Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Guest vivere
Skrevet

Det er ingen motsetning mellom og være nysgjerrig og å være kritisk og skeptisk til det som går mot det vi allerede har av viten om fysikkens lover.

Er det noen som er uenige i det?

Men nå tar jeg pause eller evt avslutter denne diskusjonen for nå skal jeg oppleve middelalderens staute ridder, skjønne jomfruer og kanskje noen hekser og overnaturligheter :) Hvem vet om jeg ikke blir transformert til noe helt annet enn det jeg er?

  • Svar 231
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Enig med @Khela - Monsen har alltid vært åpen om at han tror på mer enn det som er mellom himmel og jord, for å bruke en klisjé. Så det er rett og slett feil at han har snudd 180 grader, @Kangerlussua

Men finnes det egentlig hunder? Sånn egentlig? For det finnes jo ikke hester?

Kanger - jeg kritiserer deg (og andre - dette var ikke bare rettet mot deg) ikke for hva du tror på, men for at du/dere/de latterliggjør andre for hva de tror på. Du ser ikke at det er en ørliten fors

Skrevet

Jeg skal ikke mene så mye om vardøger, men ut fra det jeg har lest er det vel helst forbundet med relasjoner som f eks i familieforhold hvor det gjerne er en eller kanskje noen få i en familie som har slike "varslere". Om det handler om "skjerpete sinn" skal jeg ikke heller mene noe om, men ut fra det jeg har lest behøver det nødvenigvis ikke være noe i situasjonen som tilsier en spesiell "årvåkenhet" eller "skjerpede sanser" hos de som merker det. Stort sett handler det vel om trivielle saker som at man "hører" en nøkkkel som vris rundt i dørlåsen, noen som kommer og kler av seg tøy eller sko/støvler eller på andre måter "gir seg til kjenne" en tid før "eieren" av handlingen fysisk kommer.

At noen ikke tror på slik har jeg ingen problemer med å forstå, men at vi (jepp det er flere av oss :) ) som har opplevd slikt avfeies med å hallusinere elller tilvarende synes jeg er ganske frekt. I hvert fall harmonerer det ikke med utsagnet om å se "på verden med nysgjerrighet og ser sammenhenger i alt". Å lukke øyne og ører for at det kanskje finns noe utenfor vår egen fatteevne syne jeg ikke vitner om mye nysgjerrighet i hvert fall :)

Jeg vet ikke så mye spesifikt om vardøger, men leser mye litteratur av og om såkalte "eventyrere" (reisende, klatrere, løpere, osv.). Forekomsten av slike opplevelser er nok høyere blant disse enn i befolkningen ellers, og derfor tenkte jeg kanskje at også vardøger kan knyttes til det jeg kalte et "skjerpet sinn", og på et vis ha en naturlig forklaring (men som vitenskapen ikke fullstendig kan gjøre rede for).

Jeg syns slike erfaringer er svært interessante, og for å være helt ærlig tiltrekkes jeg vill natur og fysiske og mentale anstrengelser av et visst ønske om slike psykologiske opplevelser, men av mildere varianter (alt fra "runner's high" til litt råere opplevelser). Psykologien har ingen problemer med å forklare de fleste av disse fenomenene, og de knytter det til optimale og spissede opplevelser (Mihaly Csikszentmihalyi kaller det "flow", som beskrives som "the mental state of operation in which a person performing an activity is fully immersed in a feeling of energized focus, full involvement, and enjoyment in the process of the activity" (Wiki), og og Abraham Marslow skrev allerede på 60-tallet om "peak experience": "a kind of transpersonal and ecstatic state, particularly one tinged with themes of euphoria, harmonization and interconnectedness. Participants characterize these experiences, and the revelations imparted therein, as possessing an ineffably mystical and spiritual quality or essence" (Wiki)).

Jeg tror vitenskapen kan forklare mye av dette, uten at det gjør menneskesinnet mindre fantastisk og vidunderlig. Det har blitt sagt at det vil ta tre ganger så lang tid å få fullstendig forståelse for sinnet enn det vil ta for å forstå universets grunnleggende bestanddeler. Det forteller litt. På den andre siden er jeg heller ikke ukritisk til vitenskapen. Det ville ikke vært noe mindre dumt enn å være ukritisk til fenomener vi ikke kan forklare.

