Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten/medium familiehund med god helse


Recommended Posts

Skrevet

Holder på å lese meg opp om lundehunden. nå håper jeg at jeg ikke finner flere interessante raser for lista mi begynner å bli litt vel lang nå altså....

Utav alle de hundene jeg har på lista mi, er det bare to raser der gubben har sett bilde og sakt at det var en fin hund, og det er DSG og lundehund. da han så DSG så spurte han om hva det var å tenke på, kjøp en sånn, den ser ut som en typisk "gatehund". Da jeg viste han lundehunden sa han at han trodde jeg hadde loved å kjøpe en liten hund, den der er jo diger. Måtte vise han bilde av lundehunden sammen med en person og han ble imponert over hvor liten den var. Han synes de var flott. Han liker vel egentlig best huskyer og shæfer, men for store og tøffe for oss. han har hatt en shæferhund før, og han het Husky ;)

Nå er det bare å fortsette å lese om alle rasene. Men har begynt å luke ut noen da. Det blir nok ikke havanais og sannsynligvis ikke puddel. Tror ikke det blir cocker i denne runden heller og heller ikke heeler. Så da er jo lista blitt litt mindre.

  • Like 1
  • Svar 159
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Idag fikk jeg bekreftet at en av hannvalpene fra kullet blir vår Her er link til oppdrettersiden og bilde av småkrøllene. Tenk at en av de blir min http://www.123hjemmeside.no/Kennel-Tixobambixo/389

Av forskjellige årsaker blir det desverre ingen australsk terrier på oss og jeg er gått tilbake til utgangspunktet mitt som for to år siden var puddel. Da var mannen ikke helt enig og kunne ikke forst

Nå har jeg ikke noe raseforslag å komme med, men vil bare si en ting: KUDOS til deg for å virkelig tenke gjennom rasevalg. Det gjør meg glad i hjertet når "førstegangs"eiere (du har jo hatt før) fakti

Skrevet

De gangene jeg har observert "lundehundbremsen", har det vært redde, engstelige lundiser, som ikke tør å oppsøke en situasjon. Hvis dette er et trekk alle eiere av rasen kjenner til, hva forteller det egentlig om mentaliteten til lundisen ?

Skrevet (endret)

De gangene jeg har observert "lundehundbremsen", har det vært redde, engstelige lundiser, som ikke tør å oppsøke en situasjon. Hvis dette er et trekk alle eiere av rasen kjenner til, hva forteller det egentlig om mentaliteten til lundisen ?

Jeg kan være enig i at det litt for ofte er redsler som får lundehunder til å sette på bremsen. Det kan også være en reaksjon på stress hos eieren. Det sier egentlig ikke så mye annet om mentaliteten til lundehunder enn at de som urhunder flest har behov for god sosialisering og miljøtrening, og at de reagerer ganske raskt og instinktivt på sånt som de opplever som uvanlig eller skummelt. Alle lundehunder har brems, men det er veldig stor forskjell på hvor ofte de bruker den, og hvor lang tid de trenger på å slå den av igjen (også kjent som avreagering).

Tillegg: I tillegg kan man gjerne observere lundehundbremsen i situasjoner der føreren vil en vei, mens det er noe som lukter godt i den andre retningen. Tisper i løp, mat, reinbæsj osv. ;-)

Endret av bardmand
Skrevet

Jeg tenker lundehund, sheltie eller cavalier kunne passet hos deg. Cocker spaniel er også et fint alternativ sammen med mellompuddel, hvis du er innstilt på pelsstell. Når det kommer til cocker spaniel så er det spesielt viktig å vende den til nøye stell av pels, ører og poter. Jeg får veldig mange cockere inn til klipping og stell, og jeg kan foreløpig telle på en hånd hvor mange av dem som IKKE får raserianfall under stellet - særlig når jeg klipper poter, klør og steller ører. Er man tidlig ute med å vende valpen til omfattende stell og håndtering og at det skal gjennomføres, så er nok veldig mye gjort :) Det er i hvert fall min erfaring.

Skrevet

Jeg tenker lundehund, sheltie eller cavalier kunne passet hos deg. Cocker spaniel er også et fint alternativ sammen med mellompuddel, hvis du er innstilt på pelsstell. Når det kommer til cocker spaniel så er det spesielt viktig å vende den til nøye stell av pels, ører og poter. Jeg får veldig mange cockere inn til klipping og stell, og jeg kan foreløpig telle på en hånd hvor mange av dem som IKKE får raserianfall under stellet - særlig når jeg klipper poter, klør og steller ører. Er man tidlig ute med å vende valpen til omfattende stell og håndtering og at det skal gjennomføres, så er nok veldig mye gjort :) Det er i hvert fall min erfaring.

