Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder som dreper andre hunder


Recommended Posts

Guest atiram
Skrevet (endret)

Jeg opplevde noe fælt i sommer. Prøver egentlig å la vær å tenke på det, for jeg blir kvalm bare bildet kommer i hodet.

For noen uker siden var jeg på besøk hos min familie. Min bestemor hadde en tibetansk spaniel som var 8-9 år. gammel rolig hund, som har gått løs på gårdsplassen hele livet. det er en annen mann i området som eier en border collie (vet ikke om den er blanding eller ikke) som ved tidligere anledninger har angrepet spanielen, og han har fått kraftige beskjeder om at han ikke må komme dit med hunden løs.

Denne gangen gikk det galt. Min besteforeldre var inne i huset, og min 15 år gamle søster var ute, og det samme var tibben. plutselig kommer søsteren min springende inn i panikk og hylskriker på hjelp. da har denne boder collien komemt og angrepet tibben, og når jeg kommer til ligger hun på bakken helt slapp. hun bare ligger der og stirrer, piper ikke engang,..bare gitt helt opp, mens boder collien står over henne og biter ned i henne og riser og biter.

min søster hade prøvd å få hunden bort med ei rive, men den hadde ikke brydd seg med henne. når jeg kom stakk den av med en gang,....tibben var så hard skadet at hun døde etter bare noen minutter. hun var knust inni og siden gikk ut på henne som en ballong når hun pustet, det var helt forferdelig.

Jeg lurer på, er det "vanlig" at hunder angriper slik for å drepe? når det e såpass stor str. forskjell så trengs det jo strengt tatt ikke så mye slåssing til for å avgjøre hvem den svake parten er. og når hunden lå døende på bakken og den andre fortsatt ikke ga seg,... hva i all verden er det som skjer i hodet på "morderhunden" da?

bestefaren min er en veldig peoplepleaser, og de har ikke engang krevd at eieren av hunden skal erstatte tibben som døde. hadde det vært meg hadde jeg både anmeldt og krevd avlivning.

i området er det også mange småbarn. og jeg tenker litt at når hunden uprovosert løper og dreper en småhund, så kanskje den er potensielt farlig for unger også.

hva er deres tanker rundt slik atferd. hvor normalt er det at hunder kan oppføre seg slik?

Endret av atiram
Skrevet

Du skjønner det, at en border collie er en gjeterhund som trenger å gjete for og få brukt hodet sitt.. når dette ikke skjer, samt lite mosjon blir hunden helt forvirret og prøver og få ut sin frustrasjon på andre måter.

dette ser vi og hører om alt for ofte. kan ikke skylde på noen andre enn eier her..

  • Like 1
Guest atiram
Skrevet

ja, jeg er fullt klar over at bc er hunder som trengs å brukes. men jeg har aldri før møtt en bc som dreper av den grunn. at de kan komme å nappe etter ben, gjete unger og sykler- det har jeg opplevd mange ganger. Men et "kaldblodig" drap som dette, det har jeg ikke vært borte i overhodet.

jeg kunne forstått et angrep og noe slåssing, men når den ene hunden har "gitt seg", og bare ligger der og den andre fortsatter i drapsmodus,.... jeg skjønner det bare ikke.

Skrevet

Det er ikke normalt at hunder dreper andre hunder. Skjønner godt at du er kvalm. Var vitne til det samme for 3 år siden på hundetrening. Da drepte en stor hund en liten hund foran eieren og datteren. Kjenner det fortsatt inni meg hvis jeg tenker på det og glemmer aldri hylene til eieren og det synet :(:( Den store hunden hadde angrepet andre hunder før og 1 år etter denne hendelsen angrep den et barn som var på besøk og bet i ansiktet slik at ungen måtte på sykehus. Da sende de hunden tilbake til oppdretter. (skjønner ikke det men)

Noen hunder har veldig sterkt jaktinnstinkt og jeg kan forstå at instinkter slår inn, særlig på små hunder av type chi, pomme etc. En tibetansk spaniel er litt større og mer "hund" og jo større hundene er jo mer unormalt blir det hvis en hund angriper for å drepe.

