Gå til innhold
Hundesonen.no

Lengde på turer med 2mnd Irsk setter


Truls Paulsen
 Share

Recommended Posts

Guest Bølla

Ikke langt, de stakkars små bena er jo nesten bare brusk. Korte lufteturer, sosialisering er mye mer viktig. På den tiden er de jo perfekt lommerusk til å ha i sekken, men de blir jo så fort slitne. Man skal være veldig forsiktig med valper i denne alderen, spesielt mellom 4-6 mnd da de vokser spesielt mye da.

Når valpen er sliten og blir hengende etter bør den iallefall ikke presses til å gå lengre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Bæring i sekk funker. Men nå er det viktig med snuse utforske turer i rolig tempo. Husk også sosialisering med menesker og annet. Du bør også seann hvor trygg valpen er før du tar den med på turer ut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår lille valp har massevis av energi.. Men er ikke vaksinert enda så er bare ute i hagen! Så tror han fint kan gå litt lengre turer :) Men vær forsiktig og gå i sakte tempo mens du lar han utforske. Blir han sliten så må du nok bære han hjem igjen, eller hvis det er sånn så sett dere å slappe av ett sted med godbiter :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De to siste valpene mine har vært med på flere timers skogsturer fra de ble henta. Jeg elsker å gå tur og hadde begge gangene voksne hunder som skal få sitt, så da ble de med i sekken. De fikk gå ganske lenge og de, til jeg så de begynte å bli slitne :) Har ikke noe tro på at tur skader en valp så lenge man tar hensyn til valpen og lar den ligge i sekk om/når den er sliten (eller når eier syns det er for langt).

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min siste hund var med på 5km tur på snø når hun var 3 mnd gammel. Løp løs mens vi stod på ski. Vi hadde mye pauser og sekk med om hun ble trøtt, men det var ikke nødvendig :) Se ann valpen du :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Men altså............. jeg blir matt jeg........

Jeg har ALDRI noensinne latt være å gå tur med mine valper, og jeg har gått tidvis lange turer i helgene - tatt hensyn til valpen, hatt pauser, båret den osv. - men det har svært sjelden vært nødvendig - selvsagt har vi ikke gått i marsjtempo, men vi har gått turer.

Frøken fralle var med på 2 og 3 timers turer i skogen allerede når hun var 12 uker uten at den måtte bæres eller vi måtte ha pauser.

Belgervalpene jeg har hatt har vært med på like lange turer fra dag 1 i hus.

Valper trenger mosjon, de trenger å bruke seg fysisk for å utvikle seg korrekt - de trenger å bruke muskler for å utvikle motorikk - så jo, du kan fint ta med deg valpen på tur fra dag 1, men ta hensyn - putt den i sekken når den begynner å bli sliten - ikke vent til den mister motet, les valpen din - men de fikser fint å være med på turer fra første stund og tur i skog og mark er også miljøtrening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå forsvant quoten min, men veldig enig med Belgerpia

Vi fikk valp i fjor vinter og han var med på turer fra dag 1. Gikk ikke kjempe lange turer, men han fikk løpe løs i skogen og utforske verden. Som fuglehund er det viktig å lære seg å beherske kroppen, båd kordinasjon og balanse. Se an valpen, ta hensyn og kos dere på tur

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Hunder er forskjellige, det er ingen grunn til å riste på hodet og bli "matt" over andres dumheter som man ikke sier seg enig i.

Jeg har store raser, og de vokser i et ustyrtelig tempo så jeg tar selvfølgelig forhåndsregler. Det betyr ikke at man ikke går tur i det hele tatt, men for meg har alltid sosialiseringsbiten vært veldig viktig, og når man går tur går hundene løse i skog på ulendt terreng for å bygge opp muskulaturen. Henger de etter blir de puttet i sekken. Men med en helt fersk valp er vel ikke maratontrening det viktigste her i verden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Hunder er forskjellige, det er ingen grunn til å riste på hodet og bli "matt" over andres dumheter som man ikke sier seg enig i.

