Jump to content
Hundesonen.no

Hvis valper ikke blir solgt


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Tenker på et senario. Du har en rase som generellt sett ikke er så populær ( for eksempel greyhound) Du har lenge tenkt på kull og omsider tar du beslutningen. Tispa føder hele 11 friske valper. Det er ikke så stor pågang på valpekjøpere ukene fremover. Du får solgt 5 valper. Så 6 valper blir igjen.

Hva gjør man i en slik situasjon? Det kan jo helt klart skje at man sitter igjen med valper. En rase som greyhound blir jo fort stor, og det er ikke bare bare å skal sitte med 8 greyhounds hjemme!

Jeg har veldig lyst å prøve å få et kull en gang, men dette senarioet "skremmer" meg litt faktisk. Populariteten går veldig i bølgedaler på min rase, og noen år har flere oppdrettere kull samtidig, noe som gjør det enda verre.

Noen som har vært borti noe slikt før på en rase som ikke er av de populære? å ikke få solgt valpene.

Skal man ha kull så må man ha plass til flere uplanlagte hunder? (ergo da er det bare å legge hele ideen på hylla)

Link to comment
Share on other sites

Det er ingen garanti det heller. Man vet ikke hvor mange valper man kan få, og hvor mange intereserte må til før man satser. Og jeg har inntrykk av at det er flere som venter til valper er født før de henvender seg, enn før? Jeg vet ikke helt..

Høres det ikke useriøst ut hvis man skriver: valper vurderes etter den kombinasjonen, kanskje til neste år hvis mange nok melder seg? :P Folk vil vel ha en spesifikk tidsrom å gå etter og kanskje ikke vente 1 år osv.

Link to comment
Share on other sites

Jeg tar alltid høyde for det ved parring, spesielt på korthår da det er mye vanskeligere å få solgt enn langhår. Da allierer man seg med folk som man kan låne valp ut til, setter valper ut på for og gir de rabiesvaksine asap så de kan være interessante for utlandet.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Jeg har kun hatt ett kull. Fikk fire valper og kunne sikkert solgt 20.

Jeg er redd for at det kan være fare for at man senker kravene til valpekjøpere i et slikt scenario du nevner. Ikke at man nødvendigvis selger til useriøse, men til Folk man kanskje ikke ville selge til i utgangspunktet. Jeg håper ikke oppdrettere tenker slik, men ser for meg at man kanskje blir desperat etterhvert.
Det må jo være vanvittig slitsomt å sitte med en håndfull valper som hver krever sitt av oppdretter.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Men hvis det er en rase med få fødte, som greyhound, så vil vel de som er interessert i rasen være mer fleksible på hvordan en viser interesse?

Altså, jeg sikler på en rase hvor det ikke fødes kull hvert år, jeg må åpenbart ta valp når det fødes og ikke når jeg har ferie og livet står stille for en ny hund. Og jeg hadde hatt stor forståelse for at oppdrettere av slike raser vil ha en slags forpliktende valpeliste før de parrer - under forutsetning at det fødes det valpekjøper vil ha, selvsagt.

Link to comment
Share on other sites

Uff ja, drømmen er jo å håndplukke ut eiere til valpene man har. Kan ikke være særlig moro å bli desperat.. Og huset fult av 13 ukers gamle ville valper, itillegg til de hundene man har fra før.

Tror det må være fint å ha et nettverk av folk som kan hjelpe, som Lill sier.

Link to comment
Share on other sites

Ja det er klart SFX. Har selv ventet veldig lenge på valp. Det som er dumt er at man kanskje ikke får vite om andre oppdrettere sine planer, og vips så har 2 oppdrettere også valgt samme året du hadde planlagt og så blir det stort rift mellom kjøpere. Også vet man jo at folk sier de er interesserte og når det blir aktuellt så hører man ikke noe mer. (er midt i et hussalg hvor dette skjer mye. kjipt)

Link to comment
Share on other sites

Ja det er klart SFX. Har selv ventet veldig lenge på valp. Det som er dumt er at man kanskje ikke får vite om andre oppdrettere sine planer, og vips så har 2 oppdrettere også valgt samme året du hadde planlagt og så blir det stort rift mellom kjøpere. Også vet man jo at folk sier de er interesserte og når det blir aktuellt så hører man ikke noe mer. (er midt i et hussalg hvor dette skjer mye. kjipt)

Selvfølgelig, det er som når en lager et Facebookevent - om 100 sier de kommer, kan du forvente 25.

