Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg liker godt mørke hunder, spesielt tricolor med bare et lite bliss om de har det. (Ikke uten grunn at jeg valgte den mørkeste beaglevalpen av de 2 hannene vi hadde å velge imellom, rimelig svak for en lys tispe også, men tispe var vist uaktuelt.)

Blue Merle er jeg helt klart veldig svak for, men der er jeg mer kresen på tegninger, BM må ha et pent tegnet ansikt syns jeg,

Sobel etc er en farge jeg generelt har oversett i de fleste sammenhenger, men har fått nye øyne på denne fargen i det siste. Dog foretrekker jeg dem også mørke.

Rød og rødbrun er vel den fargen jeg liker minst.

Egenskaper er uansett mye viktigere for meg i denne omgang. :)

  • Svar 103
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes overhodet ikke det er negativt å ha fargepreferanser jeg. Man har jo preferanser på alt mulig annet liksom. Selvfølgelig gjør det valgalternativene færre, men det gjør preferanse på kjønn

Rosa. Alltid rosa. Utenom det er det kun tricolor som gjelder.

Hvis jeg i det kullet jeg håper å få på egen tispe i løpet av sommeren bare djevelhunden kan se å få løpetid, hadde kunnet få en korrekt tegna black'n tan, en korrekt tegna rød og en korrekt tegna ses

Guest Klematis
Skrevet

Hehe, vel.

Jeg håpet jo på at den Chihuahua'en jeg skulle ha, skulle bli langhåret og helt hvit, eventuelt langhåret black'n tan slik som mamma.

Jeg skulle ha en gutt, hvis det kom en gutt, det var det viktigste, og det kom en av hver.

Han som kom var riktignok hvit når han ble født, men han er korthåret som pappa, og endte opp med samme farge som pappa: Beige.

Nå spiller det overhodet ingen rolle hvilken farge han har.

I kullet som kom etter, var det faktisk en som nesten ble akkurat slik langhåret og lys som jeg hadde tenkt meg, men da var det ikke aktuelt lenger, selv om jeg fikk tilbud om valp fra det kullet også.

Men, jeg kunne tenkt meg en mørk farge på neste hund, uten at jeg hverken har bestemt konkret farge, eller rase.

Skrevet

Jeg velger brun så lenge jeg kan :) I kullet til Ida var det to brune, men alle i kullet var utrolig like i gemytt, så da kunne jeg ta meg friheten til å velge etter farge. Må si at det var bildet av de to brune som gjorde at jeg sendte forespørsel i utgangspunktet. Hadde nok ikke gjort det om ikke. Skal jeg ha flere AH vil jeg gjerne ha brune, men det finnes ikke så mange brune, så vi får se om det dukker opp et bra kull med brunt i :). Har en drøm om å parre Ida med en brun hann! Åååå :D

Synes brune hunder er fantastisk fine. Kanskje det kommer av å ha vokst opp med vorsteh? :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 2
Skrevet (endret)

I bunn og grunn ganske ubetydelig.

Men hadde jeg stått med ett jevnt kull og ikke klart velge så hadde jeg muligens endt med farge valg.

Jeg liker feks best helfargete hunder, og har en stor fascinasjon for dilute farger. Det er derfor de to neste kullene mine ikke kan gi dilute eller svart. Men faktisk kan gi red and tan. Den fargen jeg liker minst på rasen min (selv om alle andre tydeligvis syns det er favoritt farge utenom meg :lol: )

Ikke alle nei.... :P

________________________

På AK foretrekker jeg helfarget, men om man kom dit at man skulle velge mellom farger, så foretrekker jeg sjokoladebrun, blå og svart. Det vil på ingen måte si at jeg hadde valgt vekk en god hund fordi den var rød eller fawn :)

Edit: når den tid kommer at jeg skal ha en familie/tur/kompishund så kan jeg finne på å velge vekk en konkret farge fordi jeg ikke synes den er noe pen.

Endret av *mokken*
Skrevet

Er supersvak for brune hunder! Så håper det kommer en brun lapphund i kullet vi venter på. Men, vi kjøper ikke bare utfra farge. Alt det andre må også stemme. Så passer ikke den brune men en annen med en annen farge gjør går vi for den selv om den ikke er brun :P

Skrevet

Jeg tenker litt at man allerede før man bestemmer seg for kull har gjort noen undersøkelser om helse og gemytt jeg. I de fleste bra kull spriker det vel ikke såååå mye i gemyttet liksom?

  • Like 2
Skrevet

Jeg har en drøm om å få meg en Aussie en gang i fremtiden.. og når jeg har funnet den kombinasjonen jeg liker, så hadde jeg gjerne ønsket meg en merle - helst blue med tan :)

Skrevet

Jeg valgte på bakgrunn av farge sist jeg kjøpte hund. Dvs jeg hadde fått kjøpt valp i det kullet jeg ønsket, og der kunne jeg velge mellom gul og svart hann.

Lurte litt på det, men valgte gul fordi tispa vi har fra før er svart (brindle), og tenkte det kunne være greit med den forskjellen.

Jeg skal nok ha Labrador neste gang også, og jeg tror jeg kommer til å velge kull etter farge (etter at gemytt og helse er hensyntatt). Det er jo så mange kull, så det er ikke vanskelig å finne et godt kull med den fargen man vil ha. Neste blir gul eller brun.

