Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Igjen, tusen tusen takk for alle bidrag, tanker og meninger. Og særlig en takk til dere som sa "nei" faktisk, deres tanker har vært ekstra verdifulle for meg. Likevel har jeg bestemt meg for at jeg vi

Søta. Hun har vært her i fire dager nå, og jeg begynner å få et lite intrykk av henne. Det ligger mye arbeid foran oss, særlig mtp kattene. Skulle ikke tro hun var oppvokst med mange av dem. Men hun e

Ett-døgn-med-to-hunder-i-hus-oppdatering: Det går veldig bra! Turene, som var en av mine bekymringer, har vært helt upåklagelige sålangt. Mallefrøken er jo mye i bur, men det får leke tullinger på ter

Posted Images

Skrevet

Det er faktisk lov å innse at man har kjøpt seg feil hund, eller at hunden ikke passer det man vil og ønsker. :hug:

Ja det er nok dessverre tilfellet her. Men han er helt riktig hund for samboeren, som ikke har noen ambisjoner utover turkompis. Dessverre jobber sambo såpass mye at jeg er den som får hovedansvaret. Så det kan ikke være "din hund og min hund". Men det er uaktuelt å omplassere Ico for å gjøre plass til en annen hund. Da måtte såfall et perfekt hjem stå og vente på han, hvor HAN får det bedre enn hva vi kan gi.
Skrevet

Her har jeg nesten litt lyst til å spørre hvorfor dere ikke kan gjøre det slik at Ico er din samboers hund, og mallefrøkna er din? Selvfølgelig deler man jo hundene når man er i familie, ikke misforstå, men at din samboer får ansvaret for å trene med Ico og ellers det som må gjøres med ham - siden Ico tross alt er hans drømmehund, og mallen din? Det syns jeg høres rett og rimelig ut. Nå har jeg ikke lest Side 2 i denne saken (hoppet over til slutten for å vite nettopp slutten, hehe) så kan godt være det forslaget har kommet opp tidligere, i så fall beklager jeg at jeg spør på nytt :)

Skrevet

Æsj. Fikk melding fra venninna mi nå. Noen venner av henne har lyst på frøkna. De kunne komme allerede på søndag for å hilse på, og evt ta henne med seg hjem hvis det var match. Fader å, dette stakk i hjerterota... Venninna mi sier at det er opp til meg.

Her har jeg nesten litt lyst til å spørre hvorfor dere ikke kan gjøre det slik at Ico er din samboers hund, og mallefrøkna er din? Selvfølgelig deler man jo hundene når man er i familie, ikke misforstå, men at din samboer får ansvaret for å trene med Ico og ellers det som må gjøres med ham - siden Ico tross alt er hans drømmehund, og mallen din? Det syns jeg høres rett og rimelig ut. Nå har jeg ikke lest Side 2 i denne saken (hoppet over til slutten for å vite nettopp slutten, hehe) så kan godt være det forslaget har kommet opp tidligere, i så fall beklager jeg at jeg spør på nytt :) 

Ikke noe problem at du spør :)

Grunnen er at sambo jobber så mye, og er ofte sent hjemme og mye sliten. Jeg vet ikke helt om jeg har samvittighet til å legge mer på han enn hva han allerede har. Jeg går hjemme om dagen med baby, og har derfor hele dagen til langturer osv. Ellers er jeg student, og har dermed en veldig fleksibel hverdag sammenlignet med han. Han hadde ikke skaffet seg hund alene pga jobbsituasjonen sin. Men vi får snakke litt mer om det tror jeg. Kanskje det kan gå?

Skrevet

Jeg tenker at det var meninga at de menneskene skulle dukke opp akkurat idet du leverte henne tilbake, jeg. :) Det vil bli din tur til å få drømmehunden, men alt tyder jo på at det ikke er denne hunden eller dette tidspunktet.

  • Like 6
Skrevet

Vil sende deg en god klem jeg! :hug: Det er ingen lett situasjon å være i. Jeg har ikke barn heller så jeg kan ikke sette meg helt inn i situasjonen din, men som den hundeglade jeg er innen hundetrening og bruk (altså mer enn en turkompis), hadde jeg kanskje strukket meg langt for å fått det til. Men som sagt, jeg vet ikke hvordan det er å ha barn så kanskje jeg tenker helt feil å. Jeg vet bare at hund er livsstilen min, og betyr utrolig mye for meg. Vet ikke hvordan du føler det, men jeg får ett inntrykk av at denne hunden er noe du virkelig føler for, spesielt når du fortalte om de andre interesserte og din reaksjon.

