Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten/medium familiehund med god helse


Recommended Posts

Skrevet

Har lite kjennskap til kromforhrlander. Har bare fått inntrykk av at de er reserverte og nervøse? Mulig jeg tar veldig feil. Skal lese meg litt opp, takk for tips :)

  • Svar 159
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Idag fikk jeg bekreftet at en av hannvalpene fra kullet blir vår Her er link til oppdrettersiden og bilde av småkrøllene. Tenk at en av de blir min http://www.123hjemmeside.no/Kennel-Tixobambixo/389

Av forskjellige årsaker blir det desverre ingen australsk terrier på oss og jeg er gått tilbake til utgangspunktet mitt som for to år siden var puddel. Da var mannen ikke helt enig og kunne ikke forst

Nå har jeg ikke noe raseforslag å komme med, men vil bare si en ting: KUDOS til deg for å virkelig tenke gjennom rasevalg. Det gjør meg glad i hjertet når "førstegangs"eiere (du har jo hatt før) fakti

Skrevet

Mitt inntrykk er at småschnauzere er veldig mye mer glad i sin egen stemme en Pulien i hvertfall, så hvis Pumien er noe av det samme som Puli ville jeg ikke valgt schnauzer fremfor Pumi pga lyd.

Det skal liksom være en grunn til å bjeffe før pulien ( og Pumien ?) begynner. .

Litt mer enn annenhver møtende hund, ekorn i et tre, sin egen skygge osv...

De skal vokte, ikke gneldre.

  • Like 1
Skrevet

Tja, har tenkt litt på bedlington, de høres jo veldig greie ut da, men så var det utseendet da som jeg ikke blir konfortabel med. Har ikke lyst å velge en rase basert på utseendet så klart, men samtidig føler jeg at jeg må i alle fall like litt hvordan hunden min ser ut :)

Skrevet

Siden gubben gjerne vil ha hund som ikke røyter/røyter minimalt har jo fokuset mitt flyttet seg til terriere. Etter å ha fått noen mail fra ett par skotte oppdrettere og fått litt svar på spørsmål, tror jeg ikke denne passer så bra for oss. Fine hunder, men kanskje ikke helt det vi ser etter.

Australsk og cairn er de to favorittene så langt. Border tror jeg rett og slett krever for mye aktivisering og har jo en del jaktlyst også.

Begynt å maile litt med aussie oppdrettere og det er veldig spennende å høre mere om rasen og føler at den passer godt hos oss. Ikke så lett å finne et kull på rasen som klaffer i den tiden vi ønsker hund.

Spennende tid dette å lese og lære masse nytt :)

Skrevet

Joda, DS er også interessant, og jeg liker at den har en "perfekt" kropp, altså kvadratisk og ikke dvergbein.

Men det er så mye forskjellig info om rasen på nett, blir så forvirra. Noen steder jeg leser fir jeg et godt inntrykk, og så kommer jeg over en "faktaside" der de nærmest blir beskrevet som små hyperaktive bjeffemonster, og da blir jeg usikker hva jeg egentlig skal tro på.

Skrevet

Joda, DS er også interessant, og jeg liker at den har en "perfekt" kropp, altså kvadratisk og ikke dvergbein.

Men det er så mye forskjellig info om rasen på nett, blir så forvirra. Noen steder jeg leser fir jeg et godt inntrykk, og så kommer jeg over en "faktaside" der de nærmest blir beskrevet som små hyperaktive bjeffemonster, og da blir jeg usikker hva jeg egentlig skal tro på.

Finn deg en med innsikt i rasen som du føler du kan stole på og spør om alt du lurer på. De med best innsikt i en rase er de som har rasen, ikke de som bare treffer de sporadisk :) Du må gjerne sende meg PM om du ønsker.

Skrevet

Puli ville fortsatt vært den perfekte rasen for dere :P

Kvadratisk og atletisk bygget, førerorientert, lite jakt, lett og trene , røytefri, varsler ved besøk men ellers lydløs, robust, glad etc etc.