Men er det ingen kommunikasjon mellom greyoppdretterne? Og kan hannhunden ha et nettverk som en kan få solgt valper gjennom?

Link to comment
Share on other sites

Uff ja, drømmen er jo å håndplukke ut eiere til valpene man har. Kan ikke være særlig moro å bli desperat.. Og huset fult av 13 ukers gamle ville valper, itillegg til de hundene man har fra før.

Tror det må være fint å ha et nettverk av folk som kan hjelpe, som Lill sier.

Melder oss herved frivillig til lånehjem for greyhound! En rase jeg absolutt kunne tenkt meg å bli mer kjent med :D Men bare lånehjem :lol:

  • Like 3
Link to comment
Share on other sites

Med Stri og Korth. Dachs er ikke gjenblivende valper noe tema. Det skjer liksom ikke.

Skulle det noen gang bli Hygenvalper her, er det derimot en reell problemstilling. Selv i kullene etter virkelige topp hunder, ser det ut som halvparten går i gjen til de er i hvertfall halvåret. Så da er det vel bare å lage hunderom og smelle opp hundegård? :P

Link to comment
Share on other sites

SFX: En viss kommunikasjon er det. De fleste kjenner hverandre, i hvert fall de som bor der sør og treffes jevnlig, er med i klubben osv. Er nok litt outsider her jeg bor ja.

I mitt tilfelle ville jeg satset på egen hannhund. Men da mister man vel verdifull kontakt med andre, slik du nevner SFX? Vet ikke om det er positivt eller negativt å bruke egen hannhund.?

Link to comment
Share on other sites

Det kan være ekstra vanskelig med egen hannhund som ikke er vist noe særlig utenom utstillinger der oppe i nord med en egen tispe med liten haleknekk å få solgt ser jeg for meg, spesielt om man da har alternativer til kanskje mer erfarne oppdrettere som kan utvendigmessig se ut til å ha mer spennende kull.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Det kommer vel an på om du mener Nitro er den rette for Mynte. Om du vil bruke han fordi han er tilgjengelig og ikke annet så blir det muligens ikke sett på som positivt. Hva ser du etter i en hanhund? Har Nitro det? Om du mener han er den rette så bruk han.

Link to comment
Share on other sites

Jeg ville ikke tatt sjansen på å bruke egen hannhund som nybegynner, iallefall ikke om han ikke var brukt av andre først, nettopp fordi du er uten nettverk til å få solgt ev valper. Ingen av dere selger seg selv fordi dere er godt kjente i miljøet, og risken for å sitte igjen med valper er større iforhold til andre oppdretteres kull/hannhundsvalg.

  • Like 6
Link to comment
Share on other sites

Jeg hadde ikke brukt egen hannhund til mitt første kull iallefall. Som valpekjøper tror jeg at jeg hadde tenkt at kombinasjonen var veldig lite planlagt, og bare gjort fordi den var lettvint og gratis. Hadde nok tenkt lengre enn det og, men tenker nok at endel bare stopper ved den tanken og?

Også er det jo det du sier med nettverk, lurt å bruke en hannhund utenifra, spesielt siden du bor så langt mot nord,det er jo ikke akkurat noe rasemiljø der oppe? :P

Og er ikke samboeren din allergisk? Da tenker jeg at det iallefall blir viktig å legge til rette så godt man kan for at flest mulig blir solgt til rett tid, sikkert ikke så gøy å sitte igjen med 5 store hunder når man er allergiker ...

Link to comment
Share on other sites

Jeg tenker at det å bruke egen hannhund er et tveegget sverd - for om en entusiastisk og målrettet fra første stund, så kjøper en kanskje en hannhund og tispe som på stamtavla skal passe sammen. Og om de fortsetter å utvikle seg så de passer hverandre eksteriørt og mentalt, og det ligger til rette for å gjøre den kombinasjonen du vil ha som utgangspunkt for ditt oppdrett - da skal det i prinsippet ikke spille noen rolle om du eier hannhunden eller kjører 900 kilometer for å parre med den samme hannhunden i en alternativ verden hvor du ikke kjøpte ham.

Men samtidig advarer en jo førstegangskjøpere om at oppdrettere som bare bruker egne hannhunder kan være useriøse og tenke billigst mulig løsning, så det er jaggu ikke riktig enten du gjør eller ikke gjør.