Jeg slenger meg på denne:

Det er faktisk lov å innse at man har kjøpt seg feil hund, eller at hunden ikke passer det man vil og ønsker. :hug:

Jeg vet ikke hva som er riktig - jeg får bare litt vondt av deg når jeg ser hvor god magefølelse du har på mallefrøkna (slik jeg tolker det ihvertfall) også er situasjonen slik som den er! Spesielt når du sier du er skråsikker på at du vil trives med henne. Men jeg skjønner at dere ikke vil omplassere Ico for en annen hund heller - spesielt siden han er så riktig for sambo. Nå tenker jeg bare høyt altså, men igjen, samtidig, hadde det vært min hund og mitt hundehold, hadde jeg følt det også var mitt valg. Hvis jeg finner ut av valpen min nå ikke matcher meg overhodet på et eller annet vis som hun vokser, men hun og kjæresten klinger bra, ønsker jeg personlig ikke å sitte med en hund jeg ikke føler noe match med, føler jeg får til eller noe slikt - kun fordi kjæresten min og den hunden matcher bra, når han ikke ønsker å ha henne på den måten (men er selvsagt glad i henne). Hvis det er jeg som sitter med hovedansvaret, så ville jeg også helt ærlig vært litt egoistisk, hvis du skjønner?

Nå vet jeg ikke hvordan deres forhold er da, men dette er bare mine høye tanker, hvis jeg hadde vært litt i samme situasjon. Som sagt vet jeg ikke hva som er riktig eller noe, jeg vet ikke om mine tanker hjelper deg eller om du ikke syns noe om tankene mine i det hele tatt. Mener heller ikke å oppmuntre til å omplassere Ico, for jeg kjenner jo verken dere eller Ico, så dette er noe mer generelle tanker rundt en slik situasjon.

Jeg håper dere uansett finner ut av det, og selvsagt håper jeg at mallefrøkna får bli hos dere når du tydeligvis liker henne så godt! Dere får nok prate om det, men jeg mener bare at det også er viktig at du tenker på deg selv og dine ønsker også, selv om det kanskje innebærer noen tunge valg :) Sender en god klem til for situasjonen er ihvertfall ikke noe gøy! :hug:

Skrevet

Jeg har en utagerende hund og fikk nummer to som var elleve mnd gammel. Det gikk greit første to ukene, så ble det utrolig stress. De krangla, den nye oppførte seg ikke og den jeg hadde fra før var helt håpløs. Etter en stund og med litt turer separat gikk det seg til og nå har den første hunden blitt snillere og den nye klarer å oppføre seg mer.

Skrevet

Vil sende deg en god klem jeg! :hug: Det er ingen lett situasjon å være i. Jeg har ikke barn heller så jeg kan ikke sette meg helt inn i situasjonen din, men som den hundeglade jeg er innen hundetrening og bruk (altså mer enn en turkompis), hadde jeg kanskje strukket meg langt for å fått det til. Men som sagt, jeg vet ikke hvordan det er å ha barn så kanskje jeg tenker helt feil å. Jeg vet bare at hund er livsstilen min, og betyr utrolig mye for meg. Vet ikke hvordan du føler det, men jeg får ett inntrykk av at denne hunden er noe du virkelig føler for, spesielt når du fortalte om de andre interesserte og din reaksjon.

Jeg slenger meg på denne:

 

Jeg vet ikke hva som er riktig - jeg får bare litt vondt av deg når jeg ser hvor god magefølelse du har på mallefrøkna (slik jeg tolker det ihvertfall) også er situasjonen slik som den er! Spesielt når du sier du er skråsikker på at du vil trives med henne. Men jeg skjønner at dere ikke vil omplassere Ico for en annen hund heller - spesielt siden han er så riktig for sambo. Nå tenker jeg bare høyt altså, men igjen, samtidig, hadde det vært min hund og mitt hundehold, hadde jeg følt det også var mitt valg. Hvis jeg finner ut av valpen min nå ikke matcher meg overhodet på et eller annet vis som hun vokser, men hun og kjæresten klinger bra, ønsker jeg personlig ikke å sitte med en hund jeg ikke føler noe match med, føler jeg får til eller noe slikt - kun fordi kjæresten min og den hunden matcher bra, når han ikke ønsker å ha henne på den måten (men er selvsagt glad i henne). Hvis det er jeg som sitter med hovedansvaret, så ville jeg også helt ærlig vært litt egoistisk, hvis du skjønner?