Veldig godt poeng. For lundehunders del er pelsstell sjelden et problem, men man bør definitivt lære dem å tolerere kloklipp! Klørne på ekstratærne slites veldig lite av seg selv på lundehunder som ikke brukes på aktiv jakt i lundeura, for å si det sånn.

  • Like 1
Skrevet

Takk for tips Emilie ;)

Sheltie, lundehund, cocker og mellompudder er av de raser jeg leser som en gal. Har lånt en del bøker på biblioteket og prøver å sette meg inn i pelsstell og slikt. Cavalier er ikke en kandidat selv om både størrelse og mentalitet hadde passet oss...men helsen er såpass skrøpelig på mange individer at jeg har valgt den bort...

Jeg tror både puddel og cocker er litt for krevende i pelsstellet, selv om de mentalt hadde passet hos oss. Cocker er ikke heeeelt luket ut siden jeg skal ta jegerprøven snart, og om jeg klarer det så kan cockeren bli med i valgene igjen, rett og slett for å være turkompis på jakta også. Vil ikke ha en typisk jakthund og ikke planer om å drive aktivt med jakthund, men da vil cockeren passe enda bedre inn liksom...

Sheltie tror jeg er den som passer best mentalt i og med at de er lettlært og førerorientert, men kanskje de er litt for krevende på mentaltrening egentlig.

Lundehunden kan jeg veldig lite om selv om jeg har lest så mye som mulig av det jeg finner på nett. Står litt for mye om anatomien og litt for lite om gemytt og lynne. Men tror lundehunden også ville passet inn hos oss med det milde vesenet og at de holder seg rundt familien. Jeg har jo ingen ambisjoner om å konkurrere i lydighet eller agility. Men det grunnleggende må kunne læres rimelig enkelt, slik som alene hjemme trening, innkalling, renslighet og de vanlige tingene.

Mye å gruble på.

Er vanskelig å få kontakt med oppdrettere på mail virker det som, er ingen som svarer. fikk svar fra en DSG oppdretter som henviste meg til raseklubben hvis jeg hadde spørsmål om rasen.

  • Like 1
Skrevet

Jeg kan være enig i at det litt for ofte er redsler som får lundehunder til å sette på bremsen. Det kan også være en reaksjon på stress hos eieren. Det sier egentlig ikke så mye annet om mentaliteten til lundehunder enn at de som urhunder flest har behov for god sosialisering og miljøtrening, og at de reagerer ganske raskt og instinktivt på sånt som de opplever som uvanlig eller skummelt. Alle lundehunder har brems, men det er veldig stor forskjell på hvor ofte de bruker den, og hvor lang tid de trenger på å slå den av igjen (også kjent som avreagering).

Tillegg: I tillegg kan man gjerne observere lundehundbremsen i situasjoner der føreren vil en vei, mens det er noe som lukter godt i den andre retningen. Tisper i løp, mat, reinbæsj osv. ;-)

*host* Er det jeg som har vært uheldig eller er lundehunden utrooolig sta? :-P feks i utstillingsringen der nesten samtlige plutselig stopper, setter seg på rumpa og NEKTER å gå? det har jeg sett på nesten samtlige utstillinger. hehe

Skrevet

*host* Er det jeg som har vært uheldig eller er lundehunden utrooolig sta? :-P feks i utstillingsringen der nesten samtlige plutselig stopper, setter seg på rumpa og NEKTER å gå? det har jeg sett på nesten samtlige utstillinger. hehe

Neida, de kan definitivt være sta, og det kan låse seg for dem om de blir usikre. Noe av det kan nok føres tilbake til at det krever en dose naturlig skepsis og forsiktighet for å overleve i lundeura. Samtidig er det vel noe skepsis til utstillinger blant lundehundeiere også (host). Det er ingen naturlig showhund, og den tiltrekker seg derfor neppe det mest dedikerte utstillingsfolket (heldigvis, holdt jeg på å si). Men når det er sagt, så finnes det definitivt eiere/handlere og hunder som har helt utmerket samspill i ringen, og da kan en fin lundehund gjøre seg riktig godt i en utstillingsring også.