  • Like 1
Skrevet

For å ta et eksempel avviste vitenskapen teorien om tankeoverføring fordi tankeoverføring ikke kunne verifiseres. Riktignok var det vist eksempler på folk som med bind for øynene manøvrerte biler etter etter anvisning fra en ledsager i førersetet - tilsynelatende uten noen form for verbal eller synlig kommunikasjo. Men dette ble oppfattet som show - noe måtte det være som fortalte føreren hvordan bilen skulle manøvreres. Usynlige tegn eller ett eller annet.

Men så startet man i Amerika på å forske på det samme men kalte det ESP - extraordinary sensoric perseption. Jeg skal ikke plage noen med eksperimentet som blant annet ble støttet av det amerikanske forsvaret som så nytten av ikke-elektronisk kommunikasjon. Resultatet av disse testene viste at - jo det er sansynlig at tankeoverføring eksisterer men at man dengang ikke visste hvordan man skulle måle, utnytte og forbedre disse evnene til de spesielt utvalgte testdeltakere som deltok i forsøket.

Dette høres interessant ut. Har du noen kilde på dette?

Guest vivere
Skrevet

Dette høres interessant ut. Har du noen kilde på dette?

Det burde jeg klare å finne over pinse. Akkurat nå befinner jeg med ikke langt unna riddere, jomfruer og hekser. Men slik jeg husker forsøket ble det blant annet gjennomført ved en av den amerikanske marinens baser. Noen av forsøkspersonene ble plassert her og resten fordelt på andre av marinens innstallasjoner, noen til og med på en neddykket ubåt. Hvert lagt ble utstyrt med pappbrikker med ulik form og farge og på et gitt tidspunkt fikk deltakerne på marinebasen utlevert et tilfeldig kort og skullle fokusere på kortets form og farge. Mottakerne som ikke var plassert på basen skulle deretter plukke fram det kortet som de mente de fikk beskjed om. Resultatet av disse forsøkene var så pass interessante at man ikke kunne avkrefte at ESP ikke fungerte.

Skrevet

Jeg skal ikke mene så mye om vardøger, men ut fra det jeg har lest er det vel helst forbundet med relasjoner som f eks i familieforhold hvor det gjerne er en eller kanskje noen få i en familie som har slike "varslere". Om det handler om "skjerpete sinn" skal jeg ikke heller mene noe om, men ut fra det jeg har lest behøver det nødvenigvis ikke være noe i situasjonen som tilsier en spesiell "årvåkenhet" eller "skjerpede sanser" hos de som merker det. Stort sett handler det vel om trivielle saker som at man "hører" en nøkkkel som vris rundt i dørlåsen, noen som kommer og kler av seg tøy eller sko/støvler eller på andre måter "gir seg til kjenne" en tid før "eieren" av handlingen fysisk kommer.

At noen ikke tror på slik har jeg ingen problemer med å forstå, men at vi (jepp det er flere av oss :) ) som har opplevd slikt avfeies med å hallusinere elller tilvarende synes jeg er ganske frekt. I hvert fall harmonerer det ikke med utsagnet om å se "på verden med nysgjerrighet og ser sammenhenger i alt". Å lukke øyne og ører for at det kanskje finns noe utenfor vår egen fatteevne syne jeg ikke vitner om mye nysgjerrighet i hvert fall :)

Hjernen kan innbille seg ganske mye rart mht til hva man tror man ser, hører osv. Så nettopp en video på youtube der man filmet ansiktet til en mann som gjentok samme ord tre ganger. Alle som ser denne videoen hører et spesifikt ord. Etter en liten pause sier samme mannsansikt det samme ordet tre ganger til, men han beveger leppene sine ørlite grann annerledes. Alle hører nå et helt annet ord (helt andre vokaler). Med andre ord, synsinntrykket forvrenger det ørene faktisk hører. Finnes mange slike eksempler på at hjernen vår tolker litt i hytt og pine alt etter situasjonen. Selv hørte jeg min avdøde hund tasse rundt på stuegulvet dagen etter at jeg hadde mistet henne på en traumatisk måte. Intensiteten i sorgen kan gjøre slikt med våre hjerner. Og nei, hundens "ånd" var ikke ute og gikk. Det var i så fall kun i mitt eget hode.

