Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hunden er faktisk ikke en valp og har allerede en personlighet og egne meninger. Jeg tror ikke du bør bekymre deg over at uvaner smitter. Her er hunden jeg har hatt i seks år helt håpløs i visse situasjoner, men den nye unghunden skjønner fort at jeg stiller forskjellige krav til den og retter seg etter det.

  • Like 1
  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Igjen, tusen tusen takk for alle bidrag, tanker og meninger. Og særlig en takk til dere som sa "nei" faktisk, deres tanker har vært ekstra verdifulle for meg. Likevel har jeg bestemt meg for at jeg vi

Søta. Hun har vært her i fire dager nå, og jeg begynner å få et lite intrykk av henne. Det ligger mye arbeid foran oss, særlig mtp kattene. Skulle ikke tro hun var oppvokst med mange av dem. Men hun e

Ett-døgn-med-to-hunder-i-hus-oppdatering: Det går veldig bra! Turene, som var en av mine bekymringer, har vært helt upåklagelige sålangt. Mallefrøken er jo mye i bur, men det får leke tullinger på ter

Posted Images

Skrevet

Igjen, tusen tusen takk for alle bidrag, tanker og meninger. Og særlig en takk til dere som sa "nei" faktisk, deres tanker har vært ekstra verdifulle for meg. Likevel har jeg bestemt meg for at jeg vil prøve nå, for som flere har nevnt, så kommer jeg ikke til å "få fred" så lenge jeg ikke vet. Ved å prøve så vet jeg. Men det kommer til å gjøre møkkvondt å levere henne tilbake. Jeg får bare late som vi passer henne og at hun ikke er min. Så får vi se hvordan det går. Henter henne forhåpentligvis om en ukes tid.

  • Like 10
  • 2 weeks later...
Skrevet

Nå er hun i hus. Hentet henne i går, og lot Ico bli igjen hos venninna mi. Hovedgrunnen til det var egentlig bare at jeg måtte reise alene, kollektivt, med baby i bæresele, bilstol til baby i den ene hånda, og bare én arm ledig til hund. Da er det greiest å bare ha én hund, ikke to, tilfelle en wituasjon dukker opp. Men vinn-vinn situasjon uansett. Ico får storkost seg på feriekoloni med mange andre hunder, lek og moro, og vi får hatt frøkna alene et par dager før vi tester med to hunder i hus. Det er spennende.

Frøken er litt usikker på situasjonen her nå. Hun er jo for det første vant med å være i flokk, hun kjenner ikke oss, alt er nytt, blabla, men det er ikke verre enn at et par dager vil gjøre susen tror jeg. Hun virker veldig god. Så får vi se hvordan fortsettelsen går :)

  • Like 5
Skrevet

Søta. Hun har vært her i fire dager nå, og jeg begynner å få et lite intrykk av henne. Det ligger mye arbeid foran oss, særlig mtp kattene. Skulle ikke tro hun var oppvokst med mange av dem. Men hun er absolutt motakelig for læring, så det kan gå riktig så bra. Men nå har vi jo bare henne her, noe som absolutt overkommelig, men det blir nok noe annet når unge herr Ico kommer hjem og. Blir spennende. Og litt skummelt. Vi får se hvordan det blir.

post-6407-1406729679,7065_thumb.jpg

  • Like 10
Skrevet

Masse lykke til fremover, jeg håper det ordner seg for dere!! :D Hun var kjempe nydelig :) Vil ha oppdateringer!

  • Like 1
Skrevet
Nå er Ico i hus igjen og. Let the game begin!

Masse lykke til fremover, jeg håper det ordner seg for dere! :D Hun var kjempe nydelig :) Vil ha oppdateringer!

Takk :) Skal prøve å være flink å oppdatere.

  • Like 3
Skrevet

Ett-døgn-med-to-hunder-i-hus-oppdatering: Det går veldig bra! Turene, som var en av mine bekymringer, har vært helt upåklagelige sålangt. Mallefrøken er jo mye i bur, men det får leke tullinger på terrassen nå og da, og jeg prøver å trene med frøkna hver dag (fokus) med kattene i nærheten. Så lenge jeg har godbiter, så bryr hun seg veldig lite om kattene. Så yay for det!

Bilde fra første tur alene med dem i dag. Festa i hanefot med strikkbånd i magebelte, og babyen på magen. Funka fjell! Virker som de koser seg sammen :)

20140804_115353.jpg

  • Like 7
Skrevet

Hvem er foreldrene hennes? :)

Ikke spør så vanskelig a! Vet du, jeg aner ikke. Mor er blanding, 1/4 schæfer, og har jo derfor ikke noe stamnavn. Kalles Nina ;) Og er en fantastisk enkel og grei hund. Faren kalles Orion, og det er der min kunnskap stopper :P Orion var en tidligere tjenestehund til forsvaret, men som ikke ble brukt, og ble stående på kennel før han ble omplassert, og til slutt havnet hos venninna mi. Hun driver med omplassering av div dyr, pluss hundetrening, særlig problemhunder. Han hadde utviklet en del stereotypisk adferd etter tiden i kennel, men har blitt en utrolig ålreit hund nå.

