Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunderaser som bjeffer lite?


anna120
 Share

Recommended Posts

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Dvergschnauzer...

Shiba.

Om din dalmis bjeffer en del, så tipper jeg den hadde bjeffet uavhengig av hvorfam den vokste opp. Stille individer er som regel stille uavhengig av om de har vokst opp med bjeffende hunder (selv om

Det er ganske mange raser som ikke bjeffer så mye :) Store hunder er som regel ganske stille av seg. Spisshunder og små hunder har gjerne en hel del lyd. Min dalmatiner bjeffer så og si aldri, de eneste gangene man hører han er når det kommer folk i porten eller det ringer på. Da boffer han. Men ingen gneldring. Ellers ingen lyd, hverken under lek eller når han er ivrig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Basenji - bjeffer ikke. :lol: Men er langt i fra lydløs.

Saluki - litt varsling, men ingen gneldring

Cavalier - jeg hadde et eksemplar som ikke helt visste at hun kunne bjeffe, men hun hadde mye pratelyder.

Collie - litt varsling

Riesen - varsling og stressbjeffing

Standard Schnauzer - gneldring/overdreven varsling

Griffon - overdreven varsling/gneldring.

Men den eneste hunden jeg har "bodd med" som virkelig liker sin egen stemme så han kan stå rett opp og ned og bjeffe ut i ingenting selv om han er løs er samojeden her.

Mye er trening, man kan plukke mye gneldring av "gneldreraser" med riktig jobbing, men litt lyd vil man alltid ha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også japaner og han bjeffer mye i varselsituasjoner. Dvs at han lett tyr til bjeffing når han er usikker, men han tyr sjelden til bjeffing når han er frustrert, stresset eller gira. På trening har vi en buhund og en lappis som begge lett tyr til bjeffing på trening når de blir frustrert eller småstresset. Det har Ozu aldri gjort. Var faktisk flere på trening som ble overrasket over hvor rolig han var, til japaner og være. Men det var fordi de ikke hadde hørt ham hjemme. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det er like mye individ altså.

Det har jeg kommet fram til også, min Dalmatiner bjeffer en del, fordi han har vokst opp med 2 hunder som varsler på ganske mye. Kjenner til retrievere og elghunder(!) som så og si aldri bjeffer på noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Shiba er nevnt, men nevner de en gang til :P De bjeffer ikke så mye, men noe lyd lager de i form av grynt og snøft og litt prating. Jeg var nesten sjokkert da det kom lyd ut av min for første gang - over ett år etter at han kom i hus.

Akita er heller ikke veldig bjeffete, men de har også andre lyder slik som shibaen. Min boffer når det er mistenkelige lyder like utenfor, men har aldri hørt han komme med det jeg vil kalle bjeffe-bjeff.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har inntrykk av at whippeter bjeffer lite. Min holder i alle fall helt stilt bortsett fra i 1 av 10 passeringer (hvor han kommer med fire bjeff dersom den andre hunden har bjeffet først), og noen få ganger i lek. Han er generelt en veldig stille hund og jeg har ikke møtt andre whippeter som bryter med det inntrykket :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Malamutene bjeffer sjelden. Min yngste bjeffer om hun koker over i hodet og blir veldig gira, men det er det. Aldri/sjelden hjemme eller i hundegården. De er derimot ikke lydløse. De uler mer enn gjerne, og ellers kommer det utrolig mange rare brummelyder når de kjeder seg eller vil ha oppmerksomhet/kos.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Generelt så er mine erfaringer at spisshunder/terriere/schnauzere og endel mindre hunder har MYE lyd i seg, selv om man trener fra tidlig alder. Vår labrador kan godt varsle med et boff (etterfulgt av frenetisk logring selvfølgelig), men jeg har sjeldent hørt bjeffing. Tollere og enkelte golden retrievere kan derimot gi hvem som helst hodepine.

Mastiffen har jeg sjeldent hørt åpne kjeften til noe annet enn gjesping.. ;-)

Edit; vinen fra fredag hang visst litt igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bullehunder av forskjellig slag er kjent for å være stille, og jeg har aldri møtt en bråkete gigant. Ellers kommer det vel an på hva rasen har vært brukt til. Hvis det er en rase som var ment å varsle om inntrengere eller bruke stemmen på jakt, så har de nok lettere for å ta til bjeffing.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har jeg kommet fram til også, min Dalmatiner bjeffer en del, fordi han har vokst opp med 2 hunder som varsler på ganske mye. Kjenner til retrievere og elghunder(!) som så og si aldri bjeffer på noe.

Skulle tro at dette var naturlig, men hos meg var det omvendt. Jeg har to av samme rase og eldstemann hadde varsling og bjeffing godt inni ryggmargen helt fra han var valp og jeg kunne bare glemme å få han til å tie stille bare ved å snakke til ham. Da han var 5 år kjøpte jeg yngste, men heldigvis ble ikke yngstemann påvirket av eldste, han sa igrunnen ikke så mye han (slapp vel ikke til :sleep: ), men dersom han bjeffet så gikk det an å få han til å slutte ved å snakke til ham.