  • Like 1
Guest vivere
Skrevet

Hjernen kan innbille seg ganske mye rart mht til hva man tror man ser, hører osv. Så nettopp en video på youtube der man filmet ansiktet til en mann som gjentok samme ord tre ganger. Alle som ser denne videoen hører et spesifikt ord. Etter en liten pause sier samme mannsansikt det samme ordet tre ganger til, men han beveger leppene sine ørlite grann annerledes. Alle hører nå et helt annet ord (helt andre vokaler). Med andre ord, synsinntrykket forvrenger det ørene faktisk hører. Finnes mange slike eksempler på at hjernen vår tolker litt i hytt og pine alt etter situasjonen. Selv hørte jeg min avdøde hund tasse rundt på stuegulvet dagen etter at jeg hadde mistet henne på en traumatisk måte. Intensiteten i sorgen kan gjøre slikt med våre hjerner. Og nei, hundens "ånd" var ikke ute og gikk. Det var i så fall kun i mitt eget hode.

Interessant form for diskusjonteknikk :) Mer er det vel ikke å si om innholdet i innlegget ditt.

Skrevet

Interessant form for diskusjonteknikk :) Mer er det vel ikke å si om innholdet i innlegget ditt.

Ja, meget interessant - det heter å framstille fakta og er en helt normal måte å kommunisere på….

Guest vivere
Skrevet

Ja, meget interessant - det heter å framstille fakta og er en helt normal måte å kommunisere på….

Sikkert interessant men lite relevant mener jeg.

For å belyse kan vi jo starte med det helt enkle og begripelige: folkemedisin og kloke koner som kjente til urter og andre planter og deres virkning mer enn folk flest. Noen ble fordrevet fra hus og heim og andre ble bålbrent som hekser. Deres kunnskap ble sakte men sikkert overført til datidens skolemedisin og etterhvert ble ekstrakter av revebjelle og andre medisinurter daglig brukt til helbredelse.

Fenomener som f eks vardøger har på samme måte vært kjent og akseptert som et slags "forvarsel" for enkelte personer. Det kunne være personer med et kjent ganglag som ble hørt en tid før vedkommende kom, en nøkkel som ble vridd om i en lås for eieren låste opp døren og kom inn osv.

Blodstopping eller "stemming" har vært kjent blant folk i århundreder.

Dersom man leser om gamle dagers folkemedisin blir man kanskje litt mindre skråsikker og litt minde opptatt av å karakterisere alt man selv ikke forstår eller evner å forstå som humbug.

Guest vivere
Skrevet

Det står da nøyaktig ingenting der om at det virker, det er ikke noe annet enn en artikkel som gjenforteller historien.

Hendelsene som beskrives, vil ikke passe inn i et moderne vitenskapelig forklaringsparadigme, det vil være lett for skeptikere å avfeie dem som overtro eller tilfeldigheter. Læsing og blodstopping er imidlertid en vesentlig del av hjelpeapparatet befolkningen i Nord-Norge benytter seg av. Selv på Universitetssykehuset Nord-Norge var man i 1970- og 80-årene ikke fremmed for å kontakte blodstoppere hvis det forekom blødninger som var vanskelige å kontrollere (1).

Tidsskriftet.no

Guest Kåre Lise
Skrevet

Og Kilden til kilden din en avisartikkel:

http://www.nordlys.no/nyheter/article4092395.ece

– En kvinne måtte fjerne livmoren. Under operasjonen fikk hun veldig kraftige blødninger. Legene klarte ikke å stoppe blødningen, blodoverføring ble også prøvd. Man fryktet for kvinnens liv etter hvert, og da ble det spurt om noen visste om noen som kunne stoppe blod. Det ble ringt etter en same som hadde slike evner. Han kom til sykehuset, utførte et ritual, og dro igjen. Blødningen stanset, forteller Andersen som er overbevist om at det var de overnaturlige evnene som reddet kvinnen.

– Da en lege i Troms for noen få år siden hadde store problemer med å stanse en blødning på en pasient – spurte han de tilstedeværende om det var noen som kunne stanse blod. Da var det noen som ringte til en person – og blødningen stoppet, forteller Anni Henriksen.