Noen mener at en ikke skal reise langt med førstegangstispe, fordi det kan være bortkastet tid og penger om hun er vanskelig å parre eller ikke tar seg. Andre mener at en skal gjøre den kombinasjonen en vil, uansett hvor avlsdyrene bor.

Jeg tenker i hvert fall at uansett hvilken hannhund du bruker, bør en kunne legitimere og forsvare kombinasjonen, og gjøre rede for hvorfor disse to dyrene er ansett som gode nok for avl og bør brukes i samme kombinasjon. Hvordan utfyller de hverandre, hva har de å bidra med, hva ønsker du å oppnå med dette kullet, og hva er planen for neste generasjon? Hva er deres feil og skavanker, hva kan være worst case-scenario om valpene får det verste fra begge foreldre?

Selv om du eier Nitro selv, så har du kanskje en oppdretter eller to i ryggen?

Hvis dette uansett er langt fram i tid, kan du jo bruke den tiden til å stille Nitro, og eventuelt Mynte, for å synliggjøre hundene og vise dem fram for valpeinteresserte og rasemiljøet.

Link to comment
Share on other sites

Guest Belgerpia

Om man ikke har kapasitet til å sitte igjen med valper så avler man ikke. Punktum.

Er det noe jeg misliker så er det valper til halv pris grunnet alder.

Skal man avle på en mindre utbredt rase så må man sørge for å lage noe folk vil ha.

Dvs. ha meritter på avlsdyrene eller attraktive linjer.

Link to comment
Share on other sites

Hvor mange oppdrettere har egentlig kapasitet til å sitte igjen med flere valper da? At mange klarer det er en ting, men å ta seg av de virkelig godt er noe annet tenker jeg. Jeg nekter å tro at de fleste oppdrettere uten problem klarer å sitte igjen med flere valper gjennom flere måneder og gi de det de behøver samtidig.

Jeg mener også at en parring skal være gjennomtenkt, men at man skal være "bedre" enn de andre fordi man er førstegangsoppdretter kan jeg ikke forstå.

Djervekvinnen bor ikke bare nordpå, hun bor også et godt stykke fra nærmeste by. Om jeg var henne ville jeg også gjort alt jeg kunne for at jeg ble "kjent" i miljøet, og også at hundene ble vist. Dermed kan man få drahjelp av egne oppdrettere og andre i miljøet den dagen man selv skal ha et kull. De kan eventuelt hjelpe til med salg.

Og så ville jeg brukt oppdretterne (Nitro og Myntes) som mentorer, i den grad det var mulig. De kjenner nok til svakheter og styrker det kan være greit å ha kunnskap om. Og om ikke Nitro er passende til Mynte så kan hun få tips om andre som kan egne seg.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Guest Bølla

Jeg tenker at som oppdretter blir dette feil ende å starte i. Ditt mål er vel å bidra med noe positivt til rasen og på lang sikt forsøke å gjøre det bra med ditt eget oppdrett? All avl skal være nøye gjennomtenkt, og hvor hannhunden kommer fra er egentlig revnende likegyldig, det viktige er jo at han og tispa passer sammen. Det er jo ikke noe som er morsommere for en oppdretter enn å klare å produsere avkom med stort potensiale nettopp av eget oppdrett, det burde jo være målet for alle og enhver? Jeg synes hundeoppdrett blir veldig mye mindre interessant når halvparten av alle kennelene i Europa er på jakt etter samme hannhund (les; give-me-some-Crufts-please). Er kvaliteten til hannhunden din bra nok kan han selvfølgelig brukes, men det samme bør jo gjelde tispa.

Ellers er det jo visse forhåndsregler man kan ta, selv om man ikke kan planlegge løpetider, så er det lurt at eventuelle valper kanskje blir levert rett før sommeren da folk flest har mer tid. Med en rase med mindre påtrykk ville jeg iallefall vurdert alle eventualiteter, men man kan aldri sikre seg at alle valpene blir solgt. En annen ting som hjelper er å ta depositum.

Edit; så lenge oppdretteren er seriøs har jeg aldri hatt problemer med at også hannhunden er fra vedkommende, jeg har faktisk mer sans for det enn de som bifaller matadoravl.

Sett av en sommer til å dra på norgesferie og utstillinger, bli kjent med folk i rasemiljøet og spør om anbefalinger. De som skaffer seg en greyhound er vel ofte spesielt interessert i utgangspunktet, og da ser jeg ikke hvorfor reisevei skal være et problem.

