Gå til innhold
Hundesonen.no

Småbarn og dyre ferier, dagens VG


ida
 Share

Recommended Posts

Nå er det kanskje ikke så voldsomt lenge siden min barndom da jeg er 29. Men jeg husker da vi kom tilbake til skolen om høsten, det var alltid en runde i klassen hvor læreren spurte alle etter tur hva vi hadde gjort i ferien. Det stakk litt hvert år å alltid si hytta og besteforeldre, og aldri kunne si sydentur eller annen utenlandstur. Gikk fort over da, men akkurat der i den runden var det litt kjipt. Vi hadde råd til sydentur, men foreldrene mine likte ganske enkelt ikke Syden. Det sagt hadde vi det som regel supert både på hytta og til besteforeldre :)

Edit: poenget mitt er at det er da ikke så veldig nytt dette "presset" om å dra til syden. Men det har vel kanskje blitt sterkere.

Endret av Krelise
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 97
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I dagens VG fant jeg denne artikkelen og blir faktisk litt sur. Det er ikke så veldig lenge siden jeg var student, alenemor og lut fattig. I mange år reiste vi på familiens hytte på Larkollen (vi var

Jeg tror at det mange ikke forstår er at ressurssterke foreldre ikke er foreldre som har råd til ferieturer til eksotiske steder. Ressurssterke foreldre er foreldre som ser muligheter, lærer ungene si

Kanskje lærerne burde slutte med dette "Hva har DU gjort i ferien?". Spør heller hvem de har vært sammen med? Tegn den du hadde det morsomst sammen med? Eller kanskje man skal slutte å fokusere på det

Jeg synes ikke det. Å tenke på hvordan ting var for bare noen få år siden gir perspektiver på et forbrukersamfunn som man kan bli kvalm av. At unger føler seg utenfor hvis de ikke har vært på sydenferie viser at til og med barndommen handler om penger, sosial prestisje og konkurranse om hvem som er mest vellykket. Det gjør meg faktisk skremt.

Gjør deg skremt? Dette er da ikke noe som er nytt i år, penger, sosial prestisje og konkurranse om hvem som er mest vellykket har vært en velkjent greie helt siden sosiale medier ble en greie, og vi overdeler enkelte deler av livene våre med andre.

On-topic: Er dette en sak som voksne har skapt selv, eller er det noe barn selv syns er trist og vanskelig? Jeg kan ikke huske at det var en ferie-elitisme da jeg vokste opp (som strengt talt ikke er så lenge siden), men det kan jo alltids hende ting har forandret seg.

Skapt av voksne, følt av voksne og barn, vil jeg tro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Off-topic: Der bildet er tatt er der jeg pleier å gå tur!

On-topic: Er dette en sak som voksne har skapt selv, eller er det noe barn selv syns er trist og vanskelig? Jeg kan ikke huske at det var en ferie-elitisme da jeg vokste opp (som strengt talt ikke er så lenge siden), men det kan jo alltids hende ting har forandret seg.

Når man er barn og ikke kan følge strømmen så tror jeg apsolut det er sårende. Så det viktigste vi i grunnen som foreldre kan gjøre er å variere feriene san at sammenlignningsgrunnlaget falelr bort. Og det da blir lettere for de som ikke har så god råd for å komme igjennom med at faktisk det dem ahr opplevd var vel så spennende som det dem andre opplevde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjør deg skremt? Dette er da ikke noe som er nytt i år, penger, sosial prestisje og konkurranse om hvem som er mest vellykket har vært en velkjent greie helt siden sosiale medier ble en greie, og vi overdeler enkelte deler av livene våre med andre.

Skapt av voksne, følt av voksne og barn, vil jeg tro.

