Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten/medium familiehund med god helse


Recommended Posts

Skrevet

Har lite kjennskap til kromforhrlander. Har bare fått inntrykk av at de er reserverte og nervøse? Mulig jeg tar veldig feil. Skal lese meg litt opp, takk for tips :)

  • Svar 159
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Idag fikk jeg bekreftet at en av hannvalpene fra kullet blir vår Her er link til oppdrettersiden og bilde av småkrøllene. Tenk at en av de blir min http://www.123hjemmeside.no/Kennel-Tixobambixo/389

Av forskjellige årsaker blir det desverre ingen australsk terrier på oss og jeg er gått tilbake til utgangspunktet mitt som for to år siden var puddel. Da var mannen ikke helt enig og kunne ikke forst

Nå har jeg ikke noe raseforslag å komme med, men vil bare si en ting: KUDOS til deg for å virkelig tenke gjennom rasevalg. Det gjør meg glad i hjertet når "førstegangs"eiere (du har jo hatt før) fakti

Skrevet

Mitt inntrykk er at småschnauzere er veldig mye mer glad i sin egen stemme en Pulien i hvertfall, så hvis Pumien er noe av det samme som Puli ville jeg ikke valgt schnauzer fremfor Pumi pga lyd.

Det skal liksom være en grunn til å bjeffe før pulien ( og Pumien ?) begynner. .

Litt mer enn annenhver møtende hund, ekorn i et tre, sin egen skygge osv...

De skal vokte, ikke gneldre.

  • Like 1
Skrevet

Tja, har tenkt litt på bedlington, de høres jo veldig greie ut da, men så var det utseendet da som jeg ikke blir konfortabel med. Har ikke lyst å velge en rase basert på utseendet så klart, men samtidig føler jeg at jeg må i alle fall like litt hvordan hunden min ser ut :)

Skrevet

Siden gubben gjerne vil ha hund som ikke røyter/røyter minimalt har jo fokuset mitt flyttet seg til terriere. Etter å ha fått noen mail fra ett par skotte oppdrettere og fått litt svar på spørsmål, tror jeg ikke denne passer så bra for oss. Fine hunder, men kanskje ikke helt det vi ser etter.

Australsk og cairn er de to favorittene så langt. Border tror jeg rett og slett krever for mye aktivisering og har jo en del jaktlyst også.

Begynt å maile litt med aussie oppdrettere og det er veldig spennende å høre mere om rasen og føler at den passer godt hos oss. Ikke så lett å finne et kull på rasen som klaffer i den tiden vi ønsker hund.

Spennende tid dette å lese og lære masse nytt :)

Skrevet

Joda, DS er også interessant, og jeg liker at den har en "perfekt" kropp, altså kvadratisk og ikke dvergbein.

Men det er så mye forskjellig info om rasen på nett, blir så forvirra. Noen steder jeg leser fir jeg et godt inntrykk, og så kommer jeg over en "faktaside" der de nærmest blir beskrevet som små hyperaktive bjeffemonster, og da blir jeg usikker hva jeg egentlig skal tro på.

Skrevet

Joda, DS er også interessant, og jeg liker at den har en "perfekt" kropp, altså kvadratisk og ikke dvergbein.

Men det er så mye forskjellig info om rasen på nett, blir så forvirra. Noen steder jeg leser fir jeg et godt inntrykk, og så kommer jeg over en "faktaside" der de nærmest blir beskrevet som små hyperaktive bjeffemonster, og da blir jeg usikker hva jeg egentlig skal tro på.

Finn deg en med innsikt i rasen som du føler du kan stole på og spør om alt du lurer på. De med best innsikt i en rase er de som har rasen, ikke de som bare treffer de sporadisk :) Du må gjerne sende meg PM om du ønsker.

Skrevet

Puli ville fortsatt vært den perfekte rasen for dere :P

Kvadratisk og atletisk bygget, førerorientert, lite jakt, lett og trene , røytefri, varsler ved besøk men ellers lydløs, robust, glad etc etc.