I mine øyne er en slik hund farlig, også potensielt farlig for barn. Slike hunder krever svært ansvarsfulle og erfarne eiere hvis de skal ha livets rett, men jeg personlig syns slike hunder ikke trengs i samfunnet.

Skrevet

Så fælt :(

Hvor vanlig er vanskelig å si, ut i fra div avisskriverier de siste årene å dømme er det ihvertfall ikke helt uvanlig. Men normale hunder gjør sjeldent slikt, og hunder som ikke er normale bør holdes i bånd og taes ansvar for av sin eier, slik at slikt som dere opplevde ikke skal skje. Det er ingen automatikk i at en hund som biter/sloss med/bråker med/jager etc andre hunder, biter barn eller folk, så det er ikke nødvendigvis en bekymring, men mannen (og evt hunden) bør jo absolutt stå til ansvar for hva som har skjedd. Og siden dette er en mann som tydeligvis hverken evner eller bryr seg med og passe sin hund så burde det vært konsekvenser. For dere, og for andre.

Antagelig så var denne hunden på "jakt" mer enn den var ute etter å "måle krefter" med en annen hund. Derav risting, derav ga den seg ikke.

:console::console:

Skrevet

For en forferdelig opplevelse! :hug:

Jeg tenker også som de andre har sagt - ved en slik oppførsel så er det ikke lenger snakk om et oppgjør mellom to hunder, men et jaktinstinkt som har tatt over. Da blir den lille hunden ansett som et bytte, ikke som en annen hund. Men synes kanskje det var litt rart at en BC reagerer slik, jeg trodde at nettopp drepe-delen av jaktatferden var tonet kraftig ned på dem, nettopp for at all jobbingen deres med sau ikke skal trigge dette.

Skrevet

For en forferdelig opplevelse! :hug:

Jeg tenker også som de andre har sagt - ved en slik oppførsel så er det ikke lenger snakk om et oppgjør mellom to hunder, men et jaktinstinkt som har tatt over. Da blir den lille hunden ansett som et bytte, ikke som en annen hund. Men synes kanskje det var litt rart at en BC reagerer slik, jeg trodde at nettopp drepe-delen av jaktatferden var tonet kraftig ned på dem, nettopp for at all jobbingen deres med sau ikke skal trigge dette.

Det kan jo være individuelt, eller kanskje hunden har en svulst eller noe annet fysisk? I alle raser så dukker det jo opp en og annen som er atypisk, ellers så er det jo mye annet som kan ligge til grunn som sagt, jeg ville nok holdt en knapp på det, for så vidt meg bekjent er det ingen direkte link mellom høyt jaktinnstinkt og drepe andre hunder, ihvertfall ikke i normale hunder. De skiller fint på hund/ikke hund og også på forskjellige dyrearter (noen jager fugl, andre jager sau osv). Jeg tror det eneste som er avgjørende i en slik situasjon er en hund som av en eller annen grunn ikke er helt riktig skrudd sammen.

Skrevet

Har de i det heletatt snakket med eier av bcen?

Hadde min hund gjort noe sånt,så hadde jeg selvsagt "erstattet" hunden som ble drept. Og mest sannsynlig avlivet min egen,da jeg ihvertfall ikke hadde trivdes med å ha en hund som dreper andre. Hvis det i tillegg er en gårdshund somalltid har vært løs,så er det ikke bra om den plutselig må stå fasbundet resten av livet.

Prøv å få bestefaren din til å anmelde hendelsen. Jeg synes ihvertfall ikke det er noe greit. Det kan jo skje igjen.

  • Like 2
Skrevet

Helt grusomt :(

Lurer også på hvor vanlig/uvanlig det er.

Jeg kjenner iallefall til to tilfeller her jeg bor. Kjenner begge disse eierne, altså ikke bare tilfeller jeg har hørt rykter om.

