Gå til innhold
Hundesonen.no

Lars Monsen tror på klarsynte


Gjest
 Share

Recommended Posts

Beklager. Det var ikke meningen å støte deg. Min mening er likevel at om man ikke skal kunne mene noe om annet enn det som kan håndfast bevises via vitenskap er man lite nysgjerrig. Vitenskapen er jo selv undersøkende og åpen for ulike ulike "fenomener". Uten vitenskapelig nysgjerrighet ville vel "verden" blitt rimelig statisk? Mange "fenomen" ville høyst sansynlig blitt avfeid som overtro og tull og tøy dersom folk bare skulle forholde seg til det som til enhver tid ble klassifisert som vitenskapelige sannheter.

Dette er vel det som er mest feil av alt jeg har lest i hele tråden her :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 240
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Enig med @Khela - Monsen har alltid vært åpen om at han tror på mer enn det som er mellom himmel og jord, for å bruke en klisjé. Så det er rett og slett feil at han har snudd 180 grader, @Kangerlussua

Men finnes det egentlig hunder? Sånn egentlig? For det finnes jo ikke hester?

Kanger - jeg kritiserer deg (og andre - dette var ikke bare rettet mot deg) ikke for hva du tror på, men for at du/dere/de latterliggjør andre for hva de tror på. Du ser ikke at det er en ørliten fors

Guest vivere

Man kan helt fint ha vitenskapelig nysgjerrighet og et interessant liv uten og tro på noe spirituelt. :)

Selvfølgelig, men vitenskapen i seg selv avviser vel ikke at det forekommer mer mellom himmel og jord enn det som vitenskapelig kan bevises. Det forteller vel bare at vi pr idag ikke har gode nok muligheter til sansynliggjøre, bekrefte eller avkrefte eller lage hypotetiske forklaringer. Dersom man bare vil akseptere det som pr idag er vitenskapelig bevist tror jeg at fremtiden ser temmelig dyster ut m h t utvikling og fremskritt. Det er en lang vei fra observatoriet i Alexandria, Kopernikus, da Vinci og Gallilei til kjerneknuseren i CERN men uten denne vitenskapelige undringen hvor sto vi da. Det er heller ikke mange årene side ESP ble ansett som overtro og tull og tøys men idag driver man faktisk med seriøs forskning på "fenomenet".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja. Hvilken info var åpen og tilgjengelig annet enn det som sto i avisene. Selv bor jeg ca 3 - 3 km i luftlinje fra Skogbygda og kjører forbi der et par ganger i måneden. Hvorfor var det ikke like åpenbart for grendefolket, politi og søksfolkene som deltok for vi må vel anta at de også hadde en viss logisk og rasjonell tankegang?

Hvilken info? Han fikk se kart og fikk se i detalj hvilke felter i det aktuelle området som allerede var gjennomsøkt. Altså kunne han også se hvilke felter på kartet i det samme området som IKKE man hadde rukket å gjennomsøke ennå. Han trakk da en slutning som de fleste andre med litt logikk også ville gjort; nemlig å foreslå et av de feltene som ikke hadde blitt lett i. Den savnede ble funnet helt i grensen av dette feltet; mellom to "søkefelt". Den klarsynte sa den savnede lå i ei myr. 80& av området er myr. I forhold til "bevisførsel" så er dessverre dette for tynt. Det er for mange fakta i saken som tilsier at erfarent letemannskap inkludert hundepatruljer hadde gjort funnet uten ekstrahjelp. Jeg ser ikke bort i fra at det finnes mer mellom himmel og jord enn man kan se med det blotte øye, men om det er noe som heter klarsynthet så er dessverre ikke dette en histore som "beviser" det. Litt kritisk sans er det lov å ha. Som det så fint er sagt: Dersom man ser et hovavtrykk i sanden; let etter en hest og ikke en sebra (med mindre man befinner seg i Afrika). I 99% av tilfellene finnes det en logisk forklaring.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Husker ikke jeg helt feil har du vært aktiv med lavinehund / NRH? Da burde du jo vite godt at involverte får en helt annen kjennskap til detaljene i søket enn hva media skriver.

Nei ikke nødvendigvis. I Skogbygda-saken var siste opplysning at vedkommende var sett gående langs veien og der sluttet observasjonen. Det samme gjelder vel fortsatt for folk i redningstjenesten vil jeg tro. Man har et siste observasjonssted eller et antatt område og det er det man har å forholde seg til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@vivere

Hva med oss som ser på verden med nysgjerrighet og ser sammenhenger i alt? Jeg ser verden i vektorer, i vinkler, i termodynamiske prinsipper - og forstår jeg ikke noe så spør jeg. Og jeg får svar. Det finnes ikke én ting jeg har kommet over som ikke har vært ubeskrivelig. Ergo er det ufattelig for meg at det skal være noe som er "unaturlig", alt ER naturlig, og det som evt ikke er kjent i dag blir kjent i morgen. Men ting som at noen skal være "klarsynt" er "UMULIG" for meg fordi det ikke går an å beskrive uten at man finner på ting som at folk skal kunne "se ting". Hvordan de skal kunne "se ting" når hjernen er bygget opp av det samme for oss alle, og bare er nevroner som er bygget på en "urhjerne" og reagerer på stimuli utenfra som lys, berøring og smak …. Selvbevisstheten er en sum av alle nevronene som skyter avgårde, og når man dør så stopper ganske enkelt den konstante kjemiske reaksjonen som vår oksygeninnånding opprettholder. Å se på dissikerte hjerner, å se på en frodig eventyrskog (gammel skog) med alle dens innbyggere og morgendis forårsaket av meteorologi og topografi, å se på en flymotor, å høre dopplereffekten, å kjenne på rusen av samholdet i en fotballkamp pga hjernen som slipper ut hormoner og den transen man går inn i når alle chanter samtidig, å leve seg inn i en sang, å gå inni en gammel gruve fra 60-tallet som knirker og har gamle kulturminner i seg på Svalbard og å se muligheter til å klatre og leke seg i en enkel gjerdeoppsats…. Nysgjerrighet, livsglede, innhold, kunnskap, lærdom, samhold og fascinasjon over NATURLIGE fenomener :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Hvilken info? Han fikk se kart og fikk se i detalj hvilke felter i det aktuelle området som allerede var gjennomsøkt. Altså kunne han også se hvilke felter på kartet i det samme området som IKKE man hadde rukket å gjennomsøke ennå. Han trakk da en slutning som de fleste andre med litt logikk også ville gjort; nemlig å foreslå et av de feltene som ikke hadde blitt lett i. Den savnede ble funnet helt i grensen av dette feltet; mellom to "søkefelt". Den klarsynte sa den savnede lå i ei myr. 80& av området er myr. I forhold til "bevisførsel" så er dessverre dette for tynt. Det er for mange fakta i saken som tilsier at erfarent letemannskap inkludert hundepatruljer hadde gjort funnet uten ekstrahjelp. Jeg ser ikke bort i fra at det finnes mer mellom himmel og jord enn man kan se med det blotte øye, men om det er noe som heter klarsynthet så er dessverre ikke dette en histore som "beviser" det. Litt kritisk sans er det lov å ha. Som det så fint er sagt: Dersom man ser et hovavtrykk i sanden; let etter en hest og ikke en sebra (med mindre man befinner seg i Afrika). I 99% av tilfellene finnes det en logisk forklaring.

Du vet åpenbart mer om dette enn hva jeg har lest i media om saken. Faktum er vel at etter dager med søk hadde man ikke funnet noe, og om jeg ikke tar hellt feil ble den forlykkede funnet i ei ur? I hvert fall mener jeg at hundeføreren som fulgte etter vedkommende uttrykte stor forundring over vedkommendes evne til å påvise funnstedet. Men dette er det andre her på forumet som sansynligvis er bedre orientert om jeg jeg,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du vet åpenbart mer om dette enn hva jeg har lest i media om saken. Faktum er vel at etter dager med søk hadde man ikke funnet noe, og om jeg ikke tar hellt feil ble den forlykkede funnet i ei ur? I hvert fall mener jeg at hundeføreren som fulgte etter vedkommende uttrykte stor forundring over vedkommendes evne til å påvise funnstedet. Men dette er det andre her på forumet som sansynligvis er bedre orientert om jeg jeg,

Jeg tror dere snakker om 2 forskjellige saker. Jeg antar at Easy snakker om funnet av Håkon Andersen i Aremark :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

viveke: Har du ikke lest artikkelen til Tjomlid som det henvises til tidligere i denne tråden?

Beklager å si det men jeg tror du blander sammen de to sakene den selvutnevnte selv har utnevnt seg for å ha oppklart. Ikke at den ene er noe mindre suspekte enn den andre, vise versa. ;)

http://tjomlid.com/2014/05/30/michael-winger-lurer-pressen-igjen/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

@vivere

Hva med oss som ser på verden med nysgjerrighet og ser sammenhenger i alt?

Gudene veit hva med dere. For min egen del avviser jeg ikke at det kan forekomme "saker og ting" som ikke er like enkelt å forklare.

Som jeg har skrevet et sted ovenfor kommer jeg fra et lite fhv fiskevær på Nordlandskysten. Far min hadde spesielt om vinteren lange arbeidsdager og en rimeliig variabel arbeidstid. Det var sjelden vi kunne spise sammen til samme tid hver kveld. Ikke rent sjelden kunne vi tre i familien høre far åpne gangdøra, kle av seg yttertøy og fottøy og så ble det helt stille i gangen. Da vi kikket ut var det ingen der. Da gjorde mor min middagen klar og etter ca en halvtime gjentok samme prosedyren seg i gangen før far kom inn. Dette skjedde ikke bare en gang men opptil flere ganger hver vinter så lenge jeg bodde hjemme.

Vardøger er et fenomen som ikke er ukjjent, ingen kan forklare hva det er men likevel er det opptil mange som har opplevet det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

viveke: Har du ikke lest artikkelen til Tjomlid som det henvises til tidligere i denne tråden?

Joda, jeg har skummet den men Tjomlid er ikke den som jeg har størst tiltro til. Men flink til å skrive er han :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guden veit hva med dere. For min egen del avviser jeg ikke at det kan forekomme "saker og ting" som ikke er like enkelt å forklare.

Som jeg har skrevet et sted ovenfor kommer jeg fra et lite fhv fiskevær på Nordlandskysten. Far min hadde spesielt om vinteren lange arbeidsdager og en rimeliig variabel arbeidstid. Det var sjelden vi kunne spise sammen til samme tid hver kveld. Ikke rent sjelden kunne vi tre i familien høre far åpne gangdøra, kle av seg yttertøy og fottøy og så ble det helt stille i gangen. Da vi kikket ut var det ingen der. Da gjorde mor min middagen klar og etter ca en halvtime gjentok samme prosedyren seg i gangen før far kom inn. Dette skjedde ikke bare en gang men opptil flere ganger hver vinter så lenge jeg bodde hjemme.

Vardøger er et fenomen som ikke er ukjjent, ingen kan forklare hva det er men likevel er det opptil mange som har opplevet det.

Hallusinasjoner er da en smal sak å forklare :) Men det kommer jo an på om man ser på koppen som halvtom eller halvfull. Det er enkelt å forklare hvordan hjernen kan "lage" både synsinntrykk, inntrykk av lyd og til og med følelse pga forskjellige kjemiske hendelser i hjernen. En enkel måte å oppleve hvordan hjernen skaper synsinntrykk er å ha migrene (…) eller lukke øynene og så sette seg foran en lampe som blinker av og på hele tiden.

Men jeg veit jeg snakker til noen som ikke vil høre sånt, så nevermind the reasoning ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Hallusinasjoner er da en smal sak å forklare :) Men det kommer jo an på om man ser på koppen som halvtom eller halvfull. Det er enkelt å forklare hvordan hjernen kan "lage" både synsinntrykk, inntrykk av lyd og til og med følelse pga forskjellige kjemiske hendelser i hjernen. En enkel måte å oppleve hvordan hjernen skaper synsinntrykk er å ha migrene (…) eller lukke øynene og så sette seg foran en lampe som blinker av og på hele tiden.

Men jeg veit jeg snakker til noen som ikke vil høre sånt, så nevermind the reasoning ;)

Herregud :) nei jeg mente ikke deg Kanger. Du må gjerne google men jeg veit jeg snakker til noen som avviser at slikt finns selv om det er beskrevet fra gammelt av :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Takk. Jeg aner ingen ting om det du skriver om før du linket. interessert er jeg ikke i bortkomne personer og klarsynte :)

Vet nå ikke helt med det siste der jeg da etter ditt engasjement gjennom ti sider tråd om klarsynte. ;)

God natt. :stalker:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Vet nå ikke helt med det siste der jeg da etter ditt engasjement gjennom ti sider tråd om klarsynte. ;)

God natt. :stalker:

Nja, det jeg har skrevet er vel omtrent slik at jeg tror det finns mer mellom himmel og jord enn det som vitenskapen pr idag er istand til å bekrefte, avkrefte eller forklare. Mulig kan slike "paranormale" hendelser forklares rent vitenskapelig en gang i framtiden, selv synes jeg det er litt for lettvint å bortforklare alt man ikke rent vitenskapelig kan bevise som hallusinasjoner eller som "vektorer, vinkler, eller termodynamiske prinsipper" som Kanger så elegant skrev :P

I min barndom fanns det enkelte som kunne "stanse blod" og idag finner man også enkelte med den evnen. Helt konkret kunne de stoppe en blødning hos folk som ellers kunne dødd av blodtapet ved f eks bare å legge hånden på såret. Overtro eller ikke? Vardøger som jeg selv har opplevd forklarer Kanger som hallusinasjoner. Vel, det må Kanger gjerne mene :)

For en tid tilbake viste en TV-kanal en serie om s k "klarsynte" hvor en utvalgt gruppe mennesker skulle fortelle et eller annet fra en bygning eller sted utendørs som hadde en "historie". Ingen av deltakerne visste noe om hva de ville møte av utfordringer. Noen falt fra underveis i serien mens andre kunne fortelle forbløffende detaljert om det de sanset og som hadde skjedd. Det er mulig at det hele var humbug og konstruert men dersom det ikke var det så er det vanskelig for meg å forklare det med annet enn at enkelte personer har spesielle evner til å sanse det som "vi andre" ikke kan.

Så ikke vet jeg, men jeg har vondt for å mene at absolutt alt kan forklares i vitenskapelig termer og at det som ikke kan forklares er humbug. Men så er jeg en enkel sjel, jeg da.

God natt til deg. Til helga skal jeg på dine trakter for å oppleve svarteste middelalder. Kanskje det blir noe heksebrenning og overnaturlig der også :)

Og så skal jeg innom et par tre steder og hilse på en kelpie, kanskje en bc og noen KO´er. Det blir interessant :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I min barndom fanns det enkelte som kunne "stanse blod" og idag finner man også enkelte med den evnen. Helt konkret kunne de stoppe en blødning hos folk som ellers kunne dødd av blodtapet ved f eks bare å legge hånden på såret. Overtro eller ikke? Vardøger som jeg selv har opplevd forklarer Kanger som hallusinasjoner. Vel, det må Kanger gjerne mene :)

Vardøger vil jeg tro er et spesielt tilfelle av et skjerpet sinn. Leser man personlige beretninger fra klatrere og andre som har vært ute en vinternatt, så er lignende erfaringer ganske utbredt. Hallusinasjoner eller ei, det har helt klart en praktisk betydning, i mange tilfeller har det også reddet liv. Jeg ville ikke kalle dette overnaturlig. Sinnet og kroppen vår et kapabel til mye som hvermanns aldri opplever, i vår relativt trygge tilværelse i dag. Dette er også noe vitenskapen (spesielt nevrovitenskap) nå avdekker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja, det jeg har skrevet er vel omtrent slik at jeg tror det finns mer mellom himmel og jord enn det som vitenskapen pr idag er istand til å bekrefte, avkrefte eller forklare. Mulig kan slike "paranormale" hendelser forklares rent vitenskapelig en gang i framtiden, selv synes jeg det er litt for lettvint å bortforklare alt man ikke rent vitenskapelig kan bevise som hallusinasjoner eller som "vektorer, vinkler, eller termodynamiske prinsipper" som Kanger så elegant skrev :P

I min barndom fanns det enkelte som kunne "stanse blod" og idag finner man også enkelte med den evnen. Helt konkret kunne de stoppe en blødning hos folk som ellers kunne dødd av blodtapet ved f eks bare å legge hånden på såret. Overtro eller ikke? Vardøger som jeg selv har opplevd forklarer Kanger som hallusinasjoner. Vel, det må Kanger gjerne mene :)

For en tid tilbake viste en TV-kanal en serie om s k "klarsynte" hvor en utvalgt gruppe mennesker skulle fortelle et eller annet fra en bygning eller sted utendørs som hadde en "historie". Ingen av deltakerne visste noe om hva de ville møte av utfordringer. Noen falt fra underveis i serien mens andre kunne fortelle forbløffende detaljert om det de sanset og som hadde skjedd. Det er mulig at det hele var humbug og konstruert men dersom det ikke var det så er det vanskelig for meg å forklare det med annet enn at enkelte personer har spesielle evner til å sanse det som "vi andre" ikke kan.

Så ikke vet jeg, men jeg har vondt for å mene at absolutt alt kan forklares i vitenskapelig termer og at det som ikke kan forklares er humbug. Men så er jeg en enkel sjel, jeg da.

God natt til deg. Til helga skal jeg på dine trakter for å oppleve svarteste middelalder. Kanskje det blir noe heksebrenning og overnaturlig der også :)

Og så skal jeg innom et par tre steder og hilse på en kelpie, kanskje en bc og noen KO´er. Det blir interessant :)

Jeg har opplevd "vardøger", men avskrev det som forventninger i hjernen.

Men jeg ble nå mest nysgjerrig på kelpien du skal treffe ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Jeg har opplevd "vardøger", men avskrev det som forventninger i hjernen.

Men jeg ble nå mest nysgjerrig på kelpien du skal treffe ;-)

Ler. Skal møte en dame i Sande imorgen. Jeg tror hun har hentet valpen sin fra Nederland nå.

Endret av vivere
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Hun henter ikke kelpien før i slutten av juni :-( Og jeg som trodde det var en kelpie i nabolaget :D

Oops. Da har jeg bommet fælt :( Det var vistnok noe feil med bookingen hennes også, men det tror jeg at hun fikk ordnet :) Men åkkesom så skal vi innom henne og familien i løpet av denne fredagen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Vardøger vil jeg tro er et spesielt tilfelle av et skjerpet sinn. Leser man personlige beretninger fra klatrere og andre som har vært ute en vinternatt, så er lignende erfaringer ganske utbredt. Hallusinasjoner eller ei, det har helt klart en praktisk betydning, i mange tilfeller har det også reddet liv. Jeg ville ikke kalle dette overnaturlig. Sinnet og kroppen vår et kapabel til mye som hvermanns aldri opplever, i vår relativt trygge tilværelse i dag. Dette er også noe vitenskapen (spesielt nevrovitenskap) nå avdekker.

Jeg skal ikke mene så mye om vardøger, men ut fra det jeg har lest er det vel helst forbundet med relasjoner som f eks i familieforhold hvor det gjerne er en eller kanskje noen få i en familie som har slike "varslere". Om det handler om "skjerpete sinn" skal jeg ikke heller mene noe om, men ut fra det jeg har lest behøver det nødvenigvis ikke være noe i situasjonen som tilsier en spesiell "årvåkenhet" eller "skjerpede sanser" hos de som merker det. Stort sett handler det vel om trivielle saker som at man "hører" en nøkkkel som vris rundt i dørlåsen, noen som kommer og kler av seg tøy eller sko/støvler eller på andre måter "gir seg til kjenne" en tid før "eieren" av handlingen fysisk kommer.

At noen ikke tror på slik har jeg ingen problemer med å forstå, men at vi (jepp det er flere av oss :) ) som har opplevd slikt avfeies med å hallusinere elller tilvarende synes jeg er ganske frekt. I hvert fall harmonerer det ikke med utsagnet om å se "på verden med nysgjerrighet og ser sammenhenger i alt". Å lukke øyne og ører for at det kanskje finns noe utenfor vår egen fatteevne syne jeg ikke vitner om mye nysgjerrighet i hvert fall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At noen ikke tror på slik har jeg ingen problemer med å forstå, men at vi (jepp det er flere av oss :) ) som har opplevd slikt avfeies med å hallusinere elller tilvarende synes jeg er ganske frekt. I hvert fall harmonerer det ikke med utsagnet om å se "på verden med nysgjerrighet og ser sammenhenger i alt".

Jeg synes ikke det var særlig mye frekkere enn og påstå at ateister ikke har nysgjerrighet og at de har kjedelige liv. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Jeg synes ikke det var særlig mye frekkere enn og påstå at ateister ikke har nysgjerrighet og at de har kjedelige liv. :)

Unnskyld? Å mene at det sansynligvis finns mer mellom himmel og jord enn det vitenskapen pr idag er istand til å forklare har vel ingen ting med religiøsitet eller mangel på slikt å gjøre. Hvorfor du bringer ateisme inn i denne diskusjoner forstår jeg ikke helt, men det forklarer du sikkkert ved anledning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unnskyld? Å mene at det sansynligvis finns mer mellom himmel og jord enn det vitenskapen pr idag er istand til å forklare har vel ingen ting med religiøsitet eller mangel på slikt å gjøre. Hvorfor du blander ateisme inn i denne diskusjoner forstår jeg ikke helt, men det forklarer du sikkkert ved anledning.

Ateisme er mangel på gudetro. I de aller fleste tilfeller - om ikke alle - inkluderer det også mangel på tro på noe spirituelt/overnaturlig/alternativt. Uansett hvilket ord du bruker, så er poenget det samme - for meg er det like frekt og unødvendig og stemple de man er uenig med som det ene eller andre uansett hva man tror eller ikke tror på.

Edit: Det og tro at det finnes noe "mer", dvs noe spirituelt/alternativt/overnaturlig, har så absolutt noe med religiøsitet og gjøre. Religiøsitet er mer enn bare troen på en gud. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...