Nei, det er absolutt ikke noe nytt, gammelt som alle hauger faktisk. Men jeg synes at det blir verre og verre. Og når barn blir påvirket av voksnes dumskap på stadig nye måter så er det trist.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dagens VG fant jeg denne artikkelen og blir faktisk litt sur. Det er ikke så veldig lenge siden jeg var student, alenemor og lut fattig. I mange år reiste vi på familiens hytte på Larkollen (vi var heldige som kunne det, da), lånte min kusines leilighet i Oslo noen dager (det var superstas) og var hjemme, men dro på stranda, turer i skogen og andre kreative, hyggelige og gratis sommerferieting. Eldstebarnet var faktisk voksen før vi hadde råd til noen sydentur. Hun har sagt at hennes barndoms somre ikke kunne vært bedre. Jeg tror det er de voksne som forventer å ha råd til alt mulig med èn gang, jeg. Barna koser seg med det vi finner på, så lenge vi tar oss tid til dem og finner på ting vi ikke gjør til hverdags.

Hva vil denne "fattige" mora egentlig med dette? At noen skal synes synd på henne og spandere sydentur på dem? Hun har helt sikkert en tante, en kusine eller en barndomsvenn de kan besøke noen dager, låne hytta til, låne teltet til. Hvorfor ikke sette seg på sykkelen og dra opp i heia og telte noen dager. Bruk fantasien og slutt å klage. Det er ikke farlig å ikke ha råd til å dra på sydentur. Det farlige er å sette seg på rævva og klage!

Jeg vil bare si det at jeg kjenner personlig vedkomne i Avisen, og hun er fremstilt FULLSTENDIG feil. Hun er rimelig frustrert. Det hun ville frem til var at ikke alle har råd til å dra på ferie, og da må foreldrene kanskje være flinke til å vise at det ikke bare er en eksklusiv tur til syden som er bra, en tur i Norge, gårdsferie e.l. kan være flott det og. Hun ønsket ikke å fremstå slik som det ble gjort i avisa, og VG har gjort en elendig jobb.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil bare si det at jeg kjenner personlig vedkomne i Avisen, og hun er fremstilt FULLSTENDIG feil. Hun er rimelig frustrert. Det hun ville frem til var at ikke alle har råd til å dra på ferie, og da må foreldrene kanskje være flinke til å vise at det ikke bare er en eksklusiv tur til syden som er bra, en tur i Norge, gårdsferie e.l. kan være flott det og. Hun ønsket ikke å fremstå slik som det ble gjort i avisa, og VG har gjort en elendig jobb.

Ok, jeg trekker herved tilbake det jeg sa om at hun burde hatt et spark bak og en liste over spennende ting man kan gjøre som ikke koster stort. Men diskusjonen forøvrig handlet jo ikke om denne bestemte personen, men om et fenomen. Bra at du sa fra likevel.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke det. Å tenke på hvordan ting var for bare noen få år siden gir perspektiver på et forbrukersamfunn som man kan bli kvalm av. At unger føler seg utenfor hvis de ikke har vært på sydenferie viser at til og med barndommen handler om penger, sosial prestisje og konkurranse om hvem som er mest vellykket. Det gjør meg faktisk skremt.

Jeg er jo helt enig i at det er skremmende og kvalmt, men det er da ikke rart foreldre som ikke gir ungene sine dette føler de ikke gir nok? Det er et press fra samfunnet, og det er endel unger som kommer på skolen og faktisk ikke kan fortelle om sin kule ferie i utlandet. Kvalmt er det absolutt, men jeg skjønner godt de foreldrene som føler de ikke strekker til. Trist det er sånn!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var liten var det ikke sydenturer som var veldig vanlig, men turer i fornøyelsesparker og badeland og slikt. Jeg bodde i Danmark hele barneskolen, og alle feriene våre ble tilbrakt i Norge, på budsjett. Teltturer på Hardangervidda og i Rondane og slikt. Selv om foreldrene mine jobbet i flyselskap hadde vi rett og slett ikke råd til hverken å reise til syden eller å ha med hele familien i Legoland, Tivoli, Bonbon land eller Lalandia (jeg hadde syyyyykt lyst til å dra på Lalandia. Det så så innmarri kult ut!). Jeg husker jeg syntes det var fryktelig kjipt at alle de andre fikk dra i fornøyelsesparker og jeg måtte ligge i telt i ett eller annet fjellområde i Norge når vi satt i bilen på vei oppover. Men når jeg ser tilbake på det, så er jeg så vanvittig takknemmelig for den tiden jeg har fått tilbringe med foreldrene mine og søsknene mine, og ja, det var kaldt, det hendte det snødde i midten av juli, men vi har hatt det fryktelig morsomt også. Og sånne småting, som en Cola etter å ha gått over Besseggen (antakelig en av de beste colaene jeg har drukket), eller når vi en sjelden gang fikk spise middag på en DNT-hytte, kortspill og fjasing med Pappa, det er det jeg husker, og da er det ikke så kjipt at jeg aldri har vært i Lalandia...

