Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Hva syntes dere om å la andre/barn gå tur med hundene deres? Har dere noen faste hundepassere?

Jeg har en liten jente(ca.8 år) her som har veldig lyst til å gå tur med Tiko, men jeg er ikke så positiv til det nå når han er valp, og når han er voksen er han for stor for henne(Syntes jeg da).

Har dere ofte barn på døren som ønsker å gå tur med hundene? Evt. hva sier dere til dem?

  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Barn nei... voksne som jeg kjenner litt har jeg ingen problemer med å overlate han til Men stort sett går jeg med han selv Jeg er ikke og har aldri vært sånn "hysterisk hundeeier" som ikke lar a

Nei, jeg lar ikke andre gå turer med hunden som kommer på døren.... Men selvsagt så går jo de som passer hundene innimellom tur med hundene da Som regel blir hundene mine passet av en hundeperson som

Om jeg husker riktig så var den tråden mer på generell basis om barn? Der svarte jeg at jeg ikke har noe problem med at barn går tur med hunder, så lenge de kjenner hunden godt og kan kontrollere den.

Skrevet

Jeg kommer nok ikke til å la noen andre gå tur med Khal, med mindre jeg selv kjenner personen personlig og de passer han for meg.

Er nok ingen barn som får lov å gå tur med han.

Skrevet

Jeg kommer nok ikke til å la noen andre gå tur med Khal, med mindre jeg selv kjenner personen personlig og de passer han for meg.

Er nok ingen barn som får lov å gå tur med han.

Jeg er litt sånn jeg og, veldig beskyttende mot hvem som får gå med han.

Men tenker når jeg var liten, jeg var på tur med alle hundene i nabolaget. Var ingen som spurte meg om noe, jeg bare spurte om å få gå tur med hunden, så fikk jeg båndet.

Skrevet

Jeg har hatt hund i mange år men ingen unger har noensinne fått lufte dem :) Unntaket er om jeg er sammen med dem; da får de lov å holde i båndet.

Men ellers er det nei; unger mister båndet, kan ikke kontrollere hunden dersom den bestemmer seg for å løpe etter katta, idet hele tatt.

... samtidig var jeg selv en slik som luftet tre digre beist på engang når jeg var 10 år - men aldri i verden om jeg hadde latt meg selv gjøre det i dag!

Skrevet

Jeg er litt sånn jeg og, veldig beskyttende mot hvem som får gå med han.

Men tenker når jeg var liten, jeg var på tur med alle hundene i nabolaget. Var ingen som spurte meg om noe, jeg bare spurte om å få gå tur med hunden, så fikk jeg båndet.

Jeg var og slik.

Men jeg merker jeg er blitt så ufattelig hønemor etter jeg fikk han, at jeg ikke tør. Mest fordi jeg kjenner hunden, jeg vet hvordan han reagerer i visse situasjoner og hva jeg må gjøre.

Skrevet

Jeg har hatt hund i mange år men ingen unger har noensinne fått lufte dem :) Unntaket er om jeg er sammen med dem; da får de lov å holde i båndet.

Men ellers er det nei; unger mister båndet, kan ikke kontrollere hunden dersom den bestemmer seg for å løpe etter katta, idet hele tatt.

Er det jeg tenker og. Når jeg var mindre og gikk tur med hunder, så var det flere situasjoner som det bare var flaks at det gikk bra. Gikk tur med en stor Samojed jeg faktisk ikke klarte å holde igjen, men eierene sa ingenting. Jeg syntes det bare var stas å få gå tur med en så stor hund.

Skrevet

Tanteungen vår på 13 kan få lov å gå med Shensi, mot at hun til enhver tid har båndet godt surret rundt hånda og aldri lar hun hilse på andre hunder. I tillegg får hun bare gå helt kortkorte turer. Det er mest for hennes del, ikke Shensi sin del. Jeg vil ikke at en 13åring skal måtte håndtere en kjip situasjon alene rett og slett.

Når jeg er med får hun gå med Shensi så mye hun vil :)

Skrevet

Jeg har alltid vært litt nazi på dette; under 15 år har aldri vært et tema engang. Nettopp fordi jeg har hatt store hunder som er supersterke og som kan finne på å dra deg overende.

Og dengang jeg selv dreiv og lufta bikkjer samtidig (collie, schäfer og noe svart og digert) så var det bare flaks at det ikke gikk gæli av og til. For jeg havna en gang i en møtesituasjon der alle bikkjene ble krølla inn i båndene på hverandre og den møtende hunden; flaks at de bare ville hilse og ikke spise for å si det slik.... jeg hadde jo absolutt nada peiling. Så jeg sier konsekvent nei.

Selv mine egne unger fikk ikke lufte bikkjene når de var mindre.

Skrevet

Nei, det gjør jeg ikke. Lot faktisk en voksen nabo låne gamlehunden en gang og jeg var skikkelig stressa imens de var ute, så hadde det vært unger hadde det vært enda værre :P

Men, sånn som flere har sagt over her, så luftet jeg selv både små og store hunder alene fra jeg var 10 år.

Flaks at det aldri skjedde noe, for man klarer jo heller ikke samme ansvaret når man er så ung.

