Gå til innhold
Hundesonen.no

Lars Monsen tror på klarsynte


Gjest
 Share

Recommended Posts

1010332_791296554224691_5896741750245039

Har jeg en helt i vitenskapen i dag, så er det Robert Sapolsky. For en mann, for en formidler! Alle bør se hans forelesningsrekke, Human Behavioral Biology, på YouTube.

Ups, sorry dobbelposting. Ble litt revet med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 240
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Enig med @Khela - Monsen har alltid vært åpen om at han tror på mer enn det som er mellom himmel og jord, for å bruke en klisjé. Så det er rett og slett feil at han har snudd 180 grader, @Kangerlussua

Men finnes det egentlig hunder? Sånn egentlig? For det finnes jo ikke hester?

Kanger - jeg kritiserer deg (og andre - dette var ikke bare rettet mot deg) ikke for hva du tror på, men for at du/dere/de latterliggjør andre for hva de tror på. Du ser ikke at det er en ørliten fors

Guest vivere

Når man leser gamle dagers folkemedisin blir man glad for hva forskning har gjort for oss mennesker, og hvilken enorm framgang vi har på feltet. Folk lever lengre enn de noen sinne har, og forventet levealder for kvinner bikket vel akkurat 80 år her i Norge. Det er ikke fordi klarsynte og healere har gjort helsa bedre, men fordi medisiner og medisinsk behandling har hatt enorme framskritt takket være dyktige forskere som stadig klatrer opp stigen av opplysning.

Ellers skriver du litt som en eventyrbok for meg, så jeg sliter med å ellers gi deg noe konkret tilbake. Vi lever i to helt forskjellige verdener. Jeg lar i stedet et par passende bilder fra facebook-gruppen "I fucking love science" svare for meg.

Jeg tror nok vi lever i samme verden men jeg er ikke så bastant avvisende som du er :) Min verden har bestått av kommunikasjon, teknikk og avanserte kommunikassjonssystemer.

For dersom vi ser på folkemedisin må vi også se på de historiske fakta. På landsbygda var folk i stor grad henvist til å ta vare på seg selv i alle sammenhenger. Om leger fanns kunne det ta dagevis å gå eller seile for å hente en, og om den ikke var i andre sykebesøk tok det like lang tid å gå eller seile tilbake. Evt å bruke hest og kjerre dersom det fanns veier. Eller om folk var så rike at de hadde hest.M a o var dødeligheten stor for de som ble alvorlig rammet av sykdom eller f eks fikk problemer i en fødsel.

Holberg skriver på mange måter om leveforholdene rundt de større byene og Hamsun om forholdene på den nord-norske landsbygda i "Markens grøde". Om legevitenskapen var så mye bedre enn folkemedisinen kan man diskutere. Stort sett handlet legemedisin om tarmskylling, årelating (kopping), kalde omslag og bruk av ulike remedier med høyst variabelt resultat.

Idag er det selvfølgelig helt annerledes. Idag har vi elektronikk, forskning og et helsevesen som man ikke kunne drømme om bare for et par tiltalls år tilbake. Men det er ikke mer enn knapt en generasjon siden at folk ble lobotomert på Dikemark.

Lykken er selvfølgelig at ingen lengre blir feilbehandlet eller feilmedisinert og at ingen lengre dør på grunn av det. Eller?

Du vet utviklingen startet ikke samme året som du ble født. For meg framstår endel av dere som fullstendig historieløse og mangler bakgrunnen for at "ting" er blitt som de er idag. Skeptisisme er nødvendig for utvikling men i denne tråden handler det vel mest om å forstå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

www.nrk.no/nordnytt/_-vil-aldri-gi-opp-leitinga-1.11762720

Ja da er det vel bare å sette Winger på saken, hvorfor har han ikke fått wibes her?

Har du et problem, Kanger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, oi, oi.

Kan ikke folk få tro på det de tror på?

Personlig er jeg ikke religiøs, men mener heller at mange former for livssyn har oppstått nettopp for å gi mennesket noe å tro på. Mange er, naturlig nok, så redde for døden at dette er nødvendig for oss. Ingen kan se for seg "ingenting", derfor blir fabler og drømmer mer virkelige.