Skrevet

Neida, de kan definitivt være sta, og det kan låse seg for dem om de blir usikre. Noe av det kan nok føres tilbake til at det krever en dose naturlig skepsis og forsiktighet for å overleve i lundeura. Samtidig er det vel noe skepsis til utstillinger blant lundehundeiere også (host). Det er ingen naturlig showhund, og den tiltrekker seg derfor neppe det mest dedikerte utstillingsfolket (heldigvis, holdt jeg på å si). Men når det er sagt, så finnes det definitivt eiere/handlere og hunder som har helt utmerket samspill i ringen, og da kan en fin lundehund gjøre seg riktig godt i en utstillingsring også.

aaah :-) Det var hvertfall lett å legge merke til når flere hunder i ringen sitter på rumpa og nekter å gå X antall ganger per runde :-P

Fine hunder da :-) selv om den ikke er noe for meg.

Skrevet

Et lite tips angående sheltie, ta å vær kritisk i valg av oppdretter (bør jo være det med alle raser men) mange avler på feilstilte øyehår bla. og det kan være veldig plagsomt og vondt for hunden. Kjenner flere både med sheltie og andre raser som har måtte operert hund for øyehår og hatt misslykka operasjoner. Oppdretteren til Balder hadde en hund som var operert 3-4 ganger og de fikk det ikke bort og han har alltid hatt vondt pga øyehåra. Er også andre øyesykdommer så anbefaler så absolutt å sjekke det nøye samt annen helse og gemytt! Er også en del dårlig gemytt ute å går mye trolig pga feiltolking av det at de skal være skeptiske, men da heller blir redde.

Skrevet

Takk for tips ;)

uansett hvilken rase jeg velger, så vil jeg spørre litt rundt før jeg velger oppdretter.... og sette meg inn i hvilken problemer jeg bør være obs på. Er også viktig for meg å ha god kjemi med oppdretter, slik at jeg kan spørre om råd å tips oppgjennom oppveksten.

Nå har jeg ingen planer om utstilling da, men en FOR sta rase blir bare slitsomt. been there, done that. Vil ha en som samarbeider litt med meg, at vi er på samme lag i alle fall, at det ikke alltid føles som hunden er på et heeelt annet lag en meg. med små barn i tillegg er det greit med en rase som ikke krever all energien min, men som heller blir med på det jeg foreslår og er fornøyd med det :lol:

Guest Bølla
Skrevet

@Trixi

Du kan lese bøker til du blir grønn, sannheten er ("dessverre" for din del) at det finnes svært mange herlige, elskerverdige og morsomme hunder, og det er flere som kan berike livene deres. Raser kan selvfølgelig ha sine trekk; en lundehund blir aldri som en labrador og omvendt, men du vil fortsatt kunne finne stabile lundehunder og man vil møte både redde og aggressive labradorer. Lundehunden er en artig hund, men bestanden er svært liten og først og fremst er vel fokuset at de skal overleve som rase - ikke at alle dyrene skal ha perfekt gemytt ift hva potensielle hundeeiere ønsker. Hadde jeg vært i dine sko (i en noe ubesluttsom fase) hadde jeg valgt 2 raser, kontaktet ansvarlige oppdrettere og sjekket ut når neste kull kom, og satt som kriterium at man fikk velge valp først (ofte ønsker oppdretter å beholde en valp selv, så i teorien blir det nummer 2). Jeg sier ikke med dette at alle hunder er dårlige valg eller noen er mer verdt enn andre, men dersom man har muligheten til å studere et helt valpekull kan man lett konkludere med hvilken valp som passer dine behov best. Det er nesten det viktigste valget man kan ta ift gemytt og karakter, ikke hvilken rase eller hvordan hunden ser ut (annet enn størrelse, pels osv).

Skrevet

Jeg har jo enda ett år til det blir valp da...hvis alt ligger til rette for det neste sommer vel og merke... uansett hvor mange raser jeg leser om, så er det liksom alltid cocker og sheltie jeg faller tilbake på... sheltie er kanskje det beste valget for oss på mange måter, men jeg bare klarer ikke å gi slipp på cockeren enda.... å så har jeg flere raser jeg også leker litt med, som DSG, lundehund, puddel. gubben har satt helt brems på puddelen, men til syvende og sist blir jo dette MIN hund, så han sier at valget må være mitt, men han foretrekker en liten hund. Jeg tror nok at valget vil stå mellom sheltie og cocker til slutt egentlig. Føler det er mest riktig. Når jeg går turer i fjellet og styrer rundt på hytta, så ser jeg alltid for meg at det svirrer en logrende og litt smådistre cocker rundt meg. Har en sånn følelse at en dag vil jeg finne den "perfekte" cockeren.

Skrevet

Ja neste gang det er utstilling i nærheten og om det klaffer, så blir jeg å dra. Er ikke mange oppdrettere å velge mellom her og ikke mange utstillinger heller.