Skrevet

Jeg går enten tur med hunden min selv, eller min samboer går tur med han. Dersom vi ikke kan gå tur selv henger det sammen med at vi skal reise bort eller være lenge på jobb eller lignende, slik at han uansett har pass. Da har jeg noen venninner som jeg stoler 100% på og som selvfølgelig får gå tur med han. Eneste regelen jeg har da er at han ikke skal få hilse på fremmede hunder i bånd, utover det styrer de alt selv.

Barn og ukjente får ikke lov til å gå tur med han. Foreløpig har heller ingen spurt.

Skrevet

Nei, ikke tale om. Her kryr det av unger. "Kan jeg få klappe hundene?" "Jeg vil hilse på den lille" er et evig mas. Er til og med kjip på det, jeg. De som virkelig er glade i hunder, setter seg ned og er hyggelige, får hilse når jeg har tid eller gidder. De som kommer stormende bort, gjerne i en diger flokk, blir avvist. Tror det er en greie her, jeg. Det er liksom bare for å mase. De har ikke noe forhold til hunder og skvetter tilbake når hundene blir glade for å få litt oppmerksomhet. Da himler den barnekjære meg med øynene og spør hvorfor de i all verdene maser om å få hilse når de er redd dem.

Men altså til spørsmålet. Nei, aldri. Ikke noen av mine hunder har noensinne blitt turet av andre enn oss. Møtte ei jente på en ti år med en liten sånn russiske sak som ser ut som en mini dvergpinscher i går. Hun og venninna skranglet rundt på hver sin sparkesykkel og minhunden dro så langt den kunne i det korte båndet for å komme unna sparkesyklene. Jippi, for en flott tur :no:

Skrevet

Barn nei... voksne som jeg kjenner litt har jeg ingen problemer med å overlate han til :) Men stort sett går jeg med han selv :)

Jeg er ikke og har aldri vært sånn "hysterisk hundeeier" som ikke lar andre håndtere hunden min :P

  • Like 1
Guest lijenta
Skrevet

Nei ikke hvem som helst.

Sønn fikk gå tur med flaten da han voks opp. dem hadde et ekstremt spesielt forhold i posetiv forstand. Far min skulle liksom være snill å gå tur med hunden men da var jeg urolig hver gang for han kunen ikke hantere hunden. Men hunden kunne handtere han

Guest Michellus
Skrevet

Nope. Kun de jeg stoler 100% på og jeg vet at de takler å gå med mine får lov.

Edit: Mest fordi de er et herk å gå med om dagene. Null selvkontroll på de om dagene og jeg har vært lat med båndtrening så det krever en sterk person for å klare å holde de igjen :P

Skrevet

Har en nabojente på 12 år som får gå korte turer med hunden min. Ellers kan jeg fint la naboer og andre voksne gå tur med han, jeg har måttet be om hjelp noen ganger fordi jeg er mye alene med småtvillinger. Men er vel litt usikker på hvor nyttig det egentlig er, siden dyret nekter å gjøre fra seg med mindre det er jeg eller mannen som holder i båndet :lol: Så da ender jeg opp med å gå tur selv uansett... Så svaret er vel at, ja, jeg lar andre gå tur med hunden min :) Når nabojenta er ute med han, er jeg dødsnervøs og går bare å venter på at han skal komme hjem igjen. Og når andre, voksne, går med han.... Ja, da gjør jeg det samme :P

Skrevet

Dere som ikke lar NOEN andre gå tur med hundene deres, har dere aldri behov for å gjøre ting uten bikkja sånn at dere må ha pass til dem, da? For da må jo nødvendigvis andre lufte bikkja.

Jeg har aldri opplevd at noen tilfeldige har kommet på døra så og si og spurt om å få gå tur med jentene, men da ville jeg sagt nei. Om noen jeg kjenner vil ha turselskap, må de i utgangspunktet gjerne ta med seg Imouto på det. Aiko gidder jo ikke, så det blir liksom litt poengløst. :P I all hovedsak klarer jeg jo å gi hundene mine all den trening, mosjon og selskap de måtte trenge (det er jo liksom derfor vi lever sammen, for å dele fine opplevelser), så det å "låne" dem ut for andres del er ikke så aktuelt. Eksen min tok feks kontakt og lurte på om han kunne låne dem en helg fordi han "savna å ha dyr i livet sitt". Mtp at han aldri løfta en finger for de bikkjene mens vi faktisk bodde sammen, så var det bare helt snålt å spørre om, og selvsagt ikke noe som blei noe av. :P

Ellers er jeg sånn at jeg godt kan overlate bikkjene mine til "hvem som helst" for en helg, så lenge de er snille og fornuftige mennesker, for så greie og ukompliserte er hundene. På et tidspunkt blei de feks jevnlig passa av en gammel mann på over 70, en aktiv og hundevandt kollega av meg, og en småbarnsfamilie.