Jeg kan prøve å få tak i de stamnavn som er å hente. Jeg er så veldig lite kjent i rasemiljøet, så navn sier meg pr dags dato ingenting, og derfor har jeg heller ikke sjekket det opp før evt nå.

  • Like 1
Skrevet

Så gøy å se at du prøver, jeg er tilhenger av å ha prøvd. Det er ingen skam å snu!

Hadde samme følelsen når vi tok inn gamlehunden vår, men det ende utrolig godt. Han ble som det familiemedlemmet som alltid hadde manglet.

Blir spennende å se hvordan det går fremover med dere!

  • Like 1
Skrevet

Hvem er foreldrene hennes? :)

Pappa Orion er visst heller ikke registrert i NKK, kun i forsvarets register. Så her er jeg visst skikkelig dårlig hjelp for deg.

Skrevet

Hva er du usikker på?

Om jeg trives med henne i hus. Om jeg vil satse på henne. Om dette er riktig.

Det er sider av henne jeg liker veldig godt, også er det sider av henne/det å ha to hunder atm som jeg ikke trives så godt med. Mye der kan og vil nok bli bedre etterhvert, men så blir jeg usikker på om jeg vil dette såpass mye at det er verdt veien dit.

Kommer nok til å se an en stund til før jeg avgjør noe som helst, men jeg er overraskende mye på samme stedet som før hun kom i hus. Jeg har virkelig ikke peiling.

Skrevet

Om jeg trives med henne i hus. Om jeg vil satse på henne. Om dette er riktig.

Det er sider av henne jeg liker veldig godt, også er det sider av henne/det å ha to hunder atm som jeg ikke trives så godt med. Mye der kan og vil nok bli bedre etterhvert, men så blir jeg usikker på om jeg vil dette såpass mye at det er verdt veien dit.

Kommer nok til å se an en stund til før jeg avgjør noe som helst, men jeg er overraskende mye på samme stedet som før hun kom i hus. Jeg har virkelig ikke peiling.

Siden du har en såpass fleksibel ordning som du har, ifht å gi henne tilbake, så er det kanskje som du sier greit å ha henne en stund for å se om de slitsomme tingene går seg til? For det tror je nemlig det gjør :)

Tenker du at hun blir for krevende? Eller er det mye med to?

Skrevet

Siden du har en såpass fleksibel ordning som du har, ifht å gi henne tilbake, så er det kanskje som du sier greit å ha henne en stund for å se om de slitsomme tingene går seg til? For det tror je nemlig det gjør :)

Tenker du at hun blir for krevende? Eller er det mye med to?

Begge deler. Hun er krevende, og på rolige dager som i dag (hatt skikkelig vondt i hodet, pluss vært ute av huset halve dagen på fysio med ungen etc), så blir det en utfordring for henne. Og dermed for meg og. Hun har mye energi, som unghunder flest, og et behov som jeg tydeligvis ikke klarer å tilfredstille hver eneste dag. Siden hun ikke kan gå løst uten at jeg følger 100% med, så blir det av og til veldig mange timer i bur, fler timer enn hva jeg egentlig er komfortabel med. Men jo mer trening jeg får gitt henne, jo fortere vil hun kunne fungere løst. Buret er bare en midlertidig løsning som vi jobber med. Nå står hun i kattegården (uten katter) for å både få litt gress under labbene, og mer tomleplass enn i buret. Det er på ca 16kvm.

Videre så er det jo issuene med Ico som jeg er litt usikker på hvordan jeg skal angripe i utgangspunktet. Han virker ikke helt til å finne tryggheten i henne, slik han har gjort med andre eldre hunder som setter han på plass, så det er ingen mirakelkur i mallefrøkna for å fikse Ico. Det gjør jo at de begge, ideelt sett, trenger individuelle turer. Og det er jeg usikker på om jeg har kapasitet til å gi på sikt. Mallefrøken burde jo og få trening på tur, ikke bare her hjemme. Og Ico krever at jeg følger såpass mye med på tur, at jeg får ikke trent henne så mye der. Særlig ikke dersom jeg har med ungen og. Hun må lære seg å gå pent i bånd, hun kan ikke alltid gå i sele og magebelte.

Så ja, alt i alt er jeg like usikker nå som for to uker siden. Men vi prøver nok en stund til. Ting funker her hjemme, det går rundt liksom, men jeg vil jo gjerne at det skal mer enn bare funke, dersom hun skal bli her permanent. Så vi får vel egentlig bare se hva som skjer, se hvordan og om brikkene faller på plass. Men hadde vært godt å ikke være så usikker.

