Gå til innhold
Hundesonen.no

Nicki - en norsk buhund


Lars J
 Share

Recommended Posts

Er på hentetur for å ta med Leite-Gårds Nikoline Olavsdatter hjem. 1 av 7 kullsøsken født 15. april i år.

Det ble bare iphone-bilder i denne omgangen, og de fleste passerer ikke kvalitetsfilteret mitt, men fikk heldigvis til noen som kan vises frem fra første batch. Ser ut som nykobbelet falt i smak, og det gjorde visst nesa mi også :ahappy:

post-12881-0-69542100-1402840039_thumb.j

post-12881-0-48908700-1402840041_thumb.j

post-12881-0-56594600-1402840043_thumb.j

post-12881-0-78988000-1402840045_thumb.j

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 123
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Når man uansett foretrekker å snorke igjennom nesa, så kan jo munnen like greit holde på en tennisball når man tar seg en blund...

Er på hentetur for å ta med Leite-Gårds Nikoline Olavsdatter hjem. 1 av 7 kullsøsken født 15. april i år. Det ble bare iphone-bilder i denne omgangen, og de fleste passerer ikke kvalitetsfilteret

Bare et lite sammensurium av bilder fra de siste ukene...

Posted Images

  • 3 weeks later...
  • 1 month later...

Syns alltid det er så morsomt når Nicki har helt spastiske drømmer, men de periodene ender som regel når jeg begynner å fikle med kamera/telefon for å få filmet det. Her fikk jeg i alle fall tatt opp en liten snutt med mobilen, der hun lå rett nedenfor kontorstolen min på kontoret... :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så utrolig søt :D Er det våttakammen du er på?

Det bildet Nicki har rosa id-merke på halsbåndet på er fra Våttakammen. Det andre utsiktspunktet hvor du ser byen fra andre siden er Kuhaugen mellom Rosenborg og Tyholt.

Gratulerer så mye. For et vakkert lite vesen. Svært rørende å se videoen hvor hun drømmer.

Spisshunden er en fantastisk hundetype.

Hvordan vil du si personligheten hennes er nå?

Personligheten er helt super. Veldig vennlig ovenfor folk. I overkant skvetten kanskje - håper det er noe hun vokser av seg. Er med på det meste, og takler å bli etterlatt på kontoret eller i bilen eller hjemme uten noe uling eller stressing. Er stort sett rolig innendørs. På kontoret ligger hun og gnager tyggebein/tyggeleke eller sover, om hun ikke er ute på en sjarmør-runde blandt de andre i lokalet (slipper henne ikke så mye utenfor mitt kontor). Hjemme bruker hun mye tid på å følge med på hva jeg gjør. Først om jeg er sofapotet eller gjør f.eks. noe kjedelig på kjøkkenet vil hun aktivisere seg selv om hun ikke bare legger seg til å sove innen overvåkningsrekkevidde. Blir veldig snurt om jeg spiser potetgull eller kjeks uten å dele. Da kan hun etter mye mas gi meg et bjeff eller to før hun fornærmet legger seg et sted i nærheten. Det meste av lyder er dog "prating" eller murring. Det kan boffes om hun hører bjeffing utenfor. Dørklokka har hun ikke skjønt, så det er ingen reaksjon om det ringer på den. Det skyldes sikkert at jeg bor i 3. etasje så hun merker ikke folk utenfor døren om det ringer på, og det tar tid mellom at det er ringt på og noen nye personer kommer inn.

Ute på bytur kan hun variere fra helt eksemplarisk til irriterende håpløs. Noen ganger (på veg til og fra jobb) går hun rolig foran blandt folk og syklister som om hun aldri hadde gjort annet, mens andre ganger ville vi ikke kommet av flekken om jeg skulle la snusingen hennes styre om vi gikk eller ikke. Da kan hun finne seg noe plastsøppel 50m fra kontoret og legge seg rett ned på et travelt fortau for å spise litt på det. Når jeg drar henne videre kan hun legge seg ned igjen 25m senere igjen med noe annet skrot fra bakken. Det blir som regel masse bjeffing når hun oppdager andre hunder og hun blokkerer helt. Det gir seg om hun får hilst, og det er i grunnen den eneste måten jeg har funnet ennå som fungerer (med unntak av å dra henne videre til den andre hunden ikke er i synet lengre). Til skogs på langturer er hun veldig enkel (med unntak av at hun ikke er god til å gå foran ennå), men der vil hun ofte bjeffe på folk også.