Jeg har store raser, og de vokser i et ustyrtelig tempo så jeg tar selvfølgelig forhåndsregler. Det betyr ikke at man ikke går tur i det hele tatt, men for meg har alltid sosialiseringsbiten vært veldig viktig, og når man går tur går hundene løse i skog på ulendt terreng for å bygge opp muskulaturen. Henger de etter blir de puttet i sekken. Men med en helt fersk valp er vel ikke maratontrening det viktigste her i verden.

Selvsagt snakker jeg ikke om maratontrening - men de tåler godt å være i aktivitet og være med på tur, jeg sier også at jeg ikke mener gå fort for å gå - men tur i skogen tåler de.

Nå har jeg hatt litt forskjellig med hunder, men har aldri tatt hensyn til type valp eller rase heller - de må utfolde seg, og tåler godt å være med på turer i skog og mark - også lengre turer, så lenge man tenker på at man har med en baby og tilpasser seg.

Får valp selv i helgen, og det er liksom ikke snakk om at hun skal være hjemme alene mens jeg trimmer flesket på de to andre, hun må pent være med :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker godt at jeg fikk beskjed om at jeg gikk ihjel valpen min (GD) og da vi var på overnattingstur en helg da hun var 14 uker var det ikke måte på fordømmelse. Hun ble rtg fri i alle hjørner hun, hadde aldri det minste trøbbel med vekst eller ledd og jeg vil påstå hun var en av de sprekeste gigantene i landet.

Biiga har fortuet baktær etpar ganger, og brukket en framtå. Ut på tur, aldri sur,og en eier som ikke river av seg alt håret på daglig basis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

@Belgerpia

Man har forskjellige erfaringer med forskjellige raser, jeg hadde personlig ikke tatt med en liten valp når de to største skulle mosjoneres av flere årsaker; 1) De to største holder et nokså høyt tempo og 2) behovene til en valp er veldig mangefasettert og jeg vil alltid prioritere sosialisering og løsgang (uten at de blir løpt ned) i ulendt terreng. Det betyr altså ikke at de ikke aktiviseres overhodet.

Folk vil være like uenige om hundehold som man er om barneoppdragelse, og det er nå en gang også nokså naturlig. Men å "matte" seg er bare unødvendig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rart det der, hundene mine går i det tempoet jeg bestemmer, de. Er det mulig å ha de løs med valpisen så krever jeg at de skal være snille med den og ikke løpe den ned, og at de kan gå så fort de vil så lenge de holder seg i nærheten av meg, hvis ikke må de gå i bånd i mitt og valpens tempo.

Ser an valpen, putter i sekk/bærer eller stopper og tar pause om valpen holder på å bli sliten. Jeg klarer fint å mosjonerer meg selv, voksne hunder og valp, samtidig som jeg sosialiserer og miljøtrener valpen.

Rart også at huskyene klarer å fullføre Finnmarksløp når vi ødelegger dem ved å ha dem med på turer fra tidlig alder...

Bare legg ut på tur du, TS, men ha med en sekk den kan hvile i når den blir sliten og ta det i dens tempo :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rart det der, hundene mine går i det tempoet jeg bestemmer, de. Er det mulig å ha de løs med valpisen så krever jeg at de skal være snille med den og ikke løpe den ned, og at de kan gå så fort de vil så lenge de holder seg i nærheten av meg, hvis ikke må de gå i bånd i mitt og valpens tempo.

Ser an valpen, putter i sekk/bærer eller stopper og tar pause om valpen holder på å bli sliten. Jeg klarer fint å mosjonerer meg selv, voksne hunder og valp, samtidig som jeg sosialiserer og miljøtrener valpen.

 

Rart også at huskyene klarer å fullføre Finnmarksløp når vi ødelegger dem ved å ha dem med på turer fra tidlig alder...

 

Bare legg ut på tur du, TS, men ha med en sekk den kan hvile i når den blir sliten og ta det i dens tempo :)

Så utrolig OT som det går an: Hvilken plass fikk han i FL500? :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg går mye med valpene i skogen fra jeg får dem. I starten er det en del tumling rundt og så en lang sovestund i sekken når de blir slitene. Etterhvert blir det mer og mer løping på egene bein og mindre bruk for sekken. Om man ikke klarer å hindre den voksene hunden i å løpe med valpen, så er det noe galt i oppdragelsen av den, ikke lengden på turen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig store sprik i meningene om valper og tur. Da Ozu var valp stilte jeg samme spørsmål på et par fora, og fikk svar som varierte fra "min hund var med på jakt i fjellet da han var 5 mnd gammel" til "hunder skal ikke gå ordentlig tur før de nærmer seg året."