Helt ærlig hadde jeg valgt en annen rase hvis jeg bare skulle gå etter utseendet ( utseendemessig er de faktisk elegante, bortsett fra pelsen, men man kan barbere ned ),siden jeg vil stille pulien min, men den gode helsen, robuste psyken etc etc gjorde den umulig å velge bort.

Pulien er her i huset valgt på grunnlag av helse, gemytt,at den ikke røyter, er ekstremt barnevennlig, kan være løs "overalt" og ikke jakter kaninene.

Utseendemessig foretrekker jeg mynder :aww:

Skrevet

Tja, har tenkt litt på bedlington, de høres jo veldig greie ut da, men så var det utseendet da som jeg ikke blir konfortabel med. Har ikke lyst å velge en rase basert på utseendet så klart, men samtidig føler jeg at jeg må i alle fall like litt hvordan hunden min ser ut :)

Oppe-l%C3%B8rdag-2014-07-26-109.jpg

Hvem vil vel ikke ha en slik? :wub:

Skjønner hva du mener med utseendet, det er ikke til å komme fra at de ser noe spesielle ut. Men man trenger jo ikke ha dem i utstillingsklipp heller, det er jo bare å la den se ut som en vanlig krøllehund. Men jeg synes jo at det er kulest med bedlington klipp jeg da, når man først har rasen :-)

Uansett, ja, de ser rare ut (men akk så søte), men herregud for noen herlige og enkle hunder! Det er heller ikke helt min type hund utseendemessig, men en dag skal jeg nok ha en bedlington altså, bare fordi de er så utrolig kule. Det er faktisk innmari rart at ikke flere har en bedlington, det er en skikkelig undervurdert rase. Kosete, enkle, lettlærte, rolige inne, med på alt ute... i det hele tatt. Og ikke minst er det en frisk rase.

  • Like 3
Skrevet
Møt rasene du er interessert i, ikke bare les om dem på nettet. :)
Skulle gjerne møtt alle raser, men når man bor på ei "øde øy" laaaaangt unna resten av verden, så er det sviiiindyrt å reise rundt på besøk til oppdrettere. Det blir maaaange tusenlapper i fly, og ikke minst flere timer kjøretur bare for å komme seg til og fra flyplassen. Jeg skulle gjerne gjort det, men jeg har ikke så romslig økonomi at jeg kan reise rundt på besøk hit og dit. Det er lettere for de/dere som bor mere sentralt, men jeg bor på "verdens ende" desverre... derfor snakker jeg med oppdrettere om de rasene jeg liker Bedlington valper er utrolig søte, synd de ikke ser slik ut hele livet :) Puli har sikkert fint gemytt og alt, men de krever nok myyyye mer pelsstell enn jeg ønsker. Hvis man barberer de, så blir de vel som borrelås og alt henger fast i pelsen. Jeg bare orker ikke det.
  • 1 month later...
Skrevet

Tror jeg har funnet min match... jeg står på valpeliste på australsk terrier, som virker som en sporty og allsidig familiehund med en handy størrelse, passelig med pelsstell og en god helse. egentlig akkurat det jeg ser etter, pluss et fint utseende.

Nå håper jeg det blir født nok tisper i kullet jeg ønsker valp fra, er tispe jeg helst vil ha siden en del terrier hanner kan være litt mere stri, men personligheten til valpen er viktigere enn kjønn, så takker ikke nei til en trivelig hannvalp... dermed er jeg nesten helt sikker på at det blir aussie valp på oss våren/sommer 2015 :)

  • Like 4
Skrevet

Tror jeg har funnet min match... jeg står på valpeliste på australsk terrier, som virker som en sporty og allsidig familiehund med en handy størrelse, passelig med pelsstell og en god helse. egentlig akkurat det jeg ser etter, pluss et fint utseende.