Link to comment
Share on other sites

Guest Snusmumrikk

Spiller det så stor grad hvor man bor? Selvfølgelig må man kjører lenger til ting når man bor langt unna, men man får ikke gode valpekjøpere automatisk om man bor sentralt på Østlandet heller. Man må ha en god hund, gjøre en god kombinasjon og la folk vite om seg og hundene sine. Uansett hvor man bor krever det en innsats å bli kjent (ja, jeg har bodd i nordnorge og kjenner til avstander).

Sent fra min C6603 via Tapatalk

Link to comment
Share on other sites

Ja desverre virker det sånn. Man ser jo på sonen hvor mange som lager tråder der de helst vil ha oppdretter i en liten kjøretur unna. Er man heldige å har raseentusiaster som valpekjøper så betyr det ikke så mye hvor man bor, men er man en normal valpekjøper som liker rasen og har valget mellom en oppretter nærmere eller en langt unna med både en lang flytur og kjøretur så velger de fleste den nærme.

Link to comment
Share on other sites

Er det du som har snakket om at du ikke har hatt råd til å stille så mye sørafor pga reiseutgiftene? (Om jeg ikke er helt på bærtur og blander deg med en annen, har forstått det er lite utst i nord og lange avstander) Det er ikke et alternativ å låne/sette vekk Nitro noen måneder i høysesongen til noen utstillings/LC interesserte i en annen del av landet? Så får han vist seg frem, blir kanskje premiert litt og skaper litt interesse?

Aner ikke om sånt er vanlig her i Norge en gang jeg, så kan hende jeg er helt på blåtur som foreslår noe sånt. :P