Makan til bullcrap..

Skrevet

Sikkert interessant men lite relevant mener jeg.

For å belyse kan vi jo starte med det helt enkle og begripelige: folkemedisin og kloke koner som kjente til urter og andre planter og deres virkning mer enn folk flest. Noen ble fordrevet fra hus og heim og andre ble bålbrent som hekser. Deres kunnskap ble sakte men sikkert overført til datidens skolemedisin og etterhvert ble ekstrakter av revebjelle og andre medisinurter daglig brukt til helbredelse.

Fenomener som f eks vardøger har på samme måte vært kjent og akseptert som et slags "forvarsel" for enkelte personer. Det kunne være personer med et kjent ganglag som ble hørt en tid før vedkommende kom, en nøkkel som ble vridd om i en lås for eieren låste opp døren og kom inn osv.

Blodstopping eller "stemming" har vært kjent blant folk i århundreder.

Dersom man leser om gamle dagers folkemedisin blir man kanskje litt mindre skråsikker og litt minde opptatt av å karakterisere alt man selv ikke forstår eller evner å forstå som humbug.

Når man leser gamle dagers folkemedisin blir man glad for hva forskning har gjort for oss mennesker, og hvilken enorm framgang vi har på feltet. Folk lever lengre enn de noen sinne har, og forventet levealder for kvinner bikket vel akkurat 80 år her i Norge. Det er ikke fordi klarsynte og healere har gjort helsa bedre, men fordi medisiner og medisinsk behandling har hatt enorme framskritt takket være dyktige forskere som stadig klatrer opp stigen av opplysning.

Ellers skriver du litt som en eventyrbok for meg, så jeg sliter med å ellers gi deg noe konkret tilbake. Vi lever i to helt forskjellige verdener. Jeg lar i stedet et par passende bilder fra facebook-gruppen "I fucking love science" svare for meg.

10358143_843884282299251_271423777905753

1385190_846842532003426_7271984037698726

1010332_791296554224691_5896741750245039

Skrevet

Hjernen kan innbille seg ganske mye rart mht til hva man tror man ser, hører osv. Så nettopp en video på youtube der man filmet ansiktet til en mann som gjentok samme ord tre ganger. Alle som ser denne videoen hører et spesifikt ord. Etter en liten pause sier samme mannsansikt det samme ordet tre ganger til, men han beveger leppene sine ørlite grann annerledes. Alle hører nå et helt annet ord (helt andre vokaler). Med andre ord, synsinntrykket forvrenger det ørene faktisk hører. Finnes mange slike eksempler på at hjernen vår tolker litt i hytt og pine alt etter situasjonen. Selv hørte jeg min avdøde hund tasse rundt på stuegulvet dagen etter at jeg hadde mistet henne på en traumatisk måte. Intensiteten i sorgen kan gjøre slikt med våre hjerner. Og nei, hundens "ånd" var ikke ute og gikk. Det var i så fall kun i mitt eget hode.

Lignende fenomen er the rubber-hand illusion. Seeing is believing.

Skrevet

1010332_791296554224691_5896741750245039

Har jeg en helt i vitenskapen i dag, så er det Robert Sapolsky. For en mann, for en formidler! Alle bør se hans forelesningsrekke, Human Behavioral Biology, på YouTube.

Ups, sorry dobbelposting. Ble litt revet med.

Skrevet

Det passet seg at den samme Facebook-siden nettopp delte dette:

10312551_847404531947226_125138009744504

Både på grunn av diskusjonen ovenfor... og fordi jeg i natt har lest Miguel de Unamuno.

Guest vivere
Skrevet

Når man leser gamle dagers folkemedisin blir man glad for hva forskning har gjort for oss mennesker, og hvilken enorm framgang vi har på feltet. Folk lever lengre enn de noen sinne har, og forventet levealder for kvinner bikket vel akkurat 80 år her i Norge. Det er ikke fordi klarsynte og healere har gjort helsa bedre, men fordi medisiner og medisinsk behandling har hatt enorme framskritt takket være dyktige forskere som stadig klatrer opp stigen av opplysning.