Nå håper jeg det blir født nok tisper i kullet jeg ønsker valp fra, er tispe jeg helst vil ha siden en del terrier hanner kan være litt mere stri, men personligheten til valpen er viktigere enn kjønn, så takker ikke nei til en trivelig hannvalp... dermed er jeg nesten helt sikker på at det blir aussie valp på oss våren/sommer 2015 :)

Godt valg! :D

Jeg har aldri møtt en jeg ikke liker av den rasen og til tross for at jeg har terrier er jeg ikke et terriermenneske :P

De virker så trivelige og blide alle sammen :)

Skrevet

Jeg har egentlig ikke sett på meg selv som "terriermenneske" heller, men tror terriere har litt ufortjent dårlig rykte. Har truffet mange skikkelig trivelige terriere. Valget falt på terrier etter at gubben kom med sitt eneste kriterie til hund, som var at den ikke røyter så mye.

tror aussie vil passe utmerket hos oss :)

  • 6 months later...
Skrevet

Av forskjellige årsaker blir det desverre ingen australsk terrier på oss og jeg er gått tilbake til utgangspunktet mitt som for to år siden var puddel. Da var mannen ikke helt enig og kunne ikke forstå hvorfor jeg ville ha en puddel, men nå, to år senere så er han med :wub: Nå står jeg på valpeliste på mellompuddel og krysser fingre for at alt går bra og at en av valpene blir vår. Jeg tror mellompuddel er et godt valg for oss, glade og snille hunder som er med på alt. Pelsen er eneste minuset, men vi er enige om å holde en kortklippet puddel året rundt og heller kle på om vinteren, og jeg skal klippe selv. Nå kribler det veldig i magen, dette har jeg planlagt og ventet på i to år. Har samme planene for puddelen som jeg hadde med aussien, familiehund, bestevenn, tur og treningskompis, klikkertrening, gå spor og nå tenker jeg at kanskje prøve litt lydighet også...

  • Like 6
Skrevet

Takk for det :)

Nå er jeg glad jeg hadde flere raser på ønskelista mi og ikke bare aussien... og med puddelen får både gubben og jeg det vi vil, han får en liten hund som ikke røyter og jeg får en førerorientert og aktiv happy go lucky hund...og ungene får forhåpentligvis en ny bestevenn...

  • Like 1
Skrevet

Guttungen på 5 har mast om hund siden han lærte å snakke. Hver gang vi går forbi noen på gata med hund sier han "ååååhhh mamma se så fin hund, kan æ få den? " og hver gang må jeg forklare at vi ikke bare kan ta en hund fra en tilfeldig forbipasserende, noe han alltid synes er urettferdig :lol: Beklager dobbelpost, fikk ikke til å redigere den første

Skrevet

Er fortsatt på søken etter den rette familiehunden. Har igrunn landet på DSG, men så er gubben litt opptatt av røyting da. Han sier han er litt lei av å ALLTID ha kattehår på brødskiva, og har et ønske om en lite røytende hund. Hvor mye røyter egentlig DSG? Tror han egentlig ville foretrukket napperase, både med tanke på røyting og utseendet... men jeg finner liksom ingen napperaser med så mildt gemytt. Terrier er litt for stri og lite førerorientert synes jeg...

En del :P

Neida, til vanlig er det ikke så mye men vår og høst kan det forekomme bikkjehår på brødskiva, for å si det sånn :)

Skrevet

En del :P

Neida, til vanlig er det ikke så mye men vår og høst kan det forekomme bikkjehår på brødskiva, for å si det sånn :)

Vi har landet på puddel nå, både pga gemytt og dette med røytinga.... særlig nå på våren driver kattene mine å slipper enormt med pels, støvsuger hver dag, og tanken på enda ett dyr med pels som legger seg alle tenkelige steder frister lite... hehe....

Dessuten fikk jeg inntrykk fra den svenske dsg klubben, at de ikke anbefales dersom man er i full arbeid da de ikke trives alene og at de krever enorme mengder mosjon...

Står nå på valpeliste på mellompuddel :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...