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Ede blir så ivrig hver gang muttern tar frem et måltid etter en pause, han trenger påminnes at matbitene kommer når han sitter pent og rolig, behersker seg, ser på muttern og venter på markør. Husker det heldigvis resten av økten, men trenger påminnes igjen etter en lengre pause.  Han har begynt knekke koden på leave it i stå og fri ved foten også. Den satt mye lenger inne enn i sitt. Mye. To hele dager med øvelser til hvert av fire måltider, for å være helt presis. Somehow var sitt og stå to fullstendig ulike situasjoner fra Ede sin synsvinkel, på tross av den stadige vekslingen mellom bare de to. Ligg har vi satt på vent inntil videre fordi slikkingen på lukkede never i stå har vært så manisk og intens, det måtte fikses først, før noe annet.  Økten med kveldsmaten endte nå med nydelige strekker og snu, kontinuerlig uten avbrudd i pen, tett og rett fri ved foten uten lure i hånden og muttern er super happy av utsiktene til å kanskje snart få healet huden på hendene, som er slikket så sår og tørr at den kjennes ut som sandpapir og gjør vondt og skriker etter Barrier Repair Cream fra Dermalogica for å fikse skadene fra den våte tungen til ivrig matglad valp som har forsøkt slikke seg gjennom dem. Ubeskrivelig god følelse at han begynner forstå hvordan han får tak i innholdet. Tør ikke legge på krav om kontakt i stå ennå, selv om den er persistent i sitt nå. Priser meg bare lykkelig av at han evner se på både neve og åpen hånd med mat uten å prøve ta den med makt. Ede synes det går fremover med treningen av muttern han også, men hun er litt tett i pappen iblant. Skjønneste lille søtnosen satte opp det søteste kosemose ansiktet med "I wow you so much!" ører og dumme muttern trodde den blikkontakten handlet om kjærlighet og vennskap. Ede stirret og stirret inn i de dumme øynene til muttern som trodde han var glad for kos og reciprocal luv, før tålmodigheten hans sprakk, nesen og leppene krøllet seg i irritasjon og han måtte servere et skikkelig korreksjonsbjeff til dumme muttern som ikke husket kommandoen for å gi godbiter. Ikke hørte hun etter heller, bare reiste seg og gikk uten å servere. Makan!  Så skapte hun seg enda mer. Begynte prøve seg og teste ham. Godbitdispenseren ville ikke virke igjen uten at han snuste på noen bokser. Ikke nok med det, det måtte snuses på riktig boks, og hva var i den? Samme godbiten som ble servert for å snuse på den. Idioti! Kunne vel bare ha servert den uten alt det fjaset. Ufattelig frustrerende med sånn problematferd på disse menneskene. Hun skulle nemlig være trent til å kunne flere kommandoer for å gi godbiter nå, men tester grenser. Vi får se hvor lenge dette papprøret med tomme tomatpurebokser utenpå aluminiumsfolie skåler får leve før hun skjønner at en herremann hvis navn betyr vokter av rikdom (ifølge internettet) fortjener noe mer staselig enn dette pinlige grunnskole formingsprosjektet her.  Men muttern prøver da, det skal hun ha. Hun blir antagelig en veloppdragen matmor med tiden 🐾
    • Da har vi endelig vært på første bytur. Ga opp å vente på den sekken en selger på Finn ikke engang har orket sende avgårde en uke etter handel. Vi har ikke tid til å vente, ukene flyr, så vi lagde oss i nøden en bæreslynge av et gammelt fleecepledd, og den ble faktisk god å bære i, og tydelig også god å sitte i. Anbefales. Første busstur var no stress utover min forfjamselse over hvor tidlig den kom. Trodde vi hadde MYE bedre tid. Bar Ede ombord i bussen fordi første gangen og bratte trappetrinn. Han var litt nysgjerrig, mest nonchalant. Litt kos. Litt utforskende. Ingen tegn til discomfort. Så omgivelsene skifte gjennom vinduet. Spisset oppmerksomheten litt mot noe som beveget seg gjennom en park mens vi ventet på grønt lys, ellers uinteressert. Nonchalant. ..men han ble varm. Hadde plukket ham opp fra gulvet og satt ham i slynga i god tid før avstigning, for å slippe stress og kav. Han var helt rolig og bedagelig til det ble varmt. Første gang jeg har sett ham pese, og første gang han ikke har kunnet regulere temperaturen ved å legge seg på kaldt gulv. Det stresset meg mer enn ham. To holdeplasser igjen og jeg fryktet jeg hadde ødelagt hans forhold til buss og bæring og livet og universet og alt.  