Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nå ble det kanskje dreid litt mer imot om hvorvidt jeg bør ha kull på mine to hunder eller ikke, men jeg forstår at det ble slik siden jeg selv nevnte det :) Jeg tenkte mer generelt om det å bruke egen hannhund, om det ble ansett som negativt, også om dette med å miste en del av kontaktene. Og ja den kontakt delen skjønner jeg godt. Jeg kan også se det at noen vil tro at man bruker hannhunden fordi det er billig og enkelt, men i mitt tilfelle er det overhodet ikke slik (bare så det er sagt) Det er hannhunden som er den gode part her, og det står på tispen om det ville blitt vurdert kull eller ikke. Som nevnt, det er ikke bare at de skal passe sammen stamtavlemessig, men også på andre plan, og jeg er selv veldig kravstor. HVIS det hadde vist seg at tispen ble like bra som Nitro med tiden, hadde jeg kunne vurdert dette, men det er lang vei dit, også med tanke på det å vise seg fram, mentalteste osv

Og så er vi der hvor jeg startet, hvis jeg kommer dit, så vil jeg alikevel kanskje ikke tørre å gjøre det pga frykten for å få et stort kull og ikke klarer å få solgt alle. (trådens kjerne)

Så slik å forstå må man enten ha et større hunde-nettverk for å sette ut valper til folk, ha opparbeidet seg en god potensiell kjøpeliste/interesserte, ha plass nok til å evnt. sitte igjen med flere hunder, ha en god dialog med de andre oppdretterne, ja og evnt bare droppe hele greia :P

  • Like 4
Skrevet

Syns også du er reflektert og jeg vet at du ikke vil gjøre noe overilt.

Men sånn, "mens du venter" for å se hva det blir av Mynte, har du mulighet til å lære av oppdrettere eller andre? Jeg har selv hatt rasen min omtrent siden jeg ble født for snart et halvt århundre siden. Men mye av æren for hva jeg føler jeg kan i dag har en oppdretter og en boxereier.. De har lært meg masse opp gjennom årene.

Hvis jeg var deg ville jeg vurdert å bruke ferier på å reise på besøk, dra på store utstillinger osv. Noe annet jeg selv har lært mye av og som jeg anbefaler er verv i klubben. Kontaktnettet mitt er blitt svært bare på grunn av det. Jeg bor også usentralt i forhold til det meste mtp rasen min. Og ikke er jeg høyt ansett på noen måte. Jeg har ikke oppnådd all verden med hundene mine. Men jeg vet hvem mange er og de vet hvem jeg er. Det er utrolig nyttig merker jeg.

Å sitte på egenhånd å lære seg rasen eller å få erfaringer er ganske tungt. Man trenger noen å diskutere med og ikke minst se mange hunder i sin rase.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har ikke oppnådd all verden med hundene mine. Men jeg vet hvem mange er og de vet hvem jeg er. Det er utrolig nyttig merker jeg.

Dette er kjernen for en god oppstart på et oppdrett tror jeg.

"Alle" i miljøet vet noe om meg, selv om det bare er *hun med den merlen*. Nå på pinsespesialen ble jeg faktisk oppsøkt av to svenske oppdrettere som hadde hørt om meg via via og vi hadde en veldig god og lang samtale lørdagskvelden. Hun ene kommer jeg til å mye kontakt med fremover, til tross for at hennes farge er gul/tigret, da vi virkelig "klikket" Hun har vært oppdretter i over 40 år, og har gjort omtrent alle feil som kan gjøres, samt mye veldig riktig, og vi kan lære mye av hverandre tror jeg.

  • Like 2
Skrevet

Bra innspill :) Syns facebook er et flott verktøy med å komme i kontakt med alle på. Jeg tror jeg er venner med nesten alle greyhound eiere i Norge som har face og de fleste oppdrettere i Norden. Også fra Russland,england og rundt om i Europa, så jeg føler jeg har en god oversikt over folket. Jeg er nok mest kjent som "hun fra nord" hehe :P og er ganske aktiv der jeg kan. Og det hjelper jo på den dagen jeg faktisk blir å møte dem.

Har et stort ønske om å komme meg på greyhoundspesialen, der alle samles. Det er den, samt D4A som man kan møte mange på, ellers er det ikke så mange. Og det er supert med flinke oppdrettere i ryggen som jeg lærer mye av. Til nå er det økonomien som har satt en stopper for det meste. Det er jo også en grunn for å ikke tenke på noe oppdrett med det første.

Så ser for meg at om tja kanskje 10-15 år så er jeg klar! :D (hvem vet, kanskje det blir med en ny og mye mer populær rase, til og med! ) :teehe: Interesserte bes ta kontakt for å sette seg på en liste! :cool:

  • Like 4
Skrevet

Nå er det mange år siden jeg har hatt kull, men jeg fikk så pass stort kull at jeg ikke hadde mange nok som hadde bestilt valper av meg, men jeg hadde ikke noe problemer med å få solgt valpene. Det var bc. Jeg satte verken ned prisen eller solgte de til første og beste som kom inn døra. :) En vil jo at valpene skal få et godt hjem og at en har seriøse kjøpere til valpene. Jeg fikk 11 valper i kullet, og fikk ikke nok tisper i det kulle. Alle ville ha tisper stort sett av de som var på lista noe som tilsa at det tok litt lengre tid å få solgt hannene.

Når jeg flytta til Sverige fikk jeg flere tilf fra folk i miljøet om jeg ikke skulle ha valper igjen snart hehe. Det er jo koselig at de vil kjøpe valper av meg igjen :).

Skrevet

Det er jo vanskelig, men når man vet problemstillingen på forhånd så er det liksom ikke noen unnskyldning og bare prøve likevell og håpe på det beste, om man ikke har kapasitet til de som evt ikke blir solgt med en gang. Det er jo en del av pakken med å ha en uvanlig/for spesielt interesserte hunderase. Men rasen finnes jo og oppdrettere har jo greid det før deg, så det gjelder nok bare å finne ut hvordan man kommer igang på best mulig måte.

Det finnes jo ting man kan gjøre for å påvirke. Første bud er jo å gjøre en god kombinasjon, slik at de som har rasen, ønsker hund fra "din" kombinasjon. Sjekke interesse er også nyttig, det er ingen garanti, men noen av de interesserte vil jo antagelig holde ord, selv om noen faller fra. Og at man ikke vet antall er jo ikke så farlig, man finner flest mulig interesserte også blir det som det blir med antall. Slik det alltid blir, uansett rase og oppdrett. Det kan være en fordel og forsøke å alliere seg med en eller flere andre oppdrettere, ikke bare for at man ikke skal ende opp med at alle har kull samtidig, men for å dele nettverk og for å få spredd ordet, og få støtte fra noen som er mer annerkjent enn seg selv, frem til man har egne erfaringer og rykter å stå på. Gode "vilkår" for valpekjøp (at du som oppdretter tar ansvar for det du avler og har skriftlig avtale om kompensasjon ved feil/mangler osv). Og selvfølgelig reklame. Få spredd annonseringer om kull mest mulig for og treffe på flest mulig potensielle kjøpere, også i utlandet.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...