Nå vet jeg ikke hvordan deres forhold er da, men dette er bare mine høye tanker, hvis jeg hadde vært litt i samme situasjon. Som sagt vet jeg ikke hva som er riktig eller noe, jeg vet ikke om mine tanker hjelper deg eller om du ikke syns noe om tankene mine i det hele tatt. Mener heller ikke å oppmuntre til å omplassere Ico, for jeg kjenner jo verken dere eller Ico, så dette er noe mer generelle tanker rundt en slik situasjon.

Jeg håper dere uansett finner ut av det, og selvsagt håper jeg at mallefrøkna får bli hos dere når du tydeligvis liker henne så godt! Dere får nok prate om det, men jeg mener bare at det også er viktig at du tenker på deg selv og dine ønsker også, selv om det kanskje innebærer noen tunge valg :) Sender en god klem til for situasjonen er ihvertfall ikke noe gøy! :hug:

Jeg setter veldig pris på andres tanker om dette. Det er jo derfor jeg deler så mye av mine tanker :)

Jeg hadde aldri skaffet meg en valp nå, fordi det er såpass mye med baby og en annen krevende hund. For det er en større forpliktelse enn å bare "låne bikkja til venninna si". Jeg hadde aldri prøvd om jeg ikke hadde hatt den returretten jeg har, nettopp fordi jeg er så usikker. Det er dessverre ikke bare viljen det står på, men også gjennomføringen av det hele. Det er for mange faktorer som spiller inn, som ikke kan påvirkes av meg sånn direkte. Hadde jeg derimot skaffet meg en valp, med en relativt stor trygghet på at "dette skal gå", så hadde det vært mer naturlig å omplassere hunden som allerede var der, for da blir de mer likestilt. Her er det en hund som "henger i en tynn tråd", og en som er "boltet fast med både det ene og andre". Da er det mest naturlig å la hunden som henger i en tynn tråd gå. Men igjen, hadde jeg hatt et kjempeflott alternativ til Ico, så hadde jeg kunnet la han gå. Men å aktivt søke etter et hjem til han, slik at jeg kan "bytte han ut", det føles veldig veldig feil.

Jeg tenker at det var meninga at de menneskene skulle dukke opp akkurat idet du leverte henne tilbake, jeg. :) Det vil bli din tur til å få drømmehunden, men alt tyder jo på at det ikke er denne hunden eller dette tidspunktet.

Takk Sandra! Denne trengte jeg. Og det er nok helt riktig som du sier. Jeg er ikke så skrekkelig overtroisk at det gjør noe, men likevel er gir det en slags mening. Jeg liker hvertfall tanken av det. Hun er en flott hund, men hun kan også være en flott hund hos andre enn meg. Og det finnes flere flotte hunder der ute. Nå kjenner jeg meg selv veldig mye bedre på "hunde-fronten", enn for to år siden da vi fikk Ico, og jeg vet mye mer hva jeg skal se etter neste gang når tiden er inne for en hund nr to. Det blir nok ikke en samojed neste gang for å si det sånn ;) Men fram til da får jeg prøve å kose meg med den samojeden jeg tross alt har. Han er ikke drømmehunden, men han er en god hund tross alt (bare ikke når han leker brøleape i nabolaget). Vi kommer nok aldri til å konkurrere i lydighet, og han vil aldri være en hund som kan gå løs på tur. Men han kan likevel være en goding som gir meg glede i livet :)

Jeg leverer frøkna i morgen, de nye folkene kommer og ser på henne på søndag. De har hatt groenendael før, så jeg regner med de kommer til å like denne frøkna og - for hun ér god! Og såfall kommer hun til å få et kjempeflott hjem hos noen som faktisk er trygge på situasjonen de setter seg i :) Det blir nok det beste for alle parter. Litt trist selvfølgelig, men alt til sin tid. Tiden for malle er ikke nå.

  • Like 4
Skrevet

Jeg forstår absolutt hva du mener! :) Og ja, kanskje det er riktig at tiden enda ikke inne for en hund nr.2? Som sagt er jo det bare deg og dere som kan kjenne på det. Jeg liker ihvertfall å tro at da venter det noe enda bedre i fremtiden, siden det også ser ut som det ikke er meningen denne gangen! Ønsker deg uansett masse lykke til fremover! :hug:

  • Like 1
Skrevet

Jeg syntes det var utrolig bra når du tok sjangsen og tok med deg mallefrøkna hjem, og nå når det ikke funker og hun har en annen løsning som står og venter på henne er det også utrolig bra.