Temperaturen var heldigvis ok igjen tvert vi var ute av bussen. Det fristet lite å sette en valp ned på bakken akkurat der på holdeplassen. Så på klokka ifht om jeg skulle beholde ham i slynga og haste avgårde eller sette ham ned et sted og ta turen i hans tempo. Tallene på displayet var bare feil. Bussen kom uventet tidlig til holdeplassen fordi det var den forrige bussen som var litt forsinket. Nå stod vi i sentrum 45 minutter før vi skulle være der. 45 minutter ekstra er lenge. Valgte bære Ede til et renere og roligere sted for avstigning, ved Stiftsgården, hvor fortauet fra visuelt inntrykk å dømme blir vasket med jevne mellomrom, fordi kanskje kommer kongen igjen. Det er hans sted og han har jo vært der før, en gang på 90-tallet, tror jeg. Kongens eiendom er noe annet enn bussholdeplassen til røkla, som tydeligvis ikke er verdt å bruke skattepengene til på holde bakken ren for. Med temperaturen regulert ned igjen ville ikke lille Ede lenger ut av slynga. Han ble bare sittende i den på bakken, naturlig nok, da han var trøtt og avslappet og hadde glemt det halvminuttet han var for varm oppi der. Så ingen grunn til å presse ham ut fra et komfortabelt hvilested for å gi ham opplevelsen av at det var kjipt å bli drasset med rundt i byen når han heller ville slappe av og kose, så han fikk bli sittende oppi slynga og ta inn det nye miljøet mens vi spaserte til Torget. Første lykketreff for miljøtrening var en grafittifjerner i full sving med høytrykkspyler. Det var lyd og synsinntrykk og litt vanndråper i luften og no stress. Nonchalant. Vi så på folk bevege seg i ulike retninger over den store, åpne plassen, og fikk straks nytt lykketreff med to stk som kom bærende på skiutstyr i fargerike bager, virkelig rare silhuetter, og vi fikk passert dem på mindre enn fem meters avstand, nær en fargerik pølsebod som luktet deilig. Lydene fra en gatemusikant med trekkspill bak pølseboden synes ikke Ede noe særlig om, han var ukomfortabel med de lydene, så vi fortsatte bortover gaten og fikk øye på mer gull: En samling rus(mis)brukere utenfor Vår Frue Kirke. Stoppet og snakket med de, fikk oppmerksomhet og kos og matbiter. Ede våknet til liv, ville ut av slynga og ned på bakken, hvor han koste seg med å ta inn omgivelsene og de nye menneskene. Til min skuffelse var ingen av dem synlig rusa. Håper på å få møte noen tydelig ruspåvirkede (og trivelige) nå i pregningsperioden, så vi slipper få første møte med stressa speedfreaks eller innpåslitne kjevegnikkere med øyne så store som tinntallerkener høye på MDMA i en såkalt fryktfase av utviklingen, men vi får vel en ny sjanse på lørdag kveld når vi skal gomle kjøttboller mens vi ser på og antakelig blir hilst på av (blide og glade) fulle folk på tur fra vorspiel til utesteder. Drar hjem igjen før de blir overstadige og potensielt begynner krangle med hverandre. Det handler om GODE opplevelser. Treffer vi noen vi stoler på mens vi har nok kjøttbolle igjen, så tar muttern også en kjapp øl på en uteservering for å bli brisen. Her tar vi nemlig sosialisering alvorlig. Det er viktig for en valp å bli eksponert for fulle folk innen pregningsvinduet, dersom den skal måtte tåle det siden. De fleste har jo festlig besøk iblant, så Maskot er sitt ansvar bevisst og forbedrer Ede på det🍻 Regner med det blir en god opplevelse, for Ede liker barnslige tullemuttern bedre enn seriøs voksenmuttern.  ... En bitteliten miniatyrhund tilhørende en av de som hadde noen business med å være på plassen begynte skjelle frenetisk på oss, så vi beveget oss litt bort fra området. Gatemusikanten på skrå over gata begynte da å spille Kalinka, og lyden av trekkspill ble plutselig meget bedre. Vi beveget oss bort til ham, løp litt heelwork posisjoner, litt slalom og litt glade hopp og sprett med logring og glede og så var trekkspillyder kewlt istedenfor litt ekkelt. Det som ble ekkelt var å bruke musikken gratis, så Vippset ham pliktskyldigst en femtilapp som thank you for the music før jeg så at glad valp tydeligvis var bra business for ham også. Fra å ha blitt passert av alle var det flere som nå smilende stoppet opp for å se på Ede og kommentere hvor søt han var, og så vippset de også musikanten i samme slengen. Kanskje vi kan bli partners in crime. Live musikk til å trene heelwork i distraherende miljø er ikke å forakte. Mulig påvirket av de såkalte rusmisbrukerne utenfor kirken - fordi vi har kultur for å sette merkelapper og sortere fremmede mennesker i kategorier, sant - så lokket muttern Ede med seg for å kjøpe kaffe. Ideen om og de sensoriske minnene av en caramel frappuccino er antakelig av samme sorten som driver kokainsniffere fra helg til helg. Gikk fortvilet forbi flere kaffebarer uten å finne noen med luke mot gata, og lille Ede måtte bare være med på jakten. Heldigvis for han, som ikke drikker kaffe, så fikk vi møte en blid dame i elektrisk rullestol og det dro muttern ut av rusmisbruker modus, glemte hele frappuccinoen.  