Da jeg var liten, fortalte alltid onkelen min om pølsetrærne på Krokskogen. Dette var helt spesielle, veldig veldig sjeldne trær, som det vokste pølser på. Vi gikk turer i skogen, lange turer, og endelig fant vi et pølsetre, og da kunne vi tenne bål og plukke pølser og grille dem. Dette var noe av det morsomste jeg visste å gjøre da jeg var liten. Jeg har noen venner som har en sønn på 6, og de syntes i fjor høst at det var så fryktelig mye "sydensnakk" på skolen til ungen. "Alle" skulle til syden, og de hadde ikke råd til å reise på feire i høstferien. Jeg hadde fortalt om pølsetrefenomenet noen år tidligere, og de valgte å adoptere "myten om pølsetrærne". De pakket sekker og telt og bega seg ut i skogen. De gikk mot et vann, og der fant de pølsetreet (far hadde gått for "å tisse" i skogen litt før ;) )! De grillet pølser og overnattet i skogen. Sønnen dere storkoste seg, lette etter pølsetreet og ble henrykt da de endelig fant det. Da ungen kom tilbake etter første skoledag etter høstferien hadde alle ungene i klassen måttet fortelle hva de hadde gjort. Sønnen til venninnen min hadde fortalt om pølsetreutflukten og alle ungene hadde syntes det var sååå kult og ville høre mer om denne turen, det var mye mer spennende å høre om enn "Truls" sin tur til Rhodos, eller "Mia" sin tur til Gran Canaria. Et par foreldre ringte til og med for å høre mer om pølsetrærne. Det er ikke alltid en dyr sydenferie i høstferien er det som er stas for en seksåring.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil bare si det at jeg kjenner personlig vedkomne i Avisen, og hun er fremstilt FULLSTENDIG feil. Hun er rimelig frustrert. Det hun ville frem til var at ikke alle har råd til å dra på ferie, og da må foreldrene kanskje være flinke til å vise at det ikke bare er en eksklusiv tur til syden som er bra, en tur i Norge, gårdsferie e.l. kan være flott det og. Hun ønsket ikke å fremstå slik som det ble gjort i avisa, og VG har gjort en elendig jobb.

Så bra. Gi henne en klem fra meg og si at hun er modig, sterk og at det kommer en tid der hun kan ta med barna utenlands! :)

Men vi kan jo prate, likevel :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er absolutt ikke noe nytt, gammelt som alle hauger faktisk. Men jeg synes at det blir verre og verre. Og når barn blir påvirket av voksnes dumskap på stadig nye måter så er det trist.

Klart det blir verre og verre, og da er det enda verre å ikke ha alt alle andre tar som en selvfølge også, ikke bare for barn. Grensa blir så enorm når man er den eneste i vennekretsen som ikke bare kan gå og kjøpe seg den nye softshelljakka til Stormberg bare fordi at sesongens farger er så kule, f.eks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje lærerne burde slutte med dette "Hva har DU gjort i ferien?". Spør heller hvem de har vært sammen med? Tegn den du hadde det morsomst sammen med? Eller kanskje man skal slutte å fokusere på det som var, men se framover til det som kommer i skoleåret?

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje lærerne burde slutte med dette "Hva har DU gjort i ferien?". Spør heller hvem de har vært sammen med? Tegn den du hadde det morsomst sammen med? Eller kanskje man skal slutte å fokusere på det som var, men se framover til det som kommer i skoleåret?