Skrevet

Høres ut som du er litt skuffa over at det ikke kjentes riktig ut med en gang. Hvor lang tid har du på deg før du må bestemme deg?

Skrevet

Høres ut som du er litt skuffa over at det ikke kjentes riktig ut med en gang.  Hvor lang tid har du på deg før du må bestemme deg?

Ja det er jo mye morsommere når det smack - kjennes riktig med en gang :P evt innse med en gang at det ikke funker og "bli ferdig med det".

Jeg har så lang tid jeg måtte ønske og trenge. En dag, en måned, et år... Heldig sånn sett :)

  • Like 1
Skrevet

Ja det er jo mye morsommere når det smack - kjennes riktig med en gang :P evt innse med en gang at det ikke funker og "bli ferdig med det".

Jeg har så lang tid jeg måtte ønske og trenge. En dag, en måned, et år... Heldig sånn sett :)

Helt klart! Vi, ok jeg, trengte tre mnd på å innse at Hottie ikke skulle noen plass. Da jeg begynte å gråte fordi hun fikk løpetid før planen, og avtalen var at da skulle hun hjem igjen, så skjønte jeg jo at den der ikke skulle noen plass, til tross for graviditetshormoner. :lol: Ting skar seg jo senere da, men heldigvis tok oppdrettern/eiern lupin istede for hottie, så hun kunne vøre hos meg. Det er helt klart pes med liten unge og tre hunder hos oss, men vi vil ikke være uten hottie, og gutta skal hvertfall ingen plass, så da må vi få det til å gå rundt. Nå er jo våre hunder voksne og betraktelig enklere og roligere enn en mallemix og en samojed - men likevel.

Gi det tid og se. Sett gjerne en tidsfrist for at ting skal være i "orden" med klare mål om hvordan ting skal være, og kjenn på hva magefølelsen sier når du kommer dit, du trenger ikke holde deg til planen din, men du vil da lettere kjenne om magefølelsen hyler "nei! hun skal ingen vei!" Eller "åja, ja ok - det er egentlig greit at hun reiser".

  • Like 1
Skrevet
Litt mer hverdagsoppdateringer: Etter to uker med å ignorere samtlige syklister, har hun nå funnet ut av syklister er kult/ukult, og må jages og tas. Heldigvis er hun bare en brøkdel av så sterk som Ico, og når jeg klarer å holde han igjen for noe han har lyst til, så får jeg til henne og. Så ikke noe problem egentlig. Bare rart at hun i dag har villet ta alle syklister vi har møtt på, og tidligere ikke reagert noe som helst på noen. Ellers har hun innset at Ico er kul å leke med likevel. Hun har nemlig ikke helt sett så mye poeng i det, men nå kan de leke lenge ute på terrassen uten at hun får noe behov for og prøve å stikke av eller beskytte lekene som er der ute. De koser seg. Og til slutt, etter å ha passert et visst antall hunder i løpet av den siste uka med Ico - han har virkelig nix nada og null støtte i å ha henne der, og er igrunn kliss lik seg selv som tidligere mtp utageringer. Kjipt, men sånn er det. Bare enda vanskeligere å jobbe med når jeg er alene med begge hundene + Brage. Jeg tror ikke jeg har kapasitet til å gå lange turer med dem begge hver for seg for å få ut energien deres. De har nemlig ganske mye av det begge to.

Helt klart! Vi, ok jeg, trengte tre mnd på å innse at Hottie ikke skulle noen plass. Da jeg begynte å gråte fordi hun fikk løpetid før planen, og avtalen var at da skulle hun hjem igjen, så skjønte jeg jo at den der ikke skulle noen plass, til tross for graviditetshormoner. :lol: Ting skar seg jo senere da, men heldigvis tok oppdrettern/eiern lupin istede for hottie, så hun kunne vøre hos meg. Det er helt klart pes med liten unge og tre hunder hos oss, men vi vil ikke være uten hottie, og gutta skal hvertfall ingen plass, så da må vi få det til å gå rundt. Nå er jo våre hunder voksne og betraktelig enklere og roligere enn en mallemix og en samojed - men likevel.

Gi det tid og se. Sett gjerne en tidsfrist for at ting skal være i "orden" med klare mål om hvordan ting skal være, og kjenn på hva magefølelsen sier når du kommer dit, du trenger ikke holde deg til planen din, men du vil da lettere kjenne om magefølelsen hyler "nei! hun skal ingen vei!" Eller "åja, ja ok - det er egentlig greit at hun reiser".

