Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva legger du i "mye hund"?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg antar at dette ikke er et så heftig tema at vi må diskutere det i kjelleren :P

Ja, jeg lurer altså på hva dere legger i uttrykket "mye hund"? Jeg ser og hører stadig at man sier at den og den rasen er mye hund, eller at den og den hunden er mye hund, og jeg må innrømme at jeg ikke alltid ser det, at det er mye hund. Det er som regel snakk om aktive hunder, men er aktiv hund det samme som "mye hund"?

Skrevet

En aktiv hund kan være det samme som mye hund? Men ikke nødvendigvis? Mine er sånn sett "omvendt", Odin på 10 kg er veldig aktiv, mens latsekken på 40 kg er mye mer hund selv om han er rimelig bedagelig av seg. Og ikke bare i størrelsen.

Men folk legger så mye forskjellig i mye hund, og jeg tror det avhenger av hva man har erfaring med og hva man opplever. For noen som ikke har hatt hund før så kan en chihuahua være "mye hund" fordi den har mye lyd og tar mye plass i livet deres i forhold til når de ikke hadde noen hund.

Jeg er ikke særlig glad i uttrykket "stor/mye hund i liten kropp". Ja, noen raser er det, men relativt få av de det brukes om (alle...?).

For meg er mye hund en hund som krever ekstra oppfølging eller kompetanse, som krever mer enn valpekurs og den daglige runden skogholtet og timinutteren med triksetrening (og les: krever, ikke tåler).

  • Like 1
Skrevet

Jeg sier at Tia er "mye hund" fordi hun gjør ekstremt mye ut av seg. Hun er ikke en hund man ikke merker at man har i hus - for å si det slik. Hun krever mye aktivitet og hodetrim, og hun er veldig intens i alt hun gjør og hun krever også dermed at man alltid er "one step ahead".

  • Like 3
Skrevet

Jonas er mye hund.

Mer hund enn de fleste større jeg har hatt.

Han har krevd mye, både i aktivitetsnivå og oppdragelse.

Jack russel terrier er definitivt mye hund i liten kropp.

Mozza var lite hund. Hun var jo glad i aktivitet - bevares - men man trengte liksom ikke tenke så mye på henne.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har en enkel og grei malamute som jeg ikke syns er mye hund. Hun er utrolig sterk, har mye energi, men lett å kontrollere og å ha med å gjøre.

Den andre jeg har er mye hund. Hun er lettere og mindre, men har enorm jaktinstingt, blokkerer lett, er utrolig sterk, mye egne meninger og ikke særlig enkel å kontrollere. Ikke minst er hun en veldig aktiv hund som ikke er morsom om det blir for mange rolige dager. Hun tar mye plass i hverdagen og er flink til å vise hele verden at hun er i nærheten.

Inne og i rolige omgivelser er hun verdens enkleste, men det skal ikke mye til før hun slår helt om.

Skrevet

Jeg synes ikke Casper er mye hund NÅ, fordi jeg var forberedt på hva jeg gikk til, og ønsket det. Men jeg pleier å si til folk som ikke kjenner til rasen, og vurderer den, at det kan være mye hund, fordi de gjør mer ut av seg enn man skulle tro. Ikke at de er spesielt bråkete eller masete, men de går ikke og legger seg i gangen, også ser du ikke mer til dem før neste tur. De er sterke, både fysisk og i viljen, og vet du ikke hvor du vil med hundeholdet ditt kan du bli overkjørt av hunden. Det er mange raser som er mye enklere enn min rase.

Det jeg legger i "mye hund" er aktivitetsnivået, hvor "mye den vil selv" og gjør ut av seg. Det er ikke en hund du rusler på tur med, med båndet på lillefingeren, og ikke merker noe til. Jeg tenker at når det er "mye hund" så er det hunder du må være med, du må prøve å være i forkant.

Skrevet

For meg er mye hund en hund som krever mye tid, plass og oppmerksomhet. Uveloppdragne hunder blir fort mye hund for meg. Det samme med unghunder med ustoppelige mengder energi og en god dose egne meninger og kreativitet (ico ;) ). Mye hund krever mye. Men hvor mye som er mye er jo veldig individuelt fra person til person.