AMEN!

Jeg syns ikke det er noe merkelig at unger sammenligner jeg - de blir jo nærmest oppfordret til det via lærere, alle skal fortelle om den kule ferien, men for de som ikke har vært på "kul" ferie er det dritkjipt.

Jeg har vært "heldig" - i form av at vi alltid var utenlands noen uker om sommeren - jeg har dog aldri vært i syden, men i Italia hvor min bestefar bor.

Jeg reiste først til "syden" når jeg ble eldre og fikk spart noen kroner til å hive meg på en restplass :P - Altså en ferie til 1200,- for en uke med hotell og fly, hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Enkelte har nok fått det for seg at chartertur til Hellas er så luksuriøst og misunnelsesverdig. Først og fremst handler dette om hvilke verdier man lærer sine barn og hvordan foreldre og lærere virker som forbilder for de små. Ferier handler jo først og fremst mye om interesser, enkelte tilbringer store deler av sommerferiene sine til fjells eller på hytten i Norge, andre bruker det på leire og kursing. Jeg har vokst opp med årlige turer til varme strøk, men vi var slettes ikke svært bemidlet. Foreldrene mine sparte penger gjennom et helt år for å betale lange turer til fjerne områder som Sør-Amerika, Thailand og månedslange bilferier i hele Europa. Økonomi var ikke et hinder selv da rentekrisen på åttitallet kom - å få råd til ferier handler som regel om prioriteringer.

Jeg setter veldig pris på at jeg fikk se verden fra ung alder, det lærte jeg mye av og det gjorde meg veldig selvstendig. Samtidig så er mulighetene for reise i dag noe helt annet enn hva de var for 30 år siden, barn tar ikke skade av å vente med lange turer til de blir 16-17 år. Det er ikke spesielt morsomt å reise på ekspedisjonslignende turer med småbarn på armen, det kan jeg personlig skrive under på. Og Norge er nå på sitt aller beste på sommeren, vi pleier alltid å dra på langturer når de sure månedene melder sin anmarsj. Bedre, mye billigere og mye mindre mas.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje lærerne burde slutte med dette "Hva har DU gjort i ferien?". Spør heller hvem de har vært sammen med? Tegn den du hadde det morsomst sammen med? Eller kanskje man skal slutte å fokusere på det som var, men se framover til det som kommer i skoleåret? 

Veldig enig. Har veldig mange fine ferieminner fra barndommen, men jeg var bare utenfor Skandinavia tre ganger med familien min. Husker fortellingene første skoledag som en konkurranse om å ha den beste historien.

Sent fra min GT-I9295 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Unger konkurrerer om absolutt alt (akkurat som voksne gjør), og presset til å komme opp med noe spennende kommer ikke til å minke selv om læreren ikke ber klassen fortelle om sine ferier, sosiale medier har gjort sitt til at fasadebygging har kommet for å bli. Dessverre. Hvor mange voksne kvinner på facebook er det ikke som må skryte over at de nyter et glass vin på en herlig restaurant i Italia, ta bilder av alle serveringer på restauranter og tåbilder fra stranden? Konseptet er akkurat det samme - og det er akkurat like dumt.

Lær ungene at folk er forskjelle med forskjellige interesser og at konstruerte fasader sjeldent er noe annet enn akkurat det. Trygge unger gir blaffen i det meste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har stort sett bare feriert i Norge i min oppvekst. Er 20år nå, og det har så lenge jeg kan huske vært veldig vanlig for de andre i klassen å reise utenlands.

Nå har vi besøkt fornøyelsesparker osv da, så det har jo ikke vært "billigferie" selv om det har vært i Norge. Vi har da kost oss i campinghytter og spilt minigolf på kveldene.

Men mine beste minner er fra ferier hos tante og bestemor. De bor på landet, og jeg elsket å være med i fjøset. Og vinterstid ake, gå på ski osv. På sommeren kunne vi tilbringe hele dagen ved et tjern, og reise hjem på kvelden og få servert varm kakao. Det var deilig det!