Ja. Jeg bare vet ikke om jeg har så lang tid. Ikke mtp oppdretter, men mtp megselv og samboer. Tar en uke av gangen tror jeg, og ser an. Hun blir nok hvertfall en uke til, med mindre noe skjærer seg.

Skrevet

Litt mer hverdagsoppdateringer: Etter to uker med å ignorere samtlige syklister, har hun nå funnet ut av syklister er kult/ukult, og må jages og tas. Heldigvis er hun bare en brøkdel av så sterk som Ico, og når jeg klarer å holde han igjen for noe han har lyst til, så får jeg til henne og. Så ikke noe problem egentlig. Bare rart at hun i dag har villet ta alle syklister vi har møtt på, og tidligere ikke reagert noe som helst på noen. Ellers har hun innset at Ico er kul å leke med likevel. Hun har nemlig ikke helt sett så mye poeng i det, men nå kan de leke lenge ute på terrassen uten at hun får noe behov for og prøve å stikke av eller beskytte lekene som er der ute. De koser seg. Og til slutt, etter å ha passert et visst antall hunder i løpet av den siste uka med Ico - han har virkelig nix nada og null støtte i å ha henne der, og er igrunn kliss lik seg selv som tidligere mtp utageringer. Kjipt, men sånn er det. Bare enda vanskeligere å jobbe med når jeg er alene med begge hundene + Brage. Jeg tror ikke jeg har kapasitet til å gå lange turer med dem begge hver for seg for å få ut energien deres. De har nemlig ganske mye av det begge to.

Tvert imot så er det ikke så veldig rart. Hun er ung (derav kan ny adferd dukke opp), hun er på ny plass/nye rutiner/nye folk, slikt tar gjerne litt tid før hundene viser sitt "sanne jeg" på godt og vondt, om Ico stresser litt så kan det smitte over på henne og trigge henne til feks å jage syklister (selv om ikke Ico gjør det), hormoner på g, eller bare litt gjetertull (feks om hun får mindre mosjon enn vanlig, kanskje du ikke er like streng som hun er vant med (?) eller noe annet som gjør at hun har lavere terskel for å finne på tull). Anbefaler deg å ta tak i det snarest ihvertfall, før adferden setter seg, hilsen meg som har holdt på i 2,5 år å enda ikke har nådd igjennom helt på at sykler, joggere o.l. ikke er lov å spise/skremme.

  • Like 2
Skrevet

Tvert imot så er det ikke så veldig rart. Hun er ung (derav kan ny adferd dukke opp), hun er på ny plass/nye rutiner/nye folk, slikt tar gjerne litt tid før hundene viser sitt "sanne jeg" på godt og vondt, om Ico stresser litt så kan det smitte over på henne og trigge henne til feks å jage syklister (selv om ikke Ico gjør det), hormoner på g, eller bare litt gjetertull (feks om hun får mindre mosjon enn vanlig, kanskje du ikke er like streng som hun er vant med (?) eller noe annet som gjør at hun har lavere terskel for å finne på tull). Anbefaler deg å ta tak i det snarest ihvertfall, før adferden setter seg, hilsen meg som har holdt på i 2,5 år å enda ikke har nådd igjennom helt på at sykler, joggere o.l. ikke er lov å spise/skremme.

Jeg har tatt tak i det, og så lenge jeg er litt i forkant av henne, og får tatt hun inn og fått kontakt med henne, så bryr hun seg ikke. Så det går absolutt bedre, og snart bryr hun seg ikke i det hele tatt igjen :)

Men som du sier, det er jo egentlig ikke rart i det hele tatt :)

  • Like 1
Skrevet

Status nå er at hun skal hjem igjen i morgen. Kanskje for en liten stund, kanskje permanent. Nå i første omgang skal jeg bare få henne litt på avstand for å kunne tenke litt klart igjen. Jeg føler meg veldig sikker på henne, men det er Ico jeg er usikker på. Han har blitt en del verre i utageringene sine. Jeg må få mer kontroll på han. Har meldt oss på videregående hverdagslydighetskurs - igjen - for å få litt mer struktur i treningen. Jeg innser at jeg trenger det, jeg står ganske fast med han. Men det er ikke han denne tråden handler om, selvom det er han som er årsaken til at finfine frøkna drar hjem i morgen. Om et nytt hjem dukker opp for henne og hun flytter dit, om hun blir værende i flokken til venninna mi, eller om hun kommer tilbake hit igjen, vil tiden vise. Det er ingen avgjørelse som er tatt enda.

Det er litt nedelag, det skal jeg innrømme. Men største nedelaget er egentlig følelsen av at jeg ikke får til hund nr én. Mallefrøken er jo en drøm å trene sammenlignet fordi hun er så mild og oppmerksom. Jeg liker den hunden veldig godt, og er skråsikker på at jeg vil trives med henne. Men ico var her først, og han gjør det vanskelig for meg.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...