Så jeg fikk nesten dårlig samvittighet og følte jeg gjorde for mye av det da jeg lot min 5 mnd gamle valp bli med på (rolig) tur 5 km, men det gikk jo helt fint, det. Skulle jeg fulgt reglen om "et kvarters tur per måneds alder" så hadde både Ozu og jeg gått på veggene.

Tror også du må se an valpen. De tåler tur og bevegelse, men man må jo ta hensyn og ikke slite dem ut og gi dem negative erfaringer med tur. Ofte er de også vel så interessert i og stoppe og titte på alt det rare rundt dem enn de er i å gå lengst mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går mye i marken med min valp. Han er snart 12 uker. Har gått i marken siden vi fikk han, men da bare korte turer ned til ett vann der han kan leke og styre på. Nå i det siste har vi begynt å gå lengre. Dette er ikke noe veldig krevende turer, men mye over berg og steiner osv så kordinasjon kreves. I begynnelsen snublet han i alt, men nå har han fått god kontroll, så vil si at marke turene har virkelig styrket kordinasjonen og kondisen hans. Aldri merket at han er sliten på turene, men tar seg gjerne en liten lur etter turene. Han går vedsiden av meg eller forann, aldri bak! Det har han ikke tid til.

Jeg fikk høre at jeg bare må gå i hagen eller rundt huset med valpen til han er ca. ett år. Jeg hadde nok gått på veggene om jeg bare skulle gått så små turer med en Gordon Setter unghund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker ikke meter og kilometer når jeg går tur med valpen. Noen ganger er 500 meter mer enn nok, fordi det er så innmari mye å utforske til to sider, så valpen bruker en time på den biten. Andre ganger går en femkilometeren med litt mer framdrift.

Det er forskjell på Fra A Til B-mosjonstur, og aktiviseringsrunde i skogen.

Jeg har selv en rase som blir stor, er ulenkelige som valper, vokser fort, og har dårligere kroppskoordinasjon enn en del andre raser på samme alder. Det er derfor viktig for meg at disse bygger god motorikk og muskulatur, for å kunne håndtere sin egen kropp i takt som at den vokser. Men jeg presser ikke en valp utover det den selv orker. En ung valp tømmer og lader batteriene fort, så det er noen ganger bedre med tre runder på 30 minutter fordelt utover dagen, i stedet for halvannen time en gang om dagen.

Sist jeg hadde valp, gikk jeg av og til separate turer med valp og voksen. Det gjorde jeg av flere grunner, selv om jeg kanskje gikk nøyaktig samme runden med begge to. Men jeg ønsket å vie alenetid til den voksne hunden, så den ikke skulle føle seg nedprioritert - det var bondingstid for oss. Og det var samme motivasjon for å gå alene med valpen av og til - bondingstid mellom meg og valpen, kombinert med at valpen av og til må møte verden alene, og ikke bare støttet av sin mor.

Sist jeg hadde valp, hadde jeg også to valper til de var fem måneder, så da delte jeg av og til opp i tre runder med en til hver, noen ganger to runder med en til valper og en til voksen, og noen ganger ble det en tur. Variasjon er sunt, på mange måter.

Jeg er også opptatt av at valpen gis jevn økning i aktivitetsnivået - om valpen bare så en valpegård hos oppdretter, kan en ikke legge ut på to mil første søndag etter hjemkomst, og det er sunnere for en hund (og for et menneske) å gå to kilometer hver dag enn å gå 15 kilometer hver søndag.

Men se an valpen din - som sagt lades batteriene fort ut og fort opp, og det er ikke noe problem å ha en valp i sekken om DU ønsker å gå lengre, eller du kan utporsjonere turgåingen til flere økter i løpet av dagen. Noen ganger må en ikke mer enn 200 meter inn i skogen med avisa, og la valpen boltre seg i alt det spennende rundt seg mens en gjør det en hadde gjort i sofaen hjemme uansett.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...