Skrevet

Med mye hund tenker jeg en hund med mye egenskaper og med lave terskler på for eksempel jakt, jaktkamp, stor byttedrift, sosialkamplyst, dominans, høyt temperament osv. En hund som vil mye og som krever kunnskap i forhold til å kontrollere driftene. En hund med mye stress og aktivitet kan selvfølgelig også kreve sitt uten at det i mine øyne er mye hund. Mine hunder har mye egenskaper, men jeg merker ikke så mye til disse i hverdagen. De er rolige i hus, tåler å gå på tunet noen dager uten all verdens aktivitet, men dette tror jeg ligger på at de jevnt over får det de skal ha. Jeg ser jo for eksempel på tispene mine på slutten når de har valper at de kan bli litt kreative når det har gått en lang periode uten noen form for trening.

  • Like 11
Skrevet

Jeg synes Vigdis er mye hund nå, tiltross for sine skarve 13 kg :P Hun er en hund som kunne ha kommet langt i div hundesporter hadde hun hatt en eier som gadd å jobbe med henne. Hun er veldig smart og utrolig lettlært, men hun trenger også endel mosjon for å holde loppene i blodet i sjakk. Hun gjør utrolig mye ut av seg, og har et høyt stressnivå. Hadde hun vært en "stor" hund hadde jeg nok hatt problemer med å takle henne. Men jeg veit hun kommer til å bli en alright hund med tiden :)

Skrevet

Jeg antar at dette ikke er et så heftig tema at vi må diskutere det i kjelleren :P

Ja, jeg lurer altså på hva dere legger i uttrykket "mye hund"? Jeg ser og hører stadig at man sier at den og den rasen er mye hund, eller at den og den hunden er mye hund, og jeg må innrømme at jeg ikke alltid ser det, at det er mye hund. Det er som regel snakk om aktive hunder, men er aktiv hund det samme som "mye hund"?

En aktiv hund som også krever mye mentalt. Type malinois, arbeidslinjer hos schaefer, osv.

Mynder flest er aktive hunder, men ikke "mye hund" (er en grunn til at myndefolket gjerne har flere). Finnes nok individer blant disse rasene som også er "mye hund", men normalt sett er de ikke det. Så nei, vil ikke si at aktiv hund og "mye hund" er det samme.

Skrevet

Mye hund for meg er hund med sterke drifter: jakt, kamp, byttedrift, dominans osv. Tenker harde hunder med mye meninger og mye drifter.

Hunder uten slike ting kan ta mye plass å gjøre mye utav seg - lett å kalle dem "mye hund" også. Selv om det i mitt hodet egentlig er feil. :lol:

  • Like 1
Skrevet

For meg er mye hund en hund som gjør mye utav seg, som krever relativt mye fysisk og mental stimulering, eller andre former for oppmerksomhet.

For meg har ikke størrelsen noe som helst å si på om det er mye hund i begrepets rette forstand, men mer mye hund av typen "mer å ta i, mer å være glad i". :lol: Kuro er mye mer hund enn Furbie er, fordi Furbie ligger på plassen sin, kommer for kos innimellom, og krever et kvarters tur om dagen. :lol: Kuro, derimot, tasser etter deg, syter litt hvis han støter på lukkede dører hvis han vil et sted, er veldig oppmerksom på hva som skjer i huset og med på ting som skjer, og krever mer aktivisering enn Furbie gjør. Likevel synes jeg ikke at han heller er mye hund, for han er strengt tatt ganske bedagelig inne, selv om han har mye energi ute.

Skrevet

Mye hund for meg er hund med sterke drifter: jakt, kamp, byttedrift, dominans osv. Tenker harde hunder med mye meninger og mye drifter.

Hunder uten slike ting kan ta mye plass å gjøre mye utav seg - lett å kalle dem "mye hund" også. Selv om det i mitt hodet egentlig er feil. :lol:

Det hun sier. Men hva skal vi kalle slike som Kahlo og Asti da :P Asti er ikke mye hund, han er bare slitsom og tar ekstremt mye plass når han er slitsom

Skrevet

Det hun sier. Men hva skal vi kalle slike som Kahlo og Asti da :P Asti er ikke mye hund, han er bare slitsom og tar ekstremt mye plass når han er slitsom

Uoppdraget?

Neida :P Vet ikke helt, men skjønner hva du mener :)

Skrevet

Det hun sier. Men hva skal vi kalle slike som Kahlo og Asti da :P Asti er ikke mye hund, han er bare slitsom og tar ekstremt mye plass når han er slitsom

Sånn midtimellom mye hund og tar mye plass? :lol: Kahlo var mye i perioder - men der var det andre faktorer en rene drifter som gjorde henne mye.