Jeg syns det er beundringsverdig at du setter behovene til andre rundt deg, litt forran dine ønsker for tiden. Og som du selv sier så har du jo lært flere ting av dette, så forsøket var ikke bortkastet :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg syntes det var utrolig bra når du tok sjangsen og tok med deg mallefrøkna hjem, og nå når det ikke funker og hun har en annen løsning som står og venter på henne er det også utrolig bra.

Jeg syns det er beundringsverdig at du setter behovene til andre rundt deg, litt forran dine ønsker for tiden. Og som du selv sier så har du jo lært flere ting av dette, så forsøket var ikke bortkastet :)

Takk!

Nei, det har slett ikke vært bortkastet. jeg er veldig glad for at jeg fikk sjansen til å prøve. Jeg har lært mye om meg selv de siste 3-4 ukene :)

Skrevet

Takk!

Nei, det har slett ikke vært bortkastet. jeg er veldig glad for at jeg fikk sjansen til å prøve. Jeg har lært mye om meg selv de siste 3-4 ukene :)

Ble det til at mallefrøkna reiste til nye eiere @Puttiva ? :)

Skrevet

Ble det til at mallefrøkna reiste til nye eiere @Puttiva ? :)

De elsket henne :D Så de tok henne med seg hjem, og driver å blir kjent nå. Fikk en oppdatering fra venninna mi, og de rapporterer noen av de samme utfordringene som vi hadde (katter, å finne roen inne etc), men de har stor tro på henne, og gleder seg til å bli videre kjent med dette deilige stykket av en mallefrøken.

Det er litt vemodig, men mest av alt deilig å vite dette. Jeg håper av hele mitt hjerte at de kan få mange mange gode år sammen. Så kan jeg legge henne bak meg, ta med meg lærdommen, og se framover mot den dagen det passer at min lille perfekte valp skal komme i hus. For den dagen kommer, bare ikke nødvendigvis i 2014 :)