Ellers skriver du litt som en eventyrbok for meg, så jeg sliter med å ellers gi deg noe konkret tilbake. Vi lever i to helt forskjellige verdener. Jeg lar i stedet et par passende bilder fra facebook-gruppen "I fucking love science" svare for meg.

Jeg tror nok vi lever i samme verden men jeg er ikke så bastant avvisende som du er :) Min verden har bestått av kommunikasjon, teknikk og avanserte kommunikassjonssystemer.

For dersom vi ser på folkemedisin må vi også se på de historiske fakta. På landsbygda var folk i stor grad henvist til å ta vare på seg selv i alle sammenhenger. Om leger fanns kunne det ta dagevis å gå eller seile for å hente en, og om den ikke var i andre sykebesøk tok det like lang tid å gå eller seile tilbake. Evt å bruke hest og kjerre dersom det fanns veier. Eller om folk var så rike at de hadde hest.M a o var dødeligheten stor for de som ble alvorlig rammet av sykdom eller f eks fikk problemer i en fødsel.

Holberg skriver på mange måter om leveforholdene rundt de større byene og Hamsun om forholdene på den nord-norske landsbygda i "Markens grøde". Om legevitenskapen var så mye bedre enn folkemedisinen kan man diskutere. Stort sett handlet legemedisin om tarmskylling, årelating (kopping), kalde omslag og bruk av ulike remedier med høyst variabelt resultat.

Idag er det selvfølgelig helt annerledes. Idag har vi elektronikk, forskning og et helsevesen som man ikke kunne drømme om bare for et par tiltalls år tilbake. Men det er ikke mer enn knapt en generasjon siden at folk ble lobotomert på Dikemark.

Lykken er selvfølgelig at ingen lengre blir feilbehandlet eller feilmedisinert og at ingen lengre dør på grunn av det. Eller?

Du vet utviklingen startet ikke samme året som du ble født. For meg framstår endel av dere som fullstendig historieløse og mangler bakgrunnen for at "ting" er blitt som de er idag. Skeptisisme er nødvendig for utvikling men i denne tråden handler det vel mest om å forstå.

Skrevet

www.nrk.no/nordnytt/_-vil-aldri-gi-opp-leitinga-1.11762720

Ja da er det vel bare å sette Winger på saken, hvorfor har han ikke fått wibes her?

Guest vivere
Skrevet

www.nrk.no/nordnytt/_-vil-aldri-gi-opp-leitinga-1.11762720

Ja da er det vel bare å sette Winger på saken, hvorfor har han ikke fått wibes her?

Har du et problem, Kanger?

Skrevet

Oi, oi, oi.

Kan ikke folk få tro på det de tror på?

Personlig er jeg ikke religiøs, men mener heller at mange former for livssyn har oppstått nettopp for å gi mennesket noe å tro på. Mange er, naturlig nok, så redde for døden at dette er nødvendig for oss. Ingen kan se for seg "ingenting", derfor blir fabler og drømmer mer virkelige.

Men hvem i alle dager er vi til å sitte på et forum og dømme dette, og påstå det ene og det andre?

Og hvordan kan vi påstå og Lars Monsen har skuffet oss ved å ha en annen tro enn den vi har selv?

Hvis det gir han noe er da det bare flott. Og for alt vi vet kan det han tror være mye mer virkelig enn det vi "vet".

For noen generasjoner siden trodde vi at jorden var flat. Kanskje vi fortsatt tar helt feil om alt.

Vær litt forsiktig, da. Det er lett å glemme å respektere folk som har satt seg selv på TV, men folkeskikk gjelder alltid.

  • Like 4
Skrevet

Har du et problem, Kanger?

Hvorfor kan du ikke svare på en normal måte? Hvorfor så defansiv?

Skrevet

www.nrk.no/nordnytt/_-vil-aldri-gi-opp-leitinga-1.11762720

Ja da er det vel bare å sette Winger på saken, hvorfor har han ikke fått wibes her?

Man må jo SPØRRE før man får svar :innocent:

( /ironi )

Guest vivere
Skrevet

Hvorfor kan du ikke svare på en normal måte? Hvorfor så defansiv?

Defensiv? Det var et rett-fram-spørsmål. Hverken defensivt eller offensivt.

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...