Jeg følte meg aldri utenfor, og jeg skrøyt like mye av mine ferier som de andre. Jeg synes livet på landet var kjempegøy! Og faktisk misunnet jeg aldri de som reiste til syden heller. I 8. klasse var vi til Spania da, men det er eneste gangen vi har vært utenlands (foruten et par turer til sverige og danmark).

Har ikke inntrykk av at lillebror på 11år heller føler seg utenfor, selv om han ikke har vært i syden. Hadde han fått valget ville han nok valgt kyr og traktor fremfor syden :)

Jeg tror nok det er de voksne som skaper mye av problemet. Om man bruker de mulighetene man har rundt seg er det ikke umulig å lage en kjempefin ferie, uten å bruke masse penger!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og kanskje hadde barna hatt godt av å se at vi voksne faktisk fint kan glede oss over at andre har det hyggelig og koser seg, uansett hva de gjør (om de nå telter i skauen eller drikker vin i Roma eller whatsoever, og at de må få lov å fortelle at de koser seg, også på FB…. ). Jeg har aldri forstått denne trangen til å sammenligne seg med andre, eller blande seg inn i hva andre gjør (og jeg var på ferie utenfor Norges grenser EN gang hele oppveksten - en ferie mine foreldre sparte i mange år til). Og ja voksne skaper mange av barnas problemer, ikke minst ved å gjøre andre - her de som drar til syden - til problemet. Istedetfor å se på sine egne holdninger.
Mitt liv - eller mine barns liv - blir ikke bedre ved at andre ikke drar til syden eller ved at andre lever akkurat som meg. Vårt liv er bra fordi vi gjør hyggelige ting sammen. Hver uke og så ofte vi har muligheten. Uavhengig av ferier og økonomi.

Vi skal forøvrig ikke på ferie i sommer, da jeg ikke har "opptjent rett" til feriepenger, og må jobbe istedet. Ikke var vi på ferie i fjor heller, siden jeg da var pasient. Og året før der igjen var sønnen vår syk. Men jeg unner naboene å dra dit de måtte ønske likevel. Denne sommeren og så ofte de vil og kan.

Og det er mitt ansvar som mor å lære ungene mine at livet er bra uten spennende og dyre feriereiser. Og at hverdagen er det som betyr mest i det lange løp. Det er ikke lærernes jobb. Og ikke "samfunnets" jobb. Men min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg har hatt en traumatisk oppvekst.

Jeg kan telle på en hånd de gangene vi har reist på ferie i min oppvekst. Med en inntekt og tre barn var det ikke råd til dyre ferieturer.

Vi var på ferie i Tromsø tre ganger over en periode på seks år, besøkte venner av foreldrene mine - stor stas, de hadde hund de - de kom ned til oss og vi dro til dem annenhvert år.

Det er de ENESTE ferieturene jeg hadde som barn - tre stykk - ellers var vi hjemme.

Mine foreldre dro på ferie, fiskeferie - vi barna ble plassert hos besteforeldrene på gården.

Jeg var ALDRI i syden, faktisk var jeg 40 før jeg var i syden første gang.

Mine foreldre hadde aldri råd til dyre ferieturer, og fra vi var gamle nok - dvs. fra vi var 13 tror jeg - så jobbet vi faktisk HELE sommeren og tjente våre egne penger. Det var ferien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan ikke sammenligne egen oppvekst med oppveksten til dagens barn.

Det er et MYE større press nå og "alle" har råd til sydenturer, noe som gjør det veldig synlig når noen IKKE har det.

Det sagt er jeg faktisk akkurat på det punktet glad for at A tilhører en rikmanns skolekrets.

Det er ikke status å dra til syden, det er status å dra på teltturer i fjellet hos rikingene.

Norsk natur og friluftsliv.

Jeg hadde sikkert hatt råd til en spaniatur, men jeg er ikke veldig begeistret for syden så jeg bruker de pengene på friluftsutstyr.

