Gå til innhold
Hundesonen.no

Lars Monsen tror på klarsynte


Gjest
 Share

Recommended Posts

Guest vivere

Det er ingen motsetning mellom og være nysgjerrig og å være kritisk og skeptisk til det som går mot det vi allerede har av viten om fysikkens lover.

Er det noen som er uenige i det?

Men nå tar jeg pause eller evt avslutter denne diskusjonen for nå skal jeg oppleve middelalderens staute ridder, skjønne jomfruer og kanskje noen hekser og overnaturligheter :) Hvem vet om jeg ikke blir transformert til noe helt annet enn det jeg er?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 231
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Enig med @Khela - Monsen har alltid vært åpen om at han tror på mer enn det som er mellom himmel og jord, for å bruke en klisjé. Så det er rett og slett feil at han har snudd 180 grader, @Kangerlussua

Men finnes det egentlig hunder? Sånn egentlig? For det finnes jo ikke hester?

Kanger - jeg kritiserer deg (og andre - dette var ikke bare rettet mot deg) ikke for hva du tror på, men for at du/dere/de latterliggjør andre for hva de tror på. Du ser ikke at det er en ørliten fors

Jeg skal ikke mene så mye om vardøger, men ut fra det jeg har lest er det vel helst forbundet med relasjoner som f eks i familieforhold hvor det gjerne er en eller kanskje noen få i en familie som har slike "varslere". Om det handler om "skjerpete sinn" skal jeg ikke heller mene noe om, men ut fra det jeg har lest behøver det nødvenigvis ikke være noe i situasjonen som tilsier en spesiell "årvåkenhet" eller "skjerpede sanser" hos de som merker det. Stort sett handler det vel om trivielle saker som at man "hører" en nøkkkel som vris rundt i dørlåsen, noen som kommer og kler av seg tøy eller sko/støvler eller på andre måter "gir seg til kjenne" en tid før "eieren" av handlingen fysisk kommer.

At noen ikke tror på slik har jeg ingen problemer med å forstå, men at vi (jepp det er flere av oss :) ) som har opplevd slikt avfeies med å hallusinere elller tilvarende synes jeg er ganske frekt. I hvert fall harmonerer det ikke med utsagnet om å se "på verden med nysgjerrighet og ser sammenhenger i alt". Å lukke øyne og ører for at det kanskje finns noe utenfor vår egen fatteevne syne jeg ikke vitner om mye nysgjerrighet i hvert fall :)

Jeg vet ikke så mye spesifikt om vardøger, men leser mye litteratur av og om såkalte "eventyrere" (reisende, klatrere, løpere, osv.). Forekomsten av slike opplevelser er nok høyere blant disse enn i befolkningen ellers, og derfor tenkte jeg kanskje at også vardøger kan knyttes til det jeg kalte et "skjerpet sinn", og på et vis ha en naturlig forklaring (men som vitenskapen ikke fullstendig kan gjøre rede for).

Jeg syns slike erfaringer er svært interessante, og for å være helt ærlig tiltrekkes jeg vill natur og fysiske og mentale anstrengelser av et visst ønske om slike psykologiske opplevelser, men av mildere varianter (alt fra "runner's high" til litt råere opplevelser). Psykologien har ingen problemer med å forklare de fleste av disse fenomenene, og de knytter det til optimale og spissede opplevelser (Mihaly Csikszentmihalyi kaller det "flow", som beskrives som "the mental state of operation in which a person performing an activity is fully immersed in a feeling of energized focus, full involvement, and enjoyment in the process of the activity" (Wiki), og og Abraham Marslow skrev allerede på 60-tallet om "peak experience": "a kind of transpersonal and ecstatic state, particularly one tinged with themes of euphoria, harmonization and interconnectedness. Participants characterize these experiences, and the revelations imparted therein, as possessing an ineffably mystical and spiritual quality or essence" (Wiki)).