Skrevet

Nå kommer farge i siste rekke hos meg, men dersom jeg kunne velge på sheltie så hadde det blitt en pent farget blue merle. På whippet er jeg glad i de helt mørke, nesten sorte, med brindler. Og helst med hvitt bliss.

Guest lijenta
Skrevet

TJa eneste jeg ahdde valgt etter farge er dersom ate for hvis jeg skule hatt storpuddel den hadde blitt svart

Skrevet

Forrige og første hunden min var en veldig mørk Engelsk Setter tispe med delt ansikt i svart/ hvitt med prikker. Om jeg skal ha samme rase en gang senere kommer jeg til styre unna om det er en valp i lignende farger. Rett og slett for at det minner for mye om Vanja <3

Skrevet

Jeg kommer absolutt til å ha farge i bakhodet ved valg av neste hund. Jeg liker ikke beige belgere, og helst ikke en svak maske. Sistnevnte går fint om uttrykket er godt, og "pandafjes" har vokst på meg, så det kan også gå, men beige og bleik med lite svarte hår vil jeg absolutt ikke ha. Grå er kult, men den må være mørk nok - ikke bleik. Skal jeg ha svart, skal den være svart. Jeg liker ikke hvitt på svarting.

Ellers er jeg svak for svart/hvit, blue/grå-merle og tric.

Skrevet

Farge kommer etter helse og gemytt. Jeg ser på og få fargen du ønsker deg som et stort pluss. For meg så betyr fargen noe på noen raser, mens på andre raser betyr fargen ingen ting.

Skrevet

Jeg velger ikke den fargen som er finest men velger vekk det som ikke er fint i mine øyne.

Hvilke farger som er fint varierer fra rase til rase, men whippeten foretrekker jeg lys. Havanaisen er fine men mindre fin i sort eller sort/hvit.

Når jeg skulle velge valp var individet viktigere enn fargen. Jeg tar ikke med meg en valp jeg ikke liker som er fawn..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Farge kommer etter helse og gemytt. Jeg ser på og få fargen du ønsker deg som et stort pluss. For meg så betyr fargen noe på noen raser, mens på andre raser betyr fargen ingen ting.

Tror ingen her ville valgt farge fremfor helse og gemytt.

Skrevet

en skikkelig lekker mørkbrun med klare hvite tegn, sånn nesten sjokoladebrun. Det er

Det kjedeligste med de er at de blir ganske så lyse på sommeren... *titter bort på min oransj-lyse-brune lapphund som egentlig er skikkelig mørkbrun* :lol::P

@Baskerville ja, ser det særlig på Leo og andree brune lapper at fargen og tegningene endrer seg mye fra de er valper og lenge. Leo var skikkelig skololadebrun som valp, er fortsatt på vinteren, men tegningene han hadde er mindre synlige, utenom det hvite brystet hans. Men på sommeren blir han myyye lysere, tegningene varierer også i sterkhetsgrad med året, men noen av de er nok helt borte :P

Skrevet

Jeg er i utgangspunktet glad i lyse hunder. På tolleren kan de godt være nokså mørke, men da helst med masse hvite tegninger. Hadde kontakt med en oppdretter ang. et tollerkull hvor hun advarte mot at det kunne komme overtegnede valper (fordi faren hadde gitt det før), men for meg var det som musikk i ørene. Jeg stiller uansett ikke hund, så da kan de være så overtegnet som bare det for min del :wub:

Skrevet

Det kjedeligste med de er at de blir ganske så lyse på sommeren... *titter bort på min oransj-lyse-brune lapphund som egentlig er skikkelig mørkbrun* :lol::P

@Baskerville ja, ser det særlig på Leo og andree brune lapper at fargen og tegningene endrer seg mye fra de er valper og lenge. Leo var skikkelig skololadebrun som valp, er fortsatt på vinteren, men tegningene han hadde er mindre synlige, utenom det hvite brystet hans. Men på sommeren blir han myyye lysere, tegningene varierer også i sterkhetsgrad med året, men noen av de er nok helt borte :P

Så mørk, med lyse eller tan tegn, og slik at den aldri lysner :yes:

piparii_171107_thumb%5B1%5D.jpg

:D

Hehe, men sjansen er nok stor for at jeg holder meg til sort med tegn, særlig om det blir en sønn en gang :) Og det er heeelt greit :D

  • Like 1
Skrevet

Så mørk, med lyse eller tan tegn, og slik at den aldri lysner :yes:[img=http://lh6.ggpht.com/_bsTJUJzbUt8/SjTGZbRsWnI/AAAAAAAAAXo/AsMZQ4fCyfI/piparii_171107_thumb[1].jpg]

:D

Hehe, men sjansen er nok stor for at jeg holder meg til sort med tegn, særlig om det blir en sønn en gang :) Og det er heeelt greit :D

Hehe, de synes jeg er for mørke igjen :lol: godt det er nok fargeutvalg på lappene :lol:

liker egentlig veldig godt fargene til Honey jeg. Men om vi skal ha en til blir jeg fornøyd uansett farge :ahappy:

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...