Passer oss utmerket.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ble et veldig fokus på sydenturer nå, det var ikke det som var poenget med å linke til diskusjonen om å ta ferier i skoletiden, poenget var vel mer at det åpenbart har blitt en menneskerett å dra til syden, og det er nesten barnemishandling om barna ikke får en tur eller fem til syden bare fordi de har foreldre som er for blakke til å dra i skoleferier.

Men, denne dama i artikkelen denne tråden handler om, snakker om dyre ferier. At noen av oss (yes, jeg er en av dem) faktisk ikke har råd til å dra på ferie. Jeg siterer litt fra artikkelen:

Rundt 80.000 barn lever innenfor definisjonen barnefattigdom i Norge. Mange av de har foresatte som søker støtte til alternativ ferie.

Fortsatt strømmer søknadene inn til Røde Kors-tilbudet «Ferie for alle», selv om fristen i flere distrikter har gått ut.

- Vi opplever en stor pågang, bekrefter seniorrådgiver Kristina Rickfelt ved avdeling for omsorg og foreningsutvikling i Norges Røde Kors.

Denne sommeren arrangerer de 35 gratis ferieopphold for familier med svak økonomi over tid, som har minst ett barn i barneskolealder. På Østlandet ble 885 søknader fordelt på 457 plasser i år. Resten fikk avslag.

I fjor måtte Sogn og Fjordane Røde Kors si nei til 150 av 250 søknader. I år jobbet de hardt for å samle midler for å kunne arrangere et ekstra opphold – og kunne gi et ferietilbud til 200. Så kom det over 300 søknader i år.

Siden jeg alt har outet meg som "en av dem", så lever vi på et veldig stramt budsjett. Jeg har avsatt 200 kr i mnd til sparing (100 kr pr utbetaling annenhver uke), det blir hele 2400 kr i året det (som forøvrig er et 14 dagers matbudsjett) - så sant de pengene ikke må tas ut av sparekontoen for andre utgifter da, sparekonto er lik bufferkonto her. Det kan man sikkert få leid seg en hytte for ett eller annet sted. Så skal man ha drivstoff/billetter dit man skal, og man skal gjerne spise litt selv om man er på ferie, og da er ikke 2400 kr noen supersum å dra på ferie for, er det vel?

Så vi har feriert hjemme i så å si alle år. Den ene gangen i skuddåret vi har dratt bort på ferie, har den på en eller annen måte vært sponset eller spleiset på, eller så har jeg fått igjen på skatten. Det har strengt tatt ikke noe med at man er misunnelig å gjøre, det har noe med at man alltid føler at man ikke strekker til å gjøre. At hvert eneste lille utenombudsjettelige kjøp (eller tur - drivstoff-budsjettet mitt er på 400 kr i mnd, det har jeg blåst 2 utbetalinger på rad nå) ødelegger ikke bare for den 2 ukers-perioden, men for minst en måned frem å gjøre.

Jeg veit at mine barn har fine ferieminner, vi har snakket om det nå som de er så store at de skjønner hva "kronisk blakk" betyr. Det beste ferieminnet datterbarnet har, er da en venninne og jeg spleiset på en 12 kvm stor hytte med 2 køyesenger ei påske. Da var vi 2 voksne, 3 barn og 2 hunder på hyttetur. Mine barn fikk ikke stått på ski i slalombakken med de andre barna på sin alder fordi jeg ikke hadde råd til skikort (de hadde vel strengt tatt ikke ski heller), men heldigvis for oss, så var akebrett like morsomt. Og heldigvis for meg, hadde de en mormor som fylte påskeeggene deres.

Jeg tror ikke mine barn har gruet seg til ferien, de har heldigvis en pappa med bedre økonomi enn hva jeg har, så de har fått ferieturer å snakke om etter sommerferien. Men jeg har grua meg. Hvert år. Å være kronisk blakk har vært mer traumatisk for meg enn det er for barna mine. Heldigvis.