Jeg tror vitenskapen kan forklare mye av dette, uten at det gjør menneskesinnet mindre fantastisk og vidunderlig. Det har blitt sagt at det vil ta tre ganger så lang tid å få fullstendig forståelse for sinnet enn det vil ta for å forstå universets grunnleggende bestanddeler. Det forteller litt. På den andre siden er jeg heller ikke ukritisk til vitenskapen. Det ville ikke vært noe mindre dumt enn å være ukritisk til fenomener vi ikke kan forklare.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å ta et eksempel avviste vitenskapen teorien om tankeoverføring fordi tankeoverføring ikke kunne verifiseres. Riktignok var det vist eksempler på folk som med bind for øynene manøvrerte biler etter etter anvisning fra en ledsager i førersetet - tilsynelatende uten noen form for verbal eller synlig kommunikasjo. Men dette ble oppfattet som show - noe måtte det være som fortalte føreren hvordan bilen skulle manøvreres. Usynlige tegn eller ett eller annet.

Men så startet man i Amerika på å forske på det samme men kalte det ESP - extraordinary sensoric perseption. Jeg skal ikke plage noen med eksperimentet som blant annet ble støttet av det amerikanske forsvaret som så nytten av ikke-elektronisk kommunikasjon. Resultatet av disse testene viste at - jo det er sansynlig at tankeoverføring eksisterer men at man dengang ikke visste hvordan man skulle måle, utnytte og forbedre disse evnene til de spesielt utvalgte testdeltakere som deltok i forsøket.

Dette høres interessant ut. Har du noen kilde på dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Dette høres interessant ut. Har du noen kilde på dette?

Det burde jeg klare å finne over pinse. Akkurat nå befinner jeg med ikke langt unna riddere, jomfruer og hekser. Men slik jeg husker forsøket ble det blant annet gjennomført ved en av den amerikanske marinens baser. Noen av forsøkspersonene ble plassert her og resten fordelt på andre av marinens innstallasjoner, noen til og med på en neddykket ubåt. Hvert lagt ble utstyrt med pappbrikker med ulik form og farge og på et gitt tidspunkt fikk deltakerne på marinebasen utlevert et tilfeldig kort og skullle fokusere på kortets form og farge. Mottakerne som ikke var plassert på basen skulle deretter plukke fram det kortet som de mente de fikk beskjed om. Resultatet av disse forsøkene var så pass interessante at man ikke kunne avkrefte at ESP ikke fungerte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal ikke mene så mye om vardøger, men ut fra det jeg har lest er det vel helst forbundet med relasjoner som f eks i familieforhold hvor det gjerne er en eller kanskje noen få i en familie som har slike "varslere". Om det handler om "skjerpete sinn" skal jeg ikke heller mene noe om, men ut fra det jeg har lest behøver det nødvenigvis ikke være noe i situasjonen som tilsier en spesiell "årvåkenhet" eller "skjerpede sanser" hos de som merker det. Stort sett handler det vel om trivielle saker som at man "hører" en nøkkkel som vris rundt i dørlåsen, noen som kommer og kler av seg tøy eller sko/støvler eller på andre måter "gir seg til kjenne" en tid før "eieren" av handlingen fysisk kommer.

At noen ikke tror på slik har jeg ingen problemer med å forstå, men at vi (jepp det er flere av oss :) ) som har opplevd slikt avfeies med å hallusinere elller tilvarende synes jeg er ganske frekt. I hvert fall harmonerer det ikke med utsagnet om å se "på verden med nysgjerrighet og ser sammenhenger i alt". Å lukke øyne og ører for at det kanskje finns noe utenfor vår egen fatteevne syne jeg ikke vitner om mye nysgjerrighet i hvert fall :)