Jeg skriver i fortid fordi vi flyttet fra hus og inngjerdet tomt til leilighet i blokk og etter at vi flyttet så tror jeg at jeg har hørt boffing tre ganger eller noe og det er jeg veldig glad for. Det er jo ingenting å varsle om/på . :) Det bor forøvrig to japanske spisshunder og et par pomeranian i nabolaget og de bjeffer noe helt innmari og helt utav det blå virker det som. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har jeg kommet fram til også, min Dalmatiner bjeffer en del, fordi han har vokst opp med 2 hunder som varsler på ganske mye. Kjenner til retrievere og elghunder(!) som så og si aldri bjeffer på noe.

Om din dalmis bjeffer en del, så tipper jeg den hadde bjeffet uavhengig av hvorfam den vokste opp.

Stille individer er som regel stille uavhengig av om de har vokst opp med bjeffende hunder (selv om de selvsagt kan henge seg på når de er sammen med andre hunder).

Jeg har en stille dvergpinscher, og hun har vokst opp med en 3 dvergpinschere som alle bjeffet i varierende grad.

Bjeffing har veldig mye med rase å gjøre, men selvsagt også individ.

Whippeten bjeffer som rase lite, men man finner også individer som bjeffer en del. Dvergpinschere bjeffer som rase en del, men man finner også individer som er stille.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Border Collie bjeffer en del, iallefall min, han har mye vokt og skal bare passe på. Men han tar oppgaven (som jeg på ingen måte har gitt han) veldig seriøst og han skal helst være 200% sikker på at jeg og katta er trygge til en hver tid..

Han kan stressbjeffe hvis han virkelig når toppen, men det er gneldring og pistring, mye lyd.

Ellers er der mange koselyder og ett og annet yowyowyooowyow ut av han. Og en gang satte han seg når jeg tok på meg jakka og ulte som en ulv, hehe.

Men stille har jeg ikke inntrykk av at Borderen ofte er..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cavalier - jeg hadde et eksemplar som ikke helt visste at hun kunne bjeffe, men hun hadde mye pratelyder.

De cavalierene jeg kjenner er noen skikkelige gneldrehunder. :P Tre stk som jeg kommer på nå ihvertfall, to av dem bjeffer en del.

Ridgebacken bjeffer lite, om noe.

Fuglehunder har vel generelt sett også lite lyd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De cavalierene jeg kjenner er noen skikkelige gneldrehunder. :P Tre stk som jeg kommer på nå ihvertfall, to av dem bjeffer en del.

Ridgebacken bjeffer lite, om noe.

Fuglehunder har vel generelt sett også lite lyd.

Vært borti min andel av slike jeg og. :lol: Min tok det igjen på pratelyder, men tror jeg hørte henne bjeffe to ganger etter at jeg brukte to agtreninger på å lære henne at hun ikke fikk trene om hun bjeffet. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cavalier - jeg hadde et eksemplar som ikke helt visste at hun kunne bjeffe, men hun hadde mye pratelyder.

Cavalieren min bjeffet nesten aldri. Flaten har litt mer lyd i seg, men det er ikke mye bjeffing. Litt varsling når det kommer noen osv. :)

Naboen har en cavalier, og du milde for en vokal frøken :| Hun bjeffer på alt og alle, men det er mye gladbjeff. Og det bor fem hunder i umiddelbar nærhet, og hvis en av de sier "boff" er sikuset i gang :P

Mine to første belgere var det lite lyd i, men frøkna her nå har MYE lyd. Både varsling og av glede, så det er nok veldig individavhengig.

Og mulig jeg tar feil men, bjeffing og ulyd er vanskelig og veldig kjedelig å trene bort. Hvertfall om adferden har etablert seg, eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

^_^^_^

Naboen har en cavalier, og du milde for en vokal frøken :| Hun bjeffer på alt og alle, men det er mye gladbjeff. Og det bor fem hunder i umiddelbar nærhet, og hvis en av de sier "boff" er sikuset i gang :P

Mine to første belgere var det lite lyd i, men frøkna her nå har MYE lyd. Både varsling og av glede, så det er nok veldig individavhengig.

Og mulig jeg tar feil men, bjeffing og ulyd er vanskelig og veldig kjedelig å trene bort. Hvertfall om adferden har etablert seg, eller?

hehe, Da har jeg og @Raksha tydeligvis vært veldig heldige :)

Sent fra min GT-I9506 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huskyer er det generelt lite lyd i (jeg hadde mine i hundegård på dagtid, midt i by, med gater og trafikk rundt hele dagen). Vorsteh og irsk setter varsler litt når det ringer på døra, men er ellers ganske stille av seg. Korthårs - colliene også. Samojeden bjeffa ganske mye som unghund (og er den eneste av våre hunder naboer har klaga på). Labrador er det generelt lite lyd i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...