  • Like 7

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kan også si at det er mellomstor hund i størrelse. Men man skal unngå helt hopp eller generelle store bevegelser uansett i starten vet jeg godt. Så da sperrer jeg av for sikkerhetsskyld heller enn så være for mye hauk så jeg også får beholdt roen samtidig som gitt ho omsorgen også roen ho trenger er planen da. Samtidig kan jeg si at ho er veldig sterk hund generelt psykisk også fysisk for så kun være mellomstor hund. Bevarer roen når trengs og når ikke trengs vet ho hva ho skal. Bare håper ho forstår legge seg bra for kroppen som nevnt og det er en av de siste tingene jeg er usikker på rundt dette etter operasjon. Ho har nok noen år til igjen asså, frisk som en fisk og aller første ting som noen gang skjedd ho som trengt oppmerksomhet fra veterinær dette mtp fysiske ting eller psykiske ting. Kun vaksiner ellers ho trengt.  
    • Snakket med veterinæren og fikk beskjed om så kun ha valpen bortreist i 7 dager i hvertfall var nok. Utenom det har jeg fått lite informasjon egentlig. De skal informere meg mere i morgen når jeg leverer ho der for operasjonen tidlig på morgenen. Jeg kommer sperre av inngang til sofaen også området foran sofaen helt ærlig bare uansett er planen også legge dyne så pledd i hunde sengene vi har rundt her så ho får komfort også kan lage sin egen om føler for det tenkte jeg. Men er usikker på om dyr generelt etter operasjon legger seg bra mtp der dem sydd bare og der er jeg litt usikker. Ho får body selvfølgelig. Og hvis ho så får en liten tisse ulykke eller gjør fra seg inne bryr ikke jeg meg noe om helt ærlig etter operasjon, da kan uhell skje tenker jeg sånn sett for det er trossalt fjerne livmor også fjerne svulst i 1 jur hvis ikke det er spredt mer enn de funnet da. De håpet det gikk over av seg selv men sist time for sjekk etter innbilt svangerskap fikk jeg time for operasjon temmelig fort så det har blitt noe bedre samtidig ikke borte så de tok avgjørelsen for operere. De tok ultralyd første gang også når sjekket så de er nok veldig nøye her tenker jeg og jeg har tillit til dem på dette også tillit til at hunden klarer seg nok bra. Men mer nervøs rundt dette med gode ligge plasser også gi ho riktig komfort så jeg driver på lager områder avsperret rundt eksempel sofaen og tenker jeg bare sover i sofaen med ho i hundesengen sin første natten eller nettene om så jeg asså for det gjør meg null så lenge jeg har oversikt også får fulgt med på at ho har komfortabelt litt når første døgnene. 
    • Hei! Høres lurt ut det du tenker synes jeg.Jeg har kastert 2 tisper (lukket livmorbetennelse til ei og veldig til innbildtnsvangerskap som gjorde at det ikke var noe særlig livskvalitet til nåhverenden hund.   Det er jo aldri noe moro når en hund må opereres men,heldigvis går det stort sett bra selv om det jo alltid er en risiko med det.   Til begge mine gikk operasjonen veldig fint. Selv med mye smertestillende er første døgnet etter operasjonen ikke noe særlig for hunden.    Etter det kom begge seg fint og vi slapp heldigvis noen komplikasjoner.Tok det med ro i 10 dager her.Selv om de var fryktelig fin form før 10 dager er det jo en stor operasjon så viktig med ro så såret gror. Mine er eller ikke vant til bur og vant til ligge hvor vil. Av seg selv så prøvde de ikke opp i sofa/seng den første dagen,dagene etterpå gikk det nå bra. Størrelse på hund spiller nok inn  om er lurt  hoppe opp i sofa/ seng jeg har gordon setter. Minder hund som hopper opp i sofa og seng er ikke nå lurt da. Dyrlegen har sikkert forklart at inkontinens er en mulig bivirkning av operasjonen?    Tenkte bare si at begge mine ble det kort  tid etter ( var 3 & 5 år da ble operert)    Jeg vet av mange kastrerte tisper ingen har blitt inkontinente så tror nok ikke det er så vanlig tenkte bare nevne det. Går på medisin mot det (Rinexin) som fungerer strålende nå er det faktisk 1.5 år siden siste uhell. Man vet selvsagt aldri når det skjer. Er under søvn/ hvile de tømmer seg helt ikke noe særlig for hunden oppleve det når de er så renslige.   Før startet på medisin for det gikk det så langt at var uhell flere ganger pr dag så det sier litt om hvor bra medisinen virker her. Masse lykke til hunden din med operasjonen & tiden etterpå så får vi håpe hun har mange gode år gjenn❤️
    • Tispen er ekstremt rolig av seg generelt og lydig heldigvis ja. Men er jo vandt til opp i sofaen på dagtid også sengen min for soving om natten. Og ja tenker selv lurt valpen er borte i det minste i kritiske fasen de første 3-5 dagene som er veldig avgjørende for at tispen skal få kommet seg litt først også at man får sett at stingene ikke får komplikasjoner. Første gang jeg også må igjennom slikt med tispen eller operasjon på hund i hele tatt sånn her så litt hjertet i halsen samtidig som tillit til både veterinæren også vennen som skal passe valpen er der heldigvis da så. Jeg har barnegrind jeg kan plassere da også tørkestativ eksempel for så sperre av slik at ho ikke prøver hoppe opp i ting, og tenker jo bur kan være en idé som er smart om natten jeg bare har ved siden av der jeg sover for så kunne ha litt ekstra kontroll over at ho ikke går rundt for mye. Stort bur så heldigvis også så ho kan snu seg inni det hvis behov også plass til god seng i buret pluss vann/mat. Problemet er at jeg er usikker på om ho anser bur som trygg "sone" når ho aldri vært i behov av bruke bur noen gang utenom når ho kom fra gaten i russland til norge så det er jo en liten faktor også tanke jeg sitter med rundt bur. Tenker også litt på at det er vinter nå pluss glatt ute for luftingen men samtidig må jo det etter hva jeg vet begrenses mye med tur gåing etter operasjon også begrenses kun til ut tisse så gjøre sitt benødne. Men ja skal kontakte veterinæren så høre mer også med dem. En ting er sikkert og det er at jeg vil ha beste løsningen for begge hunder sin velferd og valpen har jo vært med oss siden var 8 uker også så føles på dette.
    • Det høres veldig lurt ut om valpen kan være et annet sted en stund den første tiden ihvertfall. Dette er spørsmål du kan stille dyrlegen. Om hun er relvativt rolig av seg trenger hun kanskje ikke noen inngjerding eller bur for begrensning. Kan du evt. bruke kompostgriner for å begrense plassen litt?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...