Gå til innhold
Hundesonen.no

Spansk Vannhund


yvonne_89
 Share

Recommended Posts

Har møtt et par av hennes hunder, fikk et veldig godt førsteinntrykk av både hundene og oppdretteren :)

Venninnen min har tispe derfra :-) Jeg har vært hos oppdretteren en gang da de hadde valpetreff med kullet på 9-12 mnd. herlige hunder! Fikk et meget godt inntrykk.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da vi har en spansk vannhund, en kastrert hannhund på 6 år, så har vi møtt mange spanske vannhunder i disse årene.

Som andre her har skrevet, så er variasjonen i mentalitet stor innen rasen. Fra dem som er herlige, sosiale skapninger til dem som er veldig reserverte og som grenser til angstfulle. De er meget lojale mot familien sin og skikkelige brukshunder som er gode både i agility og spor.

Personligen kommer vi ikke til å velge spansk vannhund igjen, hvis vi skal ha en ny hund etter denne. Vi fikk en hund med veldig mange "issues", mye pga et høyt stressnivå fra fødselen av. Det verste har nok vært hans redsel for fremmede mennesker, som har satt store begrensninger i våre liv. Vi har lagt ned mye i arbeidet med å få ham trygg nok, slik at han kan fungere i det normale livet. Nå fungerer han greit, men vi får hele tiden passe på og være i forkant. Jeg tror at det er mange som hadde gitt ham opp for lengst, men man blir jo utrolig glad i disse dyrene, uansett. Han er kjempekoselig når det gjelder folk som han kjenner og det tar ikke lang tid før han blir fortrolig med folk. Han er en super sporhund, og jobber som en helt i sporet.

Jeg har en følelse av at oppdrettere av rasen er blitt mer bevisst på disse problemene i mentalitet som rasen har slitt med. De er mer nøye på hvilke hunder de avler på. Jeg håper at det er riktig, for det kan være en helt herlig hund hvis de er skrudd sammen på riktig måte.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg vært og sett på den spanske vannhunden, og jeg så hva dere mente med reservert. Utfattelig flotte hunder, men kanskje litt for reservert mot fremmede og ukjente ting med tanke på at det skal være min første hund.

Er som mange sier: bare å lete videre og så finner man hunden (og rasen) :-).

Synes ikke at ideen om å gå for en irish soft coated terrier var så gale. Eller DS!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg vært og sett på den spanske vannhunden, og jeg så hva dere mente med reservert. Utfattelig flotte hunder, men kanskje litt for reservert mot fremmede og ukjente ting med tanke på at det skal være min første hund.

Er som mange sier: bare å lete videre og så finner man hunden (og rasen) :-).

Synes ikke at ideen om å gå for en irish soft coated terrier var så gale. Eller DS!

Ville tatt DS, de liker jo pappa så godt og! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et lite spørsmål: Vil ikke en "ullhund" som er mye med i stallen dra mange flere allergener med seg hjem enn en korthåret hund klarer å etterlate seg på egenhånd? Jeg ville gått for en glatthåret hund som jeg børstet daglig (gjerne i stallen) og badet månedlig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville sett på portugisisk vannhund isteden jeg :) er nok litt forskjellig der og, men har inntrykk av at det er mye lettere å finne et bra individ. Flott rase synes jeg, som jeg selv har vurdert på et tidspunkt.... men så har jeg en forkjærlighet for korthårede hunder så andre raser er før den i køen:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså.. Vil man ha spansk vannhund - go for it! Det finnes veldig gode individer av rasen. Hvorfor gi seg med å finne disse dersom man ikke engang har prøvd? Kjenner selv ei med rasen som har supre hunder. Synes forskjellen på portis og "perro" ikke er veldig stor, og dårlig avl er det på begge raser. Det er en hel haug med drittbikkjer blant de portugisiske også.. Her er det nok viktig å lene seg tilbake og spørre seg hva man egentlig er på jakt etter tror jeg :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså.. Vil man ha spansk vannhund - go for it! Det finnes veldig gode individer av rasen. Hvorfor gi seg med å finne disse dersom man ikke engang har prøvd? Kjenner selv ei med rasen som har supre hunder. Synes forskjellen på portis og "perro" ikke er veldig stor, og dårlig avl er det på begge raser. Det er en hel haug med drittbikkjer blant de portugisiske også.. Her er det nok viktig å lene seg tilbake og spørre seg hva man egentlig er på jakt etter tror jeg :)

signerer.

Jeg valgte toller en gang fordi "alle" sa at belgere var mentale vrak ( og den ene jeg hadde hatt var et mentalt vrak ) - BIG mistake!!

De fleste belgere er stødige flotte hunder, men folk legger bare merke til den ene som kanskje ikke er så hyggelig.

Samme med Puli. Jeg var skeptisk til Puli fordi de skulle være så reserverte og smånervøse.

Jeg har enda ikke møtt en som faktisk ER det , og hu jeg har nå er tøffeste berta i byen.

Det er ofte linjer, ikke rase som avgjør. Og de fleste raser er langt bedre enn sitt rykte heldigvis.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Nå har jeg vært og sett på den spanske vannhunden, og jeg så hva dere mente med reservert. Utfattelig flotte hunder, men kanskje litt for reservert mot fremmede og ukjente ting med tanke på at det skal være min første hund.

Er som mange sier: bare å lete videre og så finner man hunden (og rasen) :-).

Synes ikke at ideen om å gå for en irish soft coated terrier var så gale. Eller DS!

Kanskje @WheatenMali kan si litt om den rasen?

Jeg så ikke denne før nå, men hvis du er interessert i wheaten så er det bare å sende en pm om det er noe spesielt du lurer på :)

Mer kan du lese om de på www.norskterrierklub.no , eller hjemmesiden min, link under her :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

 

Jeg er usikker på om du ønsker nettsider med info om akkurat spansk vannhund, da flere raser er blitt omtalt i tråden. Men her er noen nettsider angående rasen til klubber fra ulike land. Den engelske nettsiden synes jeg er grei, da de skriver svært nyansert om rasen.

http://www.spanishwaterdogclub.co.uk/wordpress/about-the-dogs

http://perroklubben.se/?page_id=2882#http://perroklubben.se/?page_id=2882#

http://www.spanskvannhundklubb.com/19123307

 http://www.swdclub.org/index.php?page=breed-information

I Sverige har den svenske klubben latt gjennomføre en omfattende undersøkelse angående adferden til Spansk vannhund. Nedenfor er en link til rapporten.

http://perroklubben.se/wp/wp-content/uploads/2014/11/Rapport_beteendeinventering_PDAE_2014-11-03.pdf

Endret av Perro
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...