Skrevet

Nei, jeg lar ikke andre (unger) gå tur med hundene mine. Mest fordi jeg er redd for at det skal bli et sammenstøt med andre, aggressive hunder de kan møte på, og unger er ikke særlig i stand til å takle det alene. Men også at jeg er redd de skal miste hunden, at den skal stikke av fra ungene av en eller annen grunn, og bli borte... Skal det skje, vil jeg helst at JEG er den det har skjedd med og dermed den ansvarlige, så kan jeg i det minste ikke skylde på eller bebreide noen andre :P

At voksne skulle gått tur med hundene mine hadde forsåvidt vært ok om jeg kjente denne personen godt, men det har aldri skjedd at jeg har hatt behov for det eller at tilfellet har budt seg...ennå. Og eldste hunden er over tre år nå.

Skrevet

Lar ikke barn gå med hundene mine, pga ting som kan skje med løse hunder osv.

Men i dag har alle 4 hundene vært på utlån, med turglade folk som ringer og spør om vi har ledige hunder. :D

Mens vi har beisa platten og ryddet etter siste byggeprosjekt, har min søster og hennes sønn hatt med Hampus og Gåttfred, og så har Linus og Dina vært med en venninne av min ( voksne ) datter.

Veldig greit, da får de ekstra tur i dag, og vi får drevet med utendørs prosjekter uten å ha dårlig samvittighet.

Har null problemer med å låne hundene ut for tur til voksne som jeg kjenner godt.

Men som sagt så får ikke barn gå med hundene mine.

Har dog ikke hendt at det har kommet unger på døra og spurt heller for så vidt.

Skrevet

Nei, jeg lar ikke barn gå tur med hundene mine. Husker da vi hadde alaska husky, da var det ei fem års gammel jente som ikke kunne forstå hvorfor hun ikke fikk gå tur med ham. Det var jo ikke noe vanskelig, liksom. Han veide jo mer enn henne, men hun var så sterk, så. Mente hun selv ;)

Ellers er det bare folk som passer Eine som får gå med ham.

Skrevet

Nei, jeg lar ikke andre gå turer med hunden som kommer på døren.... Men selvsagt så går jo de som passer hundene innimellom tur med hundene da :P Som regel blir hundene mine passet av en hundeperson som kjenner hundene mine godt, og som har rasen selv. Jeg ville ikke sendt en unge med en av hundene mine eller.

Ellers har jeg aldri behov for at noen andre går tur med hundene våre, eller lufter dem. Jeg gjør ekstremt sjeldent noe som ikke er hunderelatert, og om jeg gjør det sender jeg dem som sagt til verdens beste hundpasser ( aka @Kensington Gate ;) ) Jeg låner dem ikke ut heller uten videre og har dem aldri jevnlig på pass eller.

  • Like 1
Skrevet

Nope :) Ingen unger får gå tur med mine alene, mine tantebarn får lov til å holde båndet når de går tur sammen med meg :) De synes det er kjempestas, men alene får de IKKE gå tur med mine hunder før de er 15-16 og jeg VET at de klarer det. Det er faktisk sjeldent noen andre enn MEG går tur med mine hunder...

Guest irKaroline
Skrevet

Jeg ser ikke for meg at jeg vil la barn å tur med Monty i nærmeste framtid, jeg vet at han plutselig kan finne på å dra alt han kan mot noe som er spennende selv om han har gått som en engel fram til da.

Jeg gikk selv tur med flere jakthunder da jeg var yngre, og hadde bare en opplevelse der jeg ble dratt så lang jeg var nedover en sti av en Elghund.

Av andre så får de Monty kjenner, og som jeg vet følger våre regler for hvordan han skal oppdras, slipper han ikke ut med noen jeg ikke er sikker på at ikke blir å rive tak i han dersom han skulle finne på å dra eller hoppe.

Kjenner jeg er veldig hønemor med han :frantics:

Skrevet

Dere som ikke lar NOEN andre gå tur med hundene deres, har dere aldri behov for å gjøre ting uten bikkja sånn at dere må ha pass til dem, da? For da må jo nødvendigvis andre lufte bikkja.

Nå tror jeg ikke noen har sagt at INGEN får gå tur med hundene sine, men ikke barn. Med det sagt har jeg aldri behov for å ha "hundefri" nei, og å sette dem igjen om vi skal på ferie er en nødvendig onde. Uten at det er noe bedre enn det motsatte, vi er alle forskjellige.

Her setter jeg bikkjene igjen hos hundefolk jeg kjenner, mest fordi jeg har sett hvor ubrukelige, i mangel på bedre ord, mange er med hunder. Hadde det bare vært Dill hadde nok kanskje ting vært litt lettere. Monti er ikke komplisert, men han er en stor hund og veldig "mye" hund, så han er kanskje ikke noe for hvem som helst :lol:

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg ser ikke noe problem med at voksne jeg kjenner og stoler på går med hundene mine. Ingen jeg ikke stoler på at klarer å håndtere dem (spesielt eldstemann, han tar styringa om du er usikker) får gå med dem, så om jeg lar noen passe eller gå tur med dem tenker jeg ikke på dem i det hele tatt når de er ute. Nå er det ingen som har spurt om å få låne mine hunder, men det hender jo jeg skal ting uten hund og trenger hjelp eller pass :) Barn på tur alene med mine hunder er fullstendig uaktuelt.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...