Edit:

Kanskje man kan kalle de som er mye uten å være driftig"mye" for en "håndfull" ? :lol:

  • Like 3
Skrevet (endret)

Med mye hund tenker jeg en hund med mye egenskaper og med lave terskler på for eksempel jakt, jaktkamp, stor byttedrift, sosialkamplyst, dominans, høyt temperament osv. En hund som vil mye og som krever kunnskap i forhold til å kontrollere driftene. En hund med mye stress og aktivitet kan selvfølgelig også kreve sitt uten at det i mine øyne er mye hund. Mine hunder har mye egenskaper, men jeg merker ikke så mye til disse i hverdagen. De er rolige i hus, tåler å gå på tunet noen dager uten all verdens aktivitet, men dette tror jeg ligger på at de jevnt over får det de skal ha. Jeg ser jo for eksempel på tispene mine på slutten når de har valper at de kan bli litt kreative når det har gått en lang periode uten noen form for trening.

Veldig enig!

Mye hund er en hund som krever "sin kvinne" Den har egenskaper utover den vanlige familiehund og om den ikke aktiviseres blir den vanskelig å leve med.

Jeg har en hund som mange ville kalt mye hund, men egentlig så er hun bare en håndfull ;) Hun har mye av det som beskrives her, men samtidig så er hun er enkel hund å styre. Hun krever mye mentalt, hun er ikke fornøyd med å bare rusle rundt noen dager, men hun blir aldri ufordragelig, bare morsomt rampete og kreativ.

haha- det høres sikkert utrolig dumt ut. men håper noen skjønner hva jeg mener :innocent:

Hunder med mye stress/vokt osv kan nok sette sin eier på prøve, men er ikke det jeg legger i ordet "mye hund". Stress/voks ol bikker vel heller over til "problem hund"

I mine ører har ikke mye hund ett negativt fortegn :)

Og der brukte @raksha min "håndfull" i en litt annen betydning en det jeg mente ;)

Endret av AussieAllTheWay
Skrevet

Mye hund for meg, er en hund som er bikkjete.

Altså, som har lite impulskontroll, og sterke drifter. Lett for å lage lyd, stresse, jakte, jage, skarp og hormonell. Dårlig kontakt og lite vilje til samarbeid. Hund som minner mer om et villt dyr, enn et oppdratt kjæledyr. Jeg synes ikke spesifikke raser er mye eller lite hund, men enkelt individer. Labrador unghunder er for meg mye hund. Sterke, tunge, stressete.. For meg er de rett og slett bare MYE! Det er jo ikke sikkert de er sånn, men jeg har møtt noen som er slik. Jeg har også møtt noen aussier som jeg synes har vært mye, men ingen slår de labradorene *grøss*

Skrevet

Mye hund for meg er hund med sterke drifter: jakt, kamp, byttedrift, dominans osv. Tenker harde hunder med mye meninger og mye drifter.

Hunder uten slike ting kan ta mye plass å gjøre mye utav seg - lett å kalle dem "mye hund" også. Selv om det i mitt hodet egentlig er feil. :lol:

Enig her. Både du og XO sier det jeg tenker når det er snakk om "mye hund"

Jeg har to veldig ulike raser, men de hundene jeg har er ikke det jeg kaller "mye hund".

Maja (Cane Corso) har sitt vaktinstinkt (og litt jakt), samt at hun ikke liker andre tisper. Det påvirker hverdagen til en viss grad, men veldig lite i forhold til mye annet. Hun er i det store og hele enkel og grei. Krever ikke mye aktivitet, er rolig, grei å ha med seg på det meste osv.

Laffen er en snart 2 år gammel Labrador. Han er vel den enkleste hunden jeg noen gang har hatt. Selv om han krever mye av både tur og annen trening, er han ikke det jeg kaller "mye hund". Jeg har aldri måttet jobbe for å trene bort unoter med han, jeg har bare kunnet trene i vei på det jeg vil ha mer av. Det er litt deilig, faktisk! Han har ikke stress i seg i det hele tatt, han er bare lærevillig, aktiv og glad!

Han er typen som går fri ved fot i byen, som alltid er klar for trening, som er lett å styre fordi han er mye mer opptatt av meg enn noe annet. Han er den som ikke trenger omveier og mange metoder for å lære noe nytt. Det han ikke kunne i går, kan han i morgen om man trener litt i dag.

Han er typen som ikke legger seg ned i søledammer eller tar kattematen (selv om han har veldig lyst) fordi jeg sa nei et par ganger...det ble jeg faktisk litt overrasket over, for han elsker jo begge deler og har holdt på med det lenge før jeg sa nei. Han er en litt myk hann, uten at det påvirker han negativt, så det er kanskje derfor han er så lett å ha. Han hører kanskje mer på meg fordi han er litt myk?