I det ene tilfellet, var det en pomeranien og eier gikk tur med den i bånd. En løs, stor hun kom løpende og angrep pomeranien og den døde.

I det andre tilfellet var det en chihuahua som ble drept i en hundepark, av en medium stor blandingshund.

Skrevet

Huff, så forferdelig! :( Hadde det var jeg som hadde eid BC-en, ville jeg selvfølgelig ha erstattet hunden, og jeg ville ha sørget for en grundig veterinærsjekk av hunden, og sannsynligvis også avliving.

At en hund angriper en annen hund på den måten tror jeg er ganske sjelden. De fleste hunder oppsøker ikke konflikter (av min erfaring oppstår konflikter ol når hundene går i bånd), og normalt gir de seg når den andre hunden overgir seg. Min hund er ikke spesielt glad i andre hannhunder, men problemene oppstår primært i ressurssituasjoner (der ressursen er meg). Er jeg borte, går allting greit.

Det jeg tenker er at "hund-drept-av-hund"-sitasjoner fort kan oppstå i jaktsituasjoner, der man har en stor rase med mye jaktlyst, og en liten hund som kan ligne på et bytte. Dersom hunden går over i jakt, kan det som startet med lek plutselig raskt bli blodig alvor. Min hund tror ofte at små hunder er katter, og før han skjønner at det faktisk er hunder, så er han veldig interessert i å jage dem. Når han har skjønt at det er hunder, er det uinteressant.

Guest Klematis
Skrevet

Dette er jo en grusom opplevelse, og som miniatyrhundeier er det min største skrekk.

BC'en til broren min har lekt litt med min Chi, vi sluttet fort med det da BC'en plutselig begynte å senke kroppsholdningen, den stirret og den la seg ned og holdt en lav men framoverrettet posisjon. Alt har foregått fredelig mellom dem i lek, men dette gjeterinstinktet, og at jeg er litt usikker på om BC'en forstår at Chi'en faktisk også er en hund, gjør meg litt skeptisk.

Det er så lite som skal til før det går galt, det holder å filleriste èn gang, så er den lille sannsynligvis død, eller hardt skadet.

Guest atiram
Skrevet

Har de i det heletatt snakket med eier av bcen?

Hadde min hund gjort noe sånt,så hadde jeg selvsagt "erstattet" hunden som ble drept. Og mest sannsynlig avlivet min egen,da jeg ihvertfall ikke hadde trivdes med å ha en hund som dreper andre. Hvis det i tillegg er en gårdshund somalltid har vært løs,så er det ikke bra om den plutselig må stå fasbundet resten av livet.

Prøv å få bestefaren din til å anmelde hendelsen. Jeg synes ihvertfall ikke det er noe greit. Det kan jo skje igjen.

bestemoren min gikk etter dette til eieren av bc og sa hva den hadde gjort. eieren hadde hørt hylene til min søster og da sprunget ut og tatt hunden i bånd. og når bestemoren min konfronterte han sa han bare noe slikt som "nei, han kunne ikke skjønne at hans hund hadde gjort noe slikt", og fortsatte videre med kaffen sin. ikke har han "kondolert" heller eller noe.

hunden som ble drept var en gammel lunter, så hun har ikke sprunget elelr noe for å trigge jaktlyst. denne hunden har han også tenkt å ha valper på. eieren er en mann i 50-60 årene.

jeg er jo også miniatyrhundeier, og er redd for at slik kan skje mine hunder. jeg har dvergdachs, de er jo tøffe i trynet så jeg håper at med møte med en slik hund ville de vært skarpe nok til å klare å avskrekke videre angrep (i alle fall den ene). Jeg har selv jagd bort hunder som er for interesert i mine enn det som godt er. senest for noen mnd siden hvor jeg, min mann og en av søstrene mine gikk tur. da løftet søsteren min opp den ene, og hunden som kom mot oss hoppet opp og kjeften klappet sammen rett under albuen til søsteren min.