Helt ærlig hadde jeg valgt en annen rase hvis jeg bare skulle gå etter utseendet ( utseendemessig er de faktisk elegante, bortsett fra pelsen, men man kan barbere ned ),siden jeg vil stille pulien min, men den gode helsen, robuste psyken etc etc gjorde den umulig å velge bort.

Pulien er her i huset valgt på grunnlag av helse, gemytt,at den ikke røyter, er ekstremt barnevennlig, kan være løs "overalt" og ikke jakter kaninene.

Utseendemessig foretrekker jeg mynder :aww:

Skrevet

Tja, har tenkt litt på bedlington, de høres jo veldig greie ut da, men så var det utseendet da som jeg ikke blir konfortabel med. Har ikke lyst å velge en rase basert på utseendet så klart, men samtidig føler jeg at jeg må i alle fall like litt hvordan hunden min ser ut :)

Oppe-l%C3%B8rdag-2014-07-26-109.jpg

Hvem vil vel ikke ha en slik? :wub:

Skjønner hva du mener med utseendet, det er ikke til å komme fra at de ser noe spesielle ut. Men man trenger jo ikke ha dem i utstillingsklipp heller, det er jo bare å la den se ut som en vanlig krøllehund. Men jeg synes jo at det er kulest med bedlington klipp jeg da, når man først har rasen :-)

Uansett, ja, de ser rare ut (men akk så søte), men herregud for noen herlige og enkle hunder! Det er heller ikke helt min type hund utseendemessig, men en dag skal jeg nok ha en bedlington altså, bare fordi de er så utrolig kule. Det er faktisk innmari rart at ikke flere har en bedlington, det er en skikkelig undervurdert rase. Kosete, enkle, lettlærte, rolige inne, med på alt ute... i det hele tatt. Og ikke minst er det en frisk rase.

  • Like 3
Skrevet
Møt rasene du er interessert i, ikke bare les om dem på nettet. :)
Skulle gjerne møtt alle raser, men når man bor på ei "øde øy" laaaaangt unna resten av verden, så er det sviiiindyrt å reise rundt på besøk til oppdrettere. Det blir maaaange tusenlapper i fly, og ikke minst flere timer kjøretur bare for å komme seg til og fra flyplassen. Jeg skulle gjerne gjort det, men jeg har ikke så romslig økonomi at jeg kan reise rundt på besøk hit og dit. Det er lettere for de/dere som bor mere sentralt, men jeg bor på "verdens ende" desverre... derfor snakker jeg med oppdrettere om de rasene jeg liker Bedlington valper er utrolig søte, synd de ikke ser slik ut hele livet :) Puli har sikkert fint gemytt og alt, men de krever nok myyyye mer pelsstell enn jeg ønsker. Hvis man barberer de, så blir de vel som borrelås og alt henger fast i pelsen. Jeg bare orker ikke det.
  • 1 month later...
Skrevet

Tror jeg har funnet min match... jeg står på valpeliste på australsk terrier, som virker som en sporty og allsidig familiehund med en handy størrelse, passelig med pelsstell og en god helse. egentlig akkurat det jeg ser etter, pluss et fint utseende.

Nå håper jeg det blir født nok tisper i kullet jeg ønsker valp fra, er tispe jeg helst vil ha siden en del terrier hanner kan være litt mere stri, men personligheten til valpen er viktigere enn kjønn, så takker ikke nei til en trivelig hannvalp... dermed er jeg nesten helt sikker på at det blir aussie valp på oss våren/sommer 2015 :)

  • Like 4
Skrevet

Tror jeg har funnet min match... jeg står på valpeliste på australsk terrier, som virker som en sporty og allsidig familiehund med en handy størrelse, passelig med pelsstell og en god helse. egentlig akkurat det jeg ser etter, pluss et fint utseende.