Så selv om han krever mye tid, så er han veldig enkel både når det gjelder trening og hverdag, og ikke det jeg forbinder med "mye hund". Tok med litt ekstra om Labradoren, ettersom jeg ikke har samme erfaring som en over her :)

Skrevet

For meg er det veldig relativt hva som gjør en hund "mye".

Akitaen min er mye hund i forhold til shibaen - mer å jobbe med, mer som kan gå galt om ting først skal gå galt, og ikke minst mer størrelse for å få gjennomslag for mye-heten sin. Og jeg antar at de ikke kommer til å være "mye" i forhold til shiba/akita jeg kommer til å eie i framtiden - samtidig som andre framtidige firbeinte vil komme til å være "mindre hund" (uff, det hørtes litt rart ut) enn disse to.

Skrevet

Hun jeg bor med mener schäferen min er mye hund, hun skal hvert fall AAAALDRI har schäfer sier hun. Ei som passet schäferen en helg, syntes Nemi var litt mye hund.

Jeg synes ikke Nemi er mye hund. Tuva(BCmixen) er lite hund. Inne merker man knapt at hun eksisterer. Jeg merker mer til schäferen, da hennes hovedoppgave i huset er å leke klegg. Men på tross av litt drifter som hører med når man har schäfer etter brukslinjer, så synes jeg ikke hun er mye hund.

Mye hund for meg er en hund som gjerne krever mye tid av deg som eier. Som ikke nødvendigvis bare er oppmerksomhetsyk eller masete, men som KREVER mye. Nemi var mer hund når hun var yngre. Da kunne jeg ikke bestemme meg for at "i dag tar jeg en sofa-dag", da hadde jeg utover kvelden en hund som var som en spent strikk som når som helst røyk. Dagen etterpå ville hun være helt eksplosiv. Nå er hun mer voksen og takler fint dager med ro. Selv om hun ikke akkurat foretrekker det.

Jeg vet ikke jeg. Jeg tror "mye hund" for meg ville vært en hund som hadde egenskaper jeg ikke helt visste hvordan jeg skulle takle. Jeg synes jakthundblandingen til foreldrene mine er rimelig mye hund. Hun er uoppdragen, hører ikke etter, drar som en gal i bånd, utagerer på andre hunder, sliter med å finne roen inne om mine hunder er til stede, kan ikke under noen omstendigheter gå løs osv. Jeg vet ikke om jeg vil kategorisere det som "mye hund" kanskje, men en helt klart krevende hund. Da jeg hele tiden jobber for at mine hunder skal oppføre seg mot andre på tur, skal gå relativt fint i bånd, skal kunne gå løse og lystre mine kommandoer. Da er det utfordrende å forholde seg til en hund som lukker ørene. Du kunne like godt prøvd å snakke til en stein. Foreldrene mine på sin side, synes ikke hun er krevende. Så der er vi forskjellige.

  • Like 1
Skrevet

Sånn generellt synes jeg ikke "mye hund" har noe med manglede/dårlig oppdragelse å gjøre. Er jo tross alt ikke hunden sin skyld at eier er slask (sånn som meg :D), men mer hva det er som bor i hunden av drifter etc.

  • Like 6
Skrevet

Jeg har en som er myyyye hund:p i allefall nårndet er mer enn bare vi to!

Jeg kunne ikke fatte at noen har TO boxere på en gang! Det er jo galskap! Mens de andre i boxerklubben sier jeg har 10 boxere i én kropp:p (kan forklare hvorfor jeg ikke skjønner at folk orker to samtidig).

Kaizer overdriver ALT han gjør; utagering, lek, hilsing osv.

I tillegg er han PÅ på trening, han kaster seg ned i dekk, løper meg overende av glede på innkalling(bare på trening) osv.

Han har egne meninger, er sterk og før jeg tok over han når han var 3,5år, hadde INGEN prøvd å lære den gutten å kontrollere seg:p

Han går rett og slett 110% inn for å gjennomføre alt han har satt seg føre!

Heldigvis har han verdens beste avknapp inne, jeg hadde strøket med om han var mongonilsen inne itillegg:p men igjen; tigging, hilsing på besøk og kosing; det gjøres med 110% intensivitet:p

  • Like 1
Skrevet

Når jeg tenker på mye hund, kom jeg på en flat/boxer blandingssak jeg traff en gang. Happy, happy, happy, men mye i alt han foretok seg :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...