Kirkens Bymisjon hadde nå fått på en bålpanne på foran kirken, så vi beveget oss tilbake dit for å se og høre bål og lukte røyken av både tobakk og bjørk. Vi pratet med et par mørkebrune som smilte khatsmil og var trivelige. Hele tiden refilling the snack tray i passende intervaller og ved riktige anledninger.  Å få så hyggelige første møter med både mørkebrune og handikappede var en stor lettelse for meg, for det var sykt pinlig å ha en mangelfullt sosialisert hund hvis første møte med brun hud var å bli urettmessig skreket til i hysterisk panikk, på en meters avstand i en trang gang. Han meldte seg straks inn i høyreekstreme miljøer og la ingen skjul på sine holdninger. Kjeftet alle mørkhudede og synlig handikappede huden full: "Kom dere til ******* bort herfra! Dra hjem! Creepy freaks! Feilvarer! Gå bort og forbli borte! DØ!" ..fra han så dem til de var ute av syne igjen. Virkelig pinlig. Håper derfor Ede får flere hyggelige møter NÅ og gjerne også får møte noen med CP og Downs før pregningsvinduet lukker seg.  For å presisere, btw, alle vi har hilst på har vi ikke vært i nærkontakt med. Kun en håndfull som faktisk har berørt, på en god måte, resten har vi hilst på og vekslet ord med på litt avstand. Virker som vi er et mer opplyst samfunn nå enn for noen tiår siden. Folk flest vet nå antakelig at hunder fortjener personal space og at valper ikke bør tilvennes å forvente overfalls fysisk kontakt med tilfeldige fremmede på gata. Fremskritt.  Ede begynte vise tegn til å ville hvile, så han fikk komme opp i slynga igjen og ble bært gjennom en rolig bakgate og en rolig park til en benk, hvor en dame som selv har hatt riesen kom bort og slo av en prat mens Ede lå på fanget og slappet av. Bare 10 minutter ro der fordi det virkelige livet er ikke ideelt som i teorien - hvor han sikkert burde få sove et par timer akkurat der og da - men så var det dags for å møte storebror som tok oppdraget med å handle kaffe til muttern i langfri. Ede ble bært i slynga ned en ganske travel bygate, hvor vi møtte storebror og passerte arbeidsfolk i signalklær, som bar på store gjenstander. Ingen nysgjerrige reaksjoner på noe, han synes ikke noe av det virket merkelig. Satt bare avslappet i slynga hele veien ned gata og i mange minutter utenfor travle butikken hvor vi så på folk passere. Super nonchalant og bedagelig. Ikke spaced ut av stress, bare kewl med det hele. Viste seg at det ikke er bra å sende barn for å handle dop. Det ble feil type kaffe til min maskin, og kaffe må jeg jo ha. Som en typisk anonym kaffeliker er jeg en mester på å kamuflere misbruk, her ved å forklare det som vi fikk anledning til enda mer sosialisering og miljøtrening da Ede og storebror ble forlatt alene på en benk sammen i Midtbyen. Sukrer det med at de fikk pledd og kjøttboller, mens muttern LØP rundt hjørnet og ble borte i flere minutter for å bytte kaffen til en variant hun hadde brukerutstyr til å få ruset seg gira på. Da jeg kom tilbake var Ede opptatt med å vise storebror hvor flink han er til å sitte for kjøttboller. Barn av rusmisbrukere finner ofte trøst i og utvikler nære bånd til søsken. Bare gode opplevelser.  ..men SÅ, på tur tilbake til bussen, etter at storebror gikk tilbake til norsktimen for å unngå bli som muttern, så møtte vi på en dieseldrevet lift med med noe ekstra bråk på. Den tok nesten hele fortauet, kun en smal stripe å passere den på. Den der hadde han en sunn skepsis mot. Luktet vondt og bråkte fælt. Måtte lokke ham med kjøttbolle for å få ham med på å passere en decimeter fra den der. Absolutt ikke vanskelig å be, men skeptisk, ukomfortabel, og tydelig lettet da det hinderet med de lydene og den eksosen var forsert og han kunne innkassere kjøttbolle for jobben.  Da det mindre enn 60 meter lenger frem i gata dukket opp et liknende hinder, denne gangen arbeidsfolk med betongsag og støvsky valgte jeg løfte ham opp i selen igjen og gikk rundt på utsiden av de parkerte bilene, simpelthen for å rekke bussen. Den frappuccinoen jeg ikke kjøpte tidligere hadde jeg lyst på nå. Sikkert også greit å i samme slengen glatte over min higen etter en frappuccino med at det er greit å lære valpen at vi ikke trenger oppsøke absolutt alt vi synes virker kjipt. Han tok den forrige så pent, så en sky av betongstøv og støyen fra betongsag virket unødvendig å passere gjennom.  Vel inne på bussen sovnet han på fanget innen to holdeplasser og var glad og fornøyd da han gjenkjente området vi gikk av på som veien mellom treningssenteret og hjemme.  Nå sover han selvsagt som en stein og muttern er fornøyd med en vellykket kaffejakt, sosialisering og miljøtrening.  Eneste bildet fra i dag ble tatt på bussen hjem, fordi jeg har bare to hender og en bevissthet å være oppmerksom med. Ikke verdensmester i multitasking, så bilder av valp prioriteres ikke mens han er i denne fasen.  Å pusse sko før bytur var forøvrig waste of time. Det ser ut som vi har vært i marka, men vi var altså i Trondheim sentrum. Lange perioder med rødgrønt bystyre har satt sitt preg på byen ^^