Guest Bølla
Skrevet

Ja neste gang det er utstilling i nærheten og om det klaffer, så blir jeg å dra. Er ikke mange oppdrettere å velge mellom her og ikke mange utstillinger heller.

Det er ikke uvanlig å dra til andre kanten av landet for å få med seg en rasespesial eller møte ansvarlige oppdretttere. Mange setter faktisk det som betingelse (altså å møte oppdrettere og evt valper FØR kjøp/avlevering), har man krav til gemytt og avlslinjer er det mer fornuftig med en helgetur enn å ende opp med "feil" hund i hus, de skal tross alt leve med oss i mange, mange år.

Skrevet

Har tenkt litt på schipperke ja. men jeg står bom fast på cocker og sheltie jeg. pumi er uaktuelt med tanke på lydnivået, de er vel eeenda mere bjeffete enn sheltie hvis jeg har forstått rett.

  • 1 month later...
Skrevet

Er fortsatt på søken etter den rette familiehunden. Har igrunn landet på DSG, men så er gubben litt opptatt av røyting da. Han sier han er litt lei av å ALLTID ha kattehår på brødskiva, og har et ønske om en lite røytende hund. Hvor mye røyter egentlig DSG? Tror han egentlig ville foretrukket napperase, både med tanke på røyting og utseendet... men jeg finner liksom ingen napperaser med så mildt gemytt. Terrier er litt for stri og lite førerorientert synes jeg...

Skrevet

Har tenkt litt på schipperke ja. men jeg står bom fast på cocker og sheltie jeg. pumi er uaktuelt med tanke på lydnivået, de er vel eeenda mere bjeffete enn sheltie hvis jeg har forstått rett.

Har ikke inntrykket av at pumi er mer bjeffete enn sheltie - de er nok ganske like på den fronten :) Men man burde møte noen individer før man skaffer seg pumi og gjøre seg opp en egen mening :) Men det er jo en gjeterhund/arbeidshund så den krever nok litt mer enn å "bare" være familiehund (iallefall de første årene :) )

Ang dsg og røyting så tror jeg desverre de røyter ganske mye sånne stive hvite/brune hår som fester seg over alt ;) Men de er jo ikke sååå store da så det må da være begrenset med hår som kan falle av? :P

Skrevet

Lydnivået til sheltien gjør at jeg har lagt den litt på hylla. Tåler fint litt bjeffing, men ikke sånn at det blir slitsomt, been there, done that.

Terriere er jo fine og livlige, men vil gjerne ha litt mykere gemytt. Hvilken andre napperaser er det i tillegg til terriere, som er mildere og flrerorienterte? Finnes det milde og førerorienterte napperaser?

Hvordan er dvergschnauzer? De er jo utrolig flotte og perfekt størrelse. Men gemytt og røyting?

Skrevet

Lydnivået til sheltien gjør at jeg har lagt den litt på hylla. Tåler fint litt bjeffing, men ikke sånn at det blir slitsomt, been there, done that.

Terriere er jo fine og livlige, men vil gjerne ha litt mykere gemytt. Hvilken andre napperaser er det i tillegg til terriere, som er mildere og flrerorienterte? Finnes det milde og førerorienterte napperaser?

Hvordan er dvergschnauzer? De er jo utrolig flotte og perfekt størrelse. Men gemytt og røyting?

@Line kan nok svare på spm om dvergschnauzer :D

Skrevet

Hva med border terrier? De jeg kjenner er hakket mildere enn "andre terriere". Og der er forskjell på linjer ift jaktlyst.

Skrevet

Border terrier skal jeg titte på og så har jeg lest litt om skotsk terrier og de høres også litt mildere ut enn en del andre. Chesky terrier er og interessant, men finner ingen norske oppdrettere.

Skrevet

Lydnivået til sheltien gjør at jeg har lagt den litt på hylla. Tåler fint litt bjeffing, men ikke sånn at det blir slitsomt, been there, done that.Terriere er jo fine og livlige, men vil gjerne ha litt mykere gemytt. Hvilken andre napperaser er det i tillegg til terriere, som er mildere og flrerorienterte? Finnes det milde og førerorienterte napperaser? Hvordan er dvergschnauzer? De er jo utrolig flotte og perfekt størrelse. Men gemytt og røyting?

Uten å ha lest gjennom hele tråden; har du sett på kromfohrlander? :D

http://www.kromfohrlanderklubben.se/

http://kennelkrombo.wordpress.com/about/

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...