Hun er ellers veldig leken (tror ikke jeg leker nok med henne i grunnen). Jeg syns hun kanskje innimellom blir for intens (voldsom) med fremmede etter litt kosing, og spesielt med barn.

Begynner forøvrig valpekurs med henne 27/8 (første praksiskveld) og gleder meg til det. Syns hun har veldig god psyke, men det er likevel mer enn nok å jobbe med :-)

Er veldig spent på hvor stor hun blir. Hun er rett over 9kg nå (og akkurat 4 måneder), og wikipedia sier buhunder blir fra 10 til 15 kilo. Håper hun ender i øvre del av spennet, for ennå syns jeg hun er litt liten mtp at jeg vil at hun skal kløve eget utstyr og kanskje trekke litt på ski, men det skal nok gå bra uansett...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig fin! (Og verdens beste kobbel på de første bildene). :wub:

Ville ikke vært så bekymra for det med størrelsen når hun er 9 kg alt som valpeknert. Mine shibaer veide ca 3-4 kg da de var 4 mnd, og ligger på rundt 10+ som voksne. Alle buhunder jeg har møtt, vært på kurs med og sett har vært betydelig større, også enn Aiko, den eldste på 13 kg og noe over 40 cm høy. Den minste jeg har trekker på sykkel og ski og kløver, og hun veier 10.5 normalt.

Tipper du får mye morro med frøkna!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liker det kobbelet minst av de to kobbelene jeg har. Liker det skikkelig dårlig, faktisk. Nuvel...

Var på hytta i helgen og gikk turen fra Femundshytten tilbake til Synnervika (etter å ha tatt Fæmund II ut) med Nicki.

Nicki var veldig populær på båten, men når vi hadde sittet på dekk en times tid ble hun utålmodig og begynte å syte en del. Like etterpå tisset hun på dekk (som heldigvis ikke er noe problem) men fortsatte å gnåle en del, så jeg håpte for all del at hun skulle klare å holde seg om hun tenkte å gjøre fra seg i tillegg. Heldigvis gikk det greit, og vi hadde sikkert gått nesten en kilometer før hun gjorde sitt fornødne, så det var sikkert ikke det som plagde henne. Var vel mest at hun kjedet seg etterhvert.

Det var bare meg og fatteren og Nicki, og to andre turgåere som gikk strekket. Ellers var det ikke en levende sjel, med unntak av litt fugleliv (telte 1 rype, 8 ender, og ellers bare smått). Ruten fra Femundshytten til Synnervika er 17km sti i lett terreng, stort sett over tregrensa. Nicki var nok ganske lei på slutten av turen, men koste seg ellers fælt undervegs. Jeg gikk med stor sekk i tilfellet det ble behov for bæring, men det var bare helt på slutten vi merket hun var relativt lei, og ikke lenge etterpå kjente hun seg igjen på veg tilbake til hytta. Det ble en rolig kveld på hytta etterpå, hvor Nicki stort sett lå på Biltema-puta si og vekslet mellom å sove og å gnage på vedkubber.

Ved første sted vi rastet på turen fant vi en myr med masse modne multer i skogholtet rundt, og Nicki vimset frem og tilbake mellom oss to plukkere og var mer opptatt av krekling enn multer. Etter en stund var vi på hver vår side av en bekk som sev igjennom myren. Nicki var på andre siden og var tydelig interessert i å være på min side der hun satt på bekkebredden. Hun trodde sannsynligvis avstanden over til min side var fullt hoppbar, noe den kanskje var, men hun tok ikke med i betraktningen at hun satt på svært mykt myr-mose-underlag. Det gikk som det måtte gå, og hun endte med å gjøre et mageplask rett utenfor kanten hun satt på. Jeg hadde vist henne at hun kunne svømme en to-tre uker tidligere, men hun er ingen elegant svømmer ennå akkurat :) Hodet så høyt over vannet som hun klarer, veldig vertikal hundesvømming, og svært liten fremdrift. Det var veldig komisk å se på, men klarte å holde meg, og rose henne for hvor flink hun var som kom seg over...

Ved starten av turen.

post-12881-0-12843900-1408304649_thumb.j

Godt med blåbær.

post-12881-0-39644100-1408304651_thumb.j

Andre rast, etter at det begynner å gå ned mot Synnervika. Vi begynner å bli litt lei...

post-12881-0-36993100-1408304653_thumb.j

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...