    • Jeg tror vi er on the same page om hva du mener med avknapp i hvilke settinger. Støtter forøvrig også det generelle utbruddet om hvordan mange ikke aktiviserer nok til å kunne få til en god avknapp der hensiktsmessig. Selv hadde jeg tidligere for mye hund ifht tid tilgjengelig til trening og aktivisering og endte med å la ham trekke på tur fordi han vibrerte bortover gata av uforløst energi når jeg krevde at han gikk pent og pyntelig. Han hadde BEHOV for å få ta seg ut mer mer enn tiden min strakk til i den livssituasjonen, så å la ham trekke i en god sele istedenfor å gå pent, det var et valg for hans velvære.  Berett gjerne om ting som funker
    • Apport var dessverre ikke noe stas i dag. Åpnet lunsj med å introdusere den, hvorpå han umiddelbart grep den beint og rett og godt til min begeistring og BRAAA!! Derfra mistet den all verdi av nyhetens interesse fordi han ble helt i taket gira av den reaksjonen og maten og det eneste fornuftige å trene der og da var leave it, så hele måltidet gikk til den øvelsen alene. Må begynne jobbe med å trekke tiden fra forsterkning til belønning for å ha en sjanse til å klare noe uten mat i hendene eller på benken. Tror han er klar for det. Tok mange sekunder fra forsterkning til belønning ved en anledning i dag, og han holdt fokus på at han var forespeilet en utbetaling mye lenger enn jeg trodde han ville.  Føler jeg har klebbet ting til ved å begynne lokke. Ikke komfortabel med metoden, fordi jeg ikke har brukt den før. Har kun mangelfull teori om hvordan progresjonen bør gå. Jeg vet ikke hvordan resultatet blir til, for jeg har jo ikke gjort det før. Ikke sett prosessen. Jeg kan det ikke. Er ikke god på det. Bare knoter og prøver meg frem - og feiler. Lærer, selvsagt. Beste måten å lære på er ved å feile, men trenger jeg lære ny metode når jeg kan noe som fungerer og tar oss fortere og lettere til et penere resultat?  Synes shaping/"klikkertrening" (med klikker eller smatt) er mye lettere fordi det er hva jeg var vant med. Mener å huske jeg hadde raskere og bedre resultater. Bedre flyt, bedre kroppspråk, mindre knoting med tulleprat. Mer mestringsfølelse, mer selvsikker, mer klar og tydelig så hunden ikke ble forvirret. Er virkelig klønete med verbal forsterker. Bruker mange ulike ord uten å tenke meg om. Utbryter bl.a. "Så FLINK!" i ett sett og ødelegger dermed fri ved foten vår som er link! Veldig frustrerende hvordan ord bare ramler ut på autopilot fra en apemor som til et apebarn. Tror veien til mestring med lokking og verbal forsterker, fra min side, den er for lang, trekker motet mitt ned, forvirrer hunden og lager problemer, så jeg bør antakelig bare gå tilbake til klikkertrening (med et sånt hesteberte klikk i kinnet for fellestreningers del) istedenfor å la apemor få åpne munnen og derfra bable til Ede som om han er en menneskebaby. Trenger - for eget fokus - et klarere skille mellom den pludringen og det småpratet han ser ut til å like og lytter til når vi bare henger sammen mellom måltider/økter, og faktisk trening på helt konkrete øvelser med et klart mål.  ... Leave it løsnet forøvrig veldig da valget stod mellom tørrfor og råfor. Fra å noenlunde mestre halvhjertet og ufokusert med glipper og setbacks på bare tørrfor til FULL kontroll når det stod om råfor i den andre hånden.  "Så flink gutt!" ( 🤦🏼‍♀️) Det ansiktsuttrykket og den kroppsholdningen hans da han behersket seg med den siste halve kjøttbollen helt opp i ansiktet var viralt materiale. En blanding av stolt, zen og smertefull, beinhard selvdisiplin. Han så nesten voksen ut et øyeblikk. Like a sir. Ikke like vanskelig å beherske seg over tørrforet, som er hva jeg fikk fanget for å ha noe å legge ved, etter å ha glemt ta opp kamera på tur, som jeg tenkte vi skulle ha bilde fra. Han har ihvertfall forstått greia i sitt og dekk foran meg med maten i hendene og ingen andre distraksjoner nå. Baby steps 🐾
    • Guest
      Spesielt svar, med en rekke ubegrunnende antagelser som ikke er relevante i vår sammenheng. Spørsmålene ble stilt på et tidspunkt hvor vi bl.a. hadde fokus på ro-trening og innkalling. Labradorer brukes til mange type arbeidsoppgaver. I noen settinger er det å kunne finne roen og kunne slappe av i ulike miljøer viktig. Foreslår at når du kommer over hundeeiere som holder hund i bur hele dagen, eller Facebook-innlegg som plager deg - så tar du det opp direkte med dem det gjelder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...