jeg blir så sint i slike situasjoner at jeg grep der jeg fikk tak, i øret og vred det jeg klarte for at den skulle få fokus vekk fra dachsene. da stakk den av og turte ikke komme etter igjen. jeg tar heller sjangsen på at jeg blir bitt og må syes enn at en av hundene mine blir knekt i to.

i tilfellet med tibben og bcn så hadde jeg sparka den til himmels om den ikke hadde stukket av når den så meg komme brølende.

det jeg synes er rart er at den hoppa på tibben mens min søster var tilstedet. hun prøvde også å jage den vekk med ei jernrive, men den var bare opptatt med drepingen.

Skrevet

det jeg synes er rart er at den hoppa på tibben mens min søster var tilstedet. hun prøvde også å jage den vekk med ei jernrive, men den var bare opptatt med drepingen.

Hvorfor synes du det er rart? En ustabil hund bryr seg neppe om at det er noen tilstede, en hund som allerede har gått inn i "modus" enten det er jakt, slosskamp eller andre ting er "opptatt", spiller nesten ingen rolle hva man gjør med dem, og i verste fall så tar de det ut på den andre hunden fordi de tror at smerten kommer fra kampen.

Mitt tips til deg, prøv å ikke tenk så mye på det. Dyrelivet er slik noen ganger, du kan ikke gjøre noe med det, du får neppe noe bedre svar på hvorfor og det kommer neppe til å skje noe med denne bc'en og dens eier (før den evt gjør skade på noen andre som lager sak utav det). Å gå å gruble vil bare gjøre alt verre, at du ikke klarer å gi slipp. Selv om det ikke er så lett, så er det det beste. Den eneste det går utover med grubling og slikt er deg.. :hug:

Skrevet

:( Forferdelig trist å lese Enda mer trist fordi du beskriver en eier som ikke er sitt ansvar bevisst, og at det mangler forståelse/empati for andre to- og firbeinte. Det høres jo ut som ikke noe av hendelsen sklir inn i topplokket der - og da synes det er ekstra viktig at hendelsen blir registrert hos politiet. At det kanskje ikke bidrar til at det hjelper dere noe særlig, så hjelper dere mulige andre som blir utsatt for noe lignende fra det samme holdet.

Skrevet

Når dine besteforeldre som eide hunden som døde, IKKE vil ta saken videre, så stopper alt opp der.

Om de ikke orker saksgangen, det usikre utfallet, nabofeide osv, så må det bare respekteres.

Det er foreldrene til deg og din søster som nå må på banen, og avgjøre om det er trygt at dere oppholder dere der fremover, med en så ustabil hund i nærheten.

Kanskje det vil vekke deres besteforeldre til å ta ansvar og politianmelde hendelsen.

Skrevet

SAier som hun over, det stopper jo når besteforeldrene dine ikke vil gjøre noe! Jeg kjenner for meg selv at jeg ikke ville oppholdt meg på et sted hvor en slik hund holder til! I aller verste fall, hva som den hadde reagert når søsteren din brukte jernrive, den kunne jo gått på henne?

Skrevet

At hunden ikke avbryter adferden når den er i en slik modus ser jeg ikke på som noe skummelt i og for seg. Jeg har selv et par hunder som i jaktmodus er helt blokket. Mens andre når man inn til. Kan aldri i verden tenke meg at de blokkede hundene ville hørt på meg, jernrive eller ei, hvis de fikk tak i sitt bytte. Katter, harer, litt store fugler, sau, rådyr osv er mye mer spennende enn jeg noen sinne kan bli hverken spennende eller skummel. Dog har de aldri vist så mye som et lite hint av tendenser til å overføre jaktmodusen til meg. Aldri oppvist noen aggressivitet mot meg. Ikke engang de få gangene de har funnet noe skikkelig "godt" i skogen som jeg må bryte ut av kjevene dems (halvråttent hareskinn er siste skatt jeg har måttet stjele fra en av mine).