Hjernen kan innbille seg ganske mye rart mht til hva man tror man ser, hører osv. Så nettopp en video på youtube der man filmet ansiktet til en mann som gjentok samme ord tre ganger. Alle som ser denne videoen hører et spesifikt ord. Etter en liten pause sier samme mannsansikt det samme ordet tre ganger til, men han beveger leppene sine ørlite grann annerledes. Alle hører nå et helt annet ord (helt andre vokaler). Med andre ord, synsinntrykket forvrenger det ørene faktisk hører. Finnes mange slike eksempler på at hjernen vår tolker litt i hytt og pine alt etter situasjonen. Selv hørte jeg min avdøde hund tasse rundt på stuegulvet dagen etter at jeg hadde mistet henne på en traumatisk måte. Intensiteten i sorgen kan gjøre slikt med våre hjerner. Og nei, hundens "ånd" var ikke ute og gikk. Det var i så fall kun i mitt eget hode.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Hjernen kan innbille seg ganske mye rart mht til hva man tror man ser, hører osv. Så nettopp en video på youtube der man filmet ansiktet til en mann som gjentok samme ord tre ganger. Alle som ser denne videoen hører et spesifikt ord. Etter en liten pause sier samme mannsansikt det samme ordet tre ganger til, men han beveger leppene sine ørlite grann annerledes. Alle hører nå et helt annet ord (helt andre vokaler). Med andre ord, synsinntrykket forvrenger det ørene faktisk hører. Finnes mange slike eksempler på at hjernen vår tolker litt i hytt og pine alt etter situasjonen. Selv hørte jeg min avdøde hund tasse rundt på stuegulvet dagen etter at jeg hadde mistet henne på en traumatisk måte. Intensiteten i sorgen kan gjøre slikt med våre hjerner. Og nei, hundens "ånd" var ikke ute og gikk. Det var i så fall kun i mitt eget hode.

Interessant form for diskusjonteknikk :) Mer er det vel ikke å si om innholdet i innlegget ditt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant form for diskusjonteknikk :) Mer er det vel ikke å si om innholdet i innlegget ditt.

Ja, meget interessant - det heter å framstille fakta og er en helt normal måte å kommunisere på….

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Ja, meget interessant - det heter å framstille fakta og er en helt normal måte å kommunisere på….

Sikkert interessant men lite relevant mener jeg.

For å belyse kan vi jo starte med det helt enkle og begripelige: folkemedisin og kloke koner som kjente til urter og andre planter og deres virkning mer enn folk flest. Noen ble fordrevet fra hus og heim og andre ble bålbrent som hekser. Deres kunnskap ble sakte men sikkert overført til datidens skolemedisin og etterhvert ble ekstrakter av revebjelle og andre medisinurter daglig brukt til helbredelse.

Fenomener som f eks vardøger har på samme måte vært kjent og akseptert som et slags "forvarsel" for enkelte personer. Det kunne være personer med et kjent ganglag som ble hørt en tid før vedkommende kom, en nøkkel som ble vridd om i en lås for eieren låste opp døren og kom inn osv.

Blodstopping eller "stemming" har vært kjent blant folk i århundreder.

Dersom man leser om gamle dagers folkemedisin blir man kanskje litt mindre skråsikker og litt minde opptatt av å karakterisere alt man selv ikke forstår eller evner å forstå som humbug.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Det står da nøyaktig ingenting der om at det virker, det er ikke noe annet enn en artikkel som gjenforteller historien.

Hendelsene som beskrives, vil ikke passe inn i et moderne vitenskapelig forklaringsparadigme, det vil være lett for skeptikere å avfeie dem som overtro eller tilfeldigheter. Læsing og blodstopping er imidlertid en vesentlig del av hjelpeapparatet befolkningen i Nord-Norge benytter seg av. Selv på Universitetssykehuset Nord-Norge var man i 1970- og 80-årene ikke fremmed for å kontakte blodstoppere hvis det forekom blødninger som var vanskelige å kontrollere (1).

Tidsskriftet.no

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Og Kilden til kilden din en avisartikkel:

http://www.nordlys.no/nyheter/article4092395.ece

– En kvinne måtte fjerne livmoren. Under operasjonen fikk hun veldig kraftige blødninger. Legene klarte ikke å stoppe blødningen, blodoverføring ble også prøvd. Man fryktet for kvinnens liv etter hvert, og da ble det spurt om noen visste om noen som kunne stoppe blod. Det ble ringt etter en same som hadde slike evner. Han kom til sykehuset, utførte et ritual, og dro igjen. Blødningen stanset, forteller Andersen som er overbevist om at det var de overnaturlige evnene som reddet kvinnen.

– Da en lege i Troms for noen få år siden hadde store problemer med å stanse en blødning på en pasient – spurte han de tilstedeværende om det var noen som kunne stanse blod. Da var det noen som ringte til en person – og blødningen stoppet, forteller Anni Henriksen.

Makan til bullcrap..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sikkert interessant men lite relevant mener jeg.

For å belyse kan vi jo starte med det helt enkle og begripelige: folkemedisin og kloke koner som kjente til urter og andre planter og deres virkning mer enn folk flest. Noen ble fordrevet fra hus og heim og andre ble bålbrent som hekser. Deres kunnskap ble sakte men sikkert overført til datidens skolemedisin og etterhvert ble ekstrakter av revebjelle og andre medisinurter daglig brukt til helbredelse.

Fenomener som f eks vardøger har på samme måte vært kjent og akseptert som et slags "forvarsel" for enkelte personer. Det kunne være personer med et kjent ganglag som ble hørt en tid før vedkommende kom, en nøkkel som ble vridd om i en lås for eieren låste opp døren og kom inn osv.

Blodstopping eller "stemming" har vært kjent blant folk i århundreder.

Dersom man leser om gamle dagers folkemedisin blir man kanskje litt mindre skråsikker og litt minde opptatt av å karakterisere alt man selv ikke forstår eller evner å forstå som humbug.

Når man leser gamle dagers folkemedisin blir man glad for hva forskning har gjort for oss mennesker, og hvilken enorm framgang vi har på feltet. Folk lever lengre enn de noen sinne har, og forventet levealder for kvinner bikket vel akkurat 80 år her i Norge. Det er ikke fordi klarsynte og healere har gjort helsa bedre, men fordi medisiner og medisinsk behandling har hatt enorme framskritt takket være dyktige forskere som stadig klatrer opp stigen av opplysning.

Ellers skriver du litt som en eventyrbok for meg, så jeg sliter med å ellers gi deg noe konkret tilbake. Vi lever i to helt forskjellige verdener. Jeg lar i stedet et par passende bilder fra facebook-gruppen "I fucking love science" svare for meg.

10358143_843884282299251_271423777905753

1385190_846842532003426_7271984037698726

1010332_791296554224691_5896741750245039

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjernen kan innbille seg ganske mye rart mht til hva man tror man ser, hører osv. Så nettopp en video på youtube der man filmet ansiktet til en mann som gjentok samme ord tre ganger. Alle som ser denne videoen hører et spesifikt ord. Etter en liten pause sier samme mannsansikt det samme ordet tre ganger til, men han beveger leppene sine ørlite grann annerledes. Alle hører nå et helt annet ord (helt andre vokaler). Med andre ord, synsinntrykket forvrenger det ørene faktisk hører. Finnes mange slike eksempler på at hjernen vår tolker litt i hytt og pine alt etter situasjonen. Selv hørte jeg min avdøde hund tasse rundt på stuegulvet dagen etter at jeg hadde mistet henne på en traumatisk måte. Intensiteten i sorgen kan gjøre slikt med våre hjerner. Og nei, hundens "ånd" var ikke ute og gikk. Det var i så fall kun i mitt eget hode.

Lignende fenomen er the rubber-hand illusion. Seeing is believing.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1010332_791296554224691_5896741750245039

Har jeg en helt i vitenskapen i dag, så er det Robert Sapolsky. For en mann, for en formidler! Alle bør se hans forelesningsrekke, Human Behavioral Biology, på YouTube.

Ups, sorry dobbelposting. Ble litt revet med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Når man leser gamle dagers folkemedisin blir man glad for hva forskning har gjort for oss mennesker, og hvilken enorm framgang vi har på feltet. Folk lever lengre enn de noen sinne har, og forventet levealder for kvinner bikket vel akkurat 80 år her i Norge. Det er ikke fordi klarsynte og healere har gjort helsa bedre, men fordi medisiner og medisinsk behandling har hatt enorme framskritt takket være dyktige forskere som stadig klatrer opp stigen av opplysning.

Ellers skriver du litt som en eventyrbok for meg, så jeg sliter med å ellers gi deg noe konkret tilbake. Vi lever i to helt forskjellige verdener. Jeg lar i stedet et par passende bilder fra facebook-gruppen "I fucking love science" svare for meg.

Jeg tror nok vi lever i samme verden men jeg er ikke så bastant avvisende som du er :) Min verden har bestått av kommunikasjon, teknikk og avanserte kommunikassjonssystemer.

For dersom vi ser på folkemedisin må vi også se på de historiske fakta. På landsbygda var folk i stor grad henvist til å ta vare på seg selv i alle sammenhenger. Om leger fanns kunne det ta dagevis å gå eller seile for å hente en, og om den ikke var i andre sykebesøk tok det like lang tid å gå eller seile tilbake. Evt å bruke hest og kjerre dersom det fanns veier. Eller om folk var så rike at de hadde hest.M a o var dødeligheten stor for de som ble alvorlig rammet av sykdom eller f eks fikk problemer i en fødsel.

Holberg skriver på mange måter om leveforholdene rundt de større byene og Hamsun om forholdene på den nord-norske landsbygda i "Markens grøde". Om legevitenskapen var så mye bedre enn folkemedisinen kan man diskutere. Stort sett handlet legemedisin om tarmskylling, årelating (kopping), kalde omslag og bruk av ulike remedier med høyst variabelt resultat.

Idag er det selvfølgelig helt annerledes. Idag har vi elektronikk, forskning og et helsevesen som man ikke kunne drømme om bare for et par tiltalls år tilbake. Men det er ikke mer enn knapt en generasjon siden at folk ble lobotomert på Dikemark.

Lykken er selvfølgelig at ingen lengre blir feilbehandlet eller feilmedisinert og at ingen lengre dør på grunn av det. Eller?

Du vet utviklingen startet ikke samme året som du ble født. For meg framstår endel av dere som fullstendig historieløse og mangler bakgrunnen for at "ting" er blitt som de er idag. Skeptisisme er nødvendig for utvikling men i denne tråden handler det vel mest om å forstå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

www.nrk.no/nordnytt/_-vil-aldri-gi-opp-leitinga-1.11762720

Ja da er det vel bare å sette Winger på saken, hvorfor har han ikke fått wibes her?

Har du et problem, Kanger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, oi, oi.

Kan ikke folk få tro på det de tror på?

Personlig er jeg ikke religiøs, men mener heller at mange former for livssyn har oppstått nettopp for å gi mennesket noe å tro på. Mange er, naturlig nok, så redde for døden at dette er nødvendig for oss. Ingen kan se for seg "ingenting", derfor blir fabler og drømmer mer virkelige.

Men hvem i alle dager er vi til å sitte på et forum og dømme dette, og påstå det ene og det andre?

Og hvordan kan vi påstå og Lars Monsen har skuffet oss ved å ha en annen tro enn den vi har selv?

Hvis det gir han noe er da det bare flott. Og for alt vi vet kan det han tror være mye mer virkelig enn det vi "vet".

For noen generasjoner siden trodde vi at jorden var flat. Kanskje vi fortsatt tar helt feil om alt.

Vær litt forsiktig, da. Det er lett å glemme å respektere folk som har satt seg selv på TV, men folkeskikk gjelder alltid.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Hvorfor kan du ikke svare på en normal måte? Hvorfor så defansiv?

Defensiv? Det var et rett-fram-spørsmål. Hverken defensivt eller offensivt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...