enig med de andre at i dette tilfellet hadde det vært mest rettferdig at hun betalte regningen selv - det var hun som ikke hadde kontroll på sin hund. Evt. å splitte regningen, men jeg syns heller ikke det blir rettferdig egentlig, men jeg skjønner den biten at "din" hund gjorde mest skade - selv om det hadde vært unngått hadde hun bare hatt kontroll på sin.

Men nå er det ikke slik tilfelle er: du tilbød deg å ta regningen (og jeg forstår deg veldig godt! Jeg hadde nok kanskje klart å si det samme i en slik situasjon fordi jeg hadde blitt engstelig selv, og angret meg etterpå) og da blir det også bare for dumt for meg at du plutselig i ettertid skal endre mening om det. Så da syns jeg du enten burde betale hele eller minst 50% siden du tilbydde deg det.

MEN, dette halsbåndet, det syns jeg overhodet du ikke skal betale for. Hva feiler det dama? Unnskyld meg men blir bare litt provosert, for makan til frekkhet altså. Du er allerede snill nok å tilby å betale veterinær utgifter i et uhell hvor du hadde ingen skyld i, også har dama guts nok til å slenge med et halsbånd som ikke hadde noe ed uhellet overhodet å gjøre? Hadde hun sagt i fra på forhånd "selvsagt skal du ikke betale for halsbåndet" eller noe i den duren hadde det vært greit eller delt opp regningen i to liksom.

Så det jeg hadde gjort: Jeg hadde kontaktet henne og sagt at jeg allerede er så snill å betaler for veterinær skader i et uhell som overhodet ikke var min feil fordi hun selv ikke hadde kontroll på sin hund, og at jeg syns det er passelig frekt å forvente at jeg skal betale for et halsbånd i tillegg da. Hadde også sagt at hvis hun mener jeg skal betale for halsbåndet, så gidder jeg ikke å betale for noe overhodet, så får hun stå med regninga sjøl.

Uff kjenner jeg ble veldig provosert her, er det mulig liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff for en type du har kommet borti. Velg det som vil irritere deg minst, om ett år. Jeg ville sendt regningen tilbake og spurt, syns du jeg skal betale halsbåndet?

Samtidig, bak ryggen hennes, betalt hele eller halve regningen for veterinærutgiftene, minus halsbånd, direkte til veterinæren. Gjør det du føler best for deg selv.

Med slike folk blir det verre jo mer du diskuterer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du har sagt at hun kan sende regninga til deg, så kan du vel ikke nekte å betale den når den kommer?

Minus halsbåndet, det har ikke noe med skaden å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I en sånn situasjon hadde jeg glatt nektet å betale noe som helst, det var hennes hund som var skyld i det som skjedde. Hadde det vært min hund som hadde vært så dum at han hadde klart å "bli spist", så hadde jeg tatt kostnadene selv.

Når du først har tatt på deg skylden, så må du vel kanskje betale (muntlige avtaler er også bindende), men Adaptil-halsbåndet kan hun GLEMME å få dekket. At bikkja hennes er traumatisert fordi den har vært dust, det er ikke din skyld!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Halsbåndet skal du ikke betale, selvfølgelig.

I og med at hennes hund snudd og løp etter, og skapte en situasjon du gjorde alt du kunne for å unngå, så går det vel an å si at du har tenkt deg om, og ikke synes det er riktig at du skal ta hele regningen på dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg håper eieren av den andre hunden bare ikke har tenkt, for hvis ikke så er h*n frekkere enn hva godt er :blink: Jeg ville tatt en telefon til den andre eieren og blitt enig om fordeling av betalingen på nytt. Du fikk muligheten til dette, nettopp fordi h*n har lagt med et Adaptil-halsbånd til regningen. Grip muligheten til et mye mer rettferdig oppgjør. Du er nemlig mer enn grei nok ved å betale halve regningen for selve skaden og uten å måtte betale for ekstra varer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Regnes det som en bindende muntlig avtale når man sier noe under veldig stressende forhold som man overhode ikke har tenkt over?
Motparten sa vel heller ikke at hun godtok dette, men bare sendte regning i ettertid? Regnes det som en avtale når motparten ikke har gitt tegn til å godta?
Og er man økonomisk ansvarlig når man ikke eier hunden? Det er vel hundeeier som er økonomisk ansvarlig, selv om denne ikke var tilstede.

Jeg spør av nysgjerrighet. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva jeg ville ha gjort; tatt kontakt og sagt at "beklager, jeg har tenkt meg om, og det virker ikke riktig at jeg betaler din regning siden din starta problemene samt at begge hundene kom like ille ut av det."

det andre alternativet er å kontakte vetrinær direkte, og få infoen for å betale det du mener er riktig, og få de til å sende henne resterende beløp. Litt stress for veterinær, så greit å unngå det, spesielt siden det ikke er voldsomme beløp det er snakk om.

Jeg går forresten ut i fra at regningen er gjort i hennes navn, og ikke sendt direkte til deg? Da er det nemlig vesentlig enklere å nekte å betale i hvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...