Jeg ser heller ingen automatikk i at denne hunden skal utgjøre en fare for barn eller andre mennesker. Kommer vel lit an på hva som motiverte hunden til å ta dine besteforeldres spaniel.

Alt dette sagt, det må ha vært en helt forferdelig opplevelse! :icon_cry:

og eieren til BC'n hadde jeg vært temmelig forbannet på :sint_01:

Jeg synes helt klart han burde bli tatt fra denne hunden, men er ikke overbevist om at hunden selv burde avlives. I litt mer ansvarsfulle hender kan det være den ville fungert utmerket i samfunnet.

  • Like 2
Skrevet

For en fæl historie. All sympati til dere som måtte oppleve noe sånt :console:

Du skjønner det, at en border collie er en gjeterhund som trenger å gjete for og få brukt hodet sitt.. når dette ikke skjer, samt lite mosjon blir hunden helt forvirret og prøver og få ut sin frustrasjon på andre måter.

dette ser vi og hører om alt for ofte. kan ikke skylde på noen andre enn eier her..

Jeg er enig i at eier er skyld i dette fordi han ikke har tatt ansvar for hunden sin, som han vet utgjør en risiko for andre hunder, og for å være så lite sympatisk og villig til å ta på seg skylden i etterkant. Men jeg er fullstendig uenig i at slik atferd kommer av at hunden ikke får brukt seg nok. Bc'er, i likhet med andre hunder, får gjerne endel diller hvis de ikke blir brukt og utvikler gjerne dårlig og atypisk atferd - helt riktig. Men de dreper ikke andre hunder fordi de er understimulerte. Det handler nok mer om en stor mental brist enn understimulering. Dårlig skrudd sammen hund, rett og slett, og dessverre finnes det endel BC'er som ikke er helt riktige i hodet sitt. Jeg tør vedde ganske mye på at denne hunden hadde vært aggressiv overfor andre hunder også om den hadde hatt en ansvarsfull eier som ga den nok stimuli både fysisk og psykisk, men da ville gjerne ikke konsekvensene vært så store.

Uansett, jeg ville krevd hunden avlivet for dette, og jeg ville anmeldt eieren for ansvarsløshet - fordi det ikke var første gang hunden gikk til angrep på andre hunder, og fordi han ikke tok ansvar for å sikre hunden sin bedre til tross for at han visste dette.

Skrevet

Litt OT: men om dette var første gang hunden var i klammeri med andre hunder, altså den som drepte, hadde dere forsatt ville sett den avlivet? Hva som den trodde det "bare" var en katt feks? Avlivet?

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Først vil jeg bare si at det var en utrolig fæl hendelse! Virker helt merkelig at hundeeier bare benekter det.

At hunden ikke avbryter adferden når den er i en slik modus ser jeg ikke på som noe skummelt i og for seg. Jeg har selv et par hunder som i jaktmodus er helt blokket. Mens andre når man inn til. Kan aldri i verden tenke meg at de blokkede hundene ville hørt på meg, jernrive eller ei, hvis de fikk tak i sitt bytte. Katter, harer, litt store fugler, sau, rådyr osv er mye mer spennende enn jeg noen sinne kan bli hverken spennende eller skummel. Dog har de aldri vist så mye som et lite hint av tendenser til å overføre jaktmodusen til meg. Aldri oppvist noen aggressivitet mot meg. Ikke engang de få gangene de har funnet noe skikkelig "godt" i skogen som jeg må bryte ut av kjevene dems (halvråttent hareskinn er siste skatt jeg har måttet stjele fra en av mine).

Jeg ser heller ingen automatikk i at denne hunden skal utgjøre en fare for barn eller andre mennesker. Kommer vel lit an på hva som motiverte hunden til å ta dine besteforeldres spaniel.

Dette tenkte jeg også. Syns det er litt trist at folk automatisk tenker at hundeaggresjon = menneskeagresjon.

  • 1 month later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...