Nå håper jeg det blir født nok tisper i kullet jeg ønsker valp fra, er tispe jeg helst vil ha siden en del terrier hanner kan være litt mere stri, men personligheten til valpen er viktigere enn kjønn, så takker ikke nei til en trivelig hannvalp... dermed er jeg nesten helt sikker på at det blir aussie valp på oss våren/sommer 2015 :)

Godt valg! :D

Jeg har aldri møtt en jeg ikke liker av den rasen og til tross for at jeg har terrier er jeg ikke et terriermenneske :P

De virker så trivelige og blide alle sammen :)

Skrevet

Jeg har egentlig ikke sett på meg selv som "terriermenneske" heller, men tror terriere har litt ufortjent dårlig rykte. Har truffet mange skikkelig trivelige terriere. Valget falt på terrier etter at gubben kom med sitt eneste kriterie til hund, som var at den ikke røyter så mye.

tror aussie vil passe utmerket hos oss :)

  • 6 months later...
Skrevet

Av forskjellige årsaker blir det desverre ingen australsk terrier på oss og jeg er gått tilbake til utgangspunktet mitt som for to år siden var puddel. Da var mannen ikke helt enig og kunne ikke forstå hvorfor jeg ville ha en puddel, men nå, to år senere så er han med :wub: Nå står jeg på valpeliste på mellompuddel og krysser fingre for at alt går bra og at en av valpene blir vår. Jeg tror mellompuddel er et godt valg for oss, glade og snille hunder som er med på alt. Pelsen er eneste minuset, men vi er enige om å holde en kortklippet puddel året rundt og heller kle på om vinteren, og jeg skal klippe selv. Nå kribler det veldig i magen, dette har jeg planlagt og ventet på i to år. Har samme planene for puddelen som jeg hadde med aussien, familiehund, bestevenn, tur og treningskompis, klikkertrening, gå spor og nå tenker jeg at kanskje prøve litt lydighet også...

  • Like 6
Skrevet

Takk for det :)

Nå er jeg glad jeg hadde flere raser på ønskelista mi og ikke bare aussien... og med puddelen får både gubben og jeg det vi vil, han får en liten hund som ikke røyter og jeg får en førerorientert og aktiv happy go lucky hund...og ungene får forhåpentligvis en ny bestevenn...

  • Like 1
Skrevet

Guttungen på 5 har mast om hund siden han lærte å snakke. Hver gang vi går forbi noen på gata med hund sier han "ååååhhh mamma se så fin hund, kan æ få den? " og hver gang må jeg forklare at vi ikke bare kan ta en hund fra en tilfeldig forbipasserende, noe han alltid synes er urettferdig :lol: Beklager dobbelpost, fikk ikke til å redigere den første

Skrevet

Er fortsatt på søken etter den rette familiehunden. Har igrunn landet på DSG, men så er gubben litt opptatt av røyting da. Han sier han er litt lei av å ALLTID ha kattehår på brødskiva, og har et ønske om en lite røytende hund. Hvor mye røyter egentlig DSG? Tror han egentlig ville foretrukket napperase, både med tanke på røyting og utseendet... men jeg finner liksom ingen napperaser med så mildt gemytt. Terrier er litt for stri og lite førerorientert synes jeg...

En del :P

Neida, til vanlig er det ikke så mye men vår og høst kan det forekomme bikkjehår på brødskiva, for å si det sånn :)

Skrevet

En del :P

Neida, til vanlig er det ikke så mye men vår og høst kan det forekomme bikkjehår på brødskiva, for å si det sånn :)

Vi har landet på puddel nå, både pga gemytt og dette med røytinga.... særlig nå på våren driver kattene mine å slipper enormt med pels, støvsuger hver dag, og tanken på enda ett dyr med pels som legger seg alle tenkelige steder frister lite... hehe....

Dessuten fikk jeg inntrykk fra den svenske dsg klubben, at de ikke anbefales dersom man er i full arbeid da de ikke trives alene og at de krever enorme mengder mosjon...

Står nå på valpeliste på mellompuddel :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...