Og jeg tror faktisk at jeg har hatt bedre råd enn denne alenemoren, så hun har min fulle medfølelse..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Og kanskje hadde barna hatt godt av å se at vi voksne faktisk fint kan glede oss over at andre har det hyggelig og koser seg, uansett hva de gjør (om de nå telter i skauen eller drikker vin i Roma eller whatsoever, og at de må få lov å fortelle at de koser seg, også på FB…. ). Jeg har aldri forstått denne trangen til å sammenligne seg med andre, eller blande seg inn i hva andre gjør (og jeg var på ferie utenfor Norges grenser EN gang hele oppveksten - en ferie mine foreldre sparte i mange år til). Og ja voksne skaper mange av barnas problemer, ikke minst ved å gjøre andre - her de som drar til syden - til problemet. Istedetfor å se på sine egne holdninger.

Mitt liv - eller mine barns liv - blir ikke bedre ved at andre ikke drar til syden eller ved at andre lever akkurat som meg. Vårt liv er bra fordi vi gjør hyggelige ting sammen. Hver uke og så ofte vi har muligheten. Uavhengig av ferier og økonomi.

Vi skal forøvrig ikke på ferie i sommer, da jeg ikke har "opptjent rett" til feriepenger, og må jobbe istedet. Ikke var vi på ferie i fjor heller, siden jeg da var pasient. Og året før der igjen var sønnen vår syk. Men jeg unner naboene å dra dit de måtte ønske likevel. Denne sommeren og så ofte de vil og kan.

Og det er mitt ansvar som mor å lære ungene mine at livet er bra uten spennende og dyre feriereiser. Og at hverdagen er det som betyr mest i det lange løp. Det er ikke lærernes jobb. Og ikke "samfunnets" jobb. Men min.

Jeg sier ikke at man ikke skal få lov til å si at man har det bra, men alle sosiale media handler om fasadebygging og personifisering av seg selv. Man vil gjerne fremstå som en viss person, og da poster man innlegg og bilder deretter. Personlig finner jeg sosiale medier fordummende og tildels svært underholdende, og jeg styrer glatt unna for min egen del, både av yrkesmessige hensyn men også fordi jeg finner utviklingen skummel. Det er faktisk ikke så stor forskjell på dette og hvordan barn agerer i grupper, de vil gjerne passe inn og gjøre som alle andre gjør.

Du har jo krav på tre ukers ferie selv om du ikke får feriepenger da.

Til det siste kunne jeg ikke sagt meg mer enig. Den dagen jeg overlater barneoppdragelsen til staten eller lærere har jeg tapt som mor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@2ne: jeg tror faktisk det jevnt over er verre for foreldrene.

Vi har greit med penger. Dvs, vi har til det vi trenger, ikke mer.

I år blir det ingen "ferie" fordi vi kjøpte valp.

Ask vil til Kristiansand, men det valgte vi bort, han har mer utbytte av bikkja i oppveksten enn en tur han neppe husker om noen år.

Jeg trekker 2 tusen ekstra i måneden i skatt for å sikre at vi har råd neste år, siden jeg ikke stoler på at pappaen gjør det i år heller ( han er kjapp på å love...), men jeg har faktisk den muligheten! For ikke lenge siden var det helt umulig å ha 2 tusen mindre i måneden å leve for.

Det kniper fortsatt, men jeg har sluttet å røyke og sluttet å drikke :P

Før var det ikke mulig å spare fordi det er så himla dyrt å være blakk.

Det er ingenting som koster mer penger enn å gå i minus hver måned.. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ble et veldig fokus på sydenturer nå, det var ikke det som var poenget med å linke til diskusjonen om å ta ferier i skoletiden, poenget var vel mer at det åpenbart har blitt en menneskerett å dra til syden, og det er nesten barnemishandling om barna ikke får en tur eller fem til syden bare fordi de har foreldre som er for blakke til å dra i skoleferier.

Men, denne dama i artikkelen denne tråden handler om, snakker om dyre ferier. At noen av oss (yes, jeg er en av dem) faktisk ikke har råd til å dra på ferie. Jeg siterer litt fra artikkelen:

Rundt 80.000 barn lever innenfor definisjonen barnefattigdom i Norge. Mange av de har foresatte som søker støtte til alternativ ferie.

Fortsatt strømmer søknadene inn til Røde Kors-tilbudet «Ferie for alle», selv om fristen i flere distrikter har gått ut.

- Vi opplever en stor pågang, bekrefter seniorrådgiver Kristina Rickfelt ved avdeling for omsorg og foreningsutvikling i Norges Røde Kors.

Denne sommeren arrangerer de 35 gratis ferieopphold for familier med svak økonomi over tid, som har minst ett barn i barneskolealder. På Østlandet ble 885 søknader fordelt på 457 plasser i år. Resten fikk avslag.

I fjor måtte Sogn og Fjordane Røde Kors si nei til 150 av 250 søknader. I år jobbet de hardt for å samle midler for å kunne arrangere et ekstra opphold – og kunne gi et ferietilbud til 200. Så kom det over 300 søknader i år.

Siden jeg alt har outet meg som "en av dem", så lever vi på et veldig stramt budsjett. Jeg har avsatt 200 kr i mnd til sparing (100 kr pr utbetaling annenhver uke), det blir hele 2400 kr i året det (som forøvrig er et 14 dagers matbudsjett) - så sant de pengene ikke må tas ut av sparekontoen for andre utgifter da, sparekonto er lik bufferkonto her. Det kan man sikkert få leid seg en hytte for ett eller annet sted. Så skal man ha drivstoff/billetter dit man skal, og man skal gjerne spise litt selv om man er på ferie, og da er ikke 2400 kr noen supersum å dra på ferie for, er det vel?

Så vi har feriert hjemme i så å si alle år. Den ene gangen i skuddåret vi har dratt bort på ferie, har den på en eller annen måte vært sponset eller spleiset på, eller så har jeg fått igjen på skatten. Det har strengt tatt ikke noe med at man er misunnelig å gjøre, det har noe med at man alltid føler at man ikke strekker til å gjøre. At hvert eneste lille utenombudsjettelige kjøp (eller tur - drivstoff-budsjettet mitt er på 400 kr i mnd, det har jeg blåst 2 utbetalinger på rad nå) ødelegger ikke bare for den 2 ukers-perioden, men for minst en måned frem å gjøre.

Jeg veit at mine barn har fine ferieminner, vi har snakket om det nå som de er så store at de skjønner hva "kronisk blakk" betyr. Det beste ferieminnet datterbarnet har, er da en venninne og jeg spleiset på en 12 kvm stor hytte med 2 køyesenger ei påske. Da var vi 2 voksne, 3 barn og 2 hunder på hyttetur. Mine barn fikk ikke stått på ski i slalombakken med de andre barna på sin alder fordi jeg ikke hadde råd til skikort (de hadde vel strengt tatt ikke ski heller), men heldigvis for oss, så var akebrett like morsomt. Og heldigvis for meg, hadde de en mormor som fylte påskeeggene deres.

Jeg tror ikke mine barn har gruet seg til ferien, de har heldigvis en pappa med bedre økonomi enn hva jeg har, så de har fått ferieturer å snakke om etter sommerferien. Men jeg har grua meg. Hvert år. Å være kronisk blakk har vært mer traumatisk for meg enn det er for barna mine. Heldigvis.

Og jeg tror faktisk at jeg har hatt bedre råd enn denne alenemoren, så hun har min fulle medfølelse..

Setter pris på at du er ærlig her. Selv for meg som er NAV-klient med en ikke veldig attraktiv utdanning så har jeg en mann med god inntekt, og det er vanskelig å se for seg at folk har så dårlig råd (tilogmed jeg greier å spare en tusenlapp i måneden, liksom).

Og det er mange fattige i Norge. Men jeg synes at å gå ut med at folk ikke har råd til sydentur er feil måte å nå ut med det på. Jeg synes ikke synd på folk som ikke har råd til å dra til syden.

Om du ikke har råd til å gå ut å spise en gang i året, at ungene kan invitere noen venner til bursdagsfeiring, eller (om enn billig/brukt) sykkel, så er det noe helt annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...