Men hvem i alle dager er vi til å sitte på et forum og dømme dette, og påstå det ene og det andre?

Og hvordan kan vi påstå og Lars Monsen har skuffet oss ved å ha en annen tro enn den vi har selv?

Hvis det gir han noe er da det bare flott. Og for alt vi vet kan det han tror være mye mer virkelig enn det vi "vet".

For noen generasjoner siden trodde vi at jorden var flat. Kanskje vi fortsatt tar helt feil om alt.

Vær litt forsiktig, da. Det er lett å glemme å respektere folk som har satt seg selv på TV, men folkeskikk gjelder alltid.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Hvorfor kan du ikke svare på en normal måte? Hvorfor så defansiv?

Defensiv? Det var et rett-fram-spørsmål. Hverken defensivt eller offensivt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Om man spør noen om de har et problem, så er det vel en del mer negativt rettet enn positivt. På en måte?

Det var et helt nøytral spørsmål.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg som tror på ting, synes jo også at det er litt kjedelig at ikke andre er like åpne om ting som jeg selv er. Det betyr dermed ikke at jeg synes de har kjedelige LIV av den grunn.Jeg er åpen fordi jeg synes det er spennende, interessant og fascinerende - mye av det. Jeg synes verden blir et mer spennende sted om mulighetene for at det finnes no mystisk der ute er der. Og jeg synes det er interessant å høre på skeptikere (jeg er jo skeptiker jeg også, selv om jeg er veldig åpen) når de forklarer sine egne tanker om ting jeg selv kanskje har andre tanker om. Det har ofte fått meg til å åpne øynene enda mer selv også.

Samtidig så synes jeg det er interessant å vite hva "skeptikere", eller de som bare tror på det vitenskapen beviser, synes om hittil uforklarlige fenomener. Som - for eksempel - Spontaneous Human Combustion - for å ta et random eksempel. Mange av sakene kan fortsatt ikke helt forklares, men man har ofte tanker om hva slags naturlige forklaringer som kan være årsaken til at dette skjer med enkelte mennesker. Siden man da ikke vet hva som skjer i alle sakene, skal man da bare GÅ ut ifra at det sikkert var noe av det samme som skjedde i de uforklarlige tilfellene, som ved de forklarlige tilfellene? Eller skal man la det være åpent til man finner årsaken på de ufroklarlige tilfellene, om man i det hele tatt gjør det?

Men jeg liker veldig godt å ha mystikk rundt meg. Jeg synes det er kjedelig å alltid skulle VITE alt om alt. Men det er jo meg da. Jeg elsker å finne ut av ting, men jeg liker også mysterier.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Jeg som tror på ting, synes jo også at det er litt kjedelig at ikke andre er like åpne om ting som jeg selv er. Det betyr dermed ikke at jeg synes de har kjedelige LIV av den grunn.J

Jeg tror da heller ikke at folk har kjedelige liv - men jeg tror det ville blitt et kjedelig å omgås folk som konsekvent forkaster det som jeg kan være interessert i. For meg vil dette være kjedelige personer å omgås.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror da heller ikke at folk har kjedelige liv - men jeg tror det ville blitt et kjedelig å omgås folk som konsekvent forkaster det som jeg kan være interessert i. For meg vil dette være kjedelige personer å omgås.

Det er jeg veldig enig i til en viss grad. Jeg har jo venner som jeg omgås som er svært skeptiske og lite åpent når det kommer til det overnaturlige, men jeg er jo med disse fordi vi også klaffer på andre punkter. Men gud så spennende det er å diskutere med likesinnede! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

www.nrk.no/nordnytt/_-vil-aldri-gi-opp-leitinga-1.11762720

Ja da er det vel bare å sette Winger på saken, hvorfor har han ikke fått wibes her?

Jeg kunne ønske at selverklærte skeptikere var litt mer opptatt av rasjonelle argumenter. Dette er ikke et eksempel på det.

Jeg tillater meg å poste sitatet av den spanske forfatteren og filosofen Unamuno en gang til, hentet fra I fucking love science:

10312551_847404531947226_125138009744504

Det motsatte av sketikeren er dogmatikeren. Normalt hører dogmatikerne hjemme i religionens verden, men av og til finner vi dogmatikere også i